Tema som bør drøftes

Viser alle tema som bør drøftes-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Overordnet utforming av sengeområder Smittevern og tilrettelegging for kohortisolering

Følgende må vurderes ved kohortisolering av pasienter

Innenfor kohort:

  • Hvor mange sengetun skal fungere som en kohort? Skal ett sengetun kunne fungere som en kohort eller kan to tun fungere som en kohort og dele på desinfeksjonsrom?
  • Antall pasienter det er mulig å behandle i kohortisolatet (ett rom)
  • Kapasitet og mulighet for dekontaminering innenfor kohorten
  • Økning av kapasitet på dekontaminator og instrumentvaskemaskiner
  • Ventileringskapasitet av rommet
  • Mulighet for å etablere adkomst med adskilt rent og urent forrom
  • Bevisst forhold til smittevask, som tilpasses de overflater (materialbruk) som er i rommet. Det bør gjennomføres hyppig smittevask pga. virusets overlevingsevne på overflater
  • Reduksjon av berøringspunkter som pasienter og ansatte kommer i kontakt med, ved å gjøre funksjoner berøringsfrie: døråpning, håndvask, WC, sprit- og såpedispenser, vanndispenser og heis er noen eksempler hvor det kan vurderes.

Utenfor/nært til kohort:

  • Risikofaktorer hos omkringliggende pasienter utenfor kohortisolatet
  • Logistikk og transport av smittet pasient fra mottak, og til og fra operasjon eller bildediagnostikk
  • Sikre leveranser av rent og uttransport av urent gods
  • Reduksjon av berøringspunkter.

Overordnet utforming av sengeområder Logistikk

Tema som bør drøftes

  • Omfang av unikt identifiserbare legemidler (endoser, produksjoner/tilberedninger) som leveres fra sykehusapoteket
  • Leveranser av pasientspesifikke endoser
  • Løsning med Farmasitun for flere sengeområder vs. medisinrom for hvert sengeområde
  • Behov for tilberedning av for eksempel antibiotikakurer i medisinrom eller farmasitun
  • Er det behov for sikkerhetskabinett i medisinrom? Hvor mange skal det være og hvor?
  • Bruk av IKT-systemer i legemiddelhåndteringen i sengeavdelingene
  • Lagerløsning i medisinrom/farmasitun, skap og hyller vs. lagerautomater (medisinkabinett)
  • Medisintralle i arbeidsstasjon, behov for PC/scanning ved administrasjon av legemidler. Påfylling av medisintralle i arbeidsstasjon skjer i medisinrom/farmasitun, hvor står den «parkert» når den ikke er i bruk – i medisinrom/farmasitun eller i arbeidsstasjon
  • Lagring av væsker i medisinrom/farmasitun?
  • Samarbeid sengeavdeling og sykehusapotek – apotekstyrte lager hvor sykehusapoteket administrerer (basissortiment, bestilling, leveranse og oppfylling lager) legemiddellageret på sengeavdeling. Hvem har ansvar for medisinrommet? Farmasøyt? Sykepleiere på avdelingen?
  • Medisinrom – hvor mange per antall senger?
  • Hvor mange skal jobbe i rommet i samtidighet?

Tema som bør drøftes

  • Er forsyning organisert som «Aktiv forsyning» med frekvente leveranser (en til flere ganger pr uke) fra sykehusets eller regionens sentrallager?
  • Lagring av forbruksvarer i sengeområde:
    • På avdelingslager i rent lager sammen med tøy for hele sengeområdet?
    • Avdelingslager i hvert enkelte sengetun (St. Olavs hospital har slik løsning)?
    • Nisjer ved arbeidsstasjonene med skap?
    • Sterile medisinske forbruksvarer i skap med dører, øvrige forbruksvarer i skap uten dører. Løsning med nisje krever dører pga. brannvern. Nisjer/skap ved desentrale arbeidsstasjoner gir kort gangavstand for forbruksvarer og tøy som benyttes ofte.
    • Kombinasjon av avdelingslager for sengeområdet og nærlager i hvert enkelt sengetun for de mest brukte forbruksvarene (Sykehuset Østfold Kalnes har slik løsning, hvor etterfylling fra avdelingslager til nærlager er en del av tjenesten forsyningsavdelingen utfører – aktiv forsyning).
  • Hvem fyller på?

