Logistikk

I dette kapittelet beskrives vare- og logistikkfunksjoner. Planlegging av logistikk vil også være viktig med hensyn til riktig ressursbruk, særlig bemanning.

Varelogistikk

Forsyning av nødvendige varer i rett tid og mengde til et sengeområde er essensielt for at driften skal kunne fungere. Ulike konsept for vareforsyning har forskjellige konsekvenser for øvrige arealer i sykehuset og beslutning må derfor tas tidlig. Hvis det ikke foreligger avklaringer av forsyningsprinsipp (for eksempel bruk av sentrallager eller ikke) i utviklingsplaner eller andre beslutningsdokumenter fra RHF/ HF, bør det avklares enten i prosjektinnramming eller tidlig i konseptfasen.

Et sengeområde har behov for transport og lagring av følgende varetyper:

• Legemidler
• Forbruksvarer, herunder sterile medisinske forbruksvarer
• Sterilt sirkulasjonsgods, rent/urent
• Pasienttøy (håndklær, tøy og sengetøy) rent/urent
• Større utstyr (rullestoler, prekestoler mm.)
• Medisinsk teknisk utstyr (infusjonspumper, infusjonsstativ mm.)
• Mat
• Senger
• Laboratorieprøver og blod
• Avfall

Legemiddelforsyning

Forsyningsfunksjonen for legemidler er Sykehusapotek som leverer legemidler i pakninger, endoser, produksjon/tilberedning av legemidler (cytostatika, TPN, antibiotika eller forskjellige typer smerteblandinger).

Til den enkelte pasient på en sengepost blir legemidlene klargjorte på et medisinrom eller i et farmasitun. (se kapitel 5.5 Medisinrom) Oppbevaring av de klargjorte legemidlene kan skje på medisinrommet eller ved arbeidsstasjon i sengetunet. Det er viktig at slik oppbevaring er sikker, slik at ikke uvedkommende kan få tak i legemidlene.

De fleste helseregionene har en målsetning om lukket legemiddelsløyfe. Dette for å sikre at pasienter i sykehus får rett legemiddel, i rett dose, til rett tid og på rett måte, og at antall legemiddelfeil reduseres. Når alle trinnene i håndtering av legemidler støttes av elektroniske løsninger og henger godt sammen, kalles dette lukket legemiddelsløyfe. De enkelte trinnene i legemiddelforsyningen kan trenge utstyr som PC, nettbrett, skanner o.l. Konseptene og løsningene for helseregionen/sykehuset/sykehusapoteket må legges til grunn i planleggingen av legemiddellogistikken.

Konseptene og løsningene for sykehuset/sykehusapoteket må legges til grunn, både knyttet til leveranser av endoser, produksjoner (for eksempel antibiotika, cytostatika, Total Parenteral Næring (TPN)) og industripakkede legemidler. Omfanget av eventuelle pasientspesifikke endose-leveranser fra sykehusapotekene til avdelingene vil ha påvirkning på medisinrom, ev. farmasitun med tilhørende utstyr.

Farmasitun er et nytt samlebegrep for ulike tjenester som sykehusapotekene kan levere til klinisk virksomhet. Fra et farmasitun foreslås det å levere farmasøytiske tjenester og service til nærliggende sykehusenheter. Det pågår pilotering ved Oslo universitetssykehus HF (2021).

Forsyning av forbruksvarer

I hovedsak blir sengeområdene forsynt med forbruksvarer fra sykehusets eller regionens sentrallager. Det kan være at enkelte sterile forbruksvarer blir levert fra sykehusenes sterilsentraler/sterilforsyning. Mange sykehus har organisert forsyning av forbruksvarer med «Aktiv forsyning», hvor sykehusets forsyningsavdeling i samarbeid med sengeavdelingene setter opp et definert basissortiment av forbruksvarer som skal lagres i sengeområdet. Forsyningsavdelingen er da ansvarlige for å ta opp bestilling, motta leveransene, og legge forbruksvarene på riktig plass. Forsyningsavdelingen dekker også avdelingenes behov for skaffevarer, varer som ikke inngår i definert basissortiment. Disse bestilles ved behov.

