Sengerom

Sengerom utgjør en stor andel av arealet i sengeområdene. Sengerommet i form av ensengsrom er primært planlagt og utformet for pleie, undersøkelse og behandling, veiledning, fysioterapi, legemiddelhåndtering og muligheter for egenomsorg og mobilisering for pasient. Sengerommet er derfor i sengeområdet pasientens viktigste behandlings- og oppholdsarena. Det er samtidig en arbeidsplass for mange profesjoner, og utformingen av rommet er avgjørende for ivaretagelse av smittevern, pasientsikkerhet, observasjon og mobilisering i tillegg til at dets utforming er en viktig faktor for arbeidsmiljø og god drift.

Både forskning og evalueringer fra norske sykehus viser at ensengsrom har mange fordeler, som bl.a.:

• Bedre smittevern
• Bedre konfidensialitet og privatliv
• Mindre støy
• Mer ro og bedre søvn
• Bedre pasienttilfredshet
• Færre pasientforflytninger
• Større fleksibilitet ved kapasitetsstyring
• Mulighet for undersøkelser og opplæring på rommet
• Bedre forhold for pårørende
• Økt fleksibilitet ved isolering/smitte

Tilsvarende viser forskning og evalueringer at dagens løsning for ensengsrom har noen utfordringer:

• Mindre oversikt over pasientene
• Økt risiko for ensomhet
• Økt krav til observasjon
• Økt krav til siktlinjer

Dette betyr at utforming av sengerommet og plassering av tilhørende baderom har stor innvirkning på både personalets arbeidshverdag, pasientsikkerhet og pasienters tilfredshet. Dette ser man særlig i evalueringer fra SUS, Narvik, SNR og Drammen.

Det skal legges til rette for oppslag og dokumentasjon i elektronisk pasientjournal. Dersom det er skjerm på vegg, bør denne kunne brukes både til å vise dokumentasjon, til undervisning og til underholdning/ aktiviteter for pasienten.

Ensengsrommet skal legge til rette for samtaler mellom pasient og pårørende og ansatte, mulighet for å ha pårørende til stede, samt ivareta pasientens behov for privatliv.

Sengerom for barn må utformes slik at de oppfyller forskrift om barns rettigheter ved opphold i sykehus. Det henvises ellers til kunnskapsgrunnlag om barn i sykehus (ferdigstilles i 2026).

Det er en økende andel pasienter med komplekse tilstander som trenger assistanse fra helsepersonell. Dette medfører at det kan være økt behov for både teknologiske og manuelle hjelpemidler i sengerommet. Alt av byggpåvirkende utstyr i rom, som for eksempel takmontert utstyr bør planlegges i konseptfasen, og senest i forprosjektfasen.

Belysning må være tilpasset de ulike aktivitetene som skal foregå i rommet, både for ansatte og pasienter.

Funksjonskrav til inneklima i form av romtemperatur, luftfuktighet osv., er beskrevet i TEK17, krav fra Arbeidstilsynet og detaljert i Standardromkatalogen.

Utforming og størrelse av sengerommet#

Sengerommet skal tilrettelegges for konfidensielle samtaler med pasient/pårørende og mulighet for å ha familie/pårørende på rommet, både på besøk og ev. overnatting. Det skal være mulig å ha 2-3 ansatte til stede i samtidighet. Det skal sikres at ansatte har gode arbeidsforhold på sengerommet. Rommet skal tilpasses rullestolbruk og andre hjelpemidler som for eksempel pasientløfter og medisinsk teknisk utstyr hvor foten av utstyret ofte krever gulvplass.

Areal og utforming av sengerommet avhenger av plassering av bad. Dersom bad plasseres mot korridor er det behov for mer areal enn om man har mellomliggende bad. Årsaken er at det går med areal til en inngangssone når bad ligger mot korridor.

