Håndhygiene

Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring, helsetjenesteassosierte infeksjoner, og reduserer spredning av antibiotikaresistens. Byggmessig skal det legges til rette for gode fasiliteter for gjennomføring av håndhygiene. Folkehelseinstituttets veileder for håndhygieneskal legges til grunn for prosjektering.

Planleggingsprosess

Smittevernkompetanse og kompetanse fra kliniske funksjonsområder involveres i programmering (RFP) og funksjonsprosjektering. Utplassering av dispensere for spritdesinfeksjon skjer i samarbeid med smittevern og klinisk kompetanse.

Prosjektinnramming

Ikke relevant for håndhygiene.

Konseptfase del I – programmering

Beslutning om en- eller flersengsrom er sentral, se tema Sengerom

Ensengsrom tilrettelegger bedre for gjennomføring av håndvask mellom hver pasient.

Konseptfase del II – konseptvalg og skisseprosjekt

Ingen påvirkning på konseptvalg.

Forprosjekt

Forprosjektrapporten sammen med konseptrapporten gir grunnlag for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjektet. Beslutning B4 som tas etter forprosjekt, er normalt siste mulige tidspunkt for å avlyse prosjektet.

RFP med utstyrslister

Rom programmeres ut fra standardromkatalogen.

Standardrom ensengsrom med bad i tilslutning til sengerommet har håndvask på sengerommet.Dersom det velges sengerom med håndvask kun på badet, må det sikres tilstrekkelig tilgang til vasker på korridor. Flersengsrom eller sengerom uten direkte tilgang bad har vask på rommet.

Avklare behov for ulike typer armatur. Fotocellestyrt armatur skal bare velges der det er forskriftskrav eller av andre grunner må prioriteres, se sitat fra Håndhygieneveilederen:

Fra FHI håndhygieneveilederen:

Armatur ved håndvasker i helseinstitusjoner bør være lette å rengjøre og bør kunne betjenes med håndledd, albue, kne, fot eller fotocelle. Regulering av vanntemperatur skal kunne styres manuelt.

Det er vist at fotocellestyrt armatur har høyere forekomst av biofilmdannelse, noe som trolig skyldes lav vanngjennomstrømning, for lav temperatur ved uttaket eller varmeutvikling fra elektroniske komponenter i kranen.

For alle rom:

Utstyr/møblering som skal inn i hvert rom defineres i romfunksjons- og utstyrsprogrammering. Spesifikke krav til rengjøring og desinfeksjon av utstyr og møblering defineres i kravspesifikasjon ved anskaffelse.

Standardromkatalogen vil på sikt bli oppdatert med smittevernklassifisering av rom.

Det utarbeides kostnadskalkyle for utstyr i denne fasen.

Legionella

Vask for håndvask skal ikke ha overløp og bunnpropp. Vask må være tilstrekkelig stor, og plassering av vannstrålen og utforming av bassenget på vasken må være slik at sannsynlighet for sprut reduseres.

Vurdere programmering av håndvask i øvrige arealer som f.eks. korridor, utenfor spiserom for pasienter, vrimleareal for pasienter, i tilknytning arbeidsstasjon etc.

Programmere garnityr til vasker (såpe, papir, evt. håndkrem). Ligger i standardrommet når håndvask er programmert.

Programmere hånddesinfeksjon på andre punkter enn i tilknytning til vask, som f.eks. nær pasient (sengerom), nær prosedyre (UB-rom, operasjonsstuer, poliklinikk) ved dører inn/ut av rom og avdeling og i soner der folk oppholder seg (ventesoner i poliklinikk og akuttmottak) etc.

Funksjonsprosjektering

Plassering av vasker m/ garnityr, plassering av hånddesinfeksjonsdispenser i andre posisjoner, ut fra gjennomgang av arbeidsflyt i de aktuelle områdene. Plassering av håndvask og garnityr skal være slik at det legger til rette for enkel tilgang – for å stimulere til gjennomføring av god håndhygiene. Verifisere antall og plassering på tegning.

Endelig plassering av rom i forhold til hverandre skjer i denne fasen. Det utarbeides beskrivelser og modeller på romnivå, og detaljering av bygningsmessige og tekniske løsninger.Alt utstyr som er programmert i rommet skal tegnes inn. Bruk av arbeidsflytillustrasjoner for å se om rommene er tegnet ut slik at de ivaretar funksjon.

Det vil være aktuelt å gjennomføre ROS- og arbeidsflytanalyser for flere funksjonsområder.

Detaljprosjekt

I detaljprosjektet gjennomgås arbeidstegninger og komponentvalg med tverrfaglig kontroll for å:

1. Verifisere at de tilfredsstiller funksjonskrav
2. Verifisere at de er i tråd med arbeidsflytanalyser
3. Unngå uhensiktsmessige løsninger og smussfeller

Materialvalg kontrolleres mot spesifiserte funksjonskrav og kritiske komponenter skal dokumenteres ved datablad, prøvemontering eller produktkontroll. (Se anskaffelser)

For rom med krav til kontroll av lufttrykk må detaljprosjektet sikre at tetthetskrav og krav til ventilasjon er oppfylt.

Planlagt anskaffelse av vasker sjekkes ut med smittevern, gjennom prøvemontering eller datablad. Må inn i kravspesifikasjon til entreprenør. Se også tema Anskaffelser

Gjennomføring

Utgjør byggefasen, og inneholder alle fag innenfor bygg og teknikk. Anskaffelser, utstyrsmontasje og møblering inngår også. Fokus på "rent, tørt bygg" er spesielt viktig for sykehus for å unngå oppsamling av støv. i for eksempel ventilasjonskanaler.

Bygging av trykksatte rom (rom med krav til kontroll av lufttrykk) kontrolleres med tetthetsprøver av rom og tilhørende ventilasjonskanaler.

Spesialrom må kontrolleres med henblikk på overflater og overganger for å sikre at de blir glatte og jevne for ivaretakelse av nødvendig renhold.

Skjøt på golvbelegg i våtrom og spesialrom må unngås.

Sluttkontroll/verifisering

Rommene funksjonalitet for bruk kontrolleres og at alle funksjoner virker som tiltenkt. Funksjonalitet for hele funksjonsområder verifiseres.

Rom med krav til tetthet og ventilasjon testes og dokumenteres i tråd med Sykehusbyggs prosess for spesialrom.

Det gjennomføres egen befaring/sluttkontroll med renhold i alle arealer for å verifisere at renhold kan gjennomføres.

Referanser

Se generelle referanser innledningsvis.

1. AHA (Amerika) - Using the Health Care Physcal Environment to Prevent and Control Infection
2. FHI (Norge) – Håndhygieneveilederen