Anbefalinger

Viser en oppsummering av alle anbefalinger i temasiden.

Læringspunkter: Evaluering Akuttmottak, Nytt Østfoldsykehus Kalnes

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra akuttområdet er det identifisert områder som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som bør forbedres. Råd og læringspunkt for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusbyggprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Utformingen bør planlegges slik at man oppnår lineære forløp for alle hastegrader, gående og på båre.
  • Den fysiske utforming med plassering av rom bør understøtte ansattes mulighet for oversikt både over pasienter og kollegaer.
  • Det bør være nærhet til observasjonsplasser med forskjellig inklusjonskriterier (eller eksklusjonskriterier) og av forskjellig varighet. Noen (korttids observasjonsplasser) kan ligge i akuttmottak, andre observasjonsplasser med lengre liggetid (24 timer) bør ligge i nærheten. Dette gir robust løsning med tanke på ressursutnyttelse av tilgang på rom og personell, massetilstrømning o.l.
  • Vurdere plassering og bruk av akutt poliklinikk og skadepoliklinikk. I denne vurderingen spiller sykehusets størrelse og funksjon en stor rolle. Nærhet til akuttmottaket gir robusthet på ressursutnyttelse på rom og personell.
  • Legge vekt på logistikk; se pasientflyt, diagnostikk og total vareflyt m.m. samlet.
  • Ved plassering av akuttheis må det sikres at plasseringen ikke bidrar til økt trafikk gjennom akuttmottaket.
  • Rask diagnostikk har konsekvenser for vente- og liggetid: Nærhet og kapasitet på bildediagnostikk, rask tilgang på blodprøvetaking og -svar.
  • Tilstrekkelig kapasitet på plasser ut fra landsomfattende data som viser vekst i antall akuttpasienter, inntid i døgnet, antall i samtidighet, alternativ organisering. I tillegg må det tas med i betraktning at flere pasienter i større grad diagnostiseres og ferdigbehandles i akuttmottak. Dette er arealkrevende, men kan gi økt pasientkvalitet og redusere behov for innleggelse.
  • Kompetanse i front, sikre at legene har tilstrekkelig med arbeidsplasser i akuttmottaket slik at de ikke forlater området.
  • Større vekt på kjent økning av smittepasienter, dvs. utforming og areal for å ivareta smittevern både i akuttmottak og for observasjonsplasser/-post.
  • Det blir ikke «flere hender», dvs. ta i bruk eksisterende og ny teknologi for å utnytte mulighet til å kommunisere raskere og enklere internt og eksternt. Eksempelvis sanntids overføring av pasientdata og bilde fra skadested fra ambulansetjenesten til spesialister i sykehuset, kommunikasjon med primærhelsetjenesten m.m. Skjermer som viser aktivitet og ventetid på pasientflyt, hastegrader etc. kan være et hjelpemiddel til å forbedre pasient- og arbeidsflyt. Ny sensorteknologi kan gi økt pasientsikkerhet gjennom overvåking av pasienten på andre måter.
  • Lokalisering og planløsning må planlegges med tanke på framtidig utvidelse av mottaksfunksjoner.
  • Det som er felles for alle brukere av arealet må ligge enkelt tilgjengelig for å redusere gangavstander/-tid.
  • Et barriatrirom må være av tilstrekkelig størrelse, og takheis må også gå inn på badet.
  • Pauserom bør plasseres slik at det blir et friområde for ansatte, samtidig som latter og prat ikke virker støtende på pasienter og pårørende