Det er viktig å legge godt til rette for gode siktlinjer mellom pasient i seng og personalet. Dette kan løses godt ved etablering av glassfelt i dør eller vegg mot korridor. Det er viktig at personalet kan se hodeenden av pasientsenga fra døråpning eventuelt ved lukket dør – og omvendt. Mange pasienter ønsker å kunne se ansatte for å redusere evt uro og ensomhet, mens personalet har behov for å kunne observere pasient uten å måtte gå inn i sengerommet hver gang. Glassfeltet må kunne regulere grad av inn-/utsyn.

Ifølge Arbeidstilsynet skal det være plass til å bevege seg rundt sengen på tre sider. En vanlig seng har p.t. utvendige mål på ca. 100x220 cm, men enkelte senger vil være bredere. Det er behov for å komme til med utstyr (rullestol, mobile infusjonspumper, heis, osv.) eller trille ut en seng. For å ha gode arbeidsforhold bør det være 150 cm fri gulvplass på hver langside av sengen. Noen sengerom bør også tilrettelegges med minst 200 cm fri plass, for eksempel for bariatriske pasienter. Det skal også være god nok plass ved enden av sengen.

Kravet til fri plass for en rullestol er 900 mm, tilsvarende gjelder for en person. Det bør være 15 - 30 cm fritt areal ved hodeenden, bl.a. fordi sykeromskanal stikker ut ca. 15 cm fra vegg. Plass ved hodeende og fotende må sikre at akuttmedisinske tiltak kan utføres på sengerommet. Dette innebærer også̊ plass til flere mennesker og akuttmedisinsk utstyr.

Jfr. Teknisk forskrift (TEK 17), krav om universell utforming (UU), skal minst 10 % av sengerommene ha en størrelse som ivaretar snusirkel og plassbehov for store rullestoler, se også beskrivelse av Sengerom med ekstra størrelse lenger nede i kapittelet.

Møblering#

Sengerommet skal være utformet slik at pasienten kan være i sengen, men også sitte i lenestol og ved et bord under ulike aktiviteter.

Sengen bør kunne plasseres både ut i rommet med hodegjerdet nærmest sengeromskanal, men også med langsiden mot veggen, begge veier.

Sengerommet bør møbleres med tanke på at pasienten skal kunne forflytte seg trygt og uten vesentlige hindringer mellom sengen og badet. Dette reduserer risiko for fall, og øker mulighet for selvhjulpenhet.

De fleste sengerom i nyere prosjekter har en standard grunnutrustning. Med dette menes seng, nattbord, lenestol, besøksstol, lite bord og garderobeskap. Noen prosjekter har valgt å erstatte garderobeskap med utfell bar kofferthylle. I tillegg skal det være pasientsignalsystem og sykeromskanal. Det må tas høyde for økt pleietyngde og eventuelt behov for mer medisinteknisk utstyr ved pasientseng.

Skjerming - utsyn#

Det er viktig at pasienten har tilgang på dagslys og utsikt. Utsikt til natur kan gi en beroligende effekt. Brystningshøyden på vindu bør være slik at pasienten kan ligge i sengen og se ut av vinduet.

Samtidig som pasienten skal ha tilgang til dagslys og utsikt, skal det også tilrettelegges for å kunne mørklegge rommet og skjerme for innsyn. Skjermings- og innsynsmulighetene må være fleksible og kunne justeres manuelt både av pasient og ansatte, slik at graden av innsyn kan tilpasses situasjonen. Se også kapittel Gardiner, blending og solskjerming 

Håndhygiene for personale#

Folkehelseinstituttet anbefaler at fasiliteter for håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) bør være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted. Standard normalsengerom inneholder ikke servant, se Standardromkatalogen Sengerom for barn, eller der sengerom ikke er tilknyttet eget bad, anbefales det derimot å ha håndvask på rommet. Se Byggveileder for smittevern for nærmere beskrivelser.

Dersom personalet har behov for å vaske hendene i forbindelse med kontakt med pasient i sengerommet, anbefales det å benytte servant på pasientenes bad eller benytte nærmeste servant i sengetunet. Vi trenger mer kunnskap fra forskning knyttet til effekter av å ha sengerom uten servant. Det anbefales derfor å gjennomføre en ROS-analyse knyttet til prosedyre for håndhygiene for personal i tilknytning til kontakt med pasient.

