Anbefalinger for utforming av sengeområder

Det er mange hensyn som må ivaretas i planlegging av sengeområder. Det anbefales derfor at hele dokumentet leses for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap som underlag for god planlegging av sengeområder. Følgende anbefales:

Legge vekt pasientens, ansattes og driftsperspektiv i utforming gjennom bl.a.:

• Dagslys og utsikt i pasientrom og oppholdssoner
• Visuell stimulering
• Lavt støynivå
• Skape gode pasientsoner utenfor pasientrommet
• Legge til rette for soneinndeling, skjerming (fysisk og visuelt), personlige soner og god oversikt fra pasientrommet

Legge vekt på fleksibilitet og generalitet i planløsning og romløsning som gir mulighet for framtidige endringer innen fag, organisasjon og driftsmodell. Dette omfatter:

• Fleksibilitet
  • Kunne endre størrelse på enhet ved endret kapasitetsbehov
  • Benytte ressursen mellom fagområder
  • Mulighet for isolering av pasienter ved epidemier
  • Mulighet for kohortisolering
  • Mulighet for endret bruk av sengeområder – til overvåking, dagområde, poliklinikk m.m.
• Generalitet
  • Standardisere romstørrelser i størst mulig grad slik at rom er egnet til flere funksjoner og fagområder, samt kan endre funksjon fra f.eks. sengerom til poliklinikkrom o.l.
• Elastisitet
  • Mulighet for framtidig utvidelse eller reduksjon av arealer for sengeområder i eller i tilknytning til bygget.
• Rasjonelle driftsenheter
  • Enhetsstørrelse tilpasset drift 24/7
  • Enhetsstørrelse ut fra hensyn til smittevern
  • Ingen fysiske «brudd» innenfor en driftsenhet (unngå oppdeling med hjørner, lange avstander)
  • Nærhet mellom arbeidsbase – pasientrom – nærlager
  • Oversikt over enheten – kollegaer og pasienter
  • Innsyn til pasient uten å måtte åpne dør og gå inn i rommet
  • Gjennomtenkt plassering av støtterom, også med tanke på kohort

Ut fra dagens kunnskapsoppsummering anbefaler Sykehusbygg HF som første valg ensengsrom i sykehus. Dersom helseforetaket velger å bygge med en blanding av ensengs- og flersengsrom, bør det gjennomføres en ROS-analyse for å sikre godt smittevern, krav til plass rundt seng (arbeidsmiljø) og pasientens rett til personvern.

Anbefalinger

Byggveileder for smittevern er utarbeidet av Sykehusbygg HF i samarbeid med representanter fra smittevern fra alle regioner. For å ivareta smittevern i senge-områder anbefaler Byggveileder for smittevern (2018):

• Ensengsrom med eget bad. Behov for ensengsrom/muligheter for isolering vil kunne øke med økende antibiotika resistens. Beslutning om en- eller flersengsrom for et sykehus er en overordnet beslutning i HF eller RHF som bør foreligge senest i prosjektinnramming.
• Antall kontaktsmitteisolat og luftsmitteisolat besluttes og programmeres i konseptfase steg 1.
• I de tilfeller det velges en kombinasjon av en- og flersengsrom må det utføres en ROS-analyse for hvordan man ivaretar forebygging av smittespredning i en enhet med begge romtyper. Ved en blanding av flersengsrom og ensengsrom, er det behov for flere kontaktsmitteisolat.
• Ensengsrom tilrettelegger bedre for gjennomføring av håndvask mellom hver pasient.
• Plassering av kontaktsmitteisolat, avfallsrom og avfallshåndtering vurderes med tanke på best mulig ivaretakelse av smittevern. Blant annet må det vurderes i forhold til plassering av adkomst fra trapp/ heis, nærhet til desinfeksjonsrom, avfallsrom og arbeidsstasjoner.
• Detaljprosjektering må legge til rette for at sengeområdene er lette å holde rene, blant annet gjennom materialvalg, fendring, unngå å prosjektere for «smussfeller», avslutte høye skap over himling eller med skrå topp.
• Det skal minst være ett desinfeksjonsrom i hvert sengeområde. Større sengeområder kan ha flere desinfeksjonsrom. Ut fra et smittevernsperspektiv anbefales to-roms løsning for desinfeksjonsrom, for enklere å skille mellom rent og urent.
• Behovet for kontaktsmitteisolat er lavere i sengeområder som er bygd med ensengsrom med eget bad enn ved flersengsrom og inngang til bad via korridor.
• I sengeområder med ensengsrom og eget bad, anbefales det ett kontaktsmitteisolat per 28 senger. Ved en blandet løsning der noen ensengsrom har eget bad og andre ensengsrom deler bad, er det behov for to kontaktsmitteisolater per 28 senger. Ved løsninger som har både ensengsrom og flersengsrom er det behov for fire kontaktsmitteisolater per 28 senger.
  • Denne anbefalingen er under endring. Ny anbefaling kan bli økt antall isolat etter gjennomgang og behandling i nasjonal referansegruppe.
• Antall luftsmitteisolat, og i hvilke enheter de skal ligge, beskrives i Hovedprogram under rom- og funksjonsprogram. Der skal det også framgå om de skal samles i en egen infeksjonsenhet, eller ligge i andre sengeområder. Behov for direkte inngang til sengerommet utenfra evt. fra bakkenivå skal vurderes.
• Luftsmitteisolat skal planlegges som et stort sengerom med sluse med forrigling på dør. I pasientrommet må det være plass til utstyr for pasientbehandling (for eksempel respirator) og opptrening, og man må generelt ta høyde for langvarige pasientopphold.
• Luftsmitteisolatene bør ligge uten gjennomgangstrafikk.
• Luftsmitteisolat skal ha eget ventilasjonsanlegg, og tilhørende tekniske føringsveier til tekniske rom vil kunne påvirke plassering av luftsmitteisolat.

