Eksempler på bygningsform og plassering av sengeområder
Figurene i eksemplene under illustrerer hvordan sykehus har planlagt organisering av pasientrom rundt arbeidsstasjoner og plassering av sengetun i sengeområder.
De fleste har to til tre sengetun på rad, Ringerike har ett tun i hver finger. De fleste støtterom, kontor, møterom og lignende er plasser i feltene som er farget beige.
Plassering av sengeområder i de ulike bygningsformene har forskjellige fordeler og ulemper. Denne vurderingen skjer i mulighetsstudiet i steg 1 i konseptfasen. Faktorer som vurderes, er for eksempel dagslys, utsyn versus risiko for innsyn, gangavstander, oversiktlighet og orientering («wayfinding»), samhandling med andre, risiko for gjennomgangstrafikk, mulighet for framtidig utvidelse, god kommunikasjon på tvers og logistikk.
Nærhetsbehov mellom de ulike funksjonene i sykehus kan løses på ulike måter. I sykehusprosjekter de siste 20 år er det benyttet flere konsepter. I noen konsept er behandlingsbygg og sengebygg separate bygg med vertikale forbindelser, for eksempel Akershus universitetssykehus, Sykehuset Østfold Kalnes og Nye Drammen Sykehus.
I andre konsept er sengebygg plassert oppå behandlingsareal, som St. Olavs Hospital, Kirkenes, Nye Hammerfest og Nye UNN Narvik sykehus. Med behandlingsareal menes arealer for operasjon, bildediagnostikk, intensiv m.m.
Eksempler på løsningskonsept 1 - separate sengebygg og behandlingsbygg
Løsningskonsept med separate sengebygg og behandlingsbygg ved Kalnes, Sykehuset Østfold HF (ferdig 2015) (2015)
Sykehuset Østfold HF - Moss
1A.9 Normalsengeområde
Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg, Akershus universitetssykehus (Ahus) (2008)
Akershus universitetssykehus HF - Nordbyhagen
1A.9 Normalsengeområde
Evaluert 2023-12-26
Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg, Nye Drammen sykehus (2025)
Vestre Viken HF - Drammen sykehus
1A.9 Normalsengeområde
Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg, Nye SUS, Stavanger Universitetssykehus HF (2025)
Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus
1A.9 Normalsengeområde
Eksempler på løsningskonsept 2 - sengeområder plassert over behandlingsbase
Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, St. Olavs hospital HF (2009)
St. Olavs Hospital HF - Øya
1A.9 Normalsengeområde
Sengeområder, løsningskonsept (2018)
Finnmarkssykehuset HF - Kirkenes
1A.9 Normalsengeområde
Evaluert 2021-12-17
Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, Nye Hammerfest Sykehus (2024)
Finnmarksykehuset HF - Hammerfest
1A.9 Normalsengeområde
Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (2025)
Helse Møre og Romsdal HF - Hjelset
1A.9 Normalsengeområde
Løsningskonsept, sengeområde, Nye Aker sykehus, Oslo universitetssykehus HF (2031)
Oslo universitetssykehus HF - Aker
1A.9 Normalsengeområde
Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, Herlev hospital, København, Danmark (Ferdig 2021/22) (2022)
Herlev Hospital, Danmark - Danmark
1A.9 Normalsengeområde
Eksempler på løsningskonsept 3 - en hybrid av løsningskonsept 1 og 2
Løsningskonsept, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF (2031)
Oslo universitetssykehus HF - Rikshospitalet
1A.9 Normalsengeområde
Løsningskonsept ved Nye UNN Narvik sykehus, UNN HF (2024)
Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik
1A.9 Normalsengeområde
Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, (2014)
Nordlandssykehuset HF - Stokmarknes i Vesterålen
1A.9 Normalsengeområde
Evaluert 2018-06-29
Det er i hovedsak to hovedmodeller som benyttes i sykehusprosjektene. Det planlegges med samling av senger over behandlingsareal og poliklinikker, eller egne sengebygg koblet til behandlingsbygg. De fleste legger sengeområdene høyt i bygget for å oppnå gode forhold for dagslys og utsikt. Samling av like funksjoner gir fleksibilitet for senere endringer/ utvidelse. Begge modellene gir mulighet for fleksibilitet dersom det er tilstrekkelig areal på hvert plan. Både horisontal og vertikal forflytning vil fungere godt. Sykehusets størrelse og byggets utstrekning vil ha betydning for avstander og nærhetsbehov mellom sengeområder og øvrige funksjonsarealer. Behov for framtidig vekst og utvidelse må vurderes og vektes. For den siste faktoren vil tomten være av betydning.