Når det planlegges for håndvask inne i sengerommet, må denne plasseres minimum 1 meter fra hodeende til pasientseng og fortrinnsvis ikke i akse mellom pasientseng og pasientens bad.

Mer om håndhygiene og smittevern finner du i “Byggveileder for smittevern”.

Ivaretakelse av pårørende#

De fleste sykehus legger til rette for at pårørende skal kunne overnatte sammen med pasient. Dette er løst ulikt i prosjekter: Nye SUS har etablert sittebenk i vindu som kan trekkes ut og gjøres om til seng for pårørende. Andre sykehus har nedfellbare senger, som for eksempel Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og Narvik sykehus. Senger for pårørende skal innfri samme krav til smittevern som øvrig pasientinventar i sykehus.

Sengerom med ekstra størrelse#

Sengerom med universell utforming har større bad, og må ha større plass rundt sengen. Rommene betegnes både som UU-rom og Sengerom, stort. Noen av disse rommene kan tilrettelegges spesielt også for ekstra tunge og store pasienter (bariatriske pasienter).

TEK17 stiller krav til at minst 10 % av alle sengerom skal ha universell utforming.

Rehabiliteringspasienter krever større sengerom pga. plass til hjelpemidler og utstyr, samt behov for å utføre aktivitet og opptrening på sengerommet. Denne pasientgruppen kan ha opphold over flere måneder.

Noen sengerom må også planlegges større for den bariatriske pasient eller for den multifunksjonshemmede med stor rullestol, slik at muligheten for større seng og bedre plass rundt sengen og plass til utstyr ivaretas. Det må også etableres større tilhørende bad og med dører som er brede nok. Det må tilrettelegges for forflytning av pasient mellom sengerom og bad med pasientløfter. Om pasientløfter skal være takmontert eller flyttbar bør diskuteres under planleggingen i konseptfase. Det er varierende maksimal løftekapasitet på flyttbare pasientløftere og noen produsenter har maksimalt løfte- kapasitet inntil 300 kg. Sengerommet, bad og korridorer må kunne ivareta egenmestring for bariatriske pasienter og invitere til aktivitet.

I rom for bariatriske pasienter må det tas hensyn til at bredden på seng er større, gjerne 130 cm bredde x 230 lengde. Dette har konsekvenser for dørbredde, størrelse og utforming av rommet, plassering av seng og hjelpemidler som forflytningsutstyr. Dersom det planlegges med takmontert pasientløfter, bør denne være gjennomgående til badet, uten behov for omlasting.

Isolat – kontakt- og luftsmitte#

For å kunne vurdere omfanget av behov for isolater anbefales det å gjennomføre en risiko- og behovsvurdering, se Byggveileder smittevern, kapittel 9: Isolat, for mer informasjon. For å ivareta smittevern i alle sengeområder anbefales det at en andel av sengerommene utformes som kontaktsmitteisolat.

Kontakt-/dråpesmitteisolat bør plasseres nært desinfeksjonsrom. Luftsmitteisolat bør plasseres nært heis/ankomst til avdelingen for å redusere transport av smitteførende pasienter gjennom felles arealer. Det bør også vurderes om det er hensiktsmessig å plassere luftsmitteisolat på bakkeplan, med enklere adkomst. Byggveileder for smittevern anbefaler at luftsmitteisolat etableres med dedikert ventilasjonsløsning, HEPA-filtrert avtrekk og undertrykksforhold som hindrer spredning av luftbåren smitte. De omfattende ventilasjonstekniske kravene innebærer at plassering av luftsmitteisolat og tilhørende tekniske arealer må avklares tidlig i planleggingen, da ventilasjonsføringer og aggregatplassering kan påvirke lokalisering i bygget.

For nærmere beskrivelse av isolat med bad, se Byggveileder for smittevern.

