Eksempler på utforming av sengeområder

I eksemplene nedenfor presenteres løsninger for hvordan ulike sykehus har løst sengeområder med plassering av sengerom med bad og støtterom. Det presenteres sykehus som er evaluert i første del, sykehus i drift som ikke er evaluert i andre del, sykehus under planlegging i tredje del, og eksempler fra andre land i del fire.

Bemanning er en svært viktig faktor i utforming av sengeområder, dvs. hvordan legge til rette for riktig utnyttelse av personalet med effektive arbeidsprosesser, også kveld og natt.

Figuren under viser et eksempel på hvordan utforming kan legge til rette for forskjellig plassering av base for