Tema som bør drøftes

  • Serveringsform innen varmmat
  • Struktur på sentralkjøkken/produksjonskjøkken, ett eller flere, samarbeid med andre
  • Evt. sentralt mottaksrom for mat. Transportmåte til sentralkjøkken/produksjonskjøkken eller avdelingskjøkken
  • Valg av serveringsform for varmmat har betydning for utstyrsbehov på avdelingskjøkken, for eksempel behov for kombidamper og oppvaskmaskin (vaskes tallerkener på avdelingskjøkken eller i sentralkjøkken), størrelse på buffet.
  • Serveringsløsning, buffet eller ikke. Hensyn til smittevern må ivaretas mht. om pasientene forsyner seg selv eller om ansatte (for eksempel postverter) legger opp mat til pasientene.
  • Ved utforming av avdelingskjøkken må hensynet til ren og uren sone ivaretas.
  • Tilberedning av spesialkost til (for eksempel pga. allergier), tilberedes og leveres fra sentralkjøkken/produksjonskjøkken
  • Oppstilling og lossing av vogner med mat fra sentralkjøkken
  • Oppstilling av serveringsvogner (ved servering på pasientrom) og ryddevogner (serveringsbrett) når måltider spises på spis/opphold.

Tema som bør drøftes

  • Leveranser til sengeområder fra intern tøysentral eller fra eksternt vaskeri
  • Lagring av tøy i sengeområde:
    • På avdelingslager i lager rent sammen med forbruksvarer for hele sengeområdet, alternativt i nærlager i hvert sengetun
    • I nisjer (hvor tøyvogna brukes som lager) eller skap med hyller i hvert enkelt sengetun. Løsning med nisje krever dører pga. brannvern.
    • Det kan også vurderes om tøy kan lagres i en lagerautomat (f.eks. felles med forbruksvarer)
  • Oppsamling og retur av skittent tøy som er pakket i tøysekker:
    • Tøysug hvor tøysekker kastes ned, og transporteres til et sentralt sted i sykehuset (varemottak eller avfallssentral) for videre transport til eksternt vaskeri for vask.
    • Tøysjakt hvor tøysekker kastes ned til nederste plan for oppsamling i vogner for videre transport til varemottak eller avfallssentral for videre transport til eksternt vaskeri for vask.
    • Oppsamling av tøysekker i tøyvogn på sengeområdets avfallsrom. Det er da en fordel at leveranser av rent tøy losses og legges på lager i hyller slik at tøyvogna frigjøres til retur av skittent tøy. Frekvent (f.eks. daglig) retur av vogn med skittentøy til varemottak eller avfallssentral for videre transport til eksternt vaskeri for vask
  • Dersom konseptet for sengehåndtering legger opp til vask av senger på sengerom må det planlegges med lagerkapasitet for sengetøy, dyner og puter

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler følgende krav til lagring av tekstiler:

  • «Avdelingene må ha tilstrekkelig lagerkapasitet for tekstiler og fasiliteter for mottak av rene tekstiler. Ferdigbehandlede rene tekstiler lagres tørt, slik at støv og annen forurensning ikke påvirker tekstilenes kvalitet. Tekstiler lagres i lukkede skap eller rom med lukket dør.»

Tema som bør drøftes

  • Planlegges det med avfallssug, og hvor mange fraksjoner planlegges avfallssuget for. Det har betydning for behov for omfanget av fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet.
  • Avfallssjakt hvor f.eks. restavfall kastes i sjakt for oppsamling i beholdere på nederste plan for videre transport til avfallssentralen
  • Antall fraksjoner i hvert rom der det skal være kildesortering
  • Antall fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet, og løsning (beholdere) for oppsamling.
  • «Avfallsbøtter»/beholdere i ulike rom i sengeområdet hvor det produseres avfall.
  • Hvor mange sengetun/senger deler på avfallsrom

Areal i rom hvor avfall produseres, og utforming av avfallsrommet vil avhenge av antall avfallsfraksjoner og bruk av søppelsug for en eller flere fraksjoner.