Læringspunkter: Evaluering nytt Østfoldsykehus, døgnområder somatikk

Evalueringsresultatene fra døgnområdene har identifisert områder som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som bør forbedres eller unngås. Råd og læringspunkt for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusbyggprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Kapasitetsberegninger for normalsenger i sengeområder bør ligge på 85 prosent. Når intensiv, nyfødt intensiv, barn og observasjon tas med, bør gjennomsnittlig utnyttingsgrad ligge på ca. 82 prosent.
  • Utformingen av en driftsenhet (24-30 senger) må legge til rette for kommunikasjon og oversikt mellom desentrale arbeidsstasjoner. En driftsenhet med sengetun utformet i en vinkel, er ikke å anbefale, spesielt hvis det ligger bare ett tun «rundt hjørnet».
  • Det anbefales å legge til rette for visuell kontakt mellom korridor og sengerom. Eksempelvis benytte glass i dør til sengerom eller en annen løsning som gir visuell kontakt uten å måtte åpne døra eller gå inn i rommet.
  • For å være forberedt på at omsorgsbehov og kompleksiteten for inneliggende pasienter kan øke, bør sengeområdene utformes slik at de kan ivareta pasienter med en høyere grad av utstyrs- og overvåkningsbehov.
  • Som hovedregel anbefales ensengsrom. Ensengsrommene bør videreutvikles slik at sengeområdene inneholder noen rom som både er egnet for pasienter med behov for mye utstyr, høyere grad av overvåkning, overnattingsplasser for pårørende samt ekstra kapasitet for spesielle perioder med høyt belegg.
  • Bad må plasseres slik at de i minst mulig grad sperrer for visuell kontakt mellom personell og pasienter.
  • Bad og sengerom må designes og utstyres slik at risiko for fallskader reduseres.
  • Støtterom som medisinrom, lager, buffé/spiserom for pasienter samt personalrom, bør være plassert nærmere sengerommene. Dette gir mulighet for tidlig mobilisering i stedet for at pasienter spiser på sengerommet pga. lang gangavstand.
  • Størrelse på lager i døgnområder må dimensjoneres i tråd med logistikkprinsippene som legges til grunn, og ikke planlegges for små. En forutsetning er at logistikkprinsippene følges i alle ledd.
  • Løsningen med arbeidsstasjoner nært sengerom er praktisk i forhold til arbeidsflyt og gangavstander og anbefales i andre nye sykehusprosjekter. Utforming og funksjon må videreutvikles.
  • IMATIS fremmer arbeidsprosesser på døgnområder. IKT-systemer som IMATIS anbefales, også for renhold og matbestilling.
  • Desinfeksjonsrom på 11-12 m2 er en god størrelse under forutsetning at det kun brukes til det formålet rommet var planlagt for.
  • Det anbefales å innføre mentorer for nye mellomledere som kjenner forutsetningene for planleggingen og de nye arbeidsprosessene. Etter innflytting bør det være tilstedeværelse av ledere eller andre som kjenner forutsetningene og som kan bistå med råd.
  • Det anbefales å gjennomføre en kartlegging av arbeidsprosesser og eventuelle endringer i romfunksjon etter at sykehusbygget er tatt i bruk. Dette er viktig informasjon for planlegging av nye sykehusbygg

Læringspunkter: Evaluering Psykisk helsevern, Nytt Østfoldsykehus Kalnes

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra psykisk helsevern er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkt for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusbyggprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Kapasitetsberegning:

Det anbefales å benytte middels utnyttingsgrad i beregning av døgnplasser for voksne (85 prosent). For barn anbefales 75 prosent.

  • Tilgang til og utforming av uteområder og hage:

Det anbefales å legge vekt på utforming av trygge og oversiktlige utearealer for pasienter i planleggingsprosessen. Pasienter som har langvarige opphold i sykehuspsykiatri og med begrenset mulighet til å gå ut på egen hånd, bør ha direkte tilgang til uteområder. Lave bygg med en eller to etasjer kan være hensiktsmessig. Dersom sykehusbygget har flere etasjer, bør det gjøres en nøye vurdering av hvordan direkte tilgang til uteområder skal tilrettelegges for å ivareta trygghet, oversikt og bidra til å redusere stress. Plassering av avdelinger og pasientgrupper bør tas med i vurderingen. Planleggingen bør også hensynta at det vil være ressurskrevende dersom pasienter må ha følge av en eller to ansatte for å komme ut.

Materialvalg og utførelse i uteareal bør vurderes med hensyn til robusthet, eksempelvis utvendige gårdsrom. Her bør det blant annet komme krav om tilstrekkelig robusthet mot slag og kraftig innfesting for fasadematerialer, f.eks. opptil tre meter over bakkenivå.

  • Sengerom:

Ensengsrom og eget bad i seksjonene har en god størrelse, gjennomsnittlig prosjektert areal er 13,2 m2 og 4,6 m2. Skjermingsrom og bad har gjennomsnittlig prosjektert areal på 32 m2 og 7 m2. Skjermingsrom bør ikke plasseres i områder der pasientene kan påføres uønskede inntrykk.

