Legionella

Publisert 31.07.2024. Sist endret 17.09.2024

Innledning

Legionellabakterien kan etablere seg i beholdere, vannrør og under spesielle betingelser. Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet en veileder til Teknisk forskrift, TEK17 (gjeldende når dette dokumentet skrives, oppdateres når neste forskrift kommer) som beskriver krav til vannforsyning.

Veilederen inneholder to krav som står i motsetning til hverandre, sirkulerende vann skal holde minst 65 °C, for å unngå oppvekst av legionella, og tappepunkt skal gi minst 60° C.Samtidig er kravet til tappesteder i bygninger maks 55 °C (utenom barnehager og omsorgsboliger som skal ha maks 38) for å unngå skålding.

VVS anlegg i sykehus er definert å ha stort smittepotensiale fordi det er mange pasienter med svekket motstandskraft.

Vekstbetingelser for legionella

  • Trenger biofilm med andre mikrober for å etablere seg
  • Temperatur 20-50 °C – dør ut over 65gr
  • Blindlommer eller tappepunkter med lite «omløp»
  • PH mellom 3 og 10 (over og under liker de seg ikke)

Konsekvenser

Det benyttes plastmaterialer i tilførselsledninger, dette utgjør potensiell grobunn for biofilm. Stål og kobberledninger kan også gi etablering av biofilm, men i mindre grad enn plast. Driftsorganisasjonen må derfor etablere prosedyrer for å redusere sannsynlighet for oppvekst av legionella.

Fotocellestyrte berøringsfri armatur inneholder mange komponenter i plast og er ofte forhåndsinnstilt med en temperatur som ligger midt i «vekstområdet» for legionella. Bruk av slik armatur må være gjennomtenkt og benyttes bare på steder der det er formelle krav, eller vurderingen er at nytten er større enn risiko.

Tappepunkter som man vet benyttes svært sjelden, som f.eks. nøddusj, bør ha separate rør med tilbakeslagsventil og dusjhoder som ikke sprer aerosoler («gammeldagse» dusjhoder som bare spyler masse vann).

Planleggingsprosess

Det bør gjennomføre ROS-analyse før programmering av armaturer, og før prosjektert anlegg. Smittevernkompetanse, personell fra aktuelt område, prosjekterende VVS og teknisk driftspersonell fra HF/ sykehus må inngå.

Sjekkliste for legionella

Risikoanalyse skal gjennomføres årlig i anlegg hvor konsekvensene av et legionellautbrudd er store. Sykehus er definert som et slikt sted fordi det er mange pasienter som er svekket og har dårlig immunforsvar. Ansvaret for å gjennomføre årlige ROS-analyser ligger hos anleggseier, HF /sykehus.

a) Ved en risikovurdering må det foretas en kartlegging for å få en fullstendig oversikt over vannforsyningen:

  • Tappepunkter som kan spre aerosol
  • Andre tappepunkter
  • Tappepunkter med konstant temperatur
  • Tappepunkter som benyttes sjeldnere enn en gang/ uke
  • Blindledninger eller andre soner hvor vann kan bli stående
  • Temperaturer i varmt- og kaldtvannssystemene
  • Brukerhyppighet av tappepunkter
  • Eksisterende drifts- og vedlikeholdsrutiner.

b) Det må utarbeides/fremskaffes dokumenter som beskriver:

  • Hoved- og sekundærsystem inkludert vanninntak, sirkulasjonsledninger, stammer og endeledninger.
  • Ventiler, pumper og andre komponenter av betydning for vanntransport, lager og trykktanker.
  • Hvilke rør som transporterer varmt/kaldt vann, blandet vann og strømningsretning
  • Varmtvannsberedere, sisterner, forvarmeberedere, akkumulatortanker og vekslere
  • Korroderte ledninger
  • Type tappepunkter
  • Blindledninger, og tappepunkter som er sjelden eller aldri i bruk
  • Installasjoner som skal bekjempe legionellavekst i anlegget
  • Installasjoner for bløtgjøring av vannet (avherdingsfiltre) og annet vannbehandlingsutstyr
  • Oversikt over temperatur på de ulike tappepunkter.

Noen tiltak for å hindre vekst og spredning av legionellabakterie:

  • Temperaturen i kaldtvannssystemet bør holdes under 20 °C
  • Varmtvannstemperatur over 60 °C
  • Bereder temperatur over 70 °C
  • God vannsirkulasjon
  • Muligheter for rengjøring og desinfeksjon
  • Vannbehandling av alt ferskvann kan vurderes som ekstra tiltak for å hindre at legionellabakterier kommer inn i systemet
  • Isolere kaldt- og varmtvannsledninger bedre
  • Sørge for god avstand mellom rørene for plass til isolasjon
  • Skille fordelerskap for varme- og kalde rør
  • Sørge for at blandeventiler plasseres så nær tappestedet som mulig
  • Sørge for sirkulasjon på varmtvannet i større anlegg
  • Bruk rørmaterialer som ikke fremmer vekst
  • Prosedyrer for drift – forebygging

Etter prosjektering og risikoanalyse etableres prosedyrer for forebygging av oppvekst og spredning av legionella.

Prosjektinnramming

Arbeidet med utviklingsplaner går forut for beslutning om å sette i gang utbyggings-/ombyggingsprosjekter. Prosjektinnramminga bygger på utviklingsplanen, og skal beskrive hvilket prosjekt som skal gjennomføres. Her setter eierne (HF/RHF) rammene for prosjektet, både innholdsmessig og kostnadsmessig. Innenfor et HF med flere sykehus, og innenfor et RHF kan det foreligge ulike planer for oppgavefordeling, akuttfunksjon for kirurgi, fødetilbud etc. Det foreligger også regionale smittevernplaner og beredskapsplaner som vil kunne ha betydning for det prosjektet som skal planlegges.