Anbefalinger

I en rapport datert 21.09.2020 oppsummerer OUS, avd. for smittevern, sine erfaringer fra Covid-19 med anbefalinger for framtidens sykehus:

• Legge arealer som lett kan fraflyttes inntil hovedinngangen (bibliotek, treningsrom o.l.), disse kunne ha vært brukt som mottaksrom
• Sengeposter bør ha en størrelse på ca. 20, men ikke mer enn 30 senger. Denne avgrensende enheten skal være selvberget ved at de har egne støtterom som ikke deles med andre. Enhetene skal ha eget kjøkken og eget spiserom/oppholdsrom, eget desinfeksjonsrom, egne lager, personalrom, arbeidsstasjoner etc. Pasientene og personalet skal ikke bevege seg mellom enhetene.
• Alle sengerom som enerom
• Dobling av antall kontaktsmitteisolater. Kontaktsmitteisolat må utgjøre 20 % av alle sengerom. Alle kontaktsmitteisolat skal ha forgang med håndvask
• Desinfeksjonsrom fordeles over to rom.

Anbefalinger fra Byggveileder smittevern

Alt. 1) Rengjøring i sengevasksentral

Areal legges til ikke-medisinsk service. Arealet må romme utstyr for senge- og madrassvask, fortrinnsvis også kunne vaske annet stort utstyr (prekestoler, rullestoler etc.) Oppstillingsplass for skitne senger, og for rene senger må programmeres. Det er behov for større areal til rene senger.

Lagerautomat kan erstatte areal til oppstilling, ref. Stavanger Nye SUS. Det forutsetter høye hus eller mange sjakter i bygget for å kunne gi kapasitet nok.

Alt. 2) Rengjøring på sengerom

Sengerom iht. Standardromskatalogen.

Areal til ekstraordinært renhold («vaskestasjon») i tilknytning til ikke-medisinsk service i underetasje eller tilsvarende. Mindre arealbehov til oppstilling av skitne/ rene senger i tilknytning til «vaskestasjon».

Alt. 3) Rengjøring på etasje/ avdelingsnivå

Det programmeres ett rom for lokalt renhold av senger, med hjelpemidler som forenkler tilgang til understell (vending, heving eller lignende) Må settes av areal til oppstilling av senger til vask utenfor/ i nærheten av rommet. Erfaringsmessig er det en utfordring å få dette alternativet til å fungere godt.