Når det gjelder lagring av forbruksvarer i sengeområder er anbefalingene fra Byggveileder Smittevern at sterile medisinske forbruksvarer lagres i lukkede skap (med hyller/trådkurver), mens andre typer forbruksvarer kan lagres i småvarereoler eller skap uten dører i avdelingslageret

Matforsyning

De fleste sykehus har egne produksjonskjøkken/sentralkjøkken som tilbereder måltider, med daglige leveranser til de ulike funksjonsområdene. Noen sykehus samarbeider med for eksempel kommunehelsetjenesten om felles produksjonskjøkken/sentralkjøkken. Andre har en modell med flere produksjonskjøkken som er lokalisert i tilknytning til sengeområder, og hvor hele tilberedningen av måltider skjer nært sengeområdene.

Valg av modell må avklares tidlig i planleggingen.

Sykehusets valgte serveringsform har betydning for utforming av, og utstyrsbehov på avdelingskjøkken på sengeområde. I hovedsak er det følgende serveringsformer innen varmmat:

• Kok/kjøl porsjon
  • Sentralkjøkkenet leverer retter (middag, supper, desserter etc.) i kjølte porsjonspakninger. Flere ulike retter lagres i kjøleskap i avdelingskjøkken, og varmes opp i mikrobølgeovn, som gir en fleksibilitet i spisetidspunkt for pasientene.
• Kok/kjøl «bulk»
  • Sentralkjøkkenet leverer retter (middag, supper, desserter etc.) i kjølt i bulk, dvs. i vakuumpakket eller i bakker/gastronorm container. Måltidene varmes opp i for eksempel kombidampere og serveres til pasient fra buffet. Serveres og spises enten i spis/opphold eller på pasientrommet.
• Kok/server porsjon
  • Avdelingene bestiller daglig varmmåltider fra sentralkjøkken, som tilbereder varme måltider til den enkelte pasient. Løsningen krever at transport av mat fra sentralkjøkken til sengeavdelingene skjer på bestemte tidspunkt.
• Kok/server «bulk»
  • Avdelingene bestiller daglig varmmåltider til sentralkjøkken, som tilbereder varme måltider og leverer disse i bakker/gastronorm container som settes i buffeen på avdelingskjøkkenet. Serveres og spises enten i spis/opphold eller på pasientrommet.

For alle serveringsformene serveres og spises måltidene enten i spise/oppholdsrom eller på pasientrommet. I tillegg til varmmat får sengeavdelingene daglige leveranser av tørrmat og kolonialvarer.

Pandemien førte til spørsmål om antall spiserom. Flere og mindre spiserom for færre pasienter lokalisert nært/i sengeområdet gir mindre risiko for smittespredning og bedre muligheter for tidlig mobilisering.

Tøyforsyning

De fleste sykehus har avtaler med eksternt vaskeri for leveranser av tøy. I avtalene med eksternt vaskeri er det regulert om vaskeriet leverer til en tøysentral i sykehuset, som leverer tøy til sengeavdelingene, eller om vaskeriet pakker og leverer tøy til den enkelte avdeling på sykehuset.

Avfallshåndtering

I avfallsplanen og miljøregnskapene til sykehusene framgår antall fraksjoner avfallet skal sorteres i. I et sykehus er det mange avfallsfraksjoner, for eksempel restavfall, plast, papp, papir, EE-avfall, smittefarlig avfall (flere delfraksjoner), matavfall m.fl. Oppsamling av de ulike fraksjonene skjer i utgangspunktet i sengeområdets avfallsrom hvor avfallet hentes for transport til avfallssentralen for videre behandling og henting/forsendelse til den/de leverandørene sykehuset har avtale med. Interntransport av avfall kan for noen fraksjoner løses med avfallssug.

