Anbefalinger

Viser alle anbefaling-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Sammendrag og anbefalinger

Anbefalinger for utforming av sengeområder

Det er mange hensyn som må ivaretas i planlegging av sengeområder. Det anbefales derfor at hele dokumentet leses for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap som underlag for god planlegging av sengeområder. Følgende anbefales:

Legge vekt pasientens, ansattes og driftsperspektiv i utforming gjennom bl.a.:

  • Dagslys og utsikt i pasientrom og oppholdssoner
  • Visuell stimulering
  • Lavt støynivå
  • Skape gode pasientsoner utenfor pasientrommet
  • Legge til rette for soneinndeling, skjerming (fysisk og visuelt), personlige soner og god oversikt fra pasientrommet

Legge vekt på fleksibilitet og generalitet i planløsning og romløsning som gir mulighet for framtidige endringer innen fag, organisasjon og driftsmodell. Dette omfatter:

  • Fleksibilitet
    • Kunne endre størrelse på enhet ved endret kapasitetsbehov
    • Benytte ressursen mellom fagområder
    • Mulighet for isolering av pasienter ved epidemier
    • Mulighet for kohortisolering
    • Mulighet for endret bruk av sengeområder – til overvåking, dagområde, poliklinikk m.m.
  • Generalitet
    • Standardisere romstørrelser i størst mulig grad slik at rom er egnet til flere funksjoner og fagområder, samt kan endre funksjon fra f.eks. sengerom til poliklinikkrom o.l.
  • Elastisitet
    • Mulighet for framtidig utvidelse eller reduksjon av arealer for sengeområder i eller i tilknytning til bygget.
  • Rasjonelle driftsenheter
    • Enhetsstørrelse tilpasset drift 24/7
    • Enhetsstørrelse ut fra hensyn til smittevern
    • Ingen fysiske «brudd» innenfor en driftsenhet (unngå oppdeling med hjørner, lange avstander)
    • Nærhet mellom arbeidsbase – pasientrom – nærlager
    • Oversikt over enheten – kollegaer og pasienter
    • Innsyn til pasient uten å måtte åpne dør og gå inn i rommet
    • Gjennomtenkt plassering av støtterom, også med tanke på kohort

Ut fra dagens kunnskapsoppsummering anbefaler Sykehusbygg HF som første valg ensengsrom i sykehus. Dersom helseforetaket velger å bygge med en blanding av ensengs- og flersengsrom, bør det gjennomføres en ROS-analyse for å sikre godt smittevern, krav til plass rundt seng (arbeidsmiljø) og pasientens rett til personvern.

Overordnet utforming av sengeområder Smittevern og tilrettelegging for kohortisolering

Anbefalinger

Byggveileder for smittevern er utarbeidet av Sykehusbygg HF i samarbeid med representanter fra smittevern fra alle regioner. For å ivareta smittevern i senge-områder anbefaler Byggveileder for smittevern (2018):

  • Ensengsrom med eget bad. Behov for ensengsrom/muligheter for isolering vil kunne øke med økende antibiotika resistens. Beslutning om en- eller flersengsrom for et sykehus er en overordnet beslutning i HF eller RHF som bør foreligge senest i prosjektinnramming.
  • Antall kontaktsmitteisolat og luftsmitteisolat besluttes og programmeres i konseptfase steg 1.
  • I de tilfeller det velges en kombinasjon av en- og flersengsrom må det utføres en ROS-analyse for hvordan man ivaretar forebygging av smittespredning i en enhet med begge romtyper. Ved en blanding av flersengsrom og ensengsrom, er det behov for flere kontaktsmitteisolat.
  • Ensengsrom tilrettelegger bedre for gjennomføring av håndvask mellom hver pasient.
  • Plassering av kontaktsmitteisolat, avfallsrom og avfallshåndtering vurderes med tanke på best mulig ivaretakelse av smittevern. Blant annet må det vurderes i forhold til plassering av adkomst fra trapp/ heis, nærhet til desinfeksjonsrom, avfallsrom og arbeidsstasjoner.
  • Detaljprosjektering må legge til rette for at sengeområdene er lette å holde rene, blant annet gjennom materialvalg, fendring, unngå å prosjektere for «smussfeller», avslutte høye skap over himling eller med skrå topp.
  • Det skal minst være ett desinfeksjonsrom i hvert sengeområde. Større sengeområder kan ha flere desinfeksjonsrom. Ut fra et smittevernsperspektiv anbefales to-roms løsning for desinfeksjonsrom, for enklere å skille mellom rent og urent.
  • Behovet for kontaktsmitteisolat er lavere i sengeområder som er bygd med ensengsrom med eget bad enn ved flersengsrom og inngang til bad via korridor.
  • I sengeområder med ensengsrom og eget bad, anbefales det ett kontaktsmitteisolat per 28 senger. Ved en blandet løsning der noen ensengsrom har eget bad og andre ensengsrom deler bad, er det behov for to kontaktsmitteisolater per 28 senger. Ved løsninger som har både ensengsrom og flersengsrom er det behov for fire kontaktsmitteisolater per 28 senger.
    • Denne anbefalingen er under endring. Ny anbefaling kan bli økt antall isolat etter gjennomgang og behandling i nasjonal referansegruppe.
  • Antall luftsmitteisolat, og i hvilke enheter de skal ligge, beskrives i Hovedprogram under rom- og funksjonsprogram. Der skal det også framgå om de skal samles i en egen infeksjonsenhet, eller ligge i andre sengeområder. Behov for direkte inngang til sengerommet utenfra evt. fra bakkenivå skal vurderes.
  • Luftsmitteisolat skal planlegges som et stort sengerom med sluse med forrigling på dør. I pasientrommet må det være plass til utstyr for pasientbehandling (for eksempel respirator) og opptrening, og man må generelt ta høyde for langvarige pasientopphold.
  • Luftsmitteisolatene bør ligge uten gjennomgangstrafikk.
  • Luftsmitteisolat skal ha eget ventilasjonsanlegg, og tilhørende tekniske føringsveier til tekniske rom vil kunne påvirke plassering av luftsmitteisolat.

