For smittevern er beslutning om ensengsrom eller flersengsrom av stor betydning. Anbefalingen er ensengsrom med eget bad. Behov for enerom/ muligheter for isolering vil kunne øke med økende antibiotikaresistens.
Planleggingsprosess
Beslutning om en- eller flersengsrom for et sykehus er en overordnet beslutning i HF eller RHF. Den kan tas i arbeid med utviklingsplaner fordi den påvirker måten eksisterende bygningsmasse kan utvikles på. Dersom den ikke foreligger, bør den tas i fasen for Prosjektinnramming. Strategisk ledelse, brukerrepresentanter, evt. styret involveres. Smittevernhensyn utgjør en viktig del av vurderingsgrunnlaget, og smittevernkompetanse anbefales involvert.
I prosessene med funksjonsprogrammering, rfp og funksjonsprosjektering bør kompetanse fra logistikk, renhold og smittevern sikres for dimensjonering av lagerareal. Medisinrom anbefales planlagt gjennomgående for hele sykehuset etter beslutning om prinsipp for legemiddelforsyning er tatt. Desinfeksjonsrom anbefales også planlagt tverrgående for hele sykehuset.
Prosjektinnramming
Strategiske utviklingsplaner vil ha nytte av å ta beslutning om ensengsrom eller ikke, da det gir føringer for om dagens bygningsmasse vil være egnet for formålet. Med det vil beslutningen ha betydning for prioritering av bygningsmessige tiltak. En overordnet beslutning om en- eller flersengsrom bør foreligge seinest i prosjektinnramming/ styringsdokumentet.
Beslutningsgrunnlag og forskingsdokumentasjon for valg av konsept for sengeområder er tilgjengelig her:
Se vedlegg 2 Enerom forskning
Enerom versus flersengsrom
En samlet vurdering av ensengsrom vs. flersengsrom må inkludere flere elementer enn hensynet til smittevern. Noen av elementene beskrives her. (SB vil på litt lengre sikt utarbeide et konseptprogram for sengeområder der en samlet anbefaling vil framkomme)
Funksjonaliteten for sengeområder med ensengsrom og eget bad vil være avhengig av den totale layouten og design av området. Effektene påvirkes av lokalisering av arbeidsbaser/arbeidsstasjoner, vareforsyning - kapasitet og lokalisering av lokale lager, og tilgang på nødvendig støtterom for drift.
Det foreligger forskingsdokumentasjon på ulike effekter av ensengsrom vs. flersengsrom. Elementer som drøftes er: reduksjon av HAI, pasientopplevelse, søvnkvalitet, støy, opplevelse av smerte, integritet, konfidensialitet, pasientsikkerhet, kontakt mellom pasienter, kontakt mellom stab og pasienter, personalets mulighet for oversikt, gangavstander, mulighet for kollegastøtte, mester-svenn-læring, tverrfaglig samarbeid, effekt på liggetid, driftseffektivitet, investeringskostnad, kostnader på ubekvem tid.
En rekke artikler, med referanser, er oppsummert i Eneromsforskning, med hva som er undersøkt, og hvilke resultater som er funnet.
Kort oppsummert finner man følgende:
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI)
Reduksjon av forekomst av HAI er dokumenter i flertallet av undersøkelsene som har sett på dette.
Pasientopplevelse
De fleste undersøkelsene som foreligger konkluderer med at pasientene opplever enerommet som et framskritt. Det reduserer støy, bedre søvnkvalitet, gir større muligheter for å ha pårørende/ venner på rommet, sikrer konfidensialitet. Kontakt med medpasienter må skje utenfor pasientrommet, og vurderes totalt sett som mindre vesentlig.
Pasientsikkerhet
Det foreligger dokumentasjon for at enerom reduserer feilmedisinering som er den hyppigste årsak til avviksmeldinger i sykehus. Noen undersøkelser har vist at fallsituasjoner øker, men at det kan motvirkes med bedre informasjon til pasienten. Reduksjon av forekomst av sykehusinfeksjoner er dokumenter i flertallet av undersøkelsene som har sett på dette.