  • Rom for pasientopphold og arbeidsrom for ansatte bør ikke ha inngang fra sluse.
  • Fellesarealene bør tilrettelegge for kommunikasjon og oversikt:

Fellesarealet bør ha tilstrekkelig plass for å hindre utrygghet, konflikter og legge til rette for samtaler og god kontakt mellom pasienter og ansatte. Utforming av stue/oppholdsrom, balkong og ansattes arbeidsplasser i vinkel slik som i seksjonene på Kalnes, skaper nærhet, oversikt og legger til rette for kontakt mellom ansatte og pasienter, men som nevnt, ansatte mente at fellesarealet i de fleste seksjonene var for trangt.

  • Det anbefales brede korridorer som hindrer trengsel og støy.
  • Det anbefales å skjerme akuttinnganger for innsyn.
  • Interiør, farger, lyst miljø og regulering av lys og temperatur:

Det anbefales å legge vekt på utforming av interiør, kunst og egnede farger, dagslys og planter (der det er hensiktsmessig) samt å legge til rette for belysning som understøtter god søvn. Det anbefales også å gi muligheter for regulering av temperatur og lys i sengerom.

  • Det bør utvikles en robusthetsmatrise: Denne må benyttes i nye sykehusbyggprosjekt, både i prosjektering og bygging.
  • Sammenhengen mellom bygg- og driftskostnader bør vurderes i planlegging av nye sykehusbyggprosjekt.
  • Medvirkning:

I nye sykehusbyggprosjekt bør rollene til de ulike aktørene defineres tydelig både for ledere, ansatte og brukere som deltar og medvirker i planleggings- og byggeprosessen. Det bør gis god informasjon og opplæring i hva medvirkningen omfatter i de ulike fasene og om konsekvensene av nye framtidige løsninger for arbeidsprosesser og pasientbehandling. Det anbefales at organisasjonen øver på nye arbeidsformer i god tid før innflytting.

  • Samlokalisering:

Samlokalisering mellom psykisk helsevern og somatikk på Kalnes har ført til godt tverrfaglig samarbeid. Det anbefales at nye sykehusprosjekt vurderer liknende løsninger.

Ved samlokalisering eller nærhet mellom bygg for somatikk og psykisk helsevern, bør det gjøres en gjennomgang nærhetsbehov mellom fagområder, av hvilke arealer og løsninger som kan være felles, hvilke som egner seg for sambruk og hvilke rom og løsninger som kan være generelle. Nye prosjekt bør hensynta områder i psykisk helsevern som har spesielle krav til utforming.

Som en del av forberedelsene til tverrfaglig samarbeid satte ledelsen i psykisk helsevern i gang utprøvinger av samarbeidsprosjekter allerede i planleggingen av nytt sykehus på Kalnes. På denne måten fikk ansatte og ledere erfaringer med hva som fungerte og hva som bør forbedres både i samarbeidsrelasjonene og i pasientbehandlingen. Det er sannsynlig at slike utprøvinger er viktige bidrag i planlegging av nye sykehus, dvs. prøveprosjekt som gir innspill og råd til utforming av rom, arealer og nærhetsbehov mellom avdelinger. Dette er vesentlige tilbakemeldinger til helseforetaket og planleggere som skal sørge for at bygget blir utformet slik at det i størst mulig grad legger til rette for gode og effektive arbeidsprosesser, pasientforløp og behandling.

Læringspunkter: Evaluering Poliklinikk og dagbehandling, Nytt Østfoldsykehus Kalnes

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra poliklinikkområdene er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter, i tillegg til at det er identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkter for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusbyggprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Kapasitetsberegning:

Det anbefales middels utnyttingsgrad i poliklinikkområdene (8 timer per dag, 230 dager i året), men at utnyttingsgraden sees i sammenheng med størrelsen på enheten.

  • Skilting og merking:

For å få en god arbeidsflyt samt gode pasientforløp anbefales det å bruke tilstrekkelig tid på skilting og merking innad i sykehuset, slik at det er lett å finne fram til områdene.

  • Utforming av poliklinikkarealer:

Det anbefales at utforming av poliklinikkområdet legger til rette for god logistikk både for pasienter og ansatte for å sikre gode pasientforløp og god arbeidsflyt for alle fagområder.

  • Ekspedisjoner og bakrom:

Det anbefales at man har mulighet til å skjerme de som sitter i ekspedisjon, samt at man har nærhet til et rom slik at man kan overholde taushetsplikten ved samtaler med kollegaer eller pasienter.