Anbefalinger

I en rapport datert 21.09.2020 oppsummerer OUS, avd. for smittevern, sine erfaringer fra Covid-19 med anbefalinger for framtidens sykehus:
  • Legge arealer som lett kan fraflyttes inntil hovedinngangen (bibliotek, treningsrom o.l.), disse kunne ha vært brukt som mottaksrom
  • Sengeposter bør ha en størrelse på ca. 20, men ikke mer enn 30 senger. Denne avgrensende enheten skal være selvberget ved at de har egne støtterom som ikke deles med andre. Enhetene skal ha eget kjøkken og eget spiserom/oppholdsrom, eget desinfeksjonsrom, egne lager, personalrom, arbeidsstasjoner etc. Pasientene og personalet skal ikke bevege seg mellom enhetene.
  • Alle sengerom som enerom
  • Dobling av antall kontaktsmitteisolater. Kontaktsmitteisolat må utgjøre 20 % av alle sengerom. Alle kontaktsmitteisolat skal ha forgang med håndvask
  • Desinfeksjonsrom fordeles over to rom.

Overordnet utforming av sengeområder Logistikk

Anbefalinger fra Byggveileder smittevern

Alt. 1) Rengjøring i sengevasksentral

Areal legges til ikke-medisinsk service. Arealet må romme utstyr for senge- og madrassvask, fortrinnsvis også kunne vaske annet stort utstyr (prekestoler, rullestoler etc.) Oppstillingsplass for skitne senger, og for rene senger må programmeres. Det er behov for større areal til rene senger.

Lagerautomat kan erstatte areal til oppstilling, ref. Stavanger Nye SUS. Det forutsetter høye hus eller mange sjakter i bygget for å kunne gi kapasitet nok.

Alt. 2) Rengjøring på sengerom

Sengerom iht. Standardromskatalogen.

Areal til ekstraordinært renhold («vaskestasjon») i tilknytning til ikke-medisinsk service i underetasje eller tilsvarende. Mindre arealbehov til oppstilling av skitne/ rene senger i tilknytning til «vaskestasjon».

Alt. 3) Rengjøring på etasje/ avdelingsnivå

Det programmeres ett rom for lokalt renhold av senger, med hjelpemidler som forenkler tilgang til understell (vending, heving eller lignende) Må settes av areal til oppstilling av senger til vask utenfor/ i nærheten av rommet. Erfaringsmessig er det en utfordring å få dette alternativet til å fungere godt.

Utforming av sengeområder med anbefalinger Anbefalinger for sengeområder

Anbefalinger

  • Det anbefales å planlegge med generelle sengeområder som kan brukes av flere fagområder/spesialiteter.
  • Plassering av trapper, tekniske rom og lignende. må vies spesiell oppmerksomhet, slik at det ikke hindrer visuell oversikt
  • Ensengsrom med eget bad anbefales ut fra mange hensyn, der hensynet til smittevern og konfidensialitet veier tungt.
  • Det skal tilrettelegges for visuell kontakt mellom ansatte og mellom personalet og pasient.
    • Nisjer foran sengerom anbefales ikke uten kompenserende tiltak i form av for eksempel sensorteknologi
    • Plassering av bad må ivareta mulige siktlinjer til hodeenden av pasientsengen (observasjon av pasientens ansikt)
    • Vurdere mulighet for innsyn til pasientrom gjennom glass i dør eller vegg fra korridor.
  • Avstand fra arbeidsstasjon til støtterom som lager, medisinrom, desinfeksjonsrom, arbeidsrom og lignende har betydning for gangavstander. Det må prioriteres hvilke(t) støtterom som skal ligge nærmest arbeidsstasjon.
  • Det anbefales pasientnære arbeidsstasjoner med nærlager
  • Felles støtterom bør plasseres sentralt i sengeområdet, og dette kan få konsekvenser for lengden av bygget/fløy.
  • Størrelse på en driftsenhet bør ligge mellom 24-40 sengerom.
    • Sengetun som konsept med arbeidsstasjon og nærlager som betjener en gruppe på 7-10 sengerom er en god løsning.
    • Antall sengerom i sengetun vil måtte tilpasses valgte størrelse på driftsenheten og bygningskroppens utforming.
    • Utforming og plassering av arbeidsstasjon må planlegges med tanke på oversikt over sengetunet og mellom tun, samt muligheter for kommunikasjon med kollegaer.
    • Vurdere plassering av arbeidsstasjoner på begge sider av korridor, med splitting av åpen og lukket del.
  • Legge til rette for gode kommunikasjons- og samarbeidssoner for ansatte
  • Sengeområdet må legge til rette for å inspirere til mobilisering av pasienter.
  • Valg av logistikk-konsept må besluttes tidlig. Dette har betydning for størrelse på og for antall lager
  • Håndvasker og spritdispensere bør være visuelt synlige og plassert innenfor det naturlige bevegelsesmønsteret til aktivitetene som utføres (FHI).

Andre faktorer av betydning er:

  • Avledning reduserer stress – utsikt, farger, materialvalg og kunst
  • Bruk av naturmaterialer der det er egnet, gir ro
  • Rom med utforming som minner om «normale omgivelser», virker dempende i motsetning til rom med sterilt eller teknisk sykehuspreg.

Utforming på romnivå med anbefaling Anbefaling ensengs- vs. flersengsrom

Sykehusbygg anbefaler

Ut fra dagens kunnskapsoppsummering anbefaler Sykehusbygg HF ensengsrom i sykehus som hovedløsning. I enkelte tilfeller og for noen pasientkategorier anbefales det å samle rom eller lage større rom for å håndtere overvåkingskrevende pasienter eller større smitteutbrudd/pandemier. Utforming av sengeområdene må ivareta noen av de observerte utfordringene med ensengsrom: Oversikt, fellesarenaer for ansatte og pasienter.

Anbefalingene bygger i tillegg på følgende kvaliteter:

  • Vern om pasientens privatliv, konfidensialitet
  • Visuell stimulering, dagslys og utsikt
  • Lavt støynivå – støy gir økt stress
  • Smittevern
  • Fleksibilitet og bedre utnyttelse av romkapasitet
  • Arena for mobilisering og opptrening
  • Arena for undervisning og opplæring

Når det planlegges med flersengsrom, anbefales det å gjennomføre en ROS-analyse for å sikre godt smittevern og pasientens rett til personvern. I tillegg bør det gjøres en vurdering av arealbehov som utløses av kravet til overholdelse av personvern, som samtalerom og undersøkelse- og behandlingsrom.