Daglig drift
Ensengsrommet fjerner behovet for å flytte pasienter ut til samtalerom eller undersøkelsesrom for å ivareta taushetsplikt/ konfidensialitet. Behovet for å flytte om på pasienter for å få samme kjønn på samme stue forsvinner. Gangavstand for stab og mulighet for oversikt over pasientene avhenger av hvordan sengeområdene utformes, nærhet mellom arbeidsbaser og pasientrom, mulighet for innsyn i pasientrom fra korridor etc. Det er oppsummert i noen av artiklene at ensengsrommet forutsetter endring av arbeidsrutiner og denne prosessen må forberedes.
Liggetid
Det foreligger undersøkelser som påviser reduksjon i liggetid. Hvilke elementer som er avgjørende er ikke enkelt å dokumentere. Reduksjon av sykehusinfeksjoner, feilmedisinering, mer effektiv gjennomføring av utredning og behandling, og bedret søvnkvalitet er faktorer som kan ha effekt.
Driftsutgifter
Bemanning er den viktigste enkeltfaktoren for driftsutgifter i sengeområder. Det er ikke dokumentert entydig sammenheng mellom enerom og økte driftskostnader. (2 «grønne» og 3 «gule», 2 «rød» i tabellen Enerom vedlegg forskning,) For bemanning på ubekvem tid har størrelsen på driftsenhetene større betydning enn om det er ensengs- eller flersengsrom. Undersøkelser fra Storbritannia indikerer at størrelsen på et vanlig sengeområde bør være i området 24-32 senger1 for å kunne ha en hensiktsmessig og effektiv bemanning på ubekvem tid. Utforming av sengeområdene – hvor mange senger som kan driftes som en enhet vil ha større betydning enn om det er bare enerom eller kombinasjonen ene-/ flersengsrom.
Andre faktorer som virker inn på driftsøkonomi er mindre feilmedisinering, lavere forekomst av sykehusinfeksjoner, lavere medikamentforbruk (beroligende, smertestillende og sovemedisiner)
Investeringsnivå/ byggekostnader
Enerom med bad øker investeringsnivået først om fremst knyttet til at det blir flere bad.
Arealforbruket totalt øker ikke, da det blir mindre behov for støtterom (samtalerom, undersøkelsesrom etc.) i sengeområdet. Ensengsrom med bad gir redusert behov for kontaktsmitteisolat. Kontaktsmitteisolat øker investeringsbehovet; fordi det krever:
- Mer areal enn et vanlig ensengsrom på grunn av krav til forrom, og at badet må ha tilstrekkelig areal for spyledekontaminator
- Mer utstyr på bad (spyledekontaminator eller instrumentvaskemaskin)
Flersengsrom påvirker utforming av bygget, da rommene må være dypere (fra korridor til yttervegg) for å gi plass til to senger ved siden av hverandre.
Konseptfase del I – programmering
Hvis beslutning ikke er tatt i prosjektinnramming må den tas tidlig i Konseptfasen del 1, da den må ligge til grunn for programmering av sengeområder. Vurderingstemaene for beslutning vil være de samme.
Driftskonsept for sengeområder beskrives, med fokus på antall senger pr. driftsenhet på ubekvem tid, oppdeling i sengetun med desentrale arbeidsstasjoner, alternativt organisering med hele enheten langs en korridor.
Når konsept for sengerom er valgt, programmeres antall døgnplasser med arealrammen pr. seng, og det antall rom og støtterom som er nødvendig avhengig av løsning. Antall kontaktsmitteisolat og luftsmitteisolat besluttes og programmeres.
Dersom det velges en kombinasjon av en- og flersengsrom må det utføres en ROS-analyse for hvordan man ivaretar forebygging av smittespredning i en enhet med begge romtyper. Med en blanding av flersengsrom og enerom er det behov for flere kontaktsmitteisolat
For å beregne antall kontaktsmitteisolat per pasientseng anbefales det å utføre en ROS analyse. De fleste nye sykehus bygges med 10-20% kontaktsmitteisolat.
Konseptfase del II – konseptvalg og skisseprosjekt
Premissene for konseptanalysene gis i funksjonsprogrammering i del I. Valg av hovedkonsept for sykehuset må ivareta det driftskonseptet som er beskrevet for kliniske funksjoner og for logistikk og forsyning. Fotavtrykk og hovedlayout (bygningskroppens lengde, dybde) må gi mulighet for rasjonelle driftsenheter, med tilstrekkelig størrelse på enhetene, fokus på oversiktlighet og unngå hjørner som reduserer sikt og oversikt.