Anbefalinger

• Det anbefales å planlegge med generelle sengeområder som kan brukes av flere fagområder/spesialiteter.
• Plassering av trapper, tekniske rom og lignende. må vies spesiell oppmerksomhet, slik at det ikke hindrer visuell oversikt
• Ensengsrom med eget bad anbefales ut fra mange hensyn, der hensynet til smittevern og konfidensialitet veier tungt.
• Det skal tilrettelegges for visuell kontakt mellom ansatte og mellom personalet og pasient.
  • Nisjer foran sengerom anbefales ikke uten kompenserende tiltak i form av for eksempel sensorteknologi
  • Plassering av bad må ivareta mulige siktlinjer til hodeenden av pasientsengen (observasjon av pasientens ansikt)
  • Vurdere mulighet for innsyn til pasientrom gjennom glass i dør eller vegg fra korridor.
• Avstand fra arbeidsstasjon til støtterom som lager, medisinrom, desinfeksjonsrom, arbeidsrom og lignende har betydning for gangavstander. Det må prioriteres hvilke(t) støtterom som skal ligge nærmest arbeidsstasjon.
• Det anbefales pasientnære arbeidsstasjoner med nærlager
• Felles støtterom bør plasseres sentralt i sengeområdet, og dette kan få konsekvenser for lengden av bygget/fløy.
• Størrelse på en driftsenhet bør ligge mellom 24-40 sengerom.
  • Sengetun som konsept med arbeidsstasjon og nærlager som betjener en gruppe på 7-10 sengerom er en god løsning.
  • Antall sengerom i sengetun vil måtte tilpasses valgte størrelse på driftsenheten og bygningskroppens utforming.
  • Utforming og plassering av arbeidsstasjon må planlegges med tanke på oversikt over sengetunet og mellom tun, samt muligheter for kommunikasjon med kollegaer.
  • Vurdere plassering av arbeidsstasjoner på begge sider av korridor, med splitting av åpen og lukket del.
• Legge til rette for gode kommunikasjons- og samarbeidssoner for ansatte
• Sengeområdet må legge til rette for å inspirere til mobilisering av pasienter.
• Valg av logistikk-konsept må besluttes tidlig. Dette har betydning for størrelse på og for antall lager
• Håndvasker og spritdispensere bør være visuelt synlige og plassert innenfor det naturlige bevegelsesmønsteret til aktivitetene som utføres (FHI).

Andre faktorer av betydning er:

• Avledning reduserer stress – utsikt, farger, materialvalg og kunst
• Bruk av naturmaterialer der det er egnet, gir ro
• Rom med utforming som minner om «normale omgivelser», virker dempende i motsetning til rom med sterilt eller teknisk sykehuspreg.

Sykehusbygg anbefaler

Ut fra dagens kunnskapsoppsummering anbefaler Sykehusbygg HF ensengsrom i sykehus som hovedløsning. I enkelte tilfeller og for noen pasientkategorier anbefales det å samle rom eller lage større rom for å håndtere overvåkingskrevende pasienter eller større smitteutbrudd/pandemier. Utforming av sengeområdene må ivareta noen av de observerte utfordringene med ensengsrom: Oversikt, fellesarenaer for ansatte og pasienter.

Anbefalingene bygger i tillegg på følgende kvaliteter:

• Vern om pasientens privatliv, konfidensialitet
• Visuell stimulering, dagslys og utsikt
• Lavt støynivå – støy gir økt stress
• Smittevern
• Fleksibilitet og bedre utnyttelse av romkapasitet
• Arena for mobilisering og opptrening
• Arena for undervisning og opplæring

Når det planlegges med flersengsrom, anbefales det å gjennomføre en ROS-analyse for å sikre godt smittevern og pasientens rett til personvern. I tillegg bør det gjøres en vurdering av arealbehov som utløses av kravet til overholdelse av personvern, som samtalerom og undersøkelse- og behandlingsrom.

Kunnskapsoppsummering om ensengs- versus flersengsrom foreligger som eget dokument, publisert på Sykehusbygg HF sin hjemmeside. Dokumentet oppdateres jevnlig.

Anbefaling for sengerom

Ensengsrom anbefales ut fra hensyn til:

• Pasientens integritet, respekt og verdighet, bevaring taushetsbelagt informasjon
• Kunne ta imot besøk uavhengig av medpasient
• Ro og nattesøvn
• Smittevern
• Reduksjon av risiko for feilmedisinering
• Full fleksibilitet i kapasitetsutnyttelse og enklere innplassering av pasient i ledig seng
• Gjennomføring av undervisning, undersøkelser og opplæring uten å måtte flytte pasient

Kompenserende tiltak for noen opplevde ulemper:

• Skape gode sosiale soner for pasienter utenfor sengerommet (opplevd ensomhet)
• Oversikt over pasient i seng uten å måtte åpne døra og se inn (ansatte kan bare observere en pasient i om gangen når de er inne hos en pasient)

Positive og negative aspekter ved ensengsrom er oppsummert og drøftet i kapittel 6.1.1 og i dokumentet «Kunnskapsoppsummering ensengsrom versus flersengsrom». Dokumentet ligger på Sykehusbygg HF sine nettsider www.sykehusbygg.no, og blir oppdatert jevnlig.