  • Kapasitetsbærende rom (konsultasjon, undersøkelse og behandling):

Det bør vurderes å legge til rette for flere valg av størrelse på rom.

  • Booking:

Det anbefales å ha et elektronisk bookingsystem for utlån av rom.

  • Samtalerom:

Det bør tilrettelegges for tilgang til samtalerom for pasienter og pårørende.

  • Ventesoner:

Det bør tilrettelegges gode ventesoner med mulighet for visuell kontakt fra arbeidsplassene.

  • Pauserom:

Tilgang til pauserom for de ansatte utover kantina anbefales.

  • Arbeidsplasser/kontor:

Det bør tilrettelegges for tilstrekkelig med arbeidsplasser og/eller kontor for de ansatte.

  • Møterom:

Det anbefales at man tilrettelegger for fleksible møterom som kan deles av til flere små etter behov.

  • Pasientverter:

Det bør vurderes om pasientverter kan bistå pasienter med registrering/selvinsjekk.

  • Servicemedarbeider:

Det bør legges til rette for servicemedarbeidere som blant annet kan bistå med å fylle opp varer.

  • Brystdiagnostisk senter (BDS):

Det anbefales at BDS ligger i nærhet til nukleærmedisin, radiologi, patologi og kirurgi.

  • IKT/Teknologi:

Det anbefales IKT-løsninger som legger til rette for kommunikasjon med brukere og kommunehelsetjenesten. Det anbefales at man sikrer at alle løsninger fungerer og setter av nødvendig tid til opplæring samt ressurser til bistand ved oppgraderinger. Videre anbefales det at man i størst mulig grad får utnytter de funksjonene som er tilgjengelige i de valgte løsningene.

  • Interiør og farger:

Det anbefales å legge vekt på utforming av interiør og kunst i planleggingsfasen.

  • Medvirkning:

I nye sykehusbyggprosjekter bør rollene til de ulike aktørene defineres tydelig, blant annet for de ansatte og brukere som deltar og medvirker i planleggings- og byggeprosessen.

  • Servicefunksjoner:

Det anbefales å ta hensyn til servicefunksjoner som har behov for nærhet til hverandre. Som eksempel kan nevnes blodprøvetaking og røntgen, da dette gjelder mange pasienter som skal på poliklinikken.

  • Utearealer:

Det anbefales å vektlegge utforming av uteområde for ansatte og pasienter i planleggingsprosessen.

Anbefalinger: Laboratoriefunksjoner

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra laboratoriesenteret er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkter for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer på grunnlag av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Skilting og merking:

For å få en god arbeidsflyt samt gode pasientforløp anbefales det å bruke tilstrekkelig tid på skilting og merking innad i sykehuset, slik at det er lett å finne fram til området de skal til.

  • Sentraliserte laboratorietjenester:

De ansatte innen laboratoriefunksjoner ved Sykehuset Kalnes er godt fornøyd med å være samlet, og opplevde at samlokalisering har ført til et godt samhold på laboratoriesenteret. Det anbefales å planlegge samlokalisering av laboratorietjenester så fremt dette er mulig.

  • Utforming av arealer til laboratorieområder:

Det anbefales at utforming av laboratorieområder sikrer god logistikk for alle fagområder, og at plassering av de ulike fagområdene bør optimaliseres. Internheiser bør vurderes. Det bør spesielt tas høyde for eksterne rekvirenter av prøver samt befolkningsgrunnlaget som skal dekkes ved planlegging av laboratoriearealene. Sikre at fryse- og kjølerom er bygd i henhold til temperaturkrav.

  • Rommene:

Det anbefales at rommene avdeles så sent som mulig i byggefasen slik at man har mulighet til å planlegge for framtidig faglig utvikling. Videre anbefales det at man planlegger med tilstrekkelig antall og funksjonelle arbeidsplasser og møterom.

  • Kontorer:

Det anbefales at lederkontorer (personalansvar) skjermes for innsyn slik at man kan overholde taushetsplikten ved samtaler med kollegaer.

  • Utstyr:

Det bør legges til rette for at utstyrsplanlegging blir godt ivaretatt og at den innehar de kravspesifikasjoner som er nødvendige, samt at man tar høyde for framtidig utvikling av medisinsk teknisk utstyr, både i forhold til utstyrsvalg og areal.

