Eksempler på bygningsform og plassering av sengeområder

Figurene i eksemplene under illustrerer hvordan sykehus har planlagt organisering av pasientrom rundt arbeidsstasjoner og plassering av sengetun i sengeområder.

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

De fleste har to til tre sengetun på rad, Ringerike har ett tun i hver finger. De fleste støtterom, kontor, møterom og lignende er plasser i feltene som er farget beige.

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Plassering av sengeområder i de ulike bygningsformene har forskjellige fordeler og ulemper. Denne vurderingen skjer i mulighetsstudiet i steg 1 i konseptfasen. Faktorer som vurderes, er for eksempel dagslys, utsyn versus risiko for innsyn, gangavstander, oversiktlighet og orientering («wayfinding»), samhandling med andre, risiko for gjennomgangstrafikk, mulighet for framtidig utvidelse, god kommunikasjon på tvers og logistikk.

Nærhetsbehov mellom de ulike funksjonene i sykehus kan løses på ulike måter. I sykehusprosjekter de siste 20 år er det benyttet flere konsepter. I noen konsept er behandlingsbygg og sengebygg separate bygg med vertikale forbindelser, for eksempel Akershus universitetssykehus, Sykehuset Østfold Kalnes og Nye Drammen Sykehus.

I andre konsept er sengebygg plassert oppå behandlingsareal, som St. Olavs Hospital, Kirkenes, Nye Hammerfest og Nye UNN Narvik sykehus. Med behandlingsareal menes arealer for operasjon, bildediagnostikk, intensiv m.m.

Eksempler på løsningskonsept 1 - separate sengebygg og behandlingsbygg

Løsningskonsept med separate sengebygg og behandlingsbygg ved Kalnes, Sykehuset Østfold HF (ferdig 2015) (2015)

Sykehuset Østfold HF - Moss

1A.9 Normalsengeområde

Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg, Akershus universitetssykehus (Ahus) (2008)

Akershus universitetssykehus HF - Nordbyhagen

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2023-12-26

Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg, Nye Drammen sykehus (2025)

Vestre Viken HF - Drammen sykehus

1A.9 Normalsengeområde

Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg, Nye SUS, Stavanger Universitetssykehus HF (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

1A.9 Normalsengeområde

Eksempler på løsningskonsept 2 - sengeområder plassert over behandlingsbase

Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, St. Olavs hospital HF (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, løsningskonsept (2018)

Finnmarkssykehuset HF - Kirkenes

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2021-12-17

Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, Nye Hammerfest Sykehus (2024)

Finnmarksykehuset HF - Hammerfest

1A.9 Normalsengeområde

Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (2025)

Helse Møre og Romsdal HF - Hjelset

1A.9 Normalsengeområde

Løsningskonsept, sengeområde, Nye Aker sykehus, Oslo universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Aker

1A.9 Normalsengeområde

Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, Herlev hospital, København, Danmark (Ferdig 2021/22) (2022)

Herlev Hospital, Danmark - Danmark

1A.9 Normalsengeområde

Eksempler på løsningskonsept 3 - en hybrid av løsningskonsept 1 og 2

Løsningskonsept, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Rikshospitalet

1A.9 Normalsengeområde

Løsningskonsept ved Nye UNN Narvik sykehus, UNN HF (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

1A.9 Normalsengeområde

Løsningskonsept, sengeområder over behandlingsbase, (2014)

Nordlandssykehuset HF - Stokmarknes i Vesterålen

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2018-06-29

Det er i hovedsak to hovedmodeller som benyttes i sykehusprosjektene. Det planlegges med samling av senger over behandlingsareal og poliklinikker, eller egne sengebygg koblet til behandlingsbygg. De fleste legger sengeområdene høyt i bygget for å oppnå gode forhold for dagslys og utsikt. Samling av like funksjoner gir fleksibilitet for senere endringer/ utvidelse. Begge modellene gir mulighet for fleksibilitet dersom det er tilstrekkelig areal på hvert plan. Både horisontal og vertikal forflytning vil fungere godt. Sykehusets størrelse og byggets utstrekning vil ha betydning for avstander og nærhetsbehov mellom sengeområder og øvrige funksjonsarealer. Behov for framtidig vekst og utvidelse må vurderes og vektes. For den siste faktoren vil tomten være av betydning.

Løsningskonsept, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Rikshospitalet

1A.9 Normalsengeområde

Nye Rikshospitalet består av eksisterende bygg og en stor utvidelse som skal samles til ett sykehus. Forprosjekt ble godkjent i desember 2022.

Nye Rikshospitalet er en hybrid av løsningskonsept 1 - separate sengebygg og behandlingsbygg og 2 - sengeområder plassert over behandlingsbase. Sengeområdene i eksisterende Rikshospital er plassert på begge sider av behandlingsarealene slik det kommer fram i lyseblått til høyre i figuren under (som for eksempel Ahus). I de nye byggene er sengeområdene for voksne plassert over en base i fire lameller. Sengeområder for barn og unge er plassert i eget, nytt bygg. I de nye byggene er sengeområdene (lyseblå) plassert over basen (behandlingsdelen i rosa farge).