Arbeidsstasjon

Hovedintensjon med innføring av arbeidsstasjoner i sengetun er reduksjon av gangavstand for ansatte til sengerom, nærhet til sengerom og bedre tilgjengelighet til ansatte for pasienter og pårørende. Når tøy og forbruksvarer samt ev. rørpost oppbevares i/ved arbeidsstasjonen gir det korte gangavstander.

Arbeidsstasjonen er en arbeidsbase med midlertidige arbeidsplasser for de ansatte, og er primært knyttet til dokumentasjon og kommunikasjon. Her foregår utveksling av informasjon og håndtering av pasientlogistikk, og det skal være mulighet for taushetsbelagt samtale mellom personalet inne i den indre sonen av arbeidsstasjonen. Det kan være overvåkingssentral her (overvåking av vitale parametere av pasienter tilkoblet overvåkingsmonitor). Det er også et henvendelses- og kommunikasjonspunkt for ansatte, pasienter og pårørende. Kommunikasjon er ett av elementene som har betydning for gode arbeidsprosesser i sengeområder. God oversikt over kollegaer og pasienter er viktig for kommunikasjon, og det er derfor vesentlig hva personalet ser fra den ytre sonen av arbeidsstasjonen. For å ivareta visuell kontakt mellom arbeidsstasjoner i tunene, bør ytre del av arbeidsstasjonene plasseres slik at man har direkte siktlinje mellom disse, i tillegg til at den skal ivareta gode siktlinjer til sengerom og korridor. Det er viktig å ivareta god veifinning, og pasienter og besøkende skal enkelt kunne finne den ytre arbeidsstasjonen. Den indre delen av arbeidsstasjonen har også behov for siktlinjer, og da primært til de nærmeste sengerommene og til korridor. Dersom personalet har behov for å skjerme av vinduer i arbeidsstasjonen, bør dette kunne justeres manuelt for både å ivareta behov for siktlinjer ut til området og å kunne skjerme seg ved behov for konsentrasjonsarbeid eller visning av pasientsensitive opplysninger på skjerm.

Arbeidsstasjonen er et sentralt knutepunkt i sengetunet, og valg av utstyr og nisjeløsninger i tilknytning til den har direkte betydning for effektive arbeidsprosesser og logistikk. Følgende bør vurderes:

Utforming og størrelse#

Arbeidsstasjonen er sengetunets hjerte og kommunikasjonspunkt. Størrelse avhenger av hvilke andre støtterom som er tilgjengelig i nærheten. I Standardromkatalogen er arealet i arbeidsstasjon tilpasset behovet for dokumentasjonsplasser.

Arbeidsstasjon i nye sykehus består ofte av en ytre/åpen og indre/lukket del, med ikke-faste arbeidsplasser. Størrelse på ytre og indre del varierer, og må tilpasses resultatet av kartlegging av de oppgaver som skal utføres.

Arbeidstilsynet stiller krav til 6 m² per arbeidsplass uavhengig om det er en fast eller ikke-fast arbeidsplass.

Eksempler på utforming av arbeidsstasjon#

Nedenfor presenteres løsninger fra sykehus i drift. Alle arbeidsstasjonene har en åpen ytre del og en skjermet indre del. Ytre/åpen og indre/lukket ligger ikke alltid sammen. Ved St Olavs hospital, byggefase 1 er åpen og lukket del ikke samlet. Der har den åpne delen en «telefonboks» i tillegg. I byggefase 2 ved St Olavs hospital er åpen og lukket del samlet. Ved å legge åpen del av arbeidsstasjonen foran den lukkede delen er det alltid en risiko for at den åpne delen blir stående ubemannet, spesielt om den har en lite funksjonell utforming, og med en avstand til ansatte i den lukkede delen blir ekstra stor.

Størrelse og utforming varierer. Funksjonen til arbeidsstasjonen bør også vurderes sammen med funksjonen til andre arbeidsrom i sengeområdet. I tillegg kommer andre tilgjengelige arbeidsplasser i sengeområdet, se kapittel arbeidsplasser for ansatte og studenter.

Nedenfor er illustrasjoner og bilder av arbeidsstasjoner ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. De har etablert to ulike varianter av arbeidsstasjoner. Arbeidsstasjonen til venstre nedenfor er plassert ved inngangen til sengeområdet, mens den til høyre er plassert i ytre deler av området/sengeposten.

Drøfting av arbeidsstasjoner#

Det er etablert arbeidsstasjoner i de fleste nye sykehus og pågående prosjekt. Det er forskjellige erfaringer med arbeidsstasjoner der de er etablert i nyere norske sykehus. Størrelse, utforming og plassering i forhold til andre rom har betydning for hvordan kvaliteten oppleves.

