Øvrige anbefalinger for sengeområder somatikk

Det er utarbeidet standardrom for de fleste av rommene beskrevet i dette kapittelet. Informasjonen under omhandler andre faktorer av betydning for et sengeområde.

Hånddesinfeksjon og håndvask#

Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere bør støtte god arbeidsflyt og fremme hyppig bruk. Målet er å gjøre hånddesinfeksjon lett tilgjengelig der pleie, undersøkelse og behandling utføres. Dispenserne plasseres strategisk og hensiktsmessig i forhold til personalets bevegelser og arbeidsoppgaver, og det bør tilstrebes at dispensere plasseres mest mulig likt i arealene. Mer om anbefalinger for utforming og plassering av fasiliteter for håndhygiene, se Håndhygienefasiliteter i sykehus - Byggveileder for smittevern - Smittevern

Dører#

Dører skal oppfylle krav i TEK17. I tillegg kommer krav til universell utforming, lydkrav, tetthetskrav og brannkonsept. Dørmiljø må være tilpasset funksjon.

De fleste nyere prosjekter har valgt to-fløyete dører til sengerom, unntakene er Nye Drammen sykehus, SNR og Bodø. Bakgrunnen for valg av to-fløyet, er bl.a. UU-kravet til 30 cm avstand fra dørkarm til vegg.

Dersom døren krever en viss åpningskraft pga. vekt, installeres det normalt dørautomatikk. Dørautomatikk er ikke ønskelig i sengerom da det innebærer at døren bruker noe tid til å åpne seg, den står deretter åpen i et visst tidsrom før den sakte lukker seg igjen. Det vil ikke være mulig å lukke døren raskere enn automatikken legger opp til uten å skru denne av. Døren vil ikke kunne stå litt eller mye åpen ved behov. Dette er ofte et ønske både fra pasient og personell på kveld og natt.

Fordelen med en-fløyet dør er at transport av seng inn og ut av rommet forenkles, med mindre risiko for påkjørsel og skade. Det må her sikres kompenserende tiltak for rullestolbrukere, slik at dørhåndtak kan nås, og døren må ikke være for tung.

Nye EU-krav til brannvern og dører gjør at tidligere krav til 13M (1300mm lysåpning), rømningsbredde, kan utløse krav om 14M dør (1400 mm lysåpning). Dette vil også medføre at døren blir tyngre pga. større flate. 

Sykehusbygg anbefaler en-fløyet dør til sengerom så lenge det svarer ut UU-krav samt krav HMS-krav til personell.

Belysning#

Det er viktig at belysning er tilpasset de ulike aktivitetene som skal foregå i rommene. Dette er særlig viktig i sengerommet, da riktig belysning er viktig både for tilheling av pasient og for at personalet skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte.

Evalueringer viser blant annet at belysning må være tilpasset at personalet kan observere pasienten fra vindu i dør- og at dette må være tilpasset ved at det er mulig å manuelt justere ned lysstyrken i korridor evt. forrom.

Veifinning#

Det er veldig viktig at sengeområdene er utformet slik at det er lett å orientere seg i området for både pasienter og personell. Vindu i ende av korridor er et viktig tiltak både for å gi godt med dagslysinnslipp og for å lettere orientere seg i området. Fargevalg og skilting er andre viktige tiltak.

Gardiner, blending og solskjerming#

I alle prosjekter diskuteres det hvorvidt man skal ha gardiner på sengerom eller ei. Det er flere hensyn som må veies opp mot hverandre.

Gardiner har en støydempende effekt og bidrar til å redusere sykehuspreg. Det bidrar også til at graden av innsyn og blending kan styres av pasient og personell etter behov.

Gardiner frarådes i sengeavdelinger med ensengsrom, primært av smittevernhensyn: studier viser at tekstilgardiner raskt blir kontaminert med resistente bakterier, og at opp til 87,5 prosent av nyvaskede gardiner testet positivt for MRSA allerede etter 14 dagers bruk (Shek et al. 2018Shek, K., Patidar, R., Kohja, Z., Liu, S., Gawaziuk, J. P., Gawthrop, M., Kumar, A., & Logsetty, S. (2018)Rate of contamination of hospital privacy curtains in a burns/plastic ward: A longitudinal study. American Journal of Infection Control, 46(9), 1019–102https://doi.org/10.1016/j.ajic.2018.03.004). Dersom gardiner ønskes unngått, forutsetter dette at vindusareal er tilstrekkelig skjermet mot direkte solinnstråling og blending gjennom utvendig klimaskjerm (screen), og at denne kan betjenes manuelt av pasienten fra sengen.