Mer informasjon om krav og anbefalinger til avfallshåndtering finner du på FHI sine sider, Avfallshåndtering - FHI

Tema som bør drøftes

  • Sentral vs. desentral (sengerom eller etasje/avdelingsnivå/byggnivå) sengevask
  • Både sentral og desentral sengevask. Hvor stor andel skal rengjøres på sengerom, og hvor stor andel skal rengjøres i sengevaskemaskin?
  • Sentral sengevask gir mange sengetransporter, skitten seng ned, ren seng opp. Påvirker heiskapasitet og behov for personell til transport. Ca. 50% av sengene rengjøres daglig. Muntlig formidling fra innlegg om sengevask på Sykehusbyggkonferansen 2017, fra sykehus med sengevask på rommet (Kalnes) og sykehus med sentral sengevask (Diakonhjemmet)
  • Ved vask på sengerom må avdelingslager for tøy ha større kapasitet til sengetøy, dyner og puter. Spesielt skitne senger må kunne transporteres til en sentral sengevaskfunksjon. Tilsvarende dersom alle senger ved bestemte frekvenser skal vaskes maskinelt i en sentral sengevaskfunksjon.
  • Ved vask på etasje/avdelingsnivå må vaskefunksjonen ivareta behov for oppstilling av urene senger, rene senger og lager av sengetøy/dyner/puter
  • Ved sentral sengevask kan lagerautomat, ref. Nye SUS, erstatte behov for oppstillingsarealer for rene og skitne senger.
  • Hvem rengjør senger på rommet?
  • Kommer pasienten på båre fra akuttmottaket?

Tema som bør drøftes

  • Hvilke bevegelser /flyt av ansatte og pasienter har betydning for utforming av sengeområder?
  • Hvor skal utveksling av informasjon om pasient foregå
  • Plassering av trafikkarealer/-knutepunkt som trapper og heis
  • Kryssende trafikklinjer
  • Flyt fra garderobe til sengeområde
  • Avstand til kantine
  • Avstand til kontor for de som har lederfunksjoner
  • Avstand til møte- og undervisningsrom
  • Avstand til andre funksjoner (eks oppvåkning, operasjon, andre sengeområder, intensiv) som man samarbeider med.

Utforming av sengeområder med anbefalinger Tema som bør drøftes i planlegging av sengeområder

Tema som bør drøftes

  • Kvalitetssikring av dimensjonering, nærhetsbehov og bygningens utforming, universell utforming, smittevern i sengeområder, logistikkprinsipper
  • Ensengs- eller flersengsrom (tas tidlig i Konseptfasen, HF eller RHF beslutning)
  • Skal det etableres senger til pasienthotell?
  • Driftsmodell for sengeområder (Konseptfase steg 1)
    • Generelle sengeområder uavhengig av spesialitet eller spesifikt tilrettelagt og dimensjonert for de enkelte spesialiteter
    • Evt. beskrivelse av pasientgrupper med særskilte behov
    • Hvordan skal fleksibilitet i bruk av senger på tvers av fagområder og organisatorisk tilknytning utnyttes (eierskap eller bruksrett?)
    • Effekt av teknologi på endring i arbeidsprosesser og kommunikasjon
    • Hvordan påvirker overgang fra flersengs- til ensengsrom arbeidsflyten i sengeområdet
    • Forløp for utskrivningsklare pasienter
  • Grupperte sengerom – sengetun – eller fordelt langs korridor (Konseptfase, hovedprogram)
  • Størrelse på driftsenhet – hvor mange senger per enhet (Konseptfase, HF-beslutning)
  • Bemanning, hvilke driftsmodeller og løsningskonsept gir best personalutnyttelse, spesielt på kveld og natt?
  • Prinsipper for å ivareta smittevern i sengeområder (Konseptfase, hovedprogram)
    • Antall kontaktsmitteisolat og luftsmitteisolat i sykehuset og per driftsenhet
    • Skal isolat samles eller spres? Skal sykehuset ha en infeksjonsenhet? Denne beslutningen er også avhengig av sykehusets størrelse
    • Skal alle eller noen sengerom ha forrom for forenklet kontaktsmitteisolering?
    • Desinfeksjonsrom, to rom, rent og urent, eller ett rom med ren/ uren side
  • Kohortisolering må omtales (konseptfase, hovedprogram)
    • Skal et sengetun være selvforsynt? Hvor mange tun bør planlegges som en kohort?
    • Hvilke krav til rom og areal stiller foretaket til en kohort?
  • Andre spesielle rom (konseptfase, hovedprogram)
    • Sengerom, stort, for pasienter med større plassbehov
    • Rom for bariatriske pasienter
    • Rom for barn
    • Rom for rehabiliteringspasienter
  • Støtterom:
    • Hvilke støtterom må et sengeområde inneholde, avstand fra sengetun, hvor mange av hver type?
    • Hvilke støtterom kan sambrukes av to – tre- fire sengetun?