  • Felles prøvemottak:

Det anbefales at det etableres et felles prøvemottak og at dette inkluderes i tidligfaseplanlegging.

  • Pauserom:

Tilgang til pauserom for de ansatte utover kantina anbefales.

  • Møterom:

Det anbefales at møterom ikke plasseres i områder som medfører gjennomgangstrafikk i laboratoriet.

  • IKT/Teknologi:

Det anbefales at man sikrer at alle løsninger fungerer og setter av nødvendig tid til opplæring samt ressurser til bistand ved oppgraderinger. Videre anbefales det at man i størst mulig grad utnytter de funksjonene som er tilgjengelige i de valgte løsningene.

  • Medvirkning:

I nye sykehusbyggprosjekter bør rollene til de ulike aktørene defineres tydelig, blant annet for de ansatte og brukere som deltar og medvirker i planleggings- og byggeprosessen.

Anbefalinger: Kontor og møterom, evaluering nytt Østfold sykehus

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra kontor og møterom er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkter for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer på grunnlag av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Arbeidsplasser:

I planleggingen av nye sykehus anbefales det en grundig kartlegging av behov for arbeidsplasser, kontor og møterom, samt hvilke profesjoner som kan ha fordel av åpne kontorområder, i tillegg til nærhet og samlokalisering. Det bør legges vekt på en god fordeling mellom åpne kontorarbeidsplasser, stillerom og møterom. Arbeidsplassene bør utformes slik at de støtter opp under arbeidsoppgavene.

  • Hvilerom:

Det skal planlegges tilstrekkelig antall hvilerom for leger, undervisningsrom og rom for samtaler med pårørende og pasienter som ikke har ensengsrom

Læringspunkter: Evaluering Operasjon, Nytt Østfoldsykehus Kalnes

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra operasjonsområdet er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkter for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer på grunnlag av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Det anbefales middels utnyttelsesgrad (230 dager 8 timer per dag) for operasjon. Utnyttingsgraden bør ses i sammenheng med størrelsen på enheten.
  • Operasjonsområdet som helhet med stuestørrelse på 50 m2 er tilfredsstillende og anbefales. Arealet er dog avhengig av rommets utforming, og kvadratisk utforming anbefales.
  • Det anbefales en mest mulig komprimert bygningskropp for operasjonsområdet for å redusere avstander og øke nærhet til støtterom og kollegaer. Området må plasseres i bygget slik at det kan utvides på sikt.
  • Beslutning om operasjonsstue med fastmontert bildediagnostisk modalitet (hybrid- /intervensjonsstue) må tas tidlig i planleggingen fordi funksjonen krever areal til støtterom som teknisk rom, manøverrom og ofte et lager. Utstyret er arealkrevende.
  • Antall og størrelse på lager må være tilstrekkelig dimensjonert ut fra operasjonsområdets størrelse, antall stuer og fagområder. Ortopedi er spesielt arealkrevende pga. volum av instrumenter og bruk av mobil bildediagnostikk operativt. Dette utstyret må ha en beskyttet og hensiktsmessig parkeringsplass mellom operasjonene.
  • 24/7 drift på sterilsentralen anbefales.
  • Det må planlegges for rengjøring av sterilt gods for smitte i sterilsentralen.
  • Arbeidsflyt og pasientflyt for dagkirurgi og SDI krever areal til av- og påkledning, hvilerom, tilgang på mat, samtalerom m.m. I tillegg må det planlegges areal for oppbevaring av pasienteiendeler for DKI (dagkirurgi).
  • Ett forberedelsesrom på 2 stuer for å optimalisere pasientflyten.
  • Plassering av automatiske døråpnere må vies spesiell oppmerksomhet for hensiktsmessig passering av forrom, sluser og dører.
  • Velge materialer og fendring i rett høyde, som reduserer skader på vegger og gulv.
  • Det anbefales skapdører med glass i operasjonsstuene. Det gir bedre oversikt over innhold i skap og reduserer behovet for å åpne skapdør for å finne rett utstyr.
  • Lagerfunksjoner må dimensjoneres ut fra prosjektets forsyningsprinsipper, aktiv vareforsyning og logistikk.
  • Innbyrdes nærhet mellom de ulike funksjonene, spesielt Sterilsentral og operasjonsområde, må vurderes nøye bl.a. ut fra effektiv drift 24/7.