Noen sykehus har valgt å plassere luftsmitteisolat i flere sengeområder, mens andre sykehus velger å samle luftsmitteisolatene i én dedikert sengeenhet. Noen mindre sykehus, som Nye UNN Narvik, har ikke etablert luftsmitteisolat men besluttet å overføre pasienter til regionsykehus med dedikert kapasitet. Valget mellom desentralisert og sentralisert modell for luftsmitteisolat er et prosjektspesifikt beslutningspunkt som ikke har ett entydig svar i nasjonal normering.

Forrom og sluse – innhold og utforming#

Forrom og sluse er sentrale elementer i isolatløsninger og skal understøtte både smittevern, arbeidsflyt og pasientsikkerhet. Detaljerte krav og anbefalinger knyttet til utforming, ventilasjon, trykkforhold, overvåkning, dørforrigling og kommunikasjonssystemer er beskrevet i Byggveileder for smittevern. Byggveilederen anbefaler blant annet at luftsmitteisolat etableres med sluse som trykkbarriere, forrigling mellom dører mot korridor og pasientrom, overvåking av trykkforhold og mulighet for å endre driftsmodus når isolatet ikke er i bruk for pasienter med luftsmitte.

For kontaktsmitteisolat fungerer forrommet primært som et areal for på- og avkledning av personlig verneutstyr og som en barriere mellom pasientrom og øvrige arealer.

Ved planlegging av isolater bør det sikres tilstrekkelig areal i forrom eller sluse til håndtering av smittevernutstyr, arbeidsoppgaver knyttet til pasientbehandling og nødvendig oppbevaring av utstyr.

Erfaringer fra studier av luftstrømmer i isolatområder viser at risikoen for krysskontaminering kan øke dersom flere luftsmitteisolat deler samme forrom eller sluse. Dette understøtter anbefalingen om at hvert luftsmitteisolat bør ha egen sluse og egne trykksoner (Hang et al., 2015).

Utover de tekniske funksjonene bør forrommet/sluse ha en lokal arbeidsbenk for klargjøring av utstyr, og i et luftsmitteisolat er det anbefalt å installere taleanlegg mellom isolatrom og sluse slik at personalet kan kommunisere med pasienten uten å åpne dørene unødig, Mousavi et al (2021). Dør inn til luftsmitteisolatet utformes med vindu i dør, slik at pasienten kan se den ansatte. Lysstyring i sluse bør være manuell og ha dimmefunksjon slik at personalet kan se inn til pasient også når sengerommet har dempet belysning. For pasienter som er innlagt over lengre tid, gir direkte utgang til balkong eller bakkeplan en vesentlig gevinst for livskvaliteten; dette er ikke et absolutt smittevernkrav, men anbefales vurdert ved planlegging av isolat beregnet på langvarig bruk.

Koblede ensengsrom#

Alle nye sykehusprosjekter i Norge planlegger for ensengsrom, og enkelte med noen få flersengsrom. Eksempler på dette er å finne ved Ahus, Nye Hammerfest, Nye SUS og Nye Drammen sykehus. Nye UNN Narvik har ett større ensengsrom som kan benyttes til to eller tre pasienter per sengeområde ved overbelegg. Se illustrasjon lenger ned.

Nye Aker og Nye Rikshospitalet i OUS planlegger med tre ensengsrom med skyvedør mellom rom for at personell skal kunne kommunisere mellom rommene og for at de skal kunne bevege seg raskt mellom rommene. Disse sengerommene med høyere overvåkingsnivå (kategori 1-seng) er integrert i det standardiserte sengeområdet. I disse rommene er ett av badene erstattet med en arbeidsstasjon.

Modellene ovenfor viser ulike måter å løse koblede sengerom på, alt etter om det er bad mellom sengerom eller bad mot korridor. I løsning med bad mot korridor er ett av baderommene erstattet med lokal arbeidsstasjon, mens alle bad er ivaretatt i løsning med mellomliggende bad. Fordelen med den øverste løsningen er at en ansatt kan overvåke 3 pasienter, mens den kan gi en ulempe ved at det midterste rommet mangler eget toalett og dermed blir mindre fleksibelt i drift. En ansatt kan overvåke 2 pasienter med mellomliggende bad, men i og med at alle sengerom fortsatt har eget bad gir det god fleksibilitet i drift av sengerommene mtp pasientlogistikk og kapasitetsutnyttelse.