Sengehåndtering

Seng, sengetøy og madrass blir kontaminert under bruk og kan være utgangspunkt for smitteoverføring. Pasientsenger skal rengjøres på en slik måte at de ikke utgjør smitterisiko for nye pasienter. Renhold/desinfeksjon av seng mellom pasienter kan løses på 3 prinsipielt forskjellige måter:

1. Sentral sengevasksentral og lager av rene senger
2. Lokal rengjøring/desinfeksjon av seng på rommet + mulighet for vask av ekstra tilsølte senger i servicearealer
3. Lokalt rom tilrettelagt for rengjøring/desinfeksjon av seng i enheten eller på etasjen

Smittevern vurderer alternativ 1) som den metoden som sikrer renhold av senger mellom pasienter.

Alternativ 3) med ett rom for vaske av seng på avdeling/ etasjeplan frarådes ut fra erfaring av at det er en utfordring å få det til å fungere godt i praksis – lett for å bli kaos utenfor rommet fordi det ikke er satt av tilstrekkelig areal til å unngå «kødannelse».

Interne transportløsninger

Det største omfanget av vareleveranser til sengeområder vil som regel bli levert i ulike typer vogner. Dette gjelder varetyper som forbruksvarer, medisinske forbruksvarer, tøy, mat og legemidler. Interntransport av vogner kan skje manuelt, eller automatisert med for eksempel AGV (automatisk gående vogner). Ved planlegging av sengeområder må behovet for oppstillingsplasser for vogner hensyntas, for ryddighet og at de ikke sperrer for person- og pasienttransport. En automatisert vogntransport krever dedikerte oppstillingsplasser (hente- og leveringsstasjoner).

Nye SUS har valgt en løsning med vareheis:
Alle forbruksvarer til sykehuset leveres fra leverandører til en felles vareterminal.

I vareterminalen bekreftes leveransene (antall kolli), varene sorteres og pakkes i vogner eller annen transportmodul for videre interntransport til varelagerheisene i hvert bygg, eller direkte til avdelinger for varer som ikke lagres i varelagerheisene.

Varelagerheisene er sykehusets sentrallager, hvor de store mengdene av forbruksvarer som brukes i pasient-behandling lagres. Varelagerheis i bygg A og B betjener sengeavdelinger og poliklinikker. Varelagerheis i øvrige bygg betjener spesialavdelinger.

Rørpost o.l.: Det kan også være aktuelt å benytte rørpost (eller lignende) for intern transport av for eksempel leveranser av legemidler fra sykehusapotek til sengeområdene. Det er også aktuelt å benytte rørpost (eller lignende) for transport av prøver fra sengeområdene til laboratoriene, og for transport av blodposer fra «blodbank» til sengeområdene. Hvem som tar prøvene, f.eks. om det utføres av bioingeniører på prøverunder, kan ha betydning for behovet for intern transportløsning som rørpost (eller lignende). Omfanget av antall rørpoststasjoner, og plassering av disse i sengeområdene må vurderes i forhold til behovet.

For retur av avfall fra sengeområdene finnes ulike løsninger. Det kan være avfallssug for en eller flere avfallsfraksjoner, avfallssjakt, eller oppsamling av avfallsfraksjoner i avfallsrom for vogntransport til avfallssentral. Vogntransporten kan være manuell eller automatisert.

Vurdering av automatiserte interne transportløsninger som AGV, rørpost og avfallssug må gjøres ut ifra et samlet behov for prosjektet/sykehuset, og ikke særskilt for sengeområdene.

Heiskapasitet og plassering av heiser har stor betydning for vareforsyning og for pasient- og personallogistikk. Antall heiskjerner, skille mellom person-, senge- og akuttheis må vurderes. Mulighet for å kunne ha en heiskjerne tilgjengelig for smittetransport i perioder med større utbrudd av smittsomme sykdommer må hensyntas i vurderingen.

Logistikk for pasient og ansatte

Logistikk i sykehus handler i stor grad om å tilrettelegge for hensiktsmessige og effektive transportmønstre, redusere gangavstander og lette tilgjengelighet og veifinning.