Læringspunkter: Evaluering Bildediagnostikk, Nytt Østfoldsykehus Kalnes

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra bildediagnostikk er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkter for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer på grunnlag av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Kapasitetsberegning:

Ved Sykehuset Østfold Kalnes har man høy kapasitetsutnyttelse innen noen modaliteter. Det anbefales at utnyttelsesgraden sees i sammenheng med størrelsen på enheten.

  • Utforming av arealer til bildediagnostikk:

Det anbefales at utforming av områdene til bildediagnostikk sikrer god logistikk både for pasienter og ansatte for å sikre gode pasientforløp og god arbeidsflyt for alle modaliteter.

  • Tilganger:

Det anbefales at de ansatte får de nødvendige tilganger i bygget for å understøtte tverrfaglig samarbeid mellom avdelinger.

  • Ekspedisjoner og bakrom:

Det anbefales at man har mulighet til å skjerme de som sitter i ekspedisjon, samt at man har nærhet til et rom slik at man kan overholde taushetsplikten ved samtaler med kollegaer eller pasienter.

  • Modaliteter:

Det anbefales at arealer angitt i Standardromskatalogen følges.

  • CT:

Det anbefales at CT bør være nært akuttmottak.

  • PET/CT:

Rommene til PET/CT må være av en viss størrelse, ha tykkere vegger sammenlignet med andre rom, ha varmetilførsel og takhengt pasientløfter.

  • Brystdiagnostisk senter (BDS):

Det anbefales at BDS ligger i nærhet til nukleærmedisin, radiologi, patologi og kirurgi.

  • Mammografiprogrammet:

Det anbefales at området til screening i regi av Mammografiprogrammet er lokalisert i nærhet til hovedinngangen, og at det settes av tilstrekkelig plass til ventesone.

  • Pauserom:

Tilgang til pauserom for de ansatte utover kantina anbefales.

  • Kontor/arbeidsplasser:

Det bør tilrettelegges for tilstrekkelig med arbeidsplasser og/eller kontor for de ansatte.

  • Møterom:

Det anbefales at man tilrettelegger for fleksible møterom som kan deles av til flere små etter behov.

  • Pasientverter:

Det bør vurderes om pasientverter kan bistå pasienter med registrering/selvinsjekk.

  • IKT/Teknologi:

Det anbefales at man sikrer at alle løsninger fungerer og setter av nødvendig tid til opplæring samt ressurser til bistand ved oppgraderinger. Videre anbefales det at man i størst mulig grad utnytter de funksjonene som er tilgjengelige i de valgte løsningene.

  • Interiør og farger:

Det anbefales å legge vekt på utforming av interiør og kunst i planleggingsfasen.

  • Medvirkning:

I nye sykehusbyggprosjekter bør rollene til de ulike aktørene defineres tydelig, blant annet for de ansatte og brukere som deltar og medvirker i planleggings- og byggeprosessen.

  • Utearealer:

Det anbefales å vektlegge utforming av uteområde for ansatte og pasienter i planleggingsprosessen.

Anbefalinger: Bygg og teknikk, evaluering nytt Østfold sykehus

Her beskrives forslag til nye sykehusbyggprosjekt, som læring fra nytt østfoldsykehus

