Bad (WC/dusj)

Badets funksjon er å ivareta personlig hygiene og hindre kryssmitte. Byggveileder for smittevern anbefaler ensengsrom med eget bad, bl.a. begrunnet i at behovet for ensengsrom/muligheter for isolering vil kunne øke med økende antibiotikaresistens og forekomst av epidemier/pandemier.

Bad tilknyttet sengerom danner rammen for pasientens personlige hygiene, toalettbesøk og pleie. Badet brukes også til håndvask. Flere behandlingsprosedyrer innebærer at pasient skal vaske seg/dusje som en del av behandlingen eller forberedelse til denne. Badet er i tillegg et arbeidsrom for ansatte, når pasienten har behov for assistanse i forbindelse med vask/dusjing, toalett, pleie og treningssituasjoner (ADL, daglige aktiviteter). Baderommets utforming må derfor tilrettelegge for dette.

Byggveileder for smittevern diskuterer sanitæranlegg som smittekilde og berører også spørsmålet om behov for bad i alle pasientrom. Denne problemstillingen bør imidlertid vurderes helhetlig: dersom håndvask ikke anbefales i sengerommet av smittevernhensyn, bør konsekvensene av å redusere badefunksjoner utredes tilsvarende grundig før det tas stilling til dette. Romstørrelsen vil i praksis måtte opprettholdes uavhengig av om dusj inkluderes eller ikke, og fjerning av dusj vil gi betydelige utfordringer knyttet til generalitet og fremtidig fleksibel bruk av arealet. På dette grunnlag anbefales det at pasientrom fortsatt utformes med fullverdig bad med dusj.

Utforming og størrelse av bad#

I Standardromkatalogen er den anbefalte størrelsen på standard bad (WC/dusj) ca. 5 m², og ca. 6 m² for større bad og kontakt-/luftsmitte. De fleste nye prosjekter planlegger med en variant av Bergensbadet, og det prosjekterte arealet for standard bad ligger under 5 m², se tabell nedenfor.

Det skal i prinsippet tilrettelegges for at to ansatte kan bistå pasienten samtidig. Arbeidstilsynets anbefalinger er basert på TEK17§12.9 og krav til ansattes arbeidsmiljø.

Hovedregelen fra Arbeidstilsynet er baderom på 240 cm x 245 cm (5,88 m²), men mindre baderom på under 5 m² har blitt akseptert. Det betinger at minst ett av 10 bad tilfredsstiller kravet på 240cmx245cm. Forskning viser at mindre bad reduserer risiko for fall og øker grad av selvhjulpenhet. Helse Bergen HF har gjennomført et forskningsprosjekt på baderomsløsning i samarbeid med Bano AS. Rapporten fra Bergensbadet (2016) anbefalte et minstemål på 4,9 m² på bad, men for pasienter som brukte test-bad på 4,6 m² ble det rapportert at pasientene var mer selvhjulpne og følte seg tryggere på dette baderommet enn på de andre. Rapporten sier videre at disse baderommene med fordel kunne ha hatt litt større avstand mellom toalett og dusj, men var likevel tilfredsstillende for pasientene som har brukt det under sykehusoppholdet. Det er i 2022 utarbeidet en løsning i samarbeidsprosjektet som gjør det mulig å redusere areal til 4,3 m² under forutsetning at det installeres svingbare toalett.

Løsningen med bad på 4,3 m² forutsetter spesialutforming med svingbart toalett. Det må samtidig dokumenteres at krav og anbefalinger i Byggveileder for smittevern, herunder anbefalt avstand mellom toalett og servant på 1,5 meter, ivaretas eller vurderes særskilt i det enkelte prosjekt.

Tabellen under viser prosjektert areal for bad (WC/dusj) i sykehus i drift og utvalgte sykehusprosjekter med godkjent forprosjekt.

Det tas forbehold om at areal prosjektert kan endres i funksjonsprosjektet, og før ferdigstillelse.

Prosjekterte tall er gjennomsnittsverdi i m² netto areal.

Ifølge TEK17 og Arbeidstilsynet sine anbefalinger må større pasientbad ha tilstrekkelig plass til både pasient, ansatte og nødvendige tekniske hjelpemidler som rullestol og pasientløfter.

Eksempler på krav fra TEK17, se TEK17§12.9 for utdypende informasjon:

• Snuarealet for rullestol må minimum være en snusirkel med diameter på 1,5 meter.
• Snuarealet kan plasseres slik at rullestolen kan snu under fast inventar som er plassert minimum 0,67 meter over gulv.
• Fri gulvplass for snuareal trenger ikke plasseres sentrisk foran toalett.
• Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet. Kravet om fri plass på begge sider av toalettet gjør det mulig å komme til fra begge sider. Alternativt kan det prosjekteres med to rom med speilvendte løsninger som til sammen oppfyller kravene, altså at hvert andre bad bør ha tilgang til WC fra høyre side, andre halvparten fra venstre side.
• Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet.
• Dusjsonen skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m.
• Toalettet skal ha håndstøtte på begge sider.
• Gulvet og veggene skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen.

Det finnes ikke et entydig svar på hvor stort et bad må være for å ivareta god funksjonalitet, dvs. understøtte pasientens mulighet til å klare seg uten bistand, og samtidig ha plass for rullestol og tilgang for hjelpere. Formen på rommet er også av betydning.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at hvis arealet på badet økes, må antallet støttepunkter også økes for å unngå fall.