Prinsipper for logistikk og forsyning gir avhengigheter for planlegging av sengeområder. Logistikk for alle varegrupper har betydning for et sengeområde:

  • Legemiddelforsyning – lukket legemiddelsløyfe/ pasientmerket endose/ distribusjonskabinett eller vanlig lagring i medisinrom. Bruk av medisintraller. Hvor mange medisinrom per et antall senger. Farmasitun?
  • Forbruksvarer/ antall lagernivåer i sykehuset/type lager i sengeområder/ forsyningsfrekvens og hvem som forsyner
  • Matdistribusjon og servering; bulk eller porsjoner, brettservering på pasientrom eller i felles spiserom, oppvarming på avdelingskjøkken eller varm mat fra hovedkjøkken
  • Tøyforsyning, lagring og retur urent pasienttøy
  • Avfallshåndtering /hvor fraksjoner lagres og eventuelt mellomlagres/ hvem flytter på avfall i sengeområdet.

Utforming av sengeområder med anbefalinger Driftsmodell for sengeområder

Tema som bør drøftes

  • Skal sengeområder deles i sengetun eller andre løsninger?
  • Hvor mange sengetun per sengeområde?
  • Hvor mange sengerom per sengetun
  • Hvor mange store sengerom per sengeområde og sengetun?
    TEK 17 sier at minst 10 % av sengerom skal være UU sengerom (§12-7 ledd 7). Noen UU- rom bør tilpasses for bariatripasienter (store, overvektige)
  • Hvor mange kontaktsmitteisolat per sengeområde og sengetun?
  • Hvor mange luftsmitteisolat i sykehuset? Samlet eller fordelt på sengeområder, intensiv m.m.
  • Hvordan håndtere overbelegg?

Utforming av sengeområder med anbefalinger Endringer ved overgang til nye driftsmodeller

Tema som bør drøftes om driftsmodell for ensengsrom

  • Hva skal skje på pasientrommet av undersøkelser, dokumentasjon, informasjon og opplæring; sikre pasientinvolvering
  • Når pasienten i hovedsak oppholder seg på pasientrommet, hvordan sikre kontakt med og oversikt over pasienten, hvordan dekke pasientens sosiale kontaktbehov
  • Hvordan ivareta pasientsikkerhet og gi pasienten trygghet og forutsigbarhet på ensengsrommet
  • Hvordan virker dette inn på organisering/bemanning?

Utforming av sengeområder med anbefalinger Teamarbeid og kommunikasjon

Tema som bør drøftes

  • Hvilke fysiske løsninger understøtter kommunikasjon og teamarbeid?
  • Hvilke organisatoriske tiltak kan bidra?
  • Hvilke teknologiske tiltak kan bidra?

Utforming av sengeområder med anbefalinger Støtterom og gangavstander

Tema som bør drøftes

  • Hvor mange støtterom per sengeområde?
  • Prioritering av nærhet mellom støtterom og andre rom som arbeidsstasjon og sengerom.
    • Hvilke støtterom er hyppigst i bruk?
    • Hvilket støtterom må man nå raskt?
    • Hvilke støtterom kan deles med flere sengetun
    • Hvilke støtterom kan deles med flere sengeområder

Erfaring pandemi – konsekvenser for antall og plassering av desinfeksjonsrom og lager

Utforming på romnivå med anbefaling Sengerom

Tema som bør drøftes

  • Innsyn fra korridor kontra forgang for enkel isolering som kan begrense innsyn
  • Innsyn og skjerming fra korridor til sengerom via glass i dør eller vegg
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på innsyn og skjerming
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på gode arbeidsforhold for personalet i f.m.. diagnostikk, behandling, pleie, mobilisering, og opplæring/undervisning.
  • Trygg adkomst til bad – mobilisering, selvhjulpen, redusere fall
  • Håndvask på rommet?
  • Hvor kan pårørende oppholde seg? Skal pårørende ha mulighet for å overnatte på rommet?
  • Vinduer – brystningshøyde med tanke på utsyn og innsyn?
  • Solskjerming, overstyring av automatisk ytre solskjerming?
  • Materialvalg med tanke på å dempe «teknisk» sykehuspreg samtidig som at MTU, gass, strøm og data m.m. er raskt tilgjengelig ved behov
  • Bruk av gardiner eller ei (visuelt inntrykk, smittevern og støydemping)
  • Forekomst av takmontert pasientløfter i sengerom og ev. bad?
  • Hvor mye forbruksvarer skal lagres på rommet (tilgjengelighet vs. smittevern)

Utforming på romnivå med anbefaling Bad (WC/dusj)

Tema som bør drøftes

  • Størrelse for å ivareta plass for ansatte til å yte bistand
  • Størrelse for å redusere risiko for fall
  • Innredning for at ansatte kan yte bistand på en ergonomisk gunstig måte
  • Innredning for å redusere risiko for fall
  • Innredning for å øke grad av selvhjulpenhet (støttehåndtak, hev-senk håndvask, svingbart toalett m.m.)
  • Skal det planlegges med få eller mange typer bad?
  • Takmontert pasientløfter i enkelte bad tilknyttet sengerom med spesielle funksjonskrav?