Bygning

  • Generelt anbefales det bruk av velprøvde løsninger og «hyllevare»
  • Risikobilde vedrørende tilkobling av viktige systemer slik som fiber, strøm og vanntilførsel må ivaretas ved prosjektering
  • I valg av fasademateriale bør det gjøres LCC-vurderinger
  • Klimaskjerming og skjerming mht. innsyn av innganger må ivaretas
  • Antallet innganger bør vurderes på bakgrunn av logistikk og mulige trafikale flaskehalser
  • Vurdere karuselldør der det er høy trafikk pga. kuldeinntrengning, da døren ellers vil bli stående åpen
  • Avstand fra plattform til underkant av dør må vurderes for å unngå at termisk utvidelser av ståltrapper/rømningstrapper hindrer åpning av (rømnings)dører
  • Varemottak og avfallsrom bør være fysisk atskilt for å redusere risiko for kuldeinntrengning
  • Motorstyrte dører bør ikke slå inn i korridor og være til hinder for trafikk der det er mulig å unngå. Vurderes opp mot rømning og brann.
  • Korridor med synlige søyler bør unngås for å redusere hinder for trafikkavvikling for seng- og båretransport, annet rullende materiale, samt gående
  • Tilstrekkelig fendring i rett materiale, i rett høyde og i rett mengde i fht. funksjon
  • Låsesystem og adgangssystem bør velges ut fra gode driftserfaringer
  • Malingstyper og kvalitet må tåle den eksponeringen som overflater i sykehus blir utsatt for, herunder hygienekrav og smittevern.
  • Vurdere bruk av glass mhp. innsyn og behov for dagslys opp mot kostnad.
  • Valg av åpningsvindu i sengerom og mange undersøkelses- og behandlingsrom er ønsket fra både pasienter og ansatte (lufte ut vond lukt, psykisk positiv faktor ved fysisk sykdom)
  • Robusthetsmatrisen for bygg for psykisk helse må tilpasses det enkelte prosjekt, men det må anbefales at det velges løsninger hvor kvaliteten på materialer og innredning er utprøvd.
    • Som eksempel er det erfart at gipsplater uten bakenforliggende spon- /finerplater blir knust
    • Vanlige dørhåndtak blir ødelagt
    • Store dører blir ødelagt
  • Det bør vurderes om det kan kjøpes inn spesialbestilt gulvbelegg med innebygd farge som ledelinje for svaksynte i stedet for at disse sveises inn i etterkant av legging
  • Vurdere LCC kostnader ved valg av materiale for gulv i vestibyle og andre sterkt trafikkerte områder
  • I sterkt trafikkert soner som vestibyle anbefaler renholdspersonell steingulv fremfor gulvbelegg
  • Det anbefales å legge faste matter som N3Zone eller liknende i inngangsparti
  • Tregulv på terrasser i psykisk helsevern anbefales ikke, da tilgjengelighet for renhold og vedlikehold er dårlig
  • Dørstoppere bør ikke monteres på gulv av hensyn til renhold og hinder for trafikk

Elektro

  • Utføre en LCC-beregning som viser om full reservekraftdekning er en god økonomisk løsning som alternativ til 3 strømforsyninger
  • Unngå for mange strømmålere i et bygg
  • Tilførsel i fordelinger bør være utført med kabelinnføring i bunn og med tette skap på sokkel for å unngå vanninntrengning i elektroskap
  • Det må velges komponenter som er kompatible mht. styring av pumper og vifter, slik at lagerhavari unngås

VVS

  • Det er viktig at kravspesifikasjon mellom ulike anbud samkjøres for å redusere antall merkeordninger m.m.
  • Fremmedvann (vannrør) gjennom kommunikasjonsrom og IKT rom er uønsket
  • Unngå tilkomst til tekniske rom via pasientareal. Dette reduserer tilgjengelighet
  • Det må planlegges for inn- og uttransport av store komponenter i tekniske rom med tanke på reparasjoner og utskiftninger
  • Materialkvalitet på rustfrie rør til avløp for formalin må være syrefast stål

Brann:

  • Vurdere alternative løsninger for brannslokking, som eksempel preaction sprinklersystem med 2 trinns vannutløsing. Dette gir ikke personalet med tid til manuell slukking før sprinkler utløses. Det hindrer kun utilsiktet utløsing av sprinkler (f.eks. knusing av sprinklerhode)

Vann:

  • Valg av Legionellaforebyggende løsning må gjøres iht. Folkehelseinstituttet sin veileder for Legionellasikring, Vannrapport 123
  • Nødvendighet av back-up av RO-vann bør risikovurderes. Det må foreligge en prosedyre for håndtering av ev. hendelse

Gass:

  • Det må vurderes om det behov for sentralt nett for instrumentluft.
  • Volum av medisinsk luft må vurderes nøye. Erfaringstall fra sykehus i drift skal innhentes og danne grunnlag for prosjektering
  • Krav til redundans må risikovurderes
  • Det er et kjent problem med ising på ledninger mellom oksygentanker og fordamper. Valg av løsning (f.eks. varmt vann for spyling og isfjerning) må vurderes sammen med driftsorganisasjon under prosjektering.
  • Det bør vurderes om bruk av inertluft for brannsikring i datarom er riktig løsning
  • Ev. forvarming av luft på sugesiden av kompressorer må vurderes i hvert prosjekt basert på investerings- og driftskostnader

Ventilasjon:

  • All behovsstyring av ventilasjonsluft må vurderes ut fra LC- analyse
  • Luftinntak til ventilasjon og medisinsk luft skal plasseres slik at de ikke er eksponert for eksos og støv fra bakkenivå
  • Rom som er trykkstyrt, eks. Isolat, operasjonsstuer, I3 lab’er, bør gjennomgås nasjonalt med tanke på felles læring og forbedring

Prosesskjøling:

  • Medisinrom: Det er viktig å være klar over at medisinrom inneholder varmeavgivende utstyr og at personell oppholder seg der over tid. Blir romtemperatur for høy, må medisiner kastes. Det anbefales derfor lokal kjøling og temperaturovervåking

Komfortkjøling:

  • I sykehusbygg med åpne løsninger over mange etasjer må det hensyntas at de øverste etasjene kan bli mer varmeeksponert enn de nederste etasjene.

IKT og automatisering

  • Opplæring av klinisk personell i bruk og muligheter som ligger i IKT-systemet må vedlikeholdes i flere år etter innflytting. Dette må være en del av opplæring av nyansatte
  • Det må sikres tilstrekkelig kapasitet til kabler inn og ut av IKT-rom
  • Det må risikovurderes om manglende eller begrenset dekning i enkelte områder er akseptabelt
  • Dekning for nødnett inne i sykehuset anbefales

Tverrgående føringer

  • Overordnet plan for eierskifte:
    • Det er viktig at det etableres en overordnet plan for eierskifte og informasjonsoverføring mellom bygging og drift.
    • Det bør vurderes avsatt en pott i prosjektet til kontraktuell oppfølging. Dagens praksis er at prosjektets utbyggingsorganisasjon (prosjektorganisasjonen) avslutter sitt arbeid og sitt ansvar i prosjektet etter overtagelse av sykehuset. Deretter er det sykehuset selv som må følge opp arbeidet med eventuelle reklamasjoner og utbedringer i reklamasjonstiden. Erfaringsmessig må det forventes at det vil være et gitt omfang av reklamasjonssaker som krever kontraktuell oppfølging. Prosjektene bør sette av et beløp for administrasjon og oppfølging av dette. I tillegg er det ofte et stort ønske om at ressurs for bistand av de mest komplekse/ krevende saker ytes fra prosjektorganisasjonen første år reklamasjonsperiode.
    • Eierskiftebefaring må omfatte inspisering av alle rom og himlinger.
  • Sikkerhetsaspektet må vektlegges mht. til materialvalg og fysisk utforming av arealer.
  • Plasseringen av kritiske funksjoner må gjennomgås i det enkelte prosjekt med tilhørende ROS-analyse. Det bør lages en sjekkliste for vurdering av kritiske områder.
  • Etablering av et eget verkstedbygg for drift er ofte nødvendig for å kunne utføre effektivt vedlikehold og reparasjoner (eks. midlertidig lagerplass for utstyr som skal skiftes ut).

Energi

  • Det bør vurderes om helseforetaket selv skal eie energisentral. Dette vil gi en høyere investeringskostnad, men lavere driftskostnader.
  • Dersom man ønsker å redusere energiforbruket og samtidig ha fleksibilitet i bruk av rom mht. antall personer og varmeavgivende utstyr, må alle rom må ha sin egen kjøleunit og varmeunit. Dagens løsning med sentral kjøling med ventilasjonsluft innebærer at mange rom blir for kalde og må ettervarmes lokalt.
  • I dimensjonering bør det innhentes erfaringer fra andre prosjekt, og ikke minst sykehus i drift.

Miljø

  • Det stilles jevnlig krav til nye fraksjoner innenfor kildesortering. Dette må hensyntas i nye prosjekter med tanke på areal innenfor funksjonsareal og lagerplass til mellomlagring.

Utendørs, parker og hage

  • Kryssende trafikklinjer må unngås
  • Det må sikres forutsigbar og trygg adkomst for utrykningskjøretøy. Utrykningskjøretøy skal ikke hindres av kødannelse
  • Parkeringsplasser bør ha ikke ha obstruksjoner som hindrer vedlikehold som snøbrøyting, kosting m.m.
  • Det må settes av plass til deponering av snø
  • Ved planlegging av beplantning må det sikres at det er mulig med vedlikehold. Sykehus har ofte begrenset budsjett for ivaretakelse av uteområder.