• Sengerom skal ikke planlegges mindre enn 14 m². Anbefalt størrelse finnes i Standardromskatalogen. Per mai 2022 er anbefalingen 16m2
• Sengerommet planlegges slik at god oversikt over pasient, sengerommet og bad ivaretas, og at det er god plass for personal og utstyr ved sengen
• 10% av alle sengerom skal ha universell utforming (UU)
• En andel av alle sengerom bør være kontaktsmitteisolat (se kapittel 7.6.1.)
• Antall og plassering av luftsmitteisolat må vurderes i hvert prosjekt
• Noen sengerom bør planlegges større enn Standardromskatalogen tilsier, med tanke på bariatriske pasienter eller pasienter med spesielle behov for ekstra utstyr
• Sengerom med eget bad er den anbefalte løsningen med tanke på ivaretagelse av personlig integritet, hygiene og smittevern
• Sengerom bør planlegges med tanke på å redusere risiko for fall ved å ha best mulig gangbane uten hinder fra seng til bad.

Anbefalinger badets plassering i fht. sengerommet:

• Plassering av bad har betydning for oversikt og mulighet for å observere pasienter. Det er derfor en viktig vurdering hvilket konsept skal prioriteres og velges
• God oversikt fra korridor kan skapes når badet er plassert mellom sengerommene eller mot fasadevegg
• Gode siktlinjer kan oppnås ved at bad plasseres mot korridor med skrå vegg
• For å unngå å måtte åpne dør inn til pasientrommet, er det en fordel med glass i dør eller i korridorvegg

Anbefaling for bad (WC/dusj)

• Anbefalt størrelse for standard pasientbad er i underkant av 5m2, med plass til bistand fra 1-2 ansatte, og rullestoltilgjengelighet på en side av toalett. Det er også vist funksjonelle bad på ca. 4,4 m2.
• Hvert 2. bad i et sykehusområde bør ha tilgang til WC fra høyre side, andre halvparten fra venstre side
• Det skal planlegges med støttehåndtak og armstøtter slik at pasienten blir mest mulig selvhjulpen, og at fallrisiko reduseres
• Det bør være mulig å kunne gå rundt hele rommet og til enhver tid kunne benytte seg av ergonomisk utformete støttepunkter.
• Minst ett bad i et sengeområde dimensjoneres for multifunksjonshemmede pasienter med behov for store rullestoler, og som ev. må dusjes på tralle
• I bad for multifunksjonshemmede skal det være gulvplass til pasientløfter, og takmontert pasientløfter bør vurderes

Anbefaling for arbeidsstasjoner

• Arbeidsstasjon skal plasseres slik at det er god oversikt over sengeområdet for personalet også på ubekvem arbeidstid, samt bidra til kollegakontakt mellom arbeidsstasjoner.
• Arbeidsstasjonen må planlegges i samsvar med hva som skal foregå på andre rom, som tverrfaglig arbeidsrom, møterom, kontor og personalrom.
• Det er viktig å tenke funksjoner framfor rom. Funksjoner, arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver må gjennomgås før form (layout) og størrelse på arbeidsstasjonens med plassering av utstyr og møblering, besluttes. En tilnærming er å lage en enkel prototype av arbeidsstasjon og teste den ut i praksis. Dette har f.eks. nye SUS gjort.
• Det må kartlegges hvilke oppgaver ansatte trenger å gjøre bak lukkede dører.
• Den totale løsningen med åpen og lukket del skal sørge for at personvern og arbeidsro kan opprettholdes. Det kan også være aktuelt å dele indre sone (lukket del) i 2 deler, hvor en av delene er stillesone. Andre løsninger, som f.eks. et arbeidsrom ved siden av arbeidsstasjon, kan også vurderes.
• Plassering av IKT-utstyr som skriver, etiketteskriver og skjermer er ofte en utfordring i mindre arbeidsstasjoner. Plassering og arealbehov bør planlegges tidlig som del av utformingen av arbeidsstasjoner.