Utforming på romnivå med anbefaling Arbeidsstasjon

Tema som bør drøftes

  • Hva skal foregå i arbeidsstasjonen?
  • Hvor mange arbeidsplasser skal være utadrettet – åpne, og hvor mange skal være i et skjermet, lukket rom?
  • Skal åpen og lukket arbeidsstasjon ligge samlet på en side, eller på hver side av korridor?
  • Er det tilstrekkelig med andre arbeidsplasser til at dokumentasjon, koordinering, telefonisk kommunikasjon og andre oppgaver kan utføres uten å bryte taushetsplikt?
  • Er det programmert tilstrekkelig plass til ulike skrivere, telefoner, PC, pasientsignal, skjermer etc.?
  • Skal det være mulig å overvåke pasient parametere (overvåkingssentral) i arbeidsstasjon?
  • Skal det være vindu fra arbeidsstasjon til noen sengerom med tanke på overvåking?
  • Hvor skal «tavle-møte» foregå?
  • Hvor plasseres skjermen som viser informasjon om pasientene, ulike markører for pleie som risiko for fall, liggesår og annet? I arbeidsstasjon eller annet rom?
  • Skal medisintralle plasseres her?
  • Skal det være rørpost her?
  • Er det annet utstyr som skal være knyttet til arbeidsstasjonen (areal, ev. uttak)?
  • Hvor nær skal skap/traller med tøy og forbruksvarer plasseres?
  • Er ergonomi ivaretatt i utformingen – både for ansatte og pasient/besøkende?
  • Henvendelsespunkt for pasienter/ pårørende/besøkende i rullestol

Utforming på romnivå med anbefaling Medisinrom

Tema som bør drøftes

  • Hvor mange sengerom skal et medisinrom betjene – både lagringskapasitet og antall personer i samtidighet påvirker behov for størrelse på rommet
  • Hvilke kategorier pasienter behandles i sengeområdet, hvilke typer legemidler skal lagres og gjøres i stand på medisinrommet
  • Hvor stor andel av legemidler som krever blanding/ tilsetning skal skje i sykehusapotek, eks TPN, smerteblandinger, antibiotika
  • Skal det tilvirkes legemidler i alle medisinrom - kreves det sikkerhetskabinett for å beskytte preparat eller operatør
  • Skal det benyttes medisintraller for distribusjon i sengeområdet
  • Hvor skal medisintraller lagres? Skal det settes av plass til at de kan lagres i medisinrom?
  • Hvem har det overordnede ansvaret for medisinrom, sykehusfarmasøyt eller sykepleier i avdelingen
  • Skal væsker lagres i medisinrommet eller i nærliggende rent lager

Utforming på romnivå med anbefaling Desinfeksjonsrom, en- og toromsløsning

Tema som bør drøftes

  • Hvor mange desinfeksjonsrom innenfor et sengeområde?
  • Hensiktsmessig plassering av desinfeksjonsrom blant annet jf. erfaringer med pandemi i forbindelse med Covid-19
  • Skal det være en- eller toromsløsning for desinfeksjonsrom?
  • Konsept med engangs- eller flergangsutstyr som bekken, urinflasker, vaskevannsfat o.l.? Valg har konsekvenser for areal og utstyr
  • Hva skal, og hva kan oppbevares på desinfeksjonsrommet?
  • Hvor skal renholdsutstyr oppbevares?

Utforming på romnivå med anbefaling Lager i sengeområder

Tema som bør drøftes

Tema som bør drøftes på overordnet nivå er beskrevet i kapittel 8 Logistikk, men på romnivå bør det diskuteres:

  • Hvilke lager typer skal enheten ha?
  • Hva skal ligge i nærlager?
  • Hva skal lagres i avdelingslager?
  • Hvilke varetyper kan lagres i samme rom?
  • Hvor lagres større, romoppfyllende forpakninger som engangsputer og -dyner? (ikke plass i vanlige skap pga. størrelse)
  • Lagres på vogner eller på hyller og skap i rom?
  • Hva skal være felles for alle nærlager, og hva skal være spesielt for de enkelte sengetun?

