Anbefalinger døgnområder somatikk

Anbefalinger døgnområder somatikk

Evalueringsresultatene fra døgnområdene har identifisert områder som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som bør forbedres eller unngås. Råd og læringspunkt for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusbyggprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Kapasitetsberegninger for normalsenger i sengeområder bør ligge på 85 prosent. Når intensiv, nyfødt intensiv, barn og observasjon tas med, bør gjennomsnittlig utnyttingsgrad ligge på ca. 82 prosent.
  • Utformingen av en driftsenhet (24-30 senger) må legge til rette for kommunikasjon og oversikt mellom desentrale arbeidsstasjoner. En driftsenhet med sengetun utformet i en vinkel, er ikke å anbefale, spesielt hvis det ligger bare ett tun «rundt hjørnet».
  • Det anbefales å legge til rette for visuell kontakt mellom korridor og sengerom. Eksempelvis benytte glass i dør til sengerom eller en annen løsning som gir visuell kontakt uten å måtte åpne døra eller gå inn i rommet.
  • For å være forberedt på at omsorgsbehov og kompleksiteten for inneliggende pasienter kan øke, bør sengeområdene utformes slik at de kan ivareta pasienter med en høyere grad av utstyrs- og overvåkningsbehov.
  • Som hovedregel anbefales ensengsrom. Ensengsrommene bør videreutvikles slik at sengeområdene inneholder noen rom som både er egnet for pasienter med behov for mye utstyr, høyere grad av overvåkning, overnattingsplasser for pårørende samt ekstra kapasitet for spesielle perioder med høyt belegg.
  • Bad må plasseres slik at de i minst mulig grad sperrer for visuell kontakt mellom personell og pasienter.
  • Bad og sengerom må designes og utstyres slik at risiko for fallskader reduseres.
  • Støtterom som medisinrom, lager, buffé/spiserom for pasienter samt personalrom, bør være plassert nærmere sengerommene. Dette gir mulighet for tidlig mobilisering i stedet for at pasienter spiser på sengerommet pga. lang gangavstand.
  • Størrelse på lager i døgnområder må dimensjoneres i tråd med logistikkprinsippene som legges til grunn, og ikke planlegges for små. En forutsetning er at logistikkprinsippene følges i alle ledd.
  • Løsningen med arbeidsstasjoner nært sengerom er praktisk i forhold til arbeidsflyt og gangavstander og anbefales i andre nye sykehusprosjekter. Utforming og funksjon må videreutvikles.
  • IMATIS fremmer arbeidsprosesser på døgnområder. IKT-systemer som IMATIS anbefales, også for renhold og matbestilling.
  • Desinfeksjonsrom på 11-12 m2 er en god størrelse under forutsetning at det kun brukes til det formålet rommet var planlagt for.
  • Det anbefales å innføre mentorer for nye mellomledere som kjenner forutsetningene for planleggingen og de nye arbeidsprosessene. Etter innflytting bør det være tilstedeværelse av ledere eller andre som kjenner forutsetningene og som kan bistå med råd.
  • Det anbefales å gjennomføre en kartlegging av arbeidsprosesser og eventuelle endringer i romfunksjon etter at sykehusbygget er tatt i bruk. Dette er viktig informasjon for planlegging av nye sykehusbygg