Kunnskapsoppsummering om ensengs- versus flersengsrom foreligger som eget dokument, publisert på Sykehusbygg HF sin hjemmeside. Dokumentet oppdateres jevnlig.

Utforming på romnivå med anbefaling Sengerom

Anbefaling for sengerom

Ensengsrom anbefales ut fra hensyn til:

  • Pasientens integritet, respekt og verdighet, bevaring taushetsbelagt informasjon
  • Kunne ta imot besøk uavhengig av medpasient
  • Ro og nattesøvn
  • Smittevern
  • Reduksjon av risiko for feilmedisinering
  • Full fleksibilitet i kapasitetsutnyttelse og enklere innplassering av pasient i ledig seng
  • Gjennomføring av undervisning, undersøkelser og opplæring uten å måtte flytte pasient

Kompenserende tiltak for noen opplevde ulemper:

  • Skape gode sosiale soner for pasienter utenfor sengerommet (opplevd ensomhet)
  • Oversikt over pasient i seng uten å måtte åpne døra og se inn (ansatte kan bare observere en pasient i om gangen når de er inne hos en pasient)

Positive og negative aspekter ved ensengsrom er oppsummert og drøftet i kapittel 6.1.1 og i dokumentet «Kunnskapsoppsummering ensengsrom versus flersengsrom». Dokumentet ligger på Sykehusbygg HF sine nettsider www.sykehusbygg.no, og blir oppdatert jevnlig.

  • Sengerom skal ikke planlegges mindre enn 14 m2. Anbefalt størrelse finnes i Standardromskatalogen. Per mai 2022 er anbefalingen 16m2
  • Sengerommet planlegges slik at god oversikt over pasient, sengerommet og bad ivaretas, og at det er god plass for personal og utstyr ved sengen
  • 10% av alle sengerom skal ha universell utforming (UU)
  • En andel av alle sengerom bør være kontaktsmitteisolat (se kapittel 7.6.1.)
  • Antall og plassering av luftsmitteisolat må vurderes i hvert prosjekt
  • Noen sengerom bør planlegges større enn Standardromskatalogen tilsier, med tanke på bariatriske pasienter eller pasienter med spesielle behov for ekstra utstyr
  • Sengerom med eget bad er den anbefalte løsningen med tanke på ivaretagelse av personlig integritet, hygiene og smittevern
  • Sengerom bør planlegges med tanke på å redusere risiko for fall ved å ha best mulig gangbane uten hinder fra seng til bad.

Anbefalinger badets plassering i fht. sengerommet:

  • Plassering av bad har betydning for oversikt og mulighet for å observere pasienter. Det er derfor en viktig vurdering hvilket konsept skal prioriteres og velges
  • God oversikt fra korridor kan skapes når badet er plassert mellom sengerommene eller mot fasadevegg
  • Gode siktlinjer kan oppnås ved at bad plasseres mot korridor med skrå vegg
  • For å unngå å måtte åpne dør inn til pasientrommet, er det en fordel med glass i dør eller i korridorvegg

Utforming på romnivå med anbefaling Bad (WC/dusj)

Anbefaling for bad (WC/dusj)

  • Anbefalt størrelse for standard pasientbad er i underkant av 5m2, med plass til bistand fra 1-2 ansatte, og rullestoltilgjengelighet på en side av toalett. Det er også vist funksjonelle bad på ca. 4,4 m2.
  • Hvert 2. bad i et sykehusområde bør ha tilgang til WC fra høyre side, andre halvparten fra venstre side
  • Det skal planlegges med støttehåndtak og armstøtter slik at pasienten blir mest mulig selvhjulpen, og at fallrisiko reduseres
  • Det bør være mulig å kunne gå rundt hele rommet og til enhver tid kunne benytte seg av ergonomisk utformete støttepunkter.
  • Minst ett bad i et sengeområde dimensjoneres for multifunksjonshemmede pasienter med behov for store rullestoler, og som ev. må dusjes på tralle
  • I bad for multifunksjonshemmede skal det være gulvplass til pasientløfter, og takmontert pasientløfter bør vurderes

Utforming på romnivå med anbefaling Arbeidsstasjon

Anbefaling for arbeidsstasjoner

  • Arbeidsstasjon skal plasseres slik at det er god oversikt over sengeområdet for personalet også på ubekvem arbeidstid, samt bidra til kollegakontakt mellom arbeidsstasjoner.
  • Arbeidsstasjonen må planlegges i samsvar med hva som skal foregå på andre rom, som tverrfaglig arbeidsrom, møterom, kontor og personalrom.
  • Det er viktig å tenke funksjoner framfor rom. Funksjoner, arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver må gjennomgås før form (layout) og størrelse på arbeidsstasjonens med plassering av utstyr og møblering, besluttes. En tilnærming er å lage en enkel prototype av arbeidsstasjon og teste den ut i praksis. Dette har f.eks. nye SUS gjort.
  • Det må kartlegges hvilke oppgaver ansatte trenger å gjøre bak lukkede dører.
  • Den totale løsningen med åpen og lukket del skal sørge for at personvern og arbeidsro kan opprettholdes. Det kan også være aktuelt å dele indre sone (lukket del) i 2 deler, hvor en av delene er stillesone. Andre løsninger, som f.eks. et arbeidsrom ved siden av arbeidsstasjon, kan også vurderes.
  • Plassering av IKT-utstyr som skriver, etiketteskriver og skjermer er ofte en utfordring i mindre arbeidsstasjoner. Plassering og arealbehov bør planlegges tidlig som del av utformingen av arbeidsstasjoner.

Utforming på romnivå med anbefaling Medisinrom

Anbefalinger for medisinrom

  • Det er viktig å avklare hvilke logistikkprinsipper for legemiddelhåndtering
  • (bestilling, levering, pakningsstørrelse, blanding av medisiner osv.) og hvilken organisasjonsmodell for sykepleietjenesten på sengeområdet som legges til grunn, slik at medisinrommet dimensjoneres i samsvar med dette.
  • Størrelse og antall medisinrom må tilpasses legemiddelkonsept og evt. bruk av noen spesielt plasskrevende typer medisiner, samt antall og kategori pasienter som skal betjenes.
  • Planlegges det bruk og oppbevaring av halvfabrikata antibiotika på medisinrom, må størrelsen øke pga. væskelager. Tilsvarende gjelder dersom det er behov for mye intravenøs væske.
  • Plassering av medisinrom skal vurderes med hensyn til gangavstand.

