Anbefalinger psykisk helsevern

Anbefalinger

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra psykisk helsevern er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkt for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusbyggprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

  • Kapasitetsberegning:

Det anbefales å benytte middels utnyttingsgrad i beregning av døgnplasser for voksne (85 prosent). For barn anbefales 75 prosent.

  • Tilgang til og utforming av uteområder og hage:

Det anbefales å legge vekt på utforming av trygge og oversiktlige utearealer for pasienter i planleggingsprosessen. Pasienter som har langvarige opphold i sykehuspsykiatri og med begrenset mulighet til å gå ut på egen hånd, bør ha direkte tilgang til uteområder. Lave bygg med en eller to etasjer kan være hensiktsmessig. Dersom sykehusbygget har flere etasjer, bør det gjøres en nøye vurdering av hvordan direkte tilgang til uteområder skal tilrettelegges for å ivareta trygghet, oversikt og bidra til å redusere stress. Plassering av avdelinger og pasientgrupper bør tas med i vurderingen. Planleggingen bør også hensynta at det vil være ressurskrevende dersom pasienter må ha følge av en eller to ansatte for å komme ut.

Materialvalg og utførelse i uteareal bør vurderes med hensyn til robusthet, eksempelvis utvendige gårdsrom. Her bør det blant annet komme krav om tilstrekkelig robusthet mot slag og kraftig innfesting for fasadematerialer, f.eks. opptil tre meter over bakkenivå.

  • Sengerom:

Ensengsrom og eget bad i seksjonene har en god størrelse, gjennomsnittlig prosjektert areal er 13,2 m2 og 4,6 m2. Skjermingsrom og bad har gjennomsnittlig prosjektert areal på 32 m2 og 7 m2. Skjermingsrom bør ikke plasseres i områder der pasientene kan påføres uønskede inntrykk.

  • Rom for pasientopphold og arbeidsrom for ansatte bør ikke ha inngang fra sluse.
  • Fellesarealene bør tilrettelegge for kommunikasjon og oversikt:

Fellesarealet bør ha tilstrekkelig plass for å hindre utrygghet, konflikter og legge til rette for samtaler og god kontakt mellom pasienter og ansatte. Utforming av stue/oppholdsrom, balkong og ansattes arbeidsplasser i vinkel slik som i seksjonene på Kalnes, skaper nærhet, oversikt og legger til rette for kontakt mellom ansatte og pasienter, men som nevnt, ansatte mente at fellesarealet i de fleste seksjonene var for trangt.

  • Det anbefales brede korridorer som hindrer trengsel og støy.
  • Det anbefales å skjerme akuttinnganger for innsyn.
  • Interiør, farger, lyst miljø og regulering av lys og temperatur:

Det anbefales å legge vekt på utforming av interiør, kunst og egnede farger, dagslys og planter (der det er hensiktsmessig) samt å legge til rette for belysning som understøtter god søvn. Det anbefales også å gi muligheter for regulering av temperatur og lys i sengerom.

  • Det bør utvikles en robusthetsmatrise: Denne må benyttes i nye sykehusbyggprosjekt, både i prosjektering og bygging.
  • Sammenhengen mellom bygg- og driftskostnader bør vurderes i planlegging av nye sykehusbyggprosjekt.
  • Medvirkning:

I nye sykehusbyggprosjekt bør rollene til de ulike aktørene defineres tydelig både for ledere, ansatte og brukere som deltar og medvirker i planleggings- og byggeprosessen. Det bør gis god informasjon og opplæring i hva medvirkningen omfatter i de ulike fasene og om konsekvensene av nye framtidige løsninger for arbeidsprosesser og pasientbehandling. Det anbefales at organisasjonen øver på nye arbeidsformer i god tid før innflytting.

  • Samlokalisering:

Samlokalisering mellom psykisk helsevern og somatikk på Kalnes har ført til godt tverrfaglig samarbeid. Det anbefales at nye sykehusprosjekt vurderer liknende løsninger.

Ved samlokalisering eller nærhet mellom bygg for somatikk og psykisk helsevern, bør det gjøres en gjennomgang nærhetsbehov mellom fagområder, av hvilke arealer og løsninger som kan være felles, hvilke som egner seg for sambruk og hvilke rom og løsninger som kan være generelle. Nye prosjekt bør hensynta områder i psykisk helsevern som har spesielle krav til utforming.

Som en del av forberedelsene til tverrfaglig samarbeid satte ledelsen i psykisk helsevern i gang utprøvinger av samarbeidsprosjekter allerede i planleggingen av nytt sykehus på Kalnes. På denne måten fikk ansatte og ledere erfaringer med hva som fungerte og hva som bør forbedres både i samarbeidsrelasjonene og i pasientbehandlingen. Det er sannsynlig at slike utprøvinger er viktige bidrag i planlegging av nye sykehus, dvs. prøveprosjekt som gir innspill og råd til utforming av rom, arealer og nærhetsbehov mellom avdelinger. Dette er vesentlige tilbakemeldinger til helseforetaket og planleggere som skal sørge for at bygget blir utformet slik at det i størst mulig grad legger til rette for gode og effektive arbeidsprosesser, pasientforløp og behandling.