Denne gjennomgangen tas i forberedelse til innflytting når fordeling av senger mellom fagspesialiteter er gjort

Utforming på romnivå med anbefaling Avfallsrom

Tema som bør drøftes

  • Hvor mange fraksjoner skal det være på sengerommet?
  • Hva skal mellomlagres på avfallsrom, og hva ev. mellomlagres på desinfeksjonsrom?
  • Hvilken funksjon har renhold i innsamling og deponering av avfallsfraksjoner
  • Hvor oppbevares pappemballasje? Konsept for logistikk og forsyning bør ha fokus på å redusere mengden av papp som kommer ut i kliniske funksjonsområder
  • Hvor ofte hentes avfall?

Utforming på romnivå med anbefaling Arbeidsplasser for ansatte, studenter med flere

Tema som bør drøftes

  • Hva er en arbeidsplass i en intensiv-/overvåkingsenhet?
  • Arbeidsplass inne på intensiv- og overvåkingsrommet eller utenfor?
  • Arbeidsplass i sentrale eller desentrale arbeidsstasjoner.
  • Hvor mange har behov for en arbeidsplass samtidig
    • Kartlegging av behov for klinikknære arbeidsplasser for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som har en oppgave i sengeområde
    • Kartlegging av antall ansatte med undervisnings-/opplæring-/administrative funksjoner på et sengetun og et sengeområde
    • Arbeidsplasser og uformelle møteplasser for ansatte, studenter og andre under utdanning og opplæring
  • Det anbefales en grundig kartlegging av behov for arbeidsplasser, kontor og møterom i eller i nærheten av intensiv-/overvåkingsområdet

Utforming på romnivå med anbefaling Ekspedisjon

Tema som bør drøftes

  • Hvilke arbeidsoppgaver skal foregå i ekspedisjonen?
  • Hvem skal ekspedisjonen betjene?
  • Hvor skal ekspedisjonen plasseres i fht, heis, trapper, sengeområder?
  • Hvor mange ekspedisjoner skal det være innenfor et sengeområde?
  • Overlapping arbeidsoppgaver /funksjoner arbeidsstasjon og ekspedisjon?
  • Nødvendig med venteareal ved ekspedisjon?

Støtterom og gangavstander

Ansatte i sengeområder tilbakelegger en betydelig distanse i løpet av sin arbeidsdag, gjennom en vakt. Alt som kan gjøre for å redusere gangavstander har betydning for pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og rasjonell drift. Plassering av arbeidsbaser og støtterom må analyseres i dette perspektivet.

Organisering av et sengeområde og plassering av støtterom

Sengetun bidrar til å redusere gangavstander ved nærhet mellom arbeidsstasjon, nærlager og de pasientrommene som skal betjenes. Dette framkommer av flere kunnskapsoppsummeringer og evalueringer tilgjengelig på Sykehusbygg HF sin nettside. https://sykehusbygg.no/kunnskapsdeling

Pasientnære arbeidsstasjoner har bidratt til bedre observasjonsmuligheter og fremmer dermed pasientsikkerhet knyttet til for eksempel risiko for fall. Evalueringer av flere av sykehusene omtalt i dette dokumentet, viser at ansatte er fornøyde med plassering av arbeidsstasjoner nært sengerom og opplever at gangavstand fra arbeidsstasjon til sengerom er kort. Dette er i samsvar med kunnskapsoppsummering fra Strid og Schmitt.

Informasjon og kartlegging av bevegelsesmønsteret til sykepleierne kan gi viktig informasjon i planlegging av plassering av rom i forhold til hverandre. Ved å plassere rom som benyttes oftest av sykepleiere nærmere hverandre, kan gangavstander reduseres. En studie fra Zadeh et al. (2012) viste at de rommene som sykepleierne oftest brukte, var pasientrom (30%), arbeidsstasjon (18%). De andre rommene lå mellom 5-9%.

Støtterom plassert nær sengerommene kan føre til lengre bygningskropp når man setter sammen flere tun på rad, eller legger dem mellom sengerom i korridor uten tun-organisering. Lengre avstander mellom sengerommene kan også være en konsekvens av å plassere støtterom nært sengerom. Alternativet er å plassere noen av støtterommene mot korridor, se figuren under.