Evalueringer fra blant annet nye SUS og nye UNN Narvik viser at ansatte finner det svært vanskelig å bistå pasient fra begge sider av toalettet. Det er funn fra flere nyere sykehus som viser at badene er for små. Dersom det hadde blitt montert svingbare toaletter, hadde løsningen vært i tråd med Bergensbadet. Dette gjør at det er vanskelig å bistå pasient fra begge sider. Det gir også for liten plass til at to ansatte kan bistå pasient samtidig, det er utfordrende å få gjennomført stell og forflytning av pasient, det er vanskelig å benytte hjelpemidler og at hele badet blir vått ved dusjing. For fleksibilitet i benyttelse av sengerom, er det for eksempel viktig at personalet kan bistå pasient fra begge sider av toalettet.

Møblering bad#

Badet skal være terskelfritt (framkommelighet) og uten dusjforheng (smittevern).

Møblering må ikke hindre framkommelighet, men fremme egenmestring. Støttehåndtak skal plasseres med tanke på egenmestring og forhindre fall. God belysning har også betydning for å hindre fall.

Det må være plass til å kunne oppbevare noe utstyr på badet, og at dette plasseres slik at det ikke blir vått under dusjing. Plasseringen av såpedispenser, toalettpapir, avfallskurv mm. er også vesentlig. Plasseringen må planlegges slik at rullestolbrukere og andre lett kan bruke tilleggsutstyret. Toalettpapiret bør plasseres slik at personalet får tak i papiret ved assistanse til pasient. Såpedispenser skal kunne brukes med én hånd.

Speilet må plasseres slik at også rullestolbruker kan se seg selv i speilet.

WeC sin sluttrapport fra 2020 gir råd om innredning og plassering av inventar og utstyr i bad. Her inngår:

• Skap/hylleseksjon med vertikalt håndtak
• Spesialdesignet elektrisk høyderegulerbar servant
• Spesialdesignet vendbart elektrisk høyderegulerbart toalett med armstøtter og avtakbar ryggstøtte
• Spesialdesignet dusjstang
• Oppfellbart dusjsete med armstøtter
• Diverse støttehåndtak.

Se TEK17, kapittel 12 §12-9 og Arbeidstilsynet, krav til sanitærrom for detaljerte krav til bad.

Direktoratet for byggkvalitet sin vurdering (datert 13. november 2020) er at den innovative toalettløsningen med et vendbart toalett oppfyller intensjonen bak kravet om 0,9 m rundt toalettet. Det betyr at en kan bygge mindre baderom ved å bruke et vendbart toalett, og på den måten likevel oppnå ønsket funksjonalitet.

Krav knyttet til smittevern er omtalt i Byggveileder smittevern.

Eksempler på utforming av bad#

I dette kapittelet presenteres ulike løsningskonsepter for bad (WC/dusj).

I to av figurene over er håndtak ved toalett festet til vegg, ikke direkte til WC som anbefalt. I bilde til høyre manglerstøttehåndtak mellom WC og dusj-sone.

I figurene under vises eksempler på bad jf. Bergensbadet. Merk plassering av møblering og støttepunkter.

Badet har hev/senk servant og WC, og støttehåndtak er plassert hensiktsmessig i rommet, slik at pasienten selv kan forflytte seg mellom WC, servant og dusj.

En rapport fra Chalmers (2026)Eriksson, A., & Ålander, J. (2026)Yteffektiva, tillgängliga och användbara hygienrum: Utvärdering och lärdomar efter ett år i drift. Centrum för vårdens arkitektur, Chalmers tekniska högskola & Leif Blomkvists forskningsstiftelsehttps://www.chalmers.se/centrum/cva/publikationer/yteffektiva-tillgangliga-och-anvandbara-hygienrum-utvardering-och-lardomar-efter-ett-ar-i-drift/ viser Erstad nye sykehus som har utviklet et «konseptrom» med bad som har en liten gulvflate, men som ved skyvedør øker gulvflaten ved også å benytte sengerommets areal.

Till vänster ett par konceptrum i sitt sammanhang på tex en vårdavdelning. Till höger samma vårdrum med hygienrum enligt konventionell praxis. Den gröna ytan illustrerar skillnaden. Konceptrummet mäter 3,74 m2 mot det konventionella som är 5,28 m2, en minskning med 29%.

En evaluering blant pasienter og ansatte gir gode tilbakemeldinger på konseptrommet. Men det er viktig at skyvedør er lett å manøvrere. Avstand mellom front servant og front wc blir omtrent1 – 1,1 meter. Dette er positivt i et smittevernperspektiv. Videre er løsningen godt egnet ved at det er bedre plass til å hjelpe pasient fra begge sider av toalettet.

Referanser

• Eriksson, A., & Ålander, J. (2026). Yteffektiva, tillgängliga och användbara hygienrum: Utvärdering och lärdomar efter ett år i drift. Centrum för vårdens arkitektur, Chalmers tekniska högskola & Leif Blomkvists forskningsstiftelse. https://www.chalmers.se/centrum/cva/publikationer/yteffektiva-tillgangliga-och-anvandbara-hygienrum-utvardering-och-lardomar-efter-ett-ar-i-drift/