Flersengsrom#

FHIs anbefalinger for pasientplassering anbefaler at tett kontakt mellom pasienter over tid reduseres, da risiko for smitte reduseres ved økende avstand.

Tett kontakt mellom pasienter over tid er en av de viktigste risikofaktorene for spredning av helsetjenesteassosierte infeksjoner , og fysisk avstand mellom senger er et sentralt bygningsplanleggingstiltak for å redusere denne risikoen (Stiller et al. 2016Stiller, A., Salm, F., Bischoff, P., & Gastmeier, P. (2016)XXXXX. Relationship between hospital ward design and healthcare-associated infection rates: A systematic review and meta-analysis. Antimicrobial Resistance & Infection Control, 5, Artikkel 51https://doi.org/10.1186/s13756-016-0152-1; Alberta Health Services 2023Alberta Health Services (2023)Position statement on spatial separation of patients in AHS and Covenant Healthhttps://www.albertahealthservices.ca/assets/healthinfo/ipc/hi-ipc-bpg-spatial-separation-summary-recommendations.pdf). En systematisk oversikt og metaanalyse av helsetjenesteassosierte infeksjoner og avdelingsdesign viste at sengeavstand under én meter var en signifikant risikofaktor for smittespredning ved utbrudd av blant annet SARS, og at ensengsrom med adekvat sengeavstand er den sterkest anbefalte enkeltintervensjonen for å redusere risikoen for helsetjenesteassosierte infeksjoner (Stiller et al. 2016Stiller, A., Salm, F., Bischoff, P., & Gastmeier, P. (2016)XXXXX. Relationship between hospital ward design and healthcare-associated infection rates: A systematic review and meta-analysis. Antimicrobial Resistance & Infection Control, 5, Artikkel 51https://doi.org/10.1186/s13756-016-0152-1). WHO anbefaler som minimumskrav at det er minst én meter mellom senger i sengeområdeer, og fastslår at risiko for smittespredning av luftveisinfeksjoner faller tydelig med økt avstand mellom pasientene (WHO 2007World Health Organization (2007)Infection prevention and control of epidemic- and pandemic-prone acute respiratory diseases in health care. WHO interim guidelines (WHO/CDS/EPR/2007.6)https://www.who.int/publications/i/item/WHO-CDS-EPR-2007-6; WHO 2020World Health Organization (2020)Infection prevention and control during health care when COVID-19 is suspected. Interim guidance (WHO/2019-nCoV/IPC/2020.3)https://iris.who.int/handle/10665/331495). En studie som brukte bærbare nærhetssensorer til å kartlegge faktisk kontaktmønster mellom pasienter og helsepersonell over fire døgn i en geriatrisk sykehusavdeling, viste at 38 prosent av alle registrerte nærhetskontakter skjedde mellom par av helsepersonell, mens kontakt direkte mellom pasienter utgjorde en lavere andel – men at noen enkeltindivider sto for en uforholdsmessig stor andel av all kontakt og dermed kan fungere som potensielle superspredere (Vanhems et al. 2013). Alberta Health Services anbefaler minimum to meters avstand mellom sengekanter og/eller behandlingsstoler i flersengssoner, og fastslår at ensengsrom med fysisk barriere er den anbefalte løsningen for å oppnå tilstrekkelig smittevernmessig separasjon, Alberta Health Services (2023)Alberta Health Services (2023)Position statement on spatial separation of patients in AHS and Covenant Healthhttps://www.albertahealthservices.ca/assets/healthinfo/ipc/hi-ipc-bpg-spatial-separation-summary-recommendations.pdf. Skottlands nasjonale manual for infeksjonsforebygging (NIPCM) setter som krav at sengeområdeer dimensjonert etter 2010 skal ha minimum 3,6 meters senter-til-senter-avstand mellom senger i fleresengsrom, i henhold til Health Building Note (HBN) 00-03 og Scottish Health Planning Note (SHPN) 04-01, NHS Scotland (2024)NHS Scotland (2024)Chapter 4 – Infection control in the built environment and decontamination: Bed spacing. I National Infection Prevention and Control Manualhttps://www.nipcm.scot.nhs.uk/chapter-4-infection-control-in-the-built-environment-and-decontamination/.