Funksjonsenhet. Kilde: Chalmers «Den goda vårdavdelingen 2019» Uppdatering 2019-09-19

For å kunne plassere noen støtterom mot korridor, vist i figur over, er det behov for brede korridorer, noe som gjør bygningskroppen dypere. Figuren over viser at det mulig å passere med to senger, men ikke hele veien. Beslutning om korridorbredde har konsekvenser for brutto/netto-faktor.

Funksjonsenhet. Kilde: Chalmers «Den goda vårdavdelingen 2019» Uppdatering 2019-09-19

I figuren over er støtterom plassert annerledes, og løsningen gir større korridorbredde. Begge eksempler har like mange sengerom med bad.

Støtterom og nærhetsbehov

Byggets utforming, gangavstander, antall støtterom som skal betjene et sengeområde og nærhet/tilgjengelighet har betydning for plassering av støtterom.

Tema som bør drøftes

  • Hvor mange støtterom per sengeområde?
  • Prioritering av nærhet mellom støtterom og andre rom som arbeidsstasjon og sengerom.
    • Hvilke støtterom er hyppigst i bruk?
    • Hvilket støtterom må man nå raskt?
    • Hvilke støtterom kan deles med flere sengetun
    • Hvilke støtterom kan deles med flere sengeområder

Erfaring pandemi – konsekvenser for antall og plassering av desinfeksjonsrom og lager

Oversikt - innsyn - skjerming

Oversikt over bevegelser i sengeområdet er viktig for personalet mht. pasientsikkerhet, faglig trygghet og sikkerhet mot trusler og vold. De har behov for oversikt både over hvordan det øvrige personalet beveger seg, og over pasientene. Pasienter vil ofte ha både ønske om og nytte av å kunne følge med på personalets bevegelser, se at det er noen som beveger seg i korridoren. Visuell kontakt påvirker pasientens opplevelse av trygghet, av å bli sett.

Personalet ønsker å ha visuell kontakt med pasienter fra korridor inn i sengerom. Erfaring viser at det gir kortere gangdistanser dersom pasienten kan observeres i seng uten at personalet må åpne døra og gå inn i rommet. Oversikt og siktlinjer er derfor viktige for rasjonell drift, for opplevelsen av et trygt arbeidsmiljø og for pasientens opplevelse av trygghet.

Hensynet til innsyn må balanseres mot behov for skjerming. Med glass i dør eller korridorvegg inn til pasientrom må det være mulig å skjerme for innsyn etter behov uten å måtte froste glasset. Hensyn til renhold vil påvirke hvilke løsninger som kan velges.

Eksempler på mulige løsninger på innsyn til sengerom. Til venstre, to eksempler fra Ringerike sykehus, 2020.Til høyre, et eksempel fra Nytt sykehus i DrammenKilde: Sykehusbygg HF

Eksemplet fra Nye Drammen sykehus i figuren over viser hvordan innvendige persienner i glass i dør kan åpnes og lukkes utenfra. Innovative glass med bryter for frosting er også en mulighet.

Dersom man velger dør uten glass, er det en fordel at døren kan stå i åpen stilling ved behov.

Plassering av bad - siktlinjer

Ensengsrom med eget bad er en klar anbefaling fra smittevern.

Badet kan plasseres på ulike måter i forhold til sengerommet og korridor i sykehus. Figurer under viser noen alternativer. Plassering av bad påvirker gangavstander med lengde på korridor, og påvirker mulighet for siktlinjer inn til hodeenden av pasientseng. Figur nedenfor viser hvordan badets plassering og utforming har konsekvenser for siktlinjen fra korridor til pasient. Det å kunne observere pasienten uten å måtte gå inn på pasientrommet er viktig for å redusere gangdistanse, og gir mindre risiko for å forstyrre pasienten.

Eksempel på plassering av bad med siktelinjer fra korridor. Kilde: Sykehusbygg HF

Tabellen under viser plassering av bad i ulike prosjekter.

Eksempel på plassering av bad med siktelinjer fra korridor. Kilder Tegninger fra sykehus i drift, og skisser fra forprosjekt i pågående prosjekter


Nye SUS har både løsning med forrom (med dør til sengerom og korridor) og sengerom hvor inngangen fra korridor utgjør en forgang uten dør før en kommer inn i selve rommet.

Figuren under viser hvordan plassering av bad kan variere i sykehus, også innenfor det samme sykehuset.

Plassering av bad, ulike varianter fra de utvalgte sykehusene, med siktelinjer fra korridor

Nedenfor drøftes eksemplene presentert i figur over.