En del beslutninger med store konsekvenser fra bygget som skal planlegges bør tas i forbindelse med utarbeiding av styringsdokumentet. Dette gjelder spesielt prinsipper for varelogistikk for alle varelinjer og spørsmål om alle sengerom skal være ensengsrom med bad.

Styringsdokumentet er sluttproduktet i fasen for prosjektinnramming. Dette dokumentet gir styringssignaler til de som skal gjennomføre prosjektet gjennom hele perioden, og et definert mandat for konseptfasen.

Konseptfase del 1 - programmering

Konseptfasen er todelt. I del I utarbeides programmet for sykehuset, driftskonseptet beskrives og det avgjøres hvilken tomt sykehuset skal bygges på – dersom det er alternative tomter. Etter valg av tomt utredes ulike alternative konsept, som er ulike bygningsmessige måter å løse driftskonsept og program på. Beslutning B3A - hvilket konsept som skal utredes nærmere - tas etter del I.

I konseptfasens del II utredes det alternativet – konseptet - som svarer best ut evalueringskriteriene (fra styringsdokumentet). Valgt konsept tegnes ut i et skisseprosjekt som i hovedsak plasseres de ulike funksjonene i forhold til hverandre, og gir grunnlag for en økonomisk kalkyle. Beslutning B3 tas etter fullført konseptfase og KSK.

Konseptrapporten skal beskrive de ulike konseptene og løsningsalternativene som er utredet, evaluering av disse og valg av anbefalt alternativ. Konseptrapporten utgjør sammen med rapporten fra ekstern kvalitetssikring (KSK-rapporten) grunnlaget for å velge det konseptet som skal bearbeides videre i forprosjektet, og vil inngå i departementets vurderinger av bl.a. prosjektets tilgang til lånefinansiering.

Hovedprogram - del I til V

Del I Funksjon som beskriver virksomheten ved sykehuset, nærhetsbehov og avhengigheter mellom funksjoner. Dimensjonering, program for vareforsyning og logistikk er en del av funksjonsprogrammet.

Del II Teknikk (tidligere overordnet teknisk program, OTP) som beskriver de grunnleggende tekniske forutsetningene, både for bygg og for tekniske fag. Hensyn til smittevern er tatt inn som ett element i beskrivelsen av tverrfaglige forutsetninger. Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) er en del av programdel teknikk, og forteller noe om hvilke miljøkrav som stilles til materialvalg, blant annet renholdsvennlighet.

Del III Utstyr (omhandler medisinsk teknisk utstyr, løst inventar, grunnutstyr, IKT-utstyr etc., i tidligere veileder benevnt hovedprogram utstyr, HPU) beskriver behov, muligheter og konsekvenser ut fra beskrevet funksjon, omfanget av utstyr inklusive kostnadskalkyle, samt kriterier for og anslag på, andel gjenbruk av utstyr.

Del IV IKT-konsept beskriver premissene for IKT-løsninger, både hva som skal oppnås og hvilke tekniske forutsetninger som må ligge til grunn, med kostnadskalkyle.

Del V Rom og areal inneholder en liste over areal pr. funksjonsområde, med romliste som angir antall rom av ulik type. Del V kan beskrives avslutningsvis under del I Funksjon for å unngå gjentakelser.

Konseptutredning

Det utredes ulike bygningsmessige måter å løse driftskonsept og programmet på, på den tomta som er valgt.

Beslutningspunkt 3A: Her godkjennes hovedprogram og hovedalternativ som grunnlag for utdyping i form av detaljerte skisser med tilhørende kalkyler og utredninger.

Konseptfase del II – konseptvalg og skisseprosjekt

Ved hjelp av skisser, modeller, beskrivelser og kalkyler skal hovedalternativet (det høyest rangerte alternativet) utredes til et nivå som gir grunnlag for beregning av bruttoareal og prosjekt- og byggekostnad, samt driftskostnader. Hovedprogrammet oppdateres i tråd med den virksomhetsmodellen og det løsningsalternativet som er valgt for å lage detaljerte skisser med tilhørende kalkyler og utredninger.

Forprosjekt

RFP og utstyrsprogrammering

Berøringsfri armatur programmeres per rom.

Fotocellestyring med konstant tappetemperatur på vannet representerer en spesiell risiko, og krever prosedyrer for forebygging av oppvekst.

Tappepunkter som vil bli benyttet sjelden (mindre enn en gang per uke) må ha prosedyrer for regelmessig gjennomstrømming av varmt vann. (utarbeides etter ROS-analysen)

Krav til dusjhode i nøddusj og tilvarende – lite/ingen aerosoldannelse.

Funksjonsprosjektering

Ikke relevant

Detaljprosjekt

All prosjektering skal være i henhold til lov og forskrift.

Krav i veileder til TEK17 må ivaretas av prosjekterende. Blindrør må unngås så langt mulig.

Gjennomføring

Sørge for at det ikke monteres blindrør.

Sluttkontroll/verifisering

  • Kilde for varmtvann – bereder/tank skal holde 70°C – verifiseres.
  • Temperatur på tappepunkt 55°C - verifiseres.

Referanser

  • DFB (Norge) - Veiledning om tekniske krav til byggverk
  • Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannforskriften)
  • FHI (Norge) - Forebygging av legionellasmitte - en veiledning