Anbefaling fra Norske Sykehusfarmasøyters Forening, Faggruppen for Farmasifaglig Rådgivning og Revisjon er at følgende forhold må hensyntas i planlegging av medisinrom:

  • Arealberegninger, utforming og plassering er basert på hvilke legemidler, utstyr og oppgaver som skal utføres på medisinrommet. Medisinrommet skal fungere både som et lager og et arbeidsrom. En kartlegging av hvordan rommet skal brukes er derfor avgjørende for god funksjonalitet.
  • Som et minimum anbefales 12 m2 for avdelinger med 16-20 sengeplasser.
  • Medisinrommet bør plasseres sentralt i avdelingen slik at det er lett tilgjengelig fra behandlingsrom, pasientrom og eventuelt rørpost der dette er aktuelt. En sentral plassering kan redusere risikoen for at uvedkommende tar seg inn på medisinrommet.
  • Det er viktig at avdelingen sikrer tilstrekkelig lagringsplass for legemidler på medisinrommet. Dersom lagringsplassen er for liten, er det risiko for at avdelingen må ta i bruk alternative og mindre tilrettelagte oppbevaringssteder. Dette kan føre til redusert oversikt over totalt legemiddellager i avdelingen, samt gjøre det vanskeligere å overholde rutiner for riktig oppbevaring og håndtering av legemidler.
  • Medisinrommet må innredes med nødvendig utstyr og inventar som ivaretar avdelingens behov. En risikoanalyse av legemiddeltilberedningen kan brukes for å vurdere om det er hensiktsmessig for enheten med en oppdeling av medisinrommet, med to adskilte rom, ett for lagring av legemidler, og et annet for tilberedning av legemidler.
    For flere detaljer se Norske Sykehusfarmasøyters Forening. «Anbefalinger ved planlegging av nytt medisinrom».

Utforming på romnivå med anbefaling Desinfeksjonsrom, en- og toromsløsning

Anbefaling for desinfeksjonsrom

  • Prinsipper for smittevern og arbeidsflyt skal ligge til grunn for utforming, innredning og areal
  • Tidlig i planleggingsprosessen må det avklares hvilke oppgaver som skal utføres på desinfeksjonsrommet
  • Det må besluttes hvor mange sengerom ett desinfeksjonsrom skal betjene. Det anbefales ett desinfeksjonsrom per ett til to sengetun, avhengig av avstand mellom tun, og bruk av desinfeksjonsrommet
  • I valg av antall og plassering av desinfeksjonsrom skal det vurderes om sengeområde kan brukes som kohort
  • Det må tidlig besluttes om det skal velges ett- eller toromsløsning. Dette får konsekvenser for areal og innredning
  • Under planleggingen av desinfeksjonsrom er det viktig å tenke på ergonomi, innredning og utstyr
  • Desinfeksjonsrommet plasseres sentralt i driftsenheten for å redusere gangavstander, f.eks. mellom tun

Utforming på romnivå med anbefaling Lager i sengeområder

Anbefalinger for lager

  • Lagerkapasitet beregnes på bakgrunn av virksomhetens årsforbruk av forbruksvarer i sengeområdet, se kapittel 4.11 Varelogistikk
  • Det må tidlig avklares hvilke logistikk konsepter som skal benyttes (hvor mange lagernivå, hvem som bestiller, leverer og legger på plass forbruksvarer) og hvilke rutiner som er knyttet til det valgte logistikk-konseptet.
  • Basert på sykehusets logistikk konsept for forbruksvarer og tøy, samt programmert areal til lager, vurderes og besluttes løsning for lager i sengeområdet:
    • Ett felles avdelingslager for sengeområdet?
    • Kombinasjon med felles avdelingslager for sengeområdet og nærlager i hvert tun for frekvente varer.
    • Bare nærlager i hvert tun.
  • Utformingen av lagerrom må sikre optimal løsning med plassering av skap og hyller og gangsoner. Smale lagerrom med skap og hyller på vegg er hensiktsmessig for varer og utsyr som kan plasseres i hyller.
  • I planlegging av lager utstyr må avklares hvilket utstyr det er behov for å ha i nærheten av sengerom, og hvor ofte dette utstyret brukes. Dette er av betydning for plassering av lager.
  • Det bør også gjøres avklaringer rundt hvilket utstyr som ikke brukes ofte, men som det er en fordel å oppbevare nært sengeområdet. Det kan vurderes å planlegge flere rom for oppbevaring av utstyr for sengeområdene, for eksempel et stort felles utstyrslager på etasjen, mindre utstyrslager i sengeområdene.
  • Utstyrslagerets størrelse og utforming må ta høyde for arealkrevende utstyr, lagret på gulv. Smale rom anbefales ikke.

Utforming på romnivå med anbefaling Avfallsrom

Anbefaling for avfallsrom

  • Logistikkløsninger og behov for oppstillingsplasser bør avklares tidlig for å planlegge riktig areal til avfallsrommet og eventuelle sjakter.
  • Avfallsrom bør plasseres nær heis for videre transport.

Utforming på romnivå med anbefaling Nisjer mellom korridor og sengerom

Anbefaling for nisjer mellom korridor og sengerom

Nisjer foran alle sengerom er ikke en anbefaling. Alternative løsninger må drøftes.

Utforming på romnivå med anbefaling Avdelingskjøkken og spise- og oppholdsrom

Anbefaling for avdelingskjøkken med spise-/oppholdsrom

  • Valg av matkonsept og derav forutsetning for å planlegge avdelingskjøkken og spis-/oppholdsrom med riktig utstyr må på plass før disse rommene utformes.
  • Det bør tilstrebes å unngå lange avstander mellom avdelingskjøkkenet og spis-/oppholdsrom og sengerommene.
  • Avhengig av avstand til avdelingskjøkken bør det vurderes om det er behov for matserveringstraller, som da eventuelt utløser behov for oppstillingsplasser.