Anbefalinger for medisinrom

• Det er viktig å avklare hvilke logistikkprinsipper for legemiddelhåndtering
• (bestilling, levering, pakningsstørrelse, blanding av medisiner osv.) og hvilken organisasjonsmodell for sykepleietjenesten på sengeområdet som legges til grunn, slik at medisinrommet dimensjoneres i samsvar med dette.
• Størrelse og antall medisinrom må tilpasses legemiddelkonsept og evt. bruk av noen spesielt plasskrevende typer medisiner, samt antall og kategori pasienter som skal betjenes.
• Planlegges det bruk og oppbevaring av halvfabrikata antibiotika på medisinrom, må størrelsen øke pga. væskelager. Tilsvarende gjelder dersom det er behov for mye intravenøs væske.
• Plassering av medisinrom skal vurderes med hensyn til gangavstand.

Anbefaling fra Norske Sykehusfarmasøyters Forening, Faggruppen for Farmasifaglig Rådgivning og Revisjon er at følgende forhold må hensyntas i planlegging av medisinrom:

• Arealberegninger, utforming og plassering er basert på hvilke legemidler, utstyr og oppgaver som skal utføres på medisinrommet. Medisinrommet skal fungere både som et lager og et arbeidsrom. En kartlegging av hvordan rommet skal brukes er derfor avgjørende for god funksjonalitet.
• Som et minimum anbefales 12 m² for avdelinger med 16-20 sengeplasser.
• Medisinrommet bør plasseres sentralt i avdelingen slik at det er lett tilgjengelig fra behandlingsrom, pasientrom og eventuelt rørpost der dette er aktuelt. En sentral plassering kan redusere risikoen for at uvedkommende tar seg inn på medisinrommet.
• Det er viktig at avdelingen sikrer tilstrekkelig lagringsplass for legemidler på medisinrommet. Dersom lagringsplassen er for liten, er det risiko for at avdelingen må ta i bruk alternative og mindre tilrettelagte oppbevaringssteder. Dette kan føre til redusert oversikt over totalt legemiddellager i avdelingen, samt gjøre det vanskeligere å overholde rutiner for riktig oppbevaring og håndtering av legemidler.
• Medisinrommet må innredes med nødvendig utstyr og inventar som ivaretar avdelingens behov. En risikoanalyse av legemiddeltilberedningen kan brukes for å vurdere om det er hensiktsmessig for enheten med en oppdeling av medisinrommet, med to adskilte rom, ett for lagring av legemidler, og et annet for tilberedning av legemidler.
  For flere detaljer se Norske Sykehusfarmasøyters Forening. «Anbefalinger ved planlegging av nytt medisinrom».

Anbefaling for desinfeksjonsrom

• Prinsipper for smittevern og arbeidsflyt skal ligge til grunn for utforming, innredning og areal
• Tidlig i planleggingsprosessen må det avklares hvilke oppgaver som skal utføres på desinfeksjonsrommet
• Det må besluttes hvor mange sengerom ett desinfeksjonsrom skal betjene. Det anbefales ett desinfeksjonsrom per ett til to sengetun, avhengig av avstand mellom tun, og bruk av desinfeksjonsrommet
• I valg av antall og plassering av desinfeksjonsrom skal det vurderes om sengeområde kan brukes som kohort
• Det må tidlig besluttes om det skal velges ett- eller toromsløsning. Dette får konsekvenser for areal og innredning
• Under planleggingen av desinfeksjonsrom er det viktig å tenke på ergonomi, innredning og utstyr
• Desinfeksjonsrommet plasseres sentralt i driftsenheten for å redusere gangavstander, f.eks. mellom tun