St. Olavs hospital byggefase 1 og 2

I Nevrosenteret, byggefase 1 ved St. Olavs hospital, må pasienten gå ut av sengerommet for å komme til badet, og ofte dele bad med andre pasienter. Unntak er for isolat.

I byggefase 2 AHL er det direkte tilgang fra sengerom til bad, men to og to pasienter deler ett bad i store deler sykehuset, og det er kun to ensengsrom med eget bad per 8 sengerom. Ett bad mellom eller ved siden av to sengerom kan være arealbesparende og dermed redusere gangavstander og bygge-kostnader. Ansatte sier at det er en utfordring at 2 pasienter deler bad når en av pasientene har smitte. Ved smitteutbrudd må den andre pasienten benytte et annet bad i sengetunet med tilgang fra korridor. Dette har konsekvenser for antall toaletter og tilgang til dusj fra korridor i sengetunet.

I Byggveileder for smittevern er det anbefalt ensengsrom med eget bad. Løsningen for bad ved St. Olavs hospital fase 1 og 2 anbefales ikke ut fra et smittevernsperspektiv.

Sykehuset Østfold Kalnes

På Kalnes er det to løsninger for plassering av bad. I den ene er badet plassert mot korridor, i den andre mellom sengerom, se figur 4.14 studie 3a og 3b.

Bad mot korridor

Forgangen, som dannes ved å plassere bad mot korridor, medfører at ansatte er nødt til å gå inn i rommet (noen skritt) for å komme nærmere sengen.

Skisse sengetun Kalnes, sammenligning av gangavstanderKilde: Bearbeidet av Sykehusbygg HF

Målingene som ble gjennomført i evaluering av Kalnes, viser at ansatte må gå en god del lengre samlet sett når badene er plassert ut mot korridor. Gangavstand målt på 4 rom i Kalnes viser at ansatte går nesten 13 meter lengre.

Fordelen med bad mot korridor (løsning 3a Kalnes) er at forgangen kan benyttes som forrom ved smitte, dermed kan sengerommet til en viss grad omgjøres til enkel isolering eller isolat dersom det blir satt inn dekontaminator på badet.

Ulempen er at pasienten ikke har oversikt over hvem som kommer inn på sengerommet, og pasienten er ikke synlig fra korridor. Løsningen medfører som nevnt, også økt gangavstand.

Bad mellom sengerom

I løsningen med bad mellom sengerom (løsning på Kalnes 3b) ser ansatte pasienten umiddelbart når de er kommet inn på sengerommet. En annen fordel er at rommet får godt med dagslys.

Ulempen med plassering av bad mellom sengerommene er lengre bygningskropp, noe som kan være utfordrende når det foreligger tomtebegrensninger. Det påvirker også korridorlengde og dermed gangavstand.

Nordlandssykehuset, Vesterålen

Sengetun i Vesterålen har 4 bad som er plassert mot fasade og 4 bad som er plassert mot korridor med en skrå vegg på badet. I figur 4.16 er det vist to eksempler på sengerom med tilhørende bad (4a og 4b). Forskjellen ligger i sengerommets størrelse og fasadeareal. I eksempel 4b er vinduet noe større og det gir mer daglys enn ved 4a.

Plassering av bad mot ytre fasade (Vesterålen) gir noe redusert dagslys sammenlignet med øvrige eksempler, men dette må veies opp mot god oversikt over pasienter fra korridor. God oversikt over pasienter fra korridor er viktig med tanke på framtidens pasienter, som ofte kan være mer overvåkingskrevende. Disse pasientene vil trenge tettere oppfølging, mer teamarbeid og samhandling enn dagens pasienter. Mellomliggende bad eller bad mot fasade legger bedre til rette for oversikt fra korridor, gjerne kombinert med glass i dør eller korridorvegg.

I alle eksemplene vist i figur 4.16, med unntak av Kalnes eksempel 3a (første figur fra høyre), er det god oversikt over inngangspartiet til sengerommet fra pasientens seng og god oversikt over sengerommet når man kommer inn på rommet.

Løsningen i Vesterålen med ‘utenpåliggende’ bad mot fasade, reduserer lengden på bygget, det gir god oversikt, og det gir bad til hvert sengerom i tråd med anbefalingene for smittevern. Det kan være forskjeller i byggekostnader og vedlikehold ved de ulike løsningene, men dette er ikke drøftet i dette dokumentet.