Forprosjekt
Forprosjektrapporten sammen med konseptrapporten gir grunnlag for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjektet. Beslutning B4 som tas etter forprosjekt, er normalt siste mulige tidspunkt for å avlyse prosjektet.
RFP med utstyrslister
Programmeres utfra standardromkatalogen for sengerom, for kontaktsmitte og for luftsmitte. Andre støtterom i sengeområder programmeres også ihht. standardromkatalogen. Vurdering av størrelse på rent lager, utstyrslager, medisinrom utfra enhetens behov. Varer og utstyr skal ikke lagres i korridor.
For alle rom:
Utstyr/møblering som skal inn i hvert rom defineres i romfunksjons- og utstyrsprogrammering. Spesifikke krav til rengjøring og desinfeksjon av utstyr og møblering defineres i kravspesifikasjon ved anskaffelse.
Standardromkatalogen vil på sikt bli oppdatert med smittevernklassifisering av rom.
Det utarbeides kostnadskalkyle for utstyr i denne fasen.
Funksjonsprosjektering
Plassering av kontaktsmitteisolat, avfallsrom og avfallshåndtering vurderes for best mulig ivaretakelse av smittevern. Plassering av forbruksvarer, rent lager etc. må være hensiktsmessig for drift. Hensyn til hensiktsmessige driftsenheter og mulighet for å ha oversikt over en hel driftsenhet må ivaretas.
Ved valg av enerom vil muligheten for oversikt over flere pasientrom kunne ivaretas ved bruk av glass i vegg eller dør. Glass i vegg/ dør inn til pasientenrom må ha styrbar innsynsskjerming.
Endelig plassering av rom i forhold til hverandre skjer i denne fasen. Det utarbeides beskrivelser og modeller på romnivå, og detaljering av bygningsmessige og tekniske løsninger.Alt utstyr som er programmert i rommet skal tegnes inn. Bruk av arbeidsflytillustrasjoner for å se om rommene er tegnet ut slik at de ivaretar funksjon.
Det vil være aktuelt å gjennomføre ROS- og arbeidsflytanalyser for flere funksjonsområder.
Detaljprosjekt
Detaljprosjektering må ivareta at sengeområder er lette å holde rene, gjennom materialvalg, fendring, unngå å prosjektere for smussfeller, avslutte høye skap over himling eller med skrå avslutning.
I detaljprosjektet gjennomgås arbeidstegninger og komponentvalg med tverrfaglig kontroll for å:
- Verifisere at de tilfredsstiller funksjonskrav
- Verifisere at de er i tråd med arbeidsflytanalyser
- Unngå uhensiktsmessige løsninger og smussfeller
Materialvalg kontrolleres mot spesifiserte funksjonskrav og kritiske komponenter skal dokumenteres ved datablad, prøvemontering eller produktkontroll. (Se anskaffelser)
For rom med krav til kontroll av lufttrykk må detaljprosjektet sikre at tetthetskrav og krav til ventilasjon er oppfylt.
Gjennomføring
Utgjør byggefasen, og inneholder alle fag innenfor bygg og teknikk. Anskaffelser, utstyrsmontasje og møblering inngår også. Fokus på "rent, tørt bygg" er spesielt viktig for sykehus for å unngå oppsamling av støv. i for eksempel ventilasjonskanaler.
Bygging av trykksatte rom (rom med krav til kontroll av lufttrykk) kontrolleres med tetthetsprøver av rom og tilhørende ventilasjonskanaler.
Spesialrom må kontrolleres med henblikk på overflater og overganger for å sikre at de blir glatte og jevne for ivaretakelse av nødvendig renhold.
Skjøt på golvbelegg i våtrom og spesialrom må unngås.
Sluttkontroll/ verifisering
Rommene funksjonalitet for bruk kontrolleres og at alle funksjoner virker som tiltenkt. Funksjonalitet for hele funksjonsområder verifiseres.
Rom med krav til tetthet og ventilasjon testes og dokumenteres i tråd med Sykehusbyggs prosess for spesialrom.
Det gjennomføres egen befaring/sluttkontroll med renhold i alle arealer for å verifisere at renhold kan gjennomføres.