Anbefalinger for lager

• Lagerkapasitet beregnes på bakgrunn av virksomhetens årsforbruk av forbruksvarer i sengeområdet, se kapittel 4.11 Varelogistikk
• Det må tidlig avklares hvilke logistikk konsepter som skal benyttes (hvor mange lagernivå, hvem som bestiller, leverer og legger på plass forbruksvarer) og hvilke rutiner som er knyttet til det valgte logistikk-konseptet.
• Basert på sykehusets logistikk konsept for forbruksvarer og tøy, samt programmert areal til lager, vurderes og besluttes løsning for lager i sengeområdet:
  • Ett felles avdelingslager for sengeområdet?
  • Kombinasjon med felles avdelingslager for sengeområdet og nærlager i hvert tun for frekvente varer.
  • Bare nærlager i hvert tun.
• Utformingen av lagerrom må sikre optimal løsning med plassering av skap og hyller og gangsoner. Smale lagerrom med skap og hyller på vegg er hensiktsmessig for varer og utsyr som kan plasseres i hyller.
• I planlegging av lager utstyr må avklares hvilket utstyr det er behov for å ha i nærheten av sengerom, og hvor ofte dette utstyret brukes. Dette er av betydning for plassering av lager.
• Det bør også gjøres avklaringer rundt hvilket utstyr som ikke brukes ofte, men som det er en fordel å oppbevare nært sengeområdet. Det kan vurderes å planlegge flere rom for oppbevaring av utstyr for sengeområdene, for eksempel et stort felles utstyrslager på etasjen, mindre utstyrslager i sengeområdene.
• Utstyrslagerets størrelse og utforming må ta høyde for arealkrevende utstyr, lagret på gulv. Smale rom anbefales ikke.

Anbefaling for avfallsrom

• Logistikkløsninger og behov for oppstillingsplasser bør avklares tidlig for å planlegge riktig areal til avfallsrommet og eventuelle sjakter.
• Avfallsrom bør plasseres nær heis for videre transport.

Anbefaling for nisjer mellom korridor og sengerom

Nisjer foran alle sengerom er ikke en anbefaling. Alternative løsninger må drøftes.

Anbefaling for avdelingskjøkken med spise-/oppholdsrom

• Valg av matkonsept og derav forutsetning for å planlegge avdelingskjøkken og spis-/oppholdsrom med riktig utstyr må på plass før disse rommene utformes.
• Det bør tilstrebes å unngå lange avstander mellom avdelingskjøkkenet og spis-/oppholdsrom og sengerommene.
• Avhengig av avstand til avdelingskjøkken bør det vurderes om det er behov for matserveringstraller, som da eventuelt utløser behov for oppstillingsplasser.

Anbefaling for ekspedisjon

• Behovet for ekspedisjon eller en annen type henvendelsespunkt må vurderes
• Det anbefales å plassere ekspedisjonene ved inngangspartiet til sengeområdet
• Størrelsen på ekspedisjonen må planlegges i henhold til antall ansatte som skal jobbe der og type arbeidsoppgaver som skal utføres
• Ekspedisjonene bør planlegges åpne og imøtekommende, og samtidig gi mulighet til å utføre konsentrasjonskrevende arbeid, for eksempel med et lukket rom bak eller ved siden av.

FHI sin Håndhygieneveileder anbefaler følgende

• Fasiliteter for håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) bør være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted. For å få en god plassering av håndhygienefasiliteter i det enkelte rom bør det gjøres en analyse av arbeidsflyten i rommet
• Håndvasker bør være av en slik størrelse at de forhindrer søl og sprut ved bruk. De bør være veggmontert, frittstående og uten mulighet for å oppbevare gjenstander på eller under selve vasken. De bør videre være enkle å rengjøre, og uten bunnpropp og overvannsventil.
• Armatur ved håndvasker i helseinstitusjoner bør være lette å rengjøre og bør kunne betjenes med håndledd, albue, kne, fot eller fotocelle.
• Regulering av vanntemperatur skal kunne styres manuelt. Det er vist at fotocellestyrt armatur har høyere forekomst av biofilmdannelse, noe som trolig skyldes lav vanngjennomstrømning, for lav temperatur ved uttaket eller varmeutvikling fra elektroniske komponenter i kranen.

Se FHI sin Håndhygieneveileder for ytterligere råd og anbefalinger.

Byggveileder for smittevern anbefaler at

Standardrom ensengsrom med bad i tilslutning til sengerommet har håndvask på sengerommet. Dersom det velges sengerom med håndvask kun på badet, må det sikres tilstrekkelig tilgang til vasker på korridor. Flersengsrom eller sengerom uten direkte tilgang bad har vask på rommet.

Vurdere programmering av håndvask i øvrige arealer som for eksempel korridor, utenfor spiserom for pasienter, vrimleareal for pasienter, i tilknytning arbeidsstasjon etc.

Se byggveileder smittevern for ytterligere råd og anbefalinger

Sykehusbyggs anbefaling for dører

To-fløyet dør inn til sengerom med bakgrunn i hensynet til UU-krav, samt HMS krav til personell. Endring i materialvalg som oppfyller alle krav, kan gi annen anbefaling på sikt.