Utforming på romnivå med anbefaling Ekspedisjon

Anbefaling for ekspedisjon

  • Behovet for ekspedisjon eller en annen type henvendelsespunkt må vurderes
  • Det anbefales å plassere ekspedisjonene ved inngangspartiet til sengeområdet
  • Størrelsen på ekspedisjonen må planlegges i henhold til antall ansatte som skal jobbe der og type arbeidsoppgaver som skal utføres
  • Ekspedisjonene bør planlegges åpne og imøtekommende, og samtidig gi mulighet til å utføre konsentrasjonskrevende arbeid, for eksempel med et lukket rom bak eller ved siden av.

Utforming på romnivå med anbefaling Inventar, utstyr, dører m.m.

FHI sin Håndhygieneveileder anbefaler følgende

  • Fasiliteter for håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) bør være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted. For å få en god plassering av håndhygienefasiliteter i det enkelte rom bør det gjøres en analyse av arbeidsflyten i rommet
  • Håndvasker bør være av en slik størrelse at de forhindrer søl og sprut ved bruk. De bør være veggmontert, frittstående og uten mulighet for å oppbevare gjenstander på eller under selve vasken. De bør videre være enkle å rengjøre, og uten bunnpropp og overvannsventil.
  • Armatur ved håndvasker i helseinstitusjoner bør være lette å rengjøre og bør kunne betjenes med håndledd, albue, kne, fot eller fotocelle.
  • Regulering av vanntemperatur skal kunne styres manuelt. Det er vist at fotocellestyrt armatur har høyere forekomst av biofilmdannelse, noe som trolig skyldes lav vanngjennomstrømning, for lav temperatur ved uttaket eller varmeutvikling fra elektroniske komponenter i kranen.

Se FHI sin Håndhygieneveileder for ytterligere råd og anbefalinger.

Byggveileder for smittevern anbefaler at

Standardrom ensengsrom med bad i tilslutning til sengerommet har håndvask på sengerommet. Dersom det velges sengerom med håndvask kun på badet, må det sikres tilstrekkelig tilgang til vasker på korridor. Flersengsrom eller sengerom uten direkte tilgang bad har vask på rommet.

Vurdere programmering av håndvask i øvrige arealer som for eksempel korridor, utenfor spiserom for pasienter, vrimleareal for pasienter, i tilknytning arbeidsstasjon etc.

Se byggveileder smittevern for ytterligere råd og anbefalinger


Sykehusbyggs anbefaling for dører

To-fløyet dør inn til sengerom med bakgrunn i hensynet til UU-krav, samt HMS krav til personell. Endring i materialvalg som oppfyller alle krav, kan gi annen anbefaling på sikt.

Logistikk

I dette kapittelet beskrives vare- og logistikkfunksjoner. Planlegging av logistikk vil også være viktig med hensyn til riktig ressursbruk, særlig bemanning.

Varelogistikk

Forsyning av nødvendige varer i rett tid og mengde til et sengeområde er essensielt for at driften skal kunne fungere. Ulike konsept for vareforsyning har forskjellige konsekvenser for øvrige arealer i sykehuset og beslutning må derfor tas tidlig. Hvis det ikke foreligger avklaringer av forsyningsprinsipp (for eksempel bruk av sentrallager eller ikke) i utviklingsplaner eller andre beslutningsdokumenter fra RHF/ HF, bør det avklares enten i prosjektinnramming eller tidlig i konseptfasen.

Et sengeområde har behov for transport og lagring av følgende varetyper:

  • Legemidler
  • Forbruksvarer, herunder sterile medisinske forbruksvarer
  • Sterilt sirkulasjonsgods, rent/urent
  • Pasienttøy (håndklær, tøy og sengetøy) rent/urent
  • Større utstyr (rullestoler, prekestoler mm.)
  • Medisinsk teknisk utstyr (infusjonspumper, infusjonsstativ mm.)
  • Mat
  • Senger
  • Laboratorieprøver og blod
  • Avfall

Legemiddelforsyning

Forsyningsfunksjonen for legemidler er Sykehusapotek som leverer legemidler i pakninger, endoser, produksjon/tilberedning av legemidler (cytostatika, TPN, antibiotika eller forskjellige typer smerteblandinger).

Til den enkelte pasient på en sengepost blir legemidlene klargjorte på et medisinrom eller i et farmasitun. (se kapitel 5.5 Medisinrom) Oppbevaring av de klargjorte legemidlene kan skje på medisinrommet eller ved arbeidsstasjon i sengetunet. Det er viktig at slik oppbevaring er sikker, slik at ikke uvedkommende kan få tak i legemidlene.

De fleste helseregionene har en målsetning om lukket legemiddelsløyfe. Dette for å sikre at pasienter i sykehus får rett legemiddel, i rett dose, til rett tid og på rett måte, og at antall legemiddelfeil reduseres. Når alle trinnene i håndtering av legemidler støttes av elektroniske løsninger og henger godt sammen, kalles dette lukket legemiddelsløyfe. De enkelte trinnene i legemiddelforsyningen kan trenge utstyr som PC, nettbrett, skanner o.l. Konseptene og løsningene for helseregionen/sykehuset/sykehusapoteket må legges til grunn i planleggingen av legemiddellogistikken.

Konseptene og løsningene for sykehuset/sykehusapoteket må legges til grunn, både knyttet til leveranser av endoser, produksjoner (for eksempel antibiotika, cytostatika, Total Parenteral Næring (TPN)) og industripakkede legemidler. Omfanget av eventuelle pasientspesifikke endose-leveranser fra sykehusapotekene til avdelingene vil ha påvirkning på medisinrom, ev. farmasitun med tilhørende utstyr.

Farmasitun er et nytt samlebegrep for ulike tjenester som sykehusapotekene kan levere til klinisk virksomhet. Fra et farmasitun foreslås det å levere farmasøytiske tjenester og service til nærliggende sykehusenheter. Det pågår pilotering ved Oslo universitetssykehus HF (2021).

