Sammendrag og anbefalinger
Dette dokumentet er et verktøy som skal bidra til kunnskapsbasert planlegging av normalsengeområder, ved nybygg eller ved ombygging av eksisterende sykehus. Det sammenstiller forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, presenterer eksempler på løsninger og gir anbefalinger der det er grunnlag for det.
I planlegging av sykehus er det anbefalt at alle prosjekter følger Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. Denne er inndelt i faser og beslutningspunkter, vist i figuren nedenfor.
Del 1 Hensikt
I del 1 beskrives dette dokumentet som et verktøy for kunnskapsbasert planlegging av sykehusprosjekter. Basert på politiske og juridiske føringer, forskning og erfaringer presenteres bygningsmessige alternativer for sengeområder, og hvilke fysiske løsninger som understøtter virksomheten best på kort og lang sikt.
Målgrupper er personer som er involverte i planlegging av sengeområder i nye prosjekt, ombygging eller påbygg, og kunnskapsgrunnlaget er avgrenset til sengeområder for voksne i somatiske sykehus.
Sykehus og sengeområder i sykehus har en lang historie fra store sovesaler til dagens nybygg der ensengsrom dominerer. Samtidig er det en rivende utvikling der spesialisthelsetjenester leveres ut av sykehuset og til pasienten i hjemmet og/eller i kommunal omsorg. Dette er en sammensatt utvikling som stiller krav til og påvirker organisering, teknologi, kompetanse, samhandling, men også planlegging og utforming av sengeområdene i sykehus.
I et metodekapittel beskrives kildene dette kunnskapsgrunnlaget bygger på1
Del 2 Kunnskapsgrunnlag
Selve kunnskapsgrunnlaget er strukturert fra politiske og juridiske føringer med relevans for sengeområder i sykehus. Dette gjelder for eksempel Nasjonal helse- og sykehusplan som igjen er gjenspeilet i oppdragsdokumenter til helseforetakene, meldinger og andre styrende dokumenter fra Storting, Regjering og departementer. Videre er det en rekke lover og forskrifter som stiller krav og legger føringer for sykehus, og disse er kortfattet redegjort for.
Som en del av kunnskapsgrunnlaget beskrives dimensjonering og programmering av sengeområder basert på nasjonal framskrivingsmodell og erfaringsbaserte standarder. I tillegg omtales planprosessen i hht. Tidligfaseveileder for sykehusbyggprosjekter med fokus på hvilke drøftinger og beslutninger som fattes når for sengeområder.
Kunnskapsoppsummeringen for sengeområder i sykehus følger et tradisjonelt evidenshierarkisk mønster fra retningslinjer og systematiske oversikter øverst til enkeltstudier nederst. Det er også vist til relevante veiledere, evalueringer, konsept- og designdokumenter som er vurdert som nyttig i planlegging av sengeområder i sykehus.
Del 3 Planlegging av sengeområder
I del 3 blir summen av dette kunnskapsgrunnlaget anvendt i overordnet planlegging og utforming av sengeområde som ett av flere funksjonsområder i et gitt sykehus. Dette innebærer dimensjonering av antall senger, plassering av sengeområder i bygget, nærhetsbehov til andre funksjoner, smittevern, logistikk og HMS.
Hvilke temaer som bør drøftes i utforming av sengeområder som driftsmodell, størrelse, plassering av støtterom, gangavstander og oversikt blir også presentert med anbefalinger og eksempler. Videre blir sengeområder i nyere norske sykehus beskrevet, og en studie fra fire utvalgte sengeområder i tre sykehus som inneholder:
- hvilke temaer som må drøftes og besluttes i de ulike fasene i planprosessen • eksempler på løsninger fra eksisterende og planlagte sengeområder, foto og skisser
- fordeler og ulemper med ulike planløsninger, konsekvenser
- beskrivelse av typiske rom innenfor sengeområdet
- anbefalinger
Når sengeområdet er dimensjonert og utformet på overordnet nivå, blir beskrivelser, drøftinger og anbefalinger mer konkret rettet mot enkeltrom, ulike typer sengerom, bad, medisinrom, arbeidsstasjoner, oppholdssoner og andre støtterom mv.
Til slutt vises eksempler på løsningskonsept av sengeområder og sengetun fra forskjellige sykehus i drift og sykehus under planlegging og bygging. Vedleggene inneholder også utdyping av tema i dokumentet, samt flere eksempler på løsningskonsept.
Anbefalinger for utforming av sengeområder
Det er mange hensyn som må ivaretas i planlegging av sengeområder. Det anbefales derfor at hele dokumentet leses for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap som underlag for god planlegging av sengeområder. Følgende anbefales:
Legge vekt pasientens, ansattes og driftsperspektiv i utforming gjennom bl.a.:
- Dagslys og utsikt i pasientrom og oppholdssoner
- Visuell stimulering
- Lavt støynivå
- Skape gode pasientsoner utenfor pasientrommet
- Legge til rette for soneinndeling, skjerming (fysisk og visuelt), personlige soner og god oversikt fra pasientrommet
Legge vekt på fleksibilitet og generalitet i planløsning og romløsning som gir mulighet for framtidige endringer innen fag, organisasjon og driftsmodell. Dette omfatter:
- Fleksibilitet
- Kunne endre størrelse på enhet ved endret kapasitetsbehov
- Benytte ressursen mellom fagområder
- Mulighet for isolering av pasienter ved epidemier
- Mulighet for kohortisolering
- Mulighet for endret bruk av sengeområder – til overvåking, dagområde, poliklinikk m.m.
- Generalitet
- Standardisere romstørrelser i størst mulig grad slik at rom er egnet til flere funksjoner og fagområder, samt kan endre funksjon fra f.eks. sengerom til poliklinikkrom o.l.
- Elastisitet
- Mulighet for framtidig utvidelse eller reduksjon av arealer for sengeområder i eller i tilknytning til bygget.
- Rasjonelle driftsenheter
- Enhetsstørrelse tilpasset drift 24/7
- Enhetsstørrelse ut fra hensyn til smittevern
- Ingen fysiske «brudd» innenfor en driftsenhet (unngå oppdeling med hjørner, lange avstander)
- Nærhet mellom arbeidsbase – pasientrom – nærlager
- Oversikt over enheten – kollegaer og pasienter
- Innsyn til pasient uten å måtte åpne dør og gå inn i rommet
- Gjennomtenkt plassering av støtterom, også med tanke på kohort
Ut fra dagens kunnskapsoppsummering anbefaler Sykehusbygg HF som første valg ensengsrom i sykehus. Dersom helseforetaket velger å bygge med en blanding av ensengs- og flersengsrom, bør det gjennomføres en ROS-analyse for å sikre godt smittevern, krav til plass rundt seng (arbeidsmiljø) og pasientens rett til personvern.