I de skotske anbefalingene vises det til at det er konsensus om at areal avsatt til sykehusseng (pasientsonen) på en flersengsstue minimum må være 3.6 meter bred og 3.7 meter dyp.

I Skottland, og i tråd med tilsvarende anbefalinger fra Storbritannia og Australia, anbefales det at arealet avsatt til én sykehusseng (pasientsonen) på en flersengsstue minimum må være 3,6 meter bred og 3,7 meter dyp, NHS Scotland, NIPCM (2023); Australian Health Facility Guidelines (2023).

Både forskning og evalueringer viser at er utfordrende å gjennomføre konfidensielle samtaler mellom ansatte og pasienter/pårørende i flersengsrom. Maben et al (2016)Maben, J., Griffiths, P., Penfold, C., Simon, M., Anderson, J. E., Robert, G., Pizzo, E., Hughes, J., Murrells, T., & Barlow, J. (2016)One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% single-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. BMJ Quality & Safety, 25(4), 241–256https://doi.org/10.1136/bmjqs-2015-004265.

Både forskning og evalueringer av norske og internasjonale sykehus viser at det er svært utfordrende å gjennomføre konfidensielle samtaler mellom ansatte og pasienter eller pårørende på flersengsrom. I en omfattende blandet-metode-evaluering av et britisk sykehus som gikk over til 100 prosent ensengsrom, rapporterte personalet at ensengsrommene representerte en markant forbedring for pasientenes privatliv, verdighet og muligheten for konfidensielle samtaler sammenlignet med flersengsrom, og at pasientene i langt større grad turde dele sensitiv informasjon med pleiepersonalet, Maben et al. (2016)Jill Maben, Peter Griffiths, Clarissa Penfold, Michael Simon, Janet E. Anderson, Glenn Robert, Elena Pizzo, Jane Hughes, Trevor Murrells, James Barlow (2015)One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% sigle-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. NIH - National Center for Biotechnology Informationhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26408568/. To tredjedeler av pasientene foretrakk ensengsrom, og privatlivshensyn og mulighet for konfidensielle samtaler med pårørende ble trukket frem som de viktigste fordelene, Maben et al. (2016)Jill Maben, Peter Griffiths, Clarissa Penfold, Michael Simon, Janet E. Anderson, Glenn Robert, Elena Pizzo, Jane Hughes, Trevor Murrells, James Barlow (2015)One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% sigle-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. NIH - National Center for Biotechnology Informationhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26408568/. En systematisk oversikt og narrativ syntese av 47 studier bekreftet dette mønsteret: ensengsrom er konsekvent assosiert med bedre pasientopplevd privatliv, høyere tilfredshet og mer åpen kommunikasjon med helsepersonell, Bertuzzi et al. (2023)Bertuzzi, A., Martin, A., Clarke, N., Springate, C., Ashton, R., Smith, W., Orlowski, A., & McPherson, D. (2023)Clinical, humanistic and economic outcomes, including experiencing of patient safety events, associated with admitting patients to single rooms compared with shared accommodation for acute hospital admissions: A systematic review and narrative synthesis. BMJ Open, 13(5), Artikkel e068932https://doi.org/10.1136/bmjopen-2022-068932.