Tema som bør drøftes

  • Omfang av unikt identifiserbare legemidler (endoser, produksjoner/tilberedninger) som leveres fra sykehusapoteket
  • Leveranser av pasientspesifikke endoser
  • Løsning med Farmasitun for flere sengeområder vs. medisinrom for hvert sengeområde
  • Behov for tilberedning av for eksempel antibiotikakurer i medisinrom eller farmasitun
  • Er det behov for sikkerhetskabinett i medisinrom? Hvor mange skal det være og hvor?
  • Bruk av IKT-systemer i legemiddelhåndteringen i sengeavdelingene
  • Lagerløsning i medisinrom/farmasitun, skap og hyller vs. lagerautomater (medisinkabinett)
  • Medisintralle i arbeidsstasjon, behov for PC/scanning ved administrasjon av legemidler. Påfylling av medisintralle i arbeidsstasjon skjer i medisinrom/farmasitun, hvor står den «parkert» når den ikke er i bruk – i medisinrom/farmasitun eller i arbeidsstasjon
  • Lagring av væsker i medisinrom/farmasitun?
  • Samarbeid sengeavdeling og sykehusapotek – apotekstyrte lager hvor sykehusapoteket administrerer (basissortiment, bestilling, leveranse og oppfylling lager) legemiddellageret på sengeavdeling. Hvem har ansvar for medisinrommet? Farmasøyt? Sykepleiere på avdelingen?
  • Medisinrom – hvor mange per antall senger?
  • Hvor mange skal jobbe i rommet i samtidighet?

Forsyning av forbruksvarer

I hovedsak blir sengeområdene forsynt med forbruksvarer fra sykehusets eller regionens sentrallager. Det kan være at enkelte sterile forbruksvarer blir levert fra sykehusenes sterilsentraler/sterilforsyning. Mange sykehus har organisert forsyning av forbruksvarer med «Aktiv forsyning», hvor sykehusets forsyningsavdeling i samarbeid med sengeavdelingene setter opp et definert basissortiment av forbruksvarer som skal lagres i sengeområdet. Forsyningsavdelingen er da ansvarlige for å ta opp bestilling, motta leveransene, og legge forbruksvarene på riktig plass. Forsyningsavdelingen dekker også avdelingenes behov for skaffevarer, varer som ikke inngår i definert basissortiment. Disse bestilles ved behov.

Når det gjelder lagring av forbruksvarer i sengeområder er anbefalingene fra Byggveileder Smittevern at sterile medisinske forbruksvarer lagres i lukkede skap (med hyller/trådkurver), mens andre typer forbruksvarer kan lagres i småvarereoler eller skap uten dører i avdelingslageret

Tema som bør drøftes

  • Er forsyning organisert som «Aktiv forsyning» med frekvente leveranser (en til flere ganger pr uke) fra sykehusets eller regionens sentrallager?
  • Lagring av forbruksvarer i sengeområde:
    • På avdelingslager i rent lager sammen med tøy for hele sengeområdet?
    • Avdelingslager i hvert enkelte sengetun (St. Olavs hospital har slik løsning)?
    • Nisjer ved arbeidsstasjonene med skap?
    • Sterile medisinske forbruksvarer i skap med dører, øvrige forbruksvarer i skap uten dører. Løsning med nisje krever dører pga. brannvern. Nisjer/skap ved desentrale arbeidsstasjoner gir kort gangavstand for forbruksvarer og tøy som benyttes ofte.
    • Kombinasjon av avdelingslager for sengeområdet og nærlager i hvert enkelt sengetun for de mest brukte forbruksvarene (Sykehuset Østfold Kalnes har slik løsning, hvor etterfylling fra avdelingslager til nærlager er en del av tjenesten forsyningsavdelingen utfører – aktiv forsyning).
  • Hvem fyller på?

Matforsyning

De fleste sykehus har egne produksjonskjøkken/sentralkjøkken som tilbereder måltider, med daglige leveranser til de ulike funksjonsområdene. Noen sykehus samarbeider med for eksempel kommunehelsetjenesten om felles produksjonskjøkken/sentralkjøkken. Andre har en modell med flere produksjonskjøkken som er lokalisert i tilknytning til sengeområder, og hvor hele tilberedningen av måltider skjer nært sengeområdene.

Valg av modell må avklares tidlig i planleggingen.

Sykehusets valgte serveringsform har betydning for utforming av, og utstyrsbehov på avdelingskjøkken på sengeområde. I hovedsak er det følgende serveringsformer innen varmmat:

  • Kok/kjøl porsjon
    • Sentralkjøkkenet leverer retter (middag, supper, desserter etc.) i kjølte porsjonspakninger. Flere ulike retter lagres i kjøleskap i avdelingskjøkken, og varmes opp i mikrobølgeovn, som gir en fleksibilitet i spisetidspunkt for pasientene.
  • Kok/kjøl «bulk»
    • Sentralkjøkkenet leverer retter (middag, supper, desserter etc.) i kjølt i bulk, dvs. i vakuumpakket eller i bakker/gastronorm container. Måltidene varmes opp i for eksempel kombidampere og serveres til pasient fra buffet. Serveres og spises enten i spis/opphold eller på pasientrommet.
  • Kok/server porsjon
    • Avdelingene bestiller daglig varmmåltider fra sentralkjøkken, som tilbereder varme måltider til den enkelte pasient. Løsningen krever at transport av mat fra sentralkjøkken til sengeavdelingene skjer på bestemte tidspunkt.
  • Kok/server «bulk»
    • Avdelingene bestiller daglig varmmåltider til sentralkjøkken, som tilbereder varme måltider og leverer disse i bakker/gastronorm container som settes i buffeen på avdelingskjøkkenet. Serveres og spises enten i spis/opphold eller på pasientrommet.

For alle serveringsformene serveres og spises måltidene enten i spise/oppholdsrom eller på pasientrommet. I tillegg til varmmat får sengeavdelingene daglige leveranser av tørrmat og kolonialvarer.

Pandemien førte til spørsmål om antall spiserom. Flere og mindre spiserom for færre pasienter lokalisert nært/i sengeområdet gir mindre risiko for smittespredning og bedre muligheter for tidlig mobilisering.

