Akuttmottak skal ivareta flere forløp med tanke på mulige smitteførende pasienter. Forløpene krever ulik tilrettelegging og tiltak for ivaretakelse av smittevern.
- Pasienter med ukjent smittestatus, akutt syke uten at man kjenner til om det foreligger en infeksjon, og eventuelt hvilket agens.
- Pasienter med kjent smittestatus – som bærer av resistente bakterier, kjent eller sterk mistanke om luftsmitte (tbc, luftveisinfeksjoner av type SARS, fugleinfluensa med mer).
- Katastrofesituasjoner der pasienter kommer inn etter å ha vært utsatt for spredning av biologisk materiale i stort omfang (kontaminering).
Akuttmottak kjennetegnes av ujevn belastning over døgnet, og over sesonger i løpet av et år – det kan oppstå betydelig opphopning av pasienter i mottak, uavhengig av størrelsen på sykehuset.
Planleggingsprosess
Akuttmottak planlegges av mange involverte faggrupper, fra akuttmottak, beredskap, anestesi/intensiv, kirurgi, traumeteam, indremedisin, infeksjonsmedisin og smittevern.
Prosjektinnramming
Det framgår av prosjektinnramminga om sykehuset skal ha akuttmottak for medisin, kirurgi – herunder hvilke typer traumer som skal behandles, samt fødende og barn.
Dersom funksjonsfordeling innenfor HF eller RHF tilsier at noen typer akutte pasienter skal innlegges i samarbeidende sykehus, f.eks. luftsmittepasienter, bør det framgå av styringsdokumentet, og hensyntas i planlegging av akuttmottak.
Konseptfase del I – Programmering
Funksjonsprogrammet skal beskrive pasientforløp i mottak. Om pasienter til elektive innleggelser og planlagt behandling (dagkirurgi, medisinsk dagbehandling etc.) skal inn gjennom akuttmottak eller gå direkte til «moderavdeling», besluttes før dimensjonering og programmering av akuttmottaket.
Forløpet for pasienter som kommer til akuttmottak og skal videresendes til samarbeidende sykehus, må beskrives. Stabilisering av kritisk syke og skadde, fokus på smittevern under transport mm. er aktuelle problemstillinger.
Beredskap beskrives som en del av funksjonen i akuttmottak. Avsnittet om beredskap omhandler alle former for katastrofer, store ulykker med personskader av ulik art, kontaminering, beredskapssituasjoner knyttet til ekstra stor pågang (typisk influensasituasjoner, hoftebrudd) og situasjoner knyttet til utbrudd av ekstreme epidemier.
Forløp a) med ukjent smittestatus:
- UB-rom med direkte tilgang toalett reduserer risiko for smitteoverføring til andre pasienter i mottaket, bad er ikke nødvendig.
- Unngå at pasienter og pårørende blir sittende tett innpå hverandre i ventesoner over tid – løses ved størrelse på, og spredning av, ventesoner.
- Enkel tilgang på håndvask – hånddesinfeksjon synlig i ventesoner og trafikkareal.
- Tilstrekkelig kapasitet UB-rom.
- Avveining av behov for triageringssoner mot behov for å holde pasienter unna hverandre.
Forløp b) pasienter innlagt med kjent smittestatus/sterk mistanke om smitte:
Ingen opphold i ventesone, direkte inn på enerom med WC. Behov for isolat vurderes. Behov for isolat med inngang direkte utenfra vurderes. Valg av type isolering vurderes.
Ekstraordinære situasjoner som krever beredskap
- Forløp c) beredskap for katastrofesituasjoner beskrevet i CBRNE-retningslinje. Kontaminering med biologisk materiale krever tilgang til dekontaminering - kan løses med eksterne telt eller bygg med spylefunksjon.
- Ekstreme epidemier (stort antall smittede, type SARS, ebola, «spanskesyke» e.l.)forutsetter planer for evakuering av del av sykehuset til mottak og behandling – kan ikke løses i mottaket alene.
- Store ulykker forutsetter mulighet for å tømme mottaket for å ta hånd om skadde – evakuere andre pasienter til andre områder (sengeområder, tung overvåkning, dagplasser etc.) i sykehuset for å skaffe plass. Hensyn til smittevern er relevant, men underordnet i en slik situasjon.
