Lager i sengeområder

De valgte forsyningsprinsippene for sykehuset har innvirkning på antall lagernivå, hva som skal oppbevares i de enkelte lager. Et sengeområde består av mange typer lager, avhengig av hva som skal oppbevares i rommet. Her omtales lager for forbruksvarer rent lager, nærlager, tøy- og utstyrslager.

Lagertyper

Oppbevaringsfunksjonen ivaretas i avdelingslager for forbruksvarer og tøy, samt i nærlager i sengeområder. I avdelingslager kan det oppbevares engangsmateriell for sårskift og andre prosedyrer, infusjonsvæsker, ernæring (næringsdrikker og parenteral ernæring) og m.m. Sterile forbruksvarer skal oppbevares forskriftsmessig i tette skap eller skuffer.

Areal til lager må planlegges innenfor arealrammen for sengeområdet og det må gjennomtenkes nøye hvor stort areal og hvor mange rom det settes av plass til innenfor rammen.

Nærlager

Nærlager betyr at man har lager for de mest brukte forbruksvarer i sengetunet, nært sengerom og arbeidsstasjon. Innholdet i nærlager er tilpasset forbruksmønsteret. Det som ikke finnes i nærlager, hentes fra avdelingslageret for forbruksvarer, rent lager eller lager utstyr. Nærlager kan være skap i korridor, eller rom på få kvm. Lagring i skap eller nisjer i korridor må ivareta brannkrav.

Erfaringer fra St. Olav, Kalnes og Vesterålen samt analyser av tegninger viser at det er kort gangavstand mellom sengerom og nærlager/lagerskap for forbruksvarer og tøy, men erfaringene mht. størrelse er ikke entydige. Ansatte ved Kalnes mener er at nærlageret burde vært større, mens ansatte ved St. Olavs hospital og Vesterålen er fornøyde med lagerskap i korridor. Erfaringer tilsier også at det kan oppstå utfordringer knyttet til størrelsen av nærlageret/lagerskap, hyppigheten av forsyning, innholdet i nærlager og innredning i skuffer (pga. avdelingspakkens størrelse). Konseptet med nærlager blir av de ansatte generelt oppfattet som en god og praktisk løsning.

Kapasitetsbehovet i nærlager er avhengig av behov, forsyningshyppighet, og størrelse på forpakninger. En suksessfaktor er gode rutiner knyttet til bestilling og levering av forbruksvarer.

Lager, rent og forbruksvarer, og tøy

I tillegg til nærlager vil det være behov for avdelingslager for forbruksvarer, inklusive rene og sterile forbruksvarer. Her skal det være mulighet for bestilling (ved strekkodeskanner eller håndholdt enhet) og mottak av forbruksvarer. Det skal være mulig å oppbevare mindre medisinsk teknisk utstyr. Lintøy, ekstra puter og dyner tar stor plass. Økt bruk av engangsputer og dyner medfører behov for større areal, da de er enda mer plasskrevende. De får ikke plass i standard dybde på skap, og man må vurdere behovet for ekstra areal for tøylager.

Sterile forbruksvarer skal oppbevares forskriftsmessig i tette skap eller skuffer, i lager rent, lager forbruksvarer eller nærlager. Erfaringsmessig vil langstrakte, smale rom være hensiktsmessige, da skap og hyller på begge langvegger gir god arealutnyttelse.

Avdelingslageret kan være lagerautomater dersom det er en del av løsningen i sykehusets logistikk konsept.

Lager, utstyr

Formålet med rommet er lagring av medisinsk teknisk utstyr, rullestoler, prekestoler, dostoler, pasientløftere og lignende Utstyret kan oppbevares i hyller, skap eller på gulv. Mye av utstyret er montert på stativ på hjul for at det skal være mobilt. Foten på disse stativene tar gulvplass.

Det skal være strømuttak for lading av utstyr. Oksygenkolber kan lagres her, men skal lagres forskriftsmessig. Det kan også planlegges med oppstillingsplasser for utstyr i korridor, men de må ikke være til hinder for rømningsvei.

Det er viktig å kartlegge behovet for utstyr, og vurdere om det kan være felles forsyning av utstyr. Mange avdelinger har en tendens for å «sikre seg» fordi de ikke vet om de får tak i utstyret fra andre steder. RFID sporing av utstyr kan være en mulighet for å sikre oversikt og forutsigbarhet i tilgang på utstyr.

Erfaring fra flere prosjekter er at lager for utstyr har vært planlagt for små, slik at utstyr står lagret i korridor. Det ser rotete ut, hindrer transport av senger, og kan være til hinder for rømningsvei.

Utstyrsrom som fungerer, er tilnærmet kvadratiske, innredet med tilstrekkelig golvplass, hyller og el-uttak langs vegg. Smale rom er mindre egnet da utstyr innerst i rommer blir lite tilgjengelig. Slik utforming er mer egnet for for eksempel oppbevaring av tøy.

Gjennomgang av de utvalgte sykehusene tyder på at utstyrslager på 9,7 til 11,5 m² er for små. Basert på dette er det anbefalte arealet økt til 20 m² i Standardromskatalogen.

Erfaringer viser at et stort felles utstyrslager på 21,1 m² (Nevrosenteret, St. Olav) kan være en fordel, men at det i tillegg er behov for et mindre utstyrslager nærmere sengerom. Mobilt utstyr som brukes hyppig, som blodtrykksmåler, blir stående i korridor. For hyppig brukt, mobilt utstyr kan det være aktuelt med planlagte nisjer eller oppstillingsplasser med lademulighet i arbeidsstasjonene.

Lagerbehov for utstyr kan variere fra sengeområde til sengeområde. Enkelte sengeområder, som ortopedisk avdeling, kan ha behov for større utstyrslager pga. mye arealkrevende utstyr som prekestoler, rullestoler, rullatorer og pasientløfter.

Det er vanskelig å forutsi hvilke behov for utstyr sengeområdene vil ha i framtiden, men trenden viser at det innlegges sykere pasienter enn tidligere. Disse pasientene har ofte behov for ekstra utstyr på pasientrom som for eksempel overvåkningsutstyr, infusjonspumper osv. Når dette utstyret ikke er i bruk, er det behov for lagring av utstyret.