Sikkerhet for pasient og HMS (helse, miljø og sikkerhet) for ansatte

Sikkerhetsbegrepet kan ha flere perspektiver, blant annet pasientsikkerhet, sikkerhet for ansatte og sikkerhet i sykehus generelt. Kunnskapssenteret for helsetjenesten definerer pasientsikkerhet som: «reduksjon av risiko for unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser til et akseptabelt minimum», mens veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst «Sikkerhet i sykehus» definerer pasientsikkerhet som: «vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.»

Pasientsikkerhetsbegrepet kan dekke både medisinske feil, uhell og avvik, og en videre forståelse av sikkerhet, hvor pasientens sikkerhet sees i sammenheng med sikkerhet for ansatte og miljø. Når det gjelder sikkerhet for ansatte er det viktig at det tilrettelegges for at ingen ansatte utsettes for helseskadelige faktorer gjennom sitt arbeid. Sikkerhet generelt i sykehuset kan innebære innbrudd, trussel om terror og vold osv.

Pasientsikkerhet

Pasientsikkerhet og uønskede hendelser har hatt stor oppmerksomhet i mange år.
I perioden 2014 – 2018 ble det gjennomført et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram («I trygge hender 24 – 7») for å øke pasientsikkerheten og redusere pasientskader gjennom ulike tiltak i helsetjenesten. Programmet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med tre hovedmål:

• Redusere pasientskader
• Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
• Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

Spesielt første kulepunkt er relevant for sykehusprosjekter. De områdene som er viktig i et prosjekt er å:

• Legge til rette for godt smittevern i drift
• Redusere risiko for fallskader (se kapittel 6.4 Bad).
• Legge til rette for god kommunikasjon mellom pasient, pårørende og personell
• Legge til rette for innføring av lukket legemiddelsløyfe (se kapittel 4.11 Legemiddelforsyning)

Alle disse elementene må ivaretas i planlegging av sengeområder, men det er mange flere aspekter ved pasientsikkerhet som kan leses i andre kilder.

Sikkerhet for ansatte

Helsesektoren er en utsatt sektor og flere typer uønskede handlinger kan ramme sykehus. Ifølge «Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter», er det et økende problem både nasjonalt og internasjonalt med hendelser som innbrudd, tyveri, trusler, grov vold og m.m.

I utgangspunktet er norske sykehus åpne og tilgjengelige for alle. I de senere årene har denne bevegelsesfriheten blitt noe innskrenket, men fremdeles er det stor grad av fri ferdsel. Helseforetak må ha en bevisst holdning til balansen mellom synlige og skjulte sikringstiltak, og hvilke signal dette eventuelt gir til publikum. Dette er nærmere omtalt i veilederen «Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter».

Målet med fungerende systemer for HMS i sykehusene er å sikre at ansatte ikke blir utsatt for helseskadelige psykiske eller fysiske belastninger eller faktorer. Eksempler på dette er inneklima, kjemikalier, stråling, biologisk faktorer, ergonomisk belastninger, trusler og vold.

Helsepersonell møter personer som kan være truende og voldelige (Sykepleien.no) Ca. hver fjerde sykepleier rapporterer at de har opplevd vold eller trusler om vold på jobb de siste 12 måneder (STAMI). En norsk studie publisert i 2014 viser at vold og trusler har størst betydning for legemeldt sykefravær hos helse- og sosialarbeidere (Aagestad et al). Sengeområder bør derfor planlegges slik at lokalene blir mest mulig oversiktlige og med gode siktelinjer mellom ansatte slik at ansatte lett kan se hverandre, alarmere og raskt bistå hverandre dersom det oppstår truende situasjoner.

Funksjonskrav til inneklima i form av romtemperatur, luftfuktighet osv., er beskrevet i TEK17, krav fra Arbeidstilsynet og detaljert i Standardromkatalogen.

Det er en økende andel pasienter med komplekse tilstander som trenger assistanse fra helsepersonell. Dette medfører at det kan være økt behov for støtteutstyr på framtidens sengerom. Dette er utstyr som for eksempel takheis og annet utstyr som bidrar til å ivareta ergonomiske prinsipper i helsepersonalets arbeidshverdag. Takmontert utstyr bør planlegges i konseptfasen, og senest i forprosjektfasen.

Alarmer og annet sikkerhetsutstyr i sengeområder bør planlegges i forprosjektfasen og være i samsvar med nasjonale retningslinjer, lovverk og forskrifter.