Tema som bør drøftes

  • Serveringsform innen varmmat
  • Struktur på sentralkjøkken/produksjonskjøkken, ett eller flere, samarbeid med andre
  • Evt. sentralt mottaksrom for mat. Transportmåte til sentralkjøkken/produksjonskjøkken eller avdelingskjøkken
  • Valg av serveringsform for varmmat har betydning for utstyrsbehov på avdelingskjøkken, for eksempel behov for kombidamper og oppvaskmaskin (vaskes tallerkener på avdelingskjøkken eller i sentralkjøkken), størrelse på buffet.
  • Serveringsløsning, buffet eller ikke. Hensyn til smittevern må ivaretas mht. om pasientene forsyner seg selv eller om ansatte (for eksempel postverter) legger opp mat til pasientene.
  • Ved utforming av avdelingskjøkken må hensynet til ren og uren sone ivaretas.
  • Tilberedning av spesialkost til (for eksempel pga. allergier), tilberedes og leveres fra sentralkjøkken/produksjonskjøkken
  • Oppstilling og lossing av vogner med mat fra sentralkjøkken
  • Oppstilling av serveringsvogner (ved servering på pasientrom) og ryddevogner (serveringsbrett) når måltider spises på spis/opphold.

Tøyforsyning

De fleste sykehus har avtaler med eksternt vaskeri for leveranser av tøy. I avtalene med eksternt vaskeri er det regulert om vaskeriet leverer til en tøysentral i sykehuset, som leverer tøy til sengeavdelingene, eller om vaskeriet pakker og leverer tøy til den enkelte avdeling på sykehuset.

Tema som bør drøftes

  • Leveranser til sengeområder fra intern tøysentral eller fra eksternt vaskeri
  • Lagring av tøy i sengeområde:
    • På avdelingslager i lager rent sammen med forbruksvarer for hele sengeområdet, alternativt i nærlager i hvert sengetun
    • I nisjer (hvor tøyvogna brukes som lager) eller skap med hyller i hvert enkelt sengetun. Løsning med nisje krever dører pga. brannvern.
    • Det kan også vurderes om tøy kan lagres i en lagerautomat (f.eks. felles med forbruksvarer)
  • Oppsamling og retur av skittent tøy som er pakket i tøysekker:
    • Tøysug hvor tøysekker kastes ned, og transporteres til et sentralt sted i sykehuset (varemottak eller avfallssentral) for videre transport til eksternt vaskeri for vask.
    • Tøysjakt hvor tøysekker kastes ned til nederste plan for oppsamling i vogner for videre transport til varemottak eller avfallssentral for videre transport til eksternt vaskeri for vask.
    • Oppsamling av tøysekker i tøyvogn på sengeområdets avfallsrom. Det er da en fordel at leveranser av rent tøy losses og legges på lager i hyller slik at tøyvogna frigjøres til retur av skittent tøy. Frekvent (f.eks. daglig) retur av vogn med skittentøy til varemottak eller avfallssentral for videre transport til eksternt vaskeri for vask
  • Dersom konseptet for sengehåndtering legger opp til vask av senger på sengerom må det planlegges med lagerkapasitet for sengetøy, dyner og puter

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler følgende krav til lagring av tekstiler:

  • «Avdelingene må ha tilstrekkelig lagerkapasitet for tekstiler og fasiliteter for mottak av rene tekstiler. Ferdigbehandlede rene tekstiler lagres tørt, slik at støv og annen forurensning ikke påvirker tekstilenes kvalitet. Tekstiler lagres i lukkede skap eller rom med lukket dør.»

Avfallshåndtering

I avfallsplanen og miljøregnskapene til sykehusene framgår antall fraksjoner avfallet skal sorteres i. I et sykehus er det mange avfallsfraksjoner, for eksempel restavfall, plast, papp, papir, EE-avfall, smittefarlig avfall (flere delfraksjoner), matavfall m.fl. Oppsamling av de ulike fraksjonene skjer i utgangspunktet i sengeområdets avfallsrom hvor avfallet hentes for transport til avfallssentralen for videre behandling og henting/forsendelse til den/de leverandørene sykehuset har avtale med. Interntransport av avfall kan for noen fraksjoner løses med avfallssug.

Tema som bør drøftes

  • Planlegges det med avfallssug, og hvor mange fraksjoner planlegges avfallssuget for. Det har betydning for behov for omfanget av fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet.
  • Avfallssjakt hvor f.eks. restavfall kastes i sjakt for oppsamling i beholdere på nederste plan for videre transport til avfallssentralen
  • Antall fraksjoner i hvert rom der det skal være kildesortering
  • Antall fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet, og løsning (beholdere) for oppsamling.
  • «Avfallsbøtter»/beholdere i ulike rom i sengeområdet hvor det produseres avfall.
  • Hvor mange sengetun/senger deler på avfallsrom

Areal i rom hvor avfall produseres, og utforming av avfallsrommet vil avhenge av antall avfallsfraksjoner og bruk av søppelsug for en eller flere fraksjoner.

Mer informasjon om krav og anbefalinger til avfallshåndtering finner du på FHI sine sider, Avfallshåndtering - FHI

Sengehåndtering

Seng, sengetøy og madrass blir kontaminert under bruk og kan være utgangspunkt for smitteoverføring. Pasientsenger skal rengjøres på en slik måte at de ikke utgjør smitterisiko for nye pasienter. Renhold/desinfeksjon av seng mellom pasienter kan løses på 3 prinsipielt forskjellige måter:

  1. Sentral sengevasksentral og lager av rene senger
  2. Lokal rengjøring/desinfeksjon av seng på rommet + mulighet for vask av ekstra tilsølte senger i servicearealer
  3. Lokalt rom tilrettelagt for rengjøring/desinfeksjon av seng i enheten eller på etasjen

Smittevern vurderer alternativ 1) som den metoden som sikrer renhold av senger mellom pasienter.

Alternativ 3) med ett rom for vaske av seng på avdeling/ etasjeplan frarådes ut fra erfaring av at det er en utfordring å få det til å fungere godt i praksis – lett for å bli kaos utenfor rommet fordi det ikke er satt av tilstrekkelig areal til å unngå «kødannelse».

Anbefalinger fra Byggveileder smittevern

Alt. 1) Rengjøring i sengevasksentral

Areal legges til ikke-medisinsk service. Arealet må romme utstyr for senge- og madrassvask, fortrinnsvis også kunne vaske annet stort utstyr (prekestoler, rullestoler etc.) Oppstillingsplass for skitne senger, og for rene senger må programmeres. Det er behov for større areal til rene senger.