Det som trekkes fram er særlig at desentaliserte arbeidsstasjoner gir kortere avstand til pasientrom, bedre arbeidsflyt og enklere koordinering av arbeidet. Dette trekkes særlig fram ved SNR og Hammerfest. Løsninger med en åpen del mot korridor og en mer skjermet indre del gir både synlighet og tilgjengelighet for pasienter samtidig som personalet får mulighet til konsentrasjonsarbeid og håndtering av taushetsbelagt informasjon. Store arbeidsstasjoner kan styrke kollegakontakt, tverrfaglig samarbeid og koordinering. Dette fremheves særlig i Hammerfest, hvor den sentrale arbeidsstasjonen brukes som samlingspunkt og gir god kontakt mellom ansatte. Der leger har arbeidsplasser inne i eller tett på sengeområdene beskrives dette som svært hensiktsmessig og faglig styrkende. Det reduserer behovet for forflytning og øker tilgjengeligheten i sengeområdene. Flere arbeidsstasjoner gjør det mulig å organisere virksomheten etter belegg og bemanning, for eksempel ved å samle personalet ved lav aktivitet eller spre seg ut ved høyt belegg. Dette ble fremhevet som en styrke i Hammerfest. Det mest gjennomgående negative funnet i evaluering av sengeområder våren 2026, er at flere opplever at noen arbeidsstasjoner som mørke og innestengte og lite attraktive for arbeidsmiljøet. Problemet er særlig tydelig ved Radiumhospitalet, der det kun er et lite smalt vindu ved dør.

Arbeidsstasjoner som ligger i midtkjerner uten visuell kontakt mot korridor eller pasientrom gir gårligere oversikt over pasienter og kolleger. Dette svekker både arbeidsflyt og opplevelsen av kontroll. Å foliere igjen vinduer, slik flere virksomheter har gjort etter innflytting, anbefales derfor ikke. Flere prosjekter har lagt til grunn at mye dokumentasjon skulle foregå inne i pasientens sengerom via mobile løsninger. Erfaringer fra personalet er at de fortsatt bruker betydelig tid på dokumentasjon de synes er vanskelig å gjennomføre inne i sengerommet, og at de derfor fortsatt er i behov av dokumentasjonsrom. Når arbeidsstasjonene ikke følger den faktiske organiseringen av pasientgrupper og bemanning, oppstår mer gåing, mindre kollegakontakt og dårligere oversikt. Dette beskrives bl.a. ved Radiumhospitalet og SUS. Læringen her er at det er svært viktig at virksomheten har en klar beskrivelse av planlagt organisering og arbeidsflyt i konseptfasen, slik at bygget blir utformet og dimensjonert etter virksomhetens behov. Store felles arbeidsstasjoner kan gi god samhandling, men kan samtidig bli støyende og overfylte når mange bruker det samme arealet til ulike aktiviteter.

Arbeidsstasjoner fungerer derfor best når de er desentraliserte, har direkte eller indirekte dagslys og siktlinjer, ligger nært pasientene og er dimensjonert for faktisk dokumentasjonsbehov. Mørke, sentraliserte arbeidsstasjoner uten oversikt bør unngås.

Et forskningsmiljø ved Chalmers har oppsummert forskningsresultater om sentraliserte vs. desentraliserte (pasientnære) arbeidsstasjoner. Studiene viser et blandet resultat. Den sentraliserte plasseringen ble vurdert betydelig høyere i sin evne til å støtte teamarbeid og effektiv pasientbehandling med reduserte avstander mellom personalet. På den annen side økte den desentraliserte lokaliseringen nærhet til pasientene og bidro til økt antall besøk og tidsbruk med pasienter.

En studie fra Trzpuc og Martin (2010)Trzpuc, S. J., & Martin, C. S. (2010)Application of space syntax theory in the study of medical-surgical nursing units in urban hospitals. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 4(1), 34–55https://doi.org/10.1177/193758671000400104 beskriver at utforming av sengeområder og siktelinjer påvirker kommunikasjon mellom ansatte og arbeidsstasjon har en sentral rolle i kommunikasjonen mellom ansatte. Gode siktlinjer mellom arbeidsstasjoner forbedrer kommunikasjon mellom sykepleiere.

Størrelse og tilgang på arbeidsplasser#

Arbeidsstasjonen har mange bruksområder og er arbeidsbase for flere yrkesgrupper. Evalueringer viser at det er for få arbeidsplasser samlet sett i sengeområdene, og for lite plass i arbeidsstasjonene. Erfaringer viser at plassering, dagslys, siktlinjer og nærhet til pasientene er viktigere enn selve arealstørrelsen. Små desentrale arbeidsstasjoner på 10-15 m² fungerer godt når de har god oversikt og tilstrekkelig kapasitet, mens større sentraliserte arbeidsstasjoner uten siktlinjer oppleves som mindre hensiktsmessige. Funksjonalitet og bruk av arbeidsstasjonene avhenger av hvilke andre støtterom ansatte har å spille på og hvordan disse rommene brukes. Dersom det er stor avstand til alternative arbeidsplasser for leger, helsefagarbeidere, andre fagprofesjoner og studenter, vil de erfaringsmessig ville utføre en del av sitt pasientrettede arbeid i arbeidsstasjonen. Vår anbefaling er at arbeidsstasjoner ikke bør planlegges isolert, men må ses i sammenheng med andre støtterom som møterom, tverrfaglig arbeidsrom, kontor og lignende som er tilgjengelig i eller nært inntil sengeområdet. Det er også viktig at man kartlegger hvor mange det er i samtidighet som har behov for dokumentasjonsplasser. De nyeste evalueringene viser at det innenfor flere fagområder er nødvendig med arbeidsplasser inne i sengeområdet for å kunne legge best til rette for gode arbeidsprosesser for personalet.

Referanser

• Trzpuc, S. J., & Martin, C. S. (2010). Application of space syntax theory in the study of medical-surgical nursing units in urban hospitals. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 4(1), 34–55. https://doi.org/10.1177/193758671000400104