Lager rent (forbruksvarer) og lager tøy

I lager rent lagres forbruksvarer herunder sterilt engangsutstyr, medisinske forbruksvarer, infusjonsvæsker, ernæring (næringsdrikker og parenteral ernæring) og sterilt flergangsutstyr som benyttes i pasientbehandlingen. I lager tøy lagres pasienttøy, sengetøy, dyner og puter. Det er hensiktsmessig å se behovet for lagring av forbruksvarer og tøy i sammenheng, da det kan ha betydning for lagerløsningene som planlegges og dimensjoneres i sengeområdet. Sterile forbruksvarer skal oppbevares i tette skap eller skuffer. Sterile forbruksvarer skal oppbevares i tette skap (med hyller/trådkurver) eller skuffer, i lager rent eller nærlager. Lagring av pasientnært utstyr og forbruksmateriell - Byggveileder for smittevern - Smittevern

Andre typer forbruksvarer kan lagres i småvarereoler eller skap uten dører i dersom avdelingslageret er et eget lagerrom (ikke nisje)

Lagerkapasitet, og areal til lager til forbruksvarer og tøy, vurderes i forhold til varesortimentet som skal lagres i sengeområdet, og lagerstrukturen (antall lagerrom og lagernisjer) i sengeområdet. Det må tas stilling til om lagerstyringsprinsippet 2-kammer løsning (tom-full) skal legges til grunn. Erfaringsmessig vil rektangulære rom være hensiktsmessige, med skap og hyller på begge langveggene som gir god arealutnyttelse

Omfanget sengetøy, dyner og puter det er behov for å lagre i sengeområdet er avhengig av driftsmodellen for sengevask, om det er sentral sengevask eller om senger vaske desentralt (på sengerommene). Mer om sengevasksentral finnes her i kunnskapsbanken: Innledning - Kunnskapsgrunnlag - 4.9 Sengehåndtering. Ved bruk av engangsputer og dyner, som lagres i sengetunene medfører behov for større areal, da de er enda mer plasskrevende. De får ikke plass i standard dybde på skap, og man må vurdere behovet for ekstra areal for tøylager. På grunn av forsyningssikkerhet og bærekraft (klima/miljø) jobber helseregionene mot å redusere/minimalisere bruk av engangs dyner og puter.

Areal til lager planlegges innenfor arealrammen og romprogrammet for sengeområdet. Antall rom og eventuelle skapnisjer, utforming av rommene, samt plassering av rommene og eventuelle skapnisjer i sengeområdet må planlegges. Skapnisjer i tilknytning til tunene omtales også som nærlager. Nærlager betyr at man har lager for de mest brukte forbruksvarer i sengetunet, nært sengerom og arbeidsstasjon. Innholdet i nærlager er tilpasset forbruksmønsteret. Det som ikke finnes i nærlager, hentes fra lager rent (avdelingslageret for forbruksvarer). Nærlager kan være skap i korridor, nisjer for traller, eller rom på få kvm. Lagring i skap eller nisjer i korridor må ivareta brannkrav. Omfang av varer som skal plasseres i nærlager vs. rent lager bør avklares til oppstart av forprosjektfasen.

Erfaringer fra St. Olavs hospital, Kalnes, Radiumhospitalet, og Vesterålen samt analyser av tegninger viser at det er kort gangavstand mellom sengerom og nærlager/lagerskap for forbruksvarer og tøy, men erfaringene mht. størrelse er ikke entydige. Ansatte ved Kalnes mener at nærlageret burde vært større, mens ansatte ved St. Olavs hospital og Vesterålen er fornøyde med lagerskap i korridor. Erfaringer tilsier også at det kan oppstå utfordringer knyttet til størrelsen av nærlageret/lagerskap, hyppigheten av forsyning, innholdet i nærlager og innredning i skuffer (pga. avdelingspakkens størrelse). Konseptet med nærlager blir av de ansatte generelt oppfattet som en god og praktisk løsning.

Det er viktig at prosjektutviklingen i byggeprosjektet og organisasjonsutviklingsprosessen i foretaket samkjører forsyningsfunksjonen, hyppighet på leveranser opp mot innhold, og utforming av lagerrom. Kapasitetsbehovet i nærlager er avhengig av behov, forsyningshyppighet, og størrelse på forpakninger. En suksessfaktor er gode rutiner knyttet til bestilling og levering av forbruksvarer.

Lager for forbruksvarer og tøy er støtterom som benyttes hyppig, og plassering i forhold til sengerommene har betydning for gangavstander for helsepersonell. Samtidig har antall rom og eventuelle skapnisjer betydning for hvor mange lager i sengeområdet forsyningspersonell skal sørge for forsyning til.

Mulige løsninger for lagerstruktur for lager rent og lager tøy i sengeområdet#

En løsning med vertikale lagerheisautomater, med tilgang for uttak av varer på etasjene sengetunene ligger, vil ha betydning for lagerkapasitet (rom og skapnisjer). Stavanger Universitetssykehus har en løsning med vertikale lagerheisautomater i kombinasjon med skapnisjer (nærlager) for medisinske forbruksvarer og tøy i hvert sengetun.