Lagerautomat kan erstatte areal til oppstilling, ref. Stavanger Nye SUS. Det forutsetter høye hus eller mange sjakter i bygget for å kunne gi kapasitet nok.

Alt. 2) Rengjøring på sengerom

Sengerom iht. Standardromskatalogen.

Areal til ekstraordinært renhold («vaskestasjon») i tilknytning til ikke-medisinsk service i underetasje eller tilsvarende. Mindre arealbehov til oppstilling av skitne/ rene senger i tilknytning til «vaskestasjon».

Alt. 3) Rengjøring på etasje/ avdelingsnivå

Det programmeres ett rom for lokalt renhold av senger, med hjelpemidler som forenkler tilgang til understell (vending, heving eller lignende) Må settes av areal til oppstilling av senger til vask utenfor/ i nærheten av rommet. Erfaringsmessig er det en utfordring å få dette alternativet til å fungere godt.

Tema som bør drøftes

  • Sentral vs. desentral (sengerom eller etasje/avdelingsnivå/byggnivå) sengevask
  • Både sentral og desentral sengevask. Hvor stor andel skal rengjøres på sengerom, og hvor stor andel skal rengjøres i sengevaskemaskin?
  • Sentral sengevask gir mange sengetransporter, skitten seng ned, ren seng opp. Påvirker heiskapasitet og behov for personell til transport. Ca. 50% av sengene rengjøres daglig. Muntlig formidling fra innlegg om sengevask på Sykehusbyggkonferansen 2017, fra sykehus med sengevask på rommet (Kalnes) og sykehus med sentral sengevask (Diakonhjemmet)
  • Ved vask på sengerom må avdelingslager for tøy ha større kapasitet til sengetøy, dyner og puter. Spesielt skitne senger må kunne transporteres til en sentral sengevaskfunksjon. Tilsvarende dersom alle senger ved bestemte frekvenser skal vaskes maskinelt i en sentral sengevaskfunksjon.
  • Ved vask på etasje/avdelingsnivå må vaskefunksjonen ivareta behov for oppstilling av urene senger, rene senger og lager av sengetøy/dyner/puter
  • Ved sentral sengevask kan lagerautomat, ref. Nye SUS, erstatte behov for oppstillingsarealer for rene og skitne senger.
  • Hvem rengjør senger på rommet?
  • Kommer pasienten på båre fra akuttmottaket?

Interne transportløsninger

Det største omfanget av vareleveranser til sengeområder vil som regel bli levert i ulike typer vogner. Dette gjelder varetyper som forbruksvarer, medisinske forbruksvarer, tøy, mat og legemidler. Interntransport av vogner kan skje manuelt, eller automatisert med for eksempel AGV (automatisk gående vogner). Ved planlegging av sengeområder må behovet for oppstillingsplasser for vogner hensyntas, for ryddighet og at de ikke sperrer for person- og pasienttransport. En automatisert vogntransport krever dedikerte oppstillingsplasser (hente- og leveringsstasjoner).

Nye SUS har valgt en løsning med vareheis:
Alle forbruksvarer til sykehuset leveres fra leverandører til en felles vareterminal.

I vareterminalen bekreftes leveransene (antall kolli), varene sorteres og pakkes i vogner eller annen transportmodul for videre interntransport til varelagerheisene i hvert bygg, eller direkte til avdelinger for varer som ikke lagres i varelagerheisene.

Varelagerheisene er sykehusets sentrallager, hvor de store mengdene av forbruksvarer som brukes i pasient-behandling lagres. Varelagerheis i bygg A og B betjener sengeavdelinger og poliklinikker. Varelagerheis i øvrige bygg betjener spesialavdelinger.

Vareheis Effimat plukkstasjon i forrom på etasjeplanKilde: Stian Henriksen, Nye SUS

Rørpost o.l.: Det kan også være aktuelt å benytte rørpost (eller lignende) for intern transport av for eksempel leveranser av legemidler fra sykehusapotek til sengeområdene. Det er også aktuelt å benytte rørpost (eller lignende) for transport av prøver fra sengeområdene til laboratoriene, og for transport av blodposer fra «blodbank» til sengeområdene. Hvem som tar prøvene, f.eks. om det utføres av bioingeniører på prøverunder, kan ha betydning for behovet for intern transportløsning som rørpost (eller lignende). Omfanget av antall rørpoststasjoner, og plassering av disse i sengeområdene må vurderes i forhold til behovet.

For retur av avfall fra sengeområdene finnes ulike løsninger. Det kan være avfallssug for en eller flere avfallsfraksjoner, avfallssjakt, eller oppsamling av avfallsfraksjoner i avfallsrom for vogntransport til avfallssentral. Vogntransporten kan være manuell eller automatisert.

Vurdering av automatiserte interne transportløsninger som AGV, rørpost og avfallssug må gjøres ut ifra et samlet behov for prosjektet/sykehuset, og ikke særskilt for sengeområdene.

Heiskapasitet og plassering av heiser har stor betydning for vareforsyning og for pasient- og personallogistikk. Antall heiskjerner, skille mellom person-, senge- og akuttheis må vurderes. Mulighet for å kunne ha en heiskjerne tilgjengelig for smittetransport i perioder med større utbrudd av smittsomme sykdommer må hensyntas i vurderingen.

Logistikk for pasient og ansatte

Logistikk i sykehus handler i stor grad om å tilrettelegge for hensiktsmessige og effektive transportmønstre, redusere gangavstander og lette tilgjengelighet og veifinning.

Tema som bør drøftes

  • Hvilke bevegelser /flyt av ansatte og pasienter har betydning for utforming av sengeområder?
  • Hvor skal utveksling av informasjon om pasient foregå
  • Plassering av trafikkarealer/-knutepunkt som trapper og heis
  • Kryssende trafikklinjer
  • Flyt fra garderobe til sengeområde
  • Avstand til kantine
  • Avstand til kontor for de som har lederfunksjoner
  • Avstand til møte- og undervisningsrom
  • Avstand til andre funksjoner (eks oppvåkning, operasjon, andre sengeområder, intensiv) som man samarbeider med.