Problemet er ikke begrenset til pasientenes opplevelse. En nederlandsk studie undersøkte spesifikt akustisk «tale-privatliv» i firesengssrom og fant at bevisstheten om andres tilstedeværelse fikk pasienter til å tilbakeholde informasjon under visittrunder – noe som i neste omgang kan redusere diagnostisk og terapeutisk kvalitet (Reinten et al. 2017Reinten, J., Braat-Eggen, E., Zuydervliet, R., Valk, M., & de Mast, Q. (2017)Speech privacy in multiple-bed patient rooms. I Proceedings of Healthy Buildings Europe 2017 (Lublin, Polen, 2.–5. juli 2017). ISBN 978-83-7947-232-1https://www.internationalhu.com/research/publications/speech-privacy-in-multiple-bed-patient-rooms). En studie fra sykehus i Maine dokumenterte at pasienter i flersengsrom rapporterte signifikant lavere grad av opplevd privatliv enn pasienter i ensengsrom, og at denne forskjellen var størst ved sensitive konsultasjoner, Davis et al. (2019)Davis, M., Elliott, R., Hills, R., & Fry, M. (2019)Single-room ward design and its impact on service and patient outcomes: An evaluation study. Orthopaedic Nursing, 38(5), 317–325https://doi.org/10.1097/NOR.0000000000000593

I Nye Hammerfest er 6 av 52 sengerom tilrettelagt for 2 pasienter. Arealet er på 30 m². Sengerommene ligger samlet, men er også integrert i sengeområdet. Det er ingen andre flersengsrom i sykehuset.

Nye UNN Narvik har 3 sengerom tilrettelagt for 2 pasienter programmert på 25 m², men alle rommene er større uttegnet, se figur under.

I kapasitetsberegningen er dette rommet beregnet som ett ensengsrom. Det er lagt til areal slik at rommet kan utnyttes til flere. Dette gir Nye UNN Narvik en buffer på totalt 3 sengeplasser i eksisterende rom.

Drøfting av sengerom#

Størrelse på sengerom varierer i prosjekter, men kan ikke vurderes uavhengig av rommets utforming. Erfaring og forskning tilsier at et sengerom med bad bør være på til sammen ca. 20 m². Sengerom og bad må vurderes samlet for å sikre god funksjonalitet.

I Standardromkatalogen er størrelsen på sengerom angitt mellom 15-18m² . Sengerom, stort, er angitt til 20m² og kan benyttes som standard for sengerom med universell utforming eller generelt som et ekstra stort sengerom.

Et dansk konseptprogram viser sengerom på mellom 18-20 m², noe som kan være en fordel når det er mye utstyr på rommet og flere ansatte eller besøkende i samtidighet.

Vestre Viken HF Drammen#

Nye Drammen sykehus, sengerom på 15,8 kvm. Løsningen viser gode siktlinjer inn til pasient, bruk av naturmaterialer og godt med dagslys og utsikt. Det er valgt 1-fløyede dører med vindu. Badene er utformet slik at personalet kan bistå pasienten fra begge sider av toalettet.

Sjukehuset Nordmøre og Romsdal HF (SNR)#

Illustrasjonen nedenfor viser utforming av sengerom og bad i SNR, der bad på ene siden av korridor er plassert mot korridor, mens den andre er plassert mellom sengerom. Dørene er 1-fløyet med vindu i dør for å oppnå gode siktlinjer til pasientens hodeende.

Sengerommet er på 16 kvm og ordinære bad på 5 kvm. Tilbakemeldinger så langt er at både personale og pasienter er godt fornøyde med rommene, og personalet opplever badet som tilstrekkelig stort og funksjonelt. Det er plass til at to ansatte kan hjelpe pasienten og at det kan stå hjelpemidler i rommet.

Narvik sykehus#

Narvik sykehus har sengerom med bad mot korridor og sengerom med bad mellomliggende mellom sengerom. Sengerommene er på hhv. 15,5kvm og 17,5 kvm. mens badene er 4,2 kvm.  Sengerommene oppleves funksjonelle, mens badene er for små til at personalet kan bistå pasient fra begge sider av toalettet.

 Nye Stavanger Universitetssykehus (SUS)#

Nye Stavanger sykehus har sengerom med bad mot korridor. Sengerommene er på 17 kvm, mens normalbadene er 3,6 kvm. Sengerommene oppleves store og fine, mens badene er for små til at personalet kan bistå pasient fra begge sider av toalettet. Plassering av vertikal sengeromskanal oppleves uhensiktsmessig, da det er vanskelig å komme til i og med at den er plassert på den ene siden av pasientsengen.

SETT INN BILDER + bedre skisse/illustrasjon

Radiumhospitalet #

Radiumhospitalet har sengerom med bad mot korridor. Sengerommene er på ca. 15 kvm, mens badene er ca. 5 kvm. Både baderom og sengerom oppleves funksjonelle. Det er plass til pårørende i sengerommet, men pårørendeseng på trilles ut på dagtid for å kunne håndtere eventuelle akutte situasjoner. I fokusgruppeintervju kom det fram ønske om større sengerom, eventuelt å kunne ha nedfellbar seng for pårørende.

I fokusgruppeintervju framkom det at fasong på sluse oppleves noe uhensiktsmessig da det ikke er tilstrekkelig plass for oppbevaring av utstyr, samt at det er uhensiktsmessig ikke å ha gjennomstikkskap til baderommet. Det er ikke mulighet for å dimme lyset i forrommet, hvilket gjør at det slipper inn mye lys via vinduet i dør inn til sengerommet.

Referanser

• Alberta Health Services (2023). Position statement on spatial separation of patients in AHS and Covenant Health. https://www.albertahealthservices.ca/assets/healthinfo/ipc/hi-ipc-bpg-spatial-separation-summary-recommendations.pdf
• Bertuzzi, A., Martin, A., Clarke, N., Springate, C., Ashton, R., Smith, W., Orlowski, A., & McPherson, D. (2023). Clinical, humanistic and economic outcomes, including experiencing of patient safety events, associated with admitting patients to single rooms compared with shared accommodation for acute hospital admissions: A systematic review and narrative synthesis. BMJ Open, 13(5), Artikkel e068932. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2022-068932
• Davis, M., Elliott, R., Hills, R., & Fry, M. (2019). Single-room ward design and its impact on service and patient outcomes: An evaluation study. Orthopaedic Nursing, 38(5), 317–325. https://doi.org/10.1097/NOR.0000000000000593
• Jill Maben, Peter Griffiths, Clarissa Penfold, Michael Simon, Janet E. Anderson, Glenn Robert, Elena Pizzo, Jane Hughes, Trevor Murrells, James Barlow (2015). One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% sigle-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. NIH - National Center for Biotechnology Information. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26408568/
• Maben, J., Griffiths, P., Penfold, C., Simon, M., Anderson, J. E., Robert, G., Pizzo, E., Hughes, J., Murrells, T., & Barlow, J. (2016). One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% single-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. BMJ Quality & Safety, 25(4), 241–256. https://doi.org/10.1136/bmjqs-2015-004265
• NHS Scotland (2024). Chapter 4 – Infection control in the built environment and decontamination: Bed spacing. I National Infection Prevention and Control Manual. https://www.nipcm.scot.nhs.uk/chapter-4-infection-control-in-the-built-environment-and-decontamination/
• Reinten, J., Braat-Eggen, E., Zuydervliet, R., Valk, M., & de Mast, Q. (2017). Speech privacy in multiple-bed patient rooms. I Proceedings of Healthy Buildings Europe 2017 (Lublin, Polen, 2.–5. juli 2017). ISBN 978-83-7947-232-1. https://www.internationalhu.com/research/publications/speech-privacy-in-multiple-bed-patient-rooms
• Stiller, A., Salm, F., Bischoff, P., & Gastmeier, P. (2016). XXXXX. Relationship between hospital ward design and healthcare-associated infection rates: A systematic review and meta-analysis. Antimicrobial Resistance & Infection Control, 5, Artikkel 51. https://doi.org/10.1186/s13756-016-0152-1
• World Health Organization (2007). Infection prevention and control of epidemic- and pandemic-prone acute respiratory diseases in health care. WHO interim guidelines (WHO/CDS/EPR/2007.6). https://www.who.int/publications/i/item/WHO-CDS-EPR-2007-6
• World Health Organization (2020). Infection prevention and control during health care when COVID-19 is suspected. Interim guidance (WHO/2019-nCoV/IPC/2020.3). https://iris.who.int/handle/10665/331495