Anbefaling fra smittevern
- Dimensjoner ut fra 85 – 95 % av «toppene»
- Beregne ut fra 4 timers oppholdstid i mottak (normen for tid i akuttmottak for enkelte tilstander er ned til 1 time), 4 timer som beregningstid gir god buffer.
- Hoveddelen av plassene planlegges som UB-rom, alle/ de fleste av disse med direkte tilgang toalett.
- Bør kunne håndtere en mulig smitteførende pasient i mottak i tanke på fysisk utforming.
Konseptfase del II – konseptvalg og skisseprosjekt
Lokalisering av akuttmottak er av betydning for logistikken i hele sykehuset. Dersom det skal være direkte inngang til enerom/isolat fra bakkenivå vil det påvirke mulig bygningsmessig utforming. Nærhet til lab.-tjenester og bildediagnostikk reduserer pasientbevegelser inn i sykehuset før smittestatus er avklart, og gir bedre logistikk og drift for akuttmottaket.
Forprosjekt
RFP med utstyrslister
Akuttmottak vil være utsatt for søl av biologisk materiale (blod, oppspytt, oppkast, urin, avføring) og skitt utenfra – krav til renhold (overflater, gulv, hvilke rengjøringsmidler som skal benyttes m.m.) må spesifiseres. For øvrig programmeres rommene med utgangspunkt i standardrom. Programmeres med ett stor bad med muligheter for dusjing/spyling av tilsølt pasient på dusjtralle, tilgang fra korridor/fellesområder.
Funksjonsprosjektering
Mulighet til oversikt er sentralt. Fordeling av areal mellom UB-rom og triagering. God planlegging av ventesoner – separate soner med ivaretakelse av oversikt.
Gjennomgang av pasientflyt og arbeidsflyt og plassering av alle nødvendige komponenter (utstyr) i rommene er essensielt. Adferdsregulerende utforming og innredning kan være med på å regulere atferd hos både pasienter, pårørende og personalet, slik at risiko for spredning av infeksjon reduseres. Trafikklinjer for rent og urent bør i minst mulig grad krysse hverandre.
Detaljprosjekt
I detaljprosjektet gjennomgås arbeidstegninger og komponentvalg med tverrfaglig kontroll for å:
- Verifisere at de tilfredsstiller funksjonskrav
- Verifisere at de er i tråd med arbeidsflytanalyser
- Unngå uhensiktsmessige løsninger og smussfeller
Materialvalg kontrolleres mot spesifiserte funksjonskrav og kritiske komponenter skal dokumenteres ved datablad, prøvemontering eller produktkontroll. (Se anskaffelser)
For rom med krav til kontroll av lufttrykk må detaljprosjektet sikre at tetthetskrav og krav til ventilasjon er oppfylt.
Gjennomføring
Utgjør byggefasen, og inneholder alle fag innenfor bygg og teknikk. Anskaffelser, utstyrsmontasje og møblering inngår også. Fokus på "rent, tørt bygg" er spesielt viktig for sykehus for å unngå oppsamling av støv. i for eksempel ventilasjonskanaler.
Bygging av trykksatte rom (rom med krav til kontroll av lufttrykk) kontrolleres med tetthetsprøver av rom og tilhørende ventilasjonskanaler.
Spesialrom må kontrolleres med henblikk på overflater og overganger for å sikre at de blir glatte og jevne for ivaretakelse av nødvendig renhold.
Skjøt på golvbelegg i våtrom og spesialrom må unngås.
Sluttkontroll/Verifisering
Rommene funksjonalitet for bruk kontrolleres og at alle funksjoner virker som tiltenkt. Funksjonalitet for hele funksjonsområder verifiseres.
Rom med krav til tetthet og ventilasjon testes og dokumenteres i tråd med Sykehusbyggs prosess for spesialrom.
Det gjennomføres egen befaring/sluttkontroll med renhold i alle arealer for å verifisere at renhold kan gjennomføres.
Referanse
- FHI (Norge) – Smittevernveilederen
- Helsedirektoratet (Norge) - Kvalitetskrav for somatiske akuttmottak
- Helsedirektoratet (Norge) - Nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNE-hendelser