Inventar, utstyr, dører m.m.

Det er utarbeidet standardrom for de fleste av rommene beskrevet i kapittel 6. Informasjonen under omhandler andre faktorer av betydning for et sengeområde.

Hånddesinfeksjon og håndvask

Det brukes mye tid på valg av type og plassering av hånddesinfeksjon og håndvask i prosjekter. Evaluering av nye A-fløya UNN Tromsø fortalte ansatte at vaskene var for grunne. Det førte til at vannet samles opp i vasken og man får hendene ned i såpevannet, og ikke under rennende vann.

Dører

Dører skal oppfylle krav i TEK17. I tillegg kommer krav til universell utforming, lydkrav, tetthetskrav og brannkonsept.

De fleste nyere prosjekter har valgt to-fløyete dører til sengerom, unntakene er Nye Drammen sykehus, SNR og Bodø. Bakgrunnen for valg av to-fløyet, er bl.a. at en en-fløyet dør er tyngre enn to-fløyet og derved tyngre å åpne. Vindu i dør øker vekten på døren. En dør med større flate tar dessuten større areal ut i korridor ved åpning. Dessuten vil UU-kravet til 30 cm avstand fra dørkarm til vegg ofte gi utfordringer med en-fløyet dør.

Dersom døren krever en viss åpningskraft pga. vekt, installeres det normalt dørautomatikk. Dørautomatikk er ikke ønskelig i sengerom da det innebærer at døren bruker noe tid til å åpne seg, den står deretter åpen i et visst tidsrom før den sakte lukker seg igjen. Det vil ikke være mulig å lukke døren raskere enn automatikken legger opp til uten å skru denne av. Døren vil ikke kunne stå litt eller mye åpen ved behov. Dette er ofte et ønske både fra pasient og personell på kveld og natt.

Fordelen med en-fløyet dør er at transport av seng inn og ut av rommet forenkles, med mindre risiko for påkjørsel og skade. Det må her sikres kompenserende tiltak for rullestolbrukere, slik at dørhåndtak kan nås, og døren må ikke være for tung.

Nye EU-krav til brannvern og dører gjør at tidligere krav til 13M (1300mm lysåpning), rømningsbredde, kan utløse krav om 14M dør (1400 mm lysåpning). Dette vil også medføre at døren blir tyngre pga. større flate.

Dagslys - vinduer

Byggteknisk forskrift TEK17 stiller krav til dagslys og utsyn. Arbeidsplassforskriften kap.2 §2-10 stiller krav til dagslys for ansatte, og har stor påvirkning på plassering av rom innenfor et sengeområde.

Dagslys og utsyn/utsikt er også av stor betydning for pasientens helbredelse og opplevelse av sykdom. Det er derfor viktig at vinduer og glassflater planlegges for å sikre denne kvaliteten også for pasienter. Vinduer skal bidra til at pasienten skal kunne se ut både fra seng og fra stol. Høyden på brystningen må sjekkes før bygging.

1. Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensynet til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. 2. I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller en dør kunne åpnes mot det fri og til uteluft. 3. Annet ledd gjelder ikke for rom i arbeids- og publikumsbygg der åpningsbare vinduer er uønsket ut fra bruken

Vindu skal ha sikker luftemulighet. Luftemulighet er viktig av komforthensyn. Pasienter som er tungpustne kan oppleve bedring av frisk luft, det går raskere å lufte ut vond lukt. Pasientrom har en begrenset temperatur regulering, og luftemulighet kan bidra til å redusere forhøyet temperatur hos pasienter med feber.

I valg av luftevinduer bør størrelse og tyngde vurderes. I Nevrosenteret ved St. Olavs hospital måtte alle vinduer skiftes, da de åpningsbare feltene (vinduslufting) var for store og tunge, slik at karmene ble ødelagt.

Gardiner, blending og solskjerming

I alle prosjekter diskuteres det hvorvidt man skal ha gardiner på sengerom eller ei. Det er flere hensyn som må veies opp mot hverandre.

Gardiner har en støydempende effekt og bidrar til å redusere sykehuspreg. Det bidrar også til at graden av innsyn og blending kan styres av pasient og personell etter behov. Gardiner er dessuten billigere en persienner og rullegardin.

Det finnes andre muligheter for skjerming for innsyn, som f.eks. automatisk frosting ved innovative glass. Kostnaden er høyere enn øvrige alternativer, og erfaring viser at noen løsninger gir blakket glass selv når skjerming ikke er aktiv.

Utvendig solskjerming kan normalt ikke benyttes som blending, da den styres av sola og vindstyrke. Utvendig solskjerming er heller ikke tilstrekkelig for å oppnå total mørke. Dette er en problemstilling som er mer relevant i UB-rom og operasjon. For å oppnå et tilfredsstillende inneklima på dager med mye sol, er det viktig å ha effektiv solavskjerming. Den kan i tillegg bidra til å redusere energibruk på kjøling i sommerhalvåret. Utvendig solskjerming kan overstyres.

Ankepunktet er hygiene, da stoff kan bidra til spredning av smitte. Isolat bør ikke ha gardiner nettopp av denne grunn.

Sykeromskanal

Sykeromskanaler kan monteres vertikalt eller horisontalt. Vertikale sykeromskanaler kan bidra til å redusere teknologipreget, fordi kanalen kan skjules i et møbel bak sengen eller på hver side av sengen. Horisontale kanaler er den tradisjonelle løsningen, og kan gi større fleksibilitet for å ha flere pasienter på rommet enn planlagt, men gir samtidig en større horisontal flate for støvpartikler.

I SNR er det valgt horisontale kanaler som hovedprinsipp, men i noen rom vertikale pga. plassmangel.

Korridorbredde

I utforming av sengetun og sengeområde vil korridorbredde være et av temaene. Tidligere er det beskrevet at plassering av arbeidsstasjoner slik at personalet kan se hverandre, fremmer samarbeid, oversikt og trygghet. En slik plassering kan få konsekvenser for korridorbredde, som må drøftes.

I Arbeidstilsynet sine krav til arbeidsmiljø i helseinstitusjoner er korridorbredde ett av temaene. Teksten lyder bl.a.:

(...) korridorene må være så brede at transporten av senger og annet utstyr kan foregå uten unødvendige hindringer. Der det forutsettes at gående personer skal kunne passere en rullestol, bør korridorbredden være minst 150 cm. 150 cm er også minste bredde for å kunne snu en manuell rullestol, 160 cm for elektrisk rullestol. Der det vil være behov for at to rullestoler kan passere hverandre, anbefaler vi en korridorbredde på minst 180 cm. I korridorer hvor seng og rullestol skal kunne passere hverandre, anbefaler vi en minste bredde på 210 cm. Skal to pasientsenger kunne passere hverandre, anbefaler vi at korridorbredden er minst 240 cm.

Fendring

Det er viktig med hensiktsmessig fendring bak sengen og på karmer til døren inn til sengerommet. Erfaring tilsier at fendring av dørkarmer eller hjørner bør være i stål eller annet materiale som tåler røff behandling. Det må også være hensiktsmessig fendring i korridorer. Erfaring fra praktisk bruk tilsier at fendring bør monteres som hel plate fra ca. 10 cm over gulv (dvs. oppbrett på gulvbelegg) og opp til ca. 110 cm over gulvet, men andre løsninger er også mulig.

Etter ca. ett års bruk avdekkes gjerne behovet gjennom skader som er oppstått, og arbeidet med fendring kan fullføres.

Oversikt over valgte løsninger i sykehusprosjekter

Tabellen nedenfor viser valgte løsninger på sengerom i forskjellige sykehusprosjekter.