Alle gjenstander som er tiltenkt bruk for den enkelte pasient som seng, nattbord, rullestol, utstyr som benyttes til utredning/undersøkelse/behandling/pleie, blodtrykksmansjetter, intravenøsslanger, samt sterilt medisinsk engangs- og gjenbruksutstyr, regnes som pasientnært utstyr. Denne type utstyr kan være forurenset av flere årsaker som manglende eller mangelfull rengjøring mellom brukere, feil håndtering eller lagring, og forurensning mellom rengjøring og bruk. Riktig håndtering av pasientnært utstyr er derfor et viktig tiltak for å redusere risiko for smitteoverføring.2
Prinsipper for håndtering og lagring av utstyr i klinisk areal skal sikre at spørsmål, problemstillinger og alternative løsninger knyttet til pasientsikkerhet, herunder smittevern, blir stilt og avklart på rett nivå i et prosjekt. I kunnskapsgrunnlagene Normalsengeområde3 og Planlegging av poliklinikk- og dagområder4 beskrives avklaringer rundt støtterom og vare- og logistikkfunksjoner med de avklaringer som må gjennomgås i planleggingen.
Svikt i rutine for håndtering og lagring av sterilt medisinsk engangs- og gjenbruksutstyr, samt infusjonsvæsker, utgjør en betydelig smitterisiko for pasienter. Det er avgjørende at planleggingen avklarer hvilke lagringsfasiliteter som skal etableres, og at det avsettes tilstrekkelig areal til lagring av både sterilt og rent utstyr. Valg av lagerinnredning har stor betydning for smittevern og renhold, der det bør sikres at reol- og hylleløsninger har tilstrekkelig fri høyde under nederste hylle for å muliggjøre effektiv gulvrengjøring. Høyskap bør være tette mot gulvet og ha skrå avslutning mot himling eller avsluttes opp mot tak, for å hindre støvansamling og lagring oppå skapene. Kun gulvstående utstyr kan plasseres direkte på gulvet. Alle lagringsarealer bør være utformet med robuste og rengjøringsvennlige overflater som tåler hyppig renhold og desinfeksjon. Utformingen skal beskytte utstyr mot støv, fukt og annen forurensning.5
Valg og programmering av hvilke vogntyper som skal benyttes til varetransport inn til sykehuset og videre til kliniske områder, avklares i forprosjektfasen. Dette inkluderer også vurdering av logistikkflyt og behov for renhold og desinfeksjon av vognene. Når det gjelder fasiliteter for vognhåndtering, som rom for vognvaskemaskin og tilhørende teknisk infrastruktur, inngår disse i romprogrammet som utarbeides i konseptfasen. Se ytterligere beskrivelse i Varelogistikk.1
Sterilt medisinsk engangs- og gjenbruksutstyr lagres ikke sammen med annet medisinsk forbruksmateriell som for eksempel tekstiler og rent ikke-kritisk utstyr. I sengeavdelinger/poliklinikk osv. anbefales det at sterile produkter oppbevares i dedikerte rom eller lukkende skap med trådkurver, mens rent ikke-kritisk utstyr og forbruksmateriell kan lagres i åpne småvarereoler eller hyller i avdelingslageret. Rent ikke-kritisk utstyr, forbruksmateriell, større utstyr og hjelpemidler lagres ikke åpent i korridor. Det bør planlegges for tilstrekkelig lagerkapasitet både lokalt og sentralt, tilpasset klinisk aktivitet og forsyningsstruktur som er besluttet. Som hovedregel skal både fabrikksteriliserte produkter og sterilt gjenbruksutstyr lagres på en måte som sikrer at steriliteten opprettholdes helt frem til bruk på pasient. Dette innebærer at lagerløsningene må beskytte utstyret mot støv, fukt og annen forurensning, og at overflater i lagringsarealer bør være rengjøringsvennlige og tåle desinfeksjonsmidler.
Anbefalinger for lagring av sterilt medisinsk engangs- og gjenbruksutstyr:6
- Sterilt engangs- og gjenbruksutstyr lagres i rene, kontrollerte omgivelser uten stor gjennomgangstrafikk.
- Hånddesinfeksjonsdispenser plasseres ved inngang til lager eller skap for lagring av sterilt utstyr.
- Sterilt lager bør ha luftfuktighet i intervallet 35-75 %, og det bør sikres en temperatur på 18-22℃.
- Det sterile utstyret holdes adskilt fra usterilt utstyr og beskyttes mot sollys, samt lagres minimum 20 cm over gulvnivå.