En utvendig solavskjerming/klimaskjerm alene erstatter ikke behovet for romlig skjerming mot innsyn fra korridor eller nabobygg; innvendig skjerming mot innsyn kan løses med elektrisk frostglassteknologi eller innebygde persienner i isolerglassruten, som er lettere å renholde enn tekstilgardiner og ikke akkumulerer smittestoff på tilsvarende måte (NHS England 2013). Innvendig rullegardin med snortrekk er et annet alternativ. Det er uansett viktig at avskjermingsløsning svarer ut smittevernkrav, se også Byggveileder for smittevern - Smittevern.

Det finnes andre muligheter for skjerming for innsyn, som f.eks. automatisk frosting ved innovative glass. Kostnaden er høyere enn øvrige alternativer, og erfaring viser at noen løsninger gir blakket glass selv når skjerming ikke er aktiv.

Utvendig solskjerming kan normalt ikke benyttes som blending, da den styres av sola og vindstyrke. Utvendig solskjerming er heller ikke tilstrekkelig for å oppnå total mørke. Dette er en problemstilling som er mer relevant i UB-rom og operasjon. For å oppnå et tilfredsstillende inneklima på dager med mye sol, er det viktig å ha effektiv solavskjerming. Den kan i tillegg bidra til å redusere energibruk på kjøling i sommerhalvåret. Utvendig solskjerming kan overstyres.

Ankepunktet er hygiene, da stoff kan bidra til spredning av smitte. Isolat bør ikke ha gardiner nettopp av denne grunn.

Sykeromskanal#

Sykeromskanaler kan monteres vertikalt eller horisontalt. Vertikale sykeromskanaler kan bidra til å redusere teknologipreget, fordi kanalen kan skjules i et møbel bak sengen eller på hver side av sengen. Horisontale kanaler er den tradisjonelle løsningen, og kan gi større fleksibilitet for å ha flere pasienter på rommet enn planlagt, men gir samtidig en større horisontal flate for støvpartikler. Fordelen med horisontale kanaler er lettere tilkomst for personalet, og at det er tilgjengelig ved begge sider av seng og ved hvilestol. Flere av de nyeste sykehusene har horisontalt plasserte sykeromskanaler, med unntak av SUS. Sykehusbygg anbefaler horisontal sykeromskanal.

Fendring#

Det er viktig med hensiktsmessig fendring bak sengen og på karmer til døren inn til sengerommet. Erfaring tilsier at fendring av dørkarmer eller hjørner bør være i stål eller annet materiale som tåler røff behandling. Det må også være hensiktsmessig fendring i korridorer. Erfaring fra praktisk bruk tilsier at fendring bør monteres som hel plate fra ca. 10 cm over gulv (dvs. oppbrett på gulvbelegg) og opp til ca. 110 cm over gulvet, men andre løsninger er også mulig.

Etter ca. ett års bruk avdekkes gjerne behovet gjennom skader som er oppstått, og arbeidet med fendring kan fullføres.

Oversikt over valgte løsninger i sykehusprosjekter#

Tabellen nedenfor viser valgte løsninger på utvalgte områder for sengerom i forskjellige sykehusprosjekter.

Oversikt over valgte løsninger #

Sikkerhet #

Ansatte i somatiske sengeområder opplever fra tid til annen at pasienter utagerer fysisk eller at uvedkommende oppholder seg i sengeområdene. God oversikt over medkollega, pasienter og besøkende i tillegg til gode siktlinjer både inn til sengerom eller til andre deler av området er både trygghetsskapende og viktig dersom det skulle oppstå en uønsket hendelse der det er behov for bistand fra annet personell. Dette gjelder også dersom det oppstår en hendelse med en pasient som krever rask bistand.

Referanser

• Shek, K., Patidar, R., Kohja, Z., Liu, S., Gawaziuk, J. P., Gawthrop, M., Kumar, A., & Logsetty, S. (2018). Rate of contamination of hospital privacy curtains in a burns/plastic ward: A longitudinal study. American Journal of Infection Control, 46(9), 1019–102. https://doi.org/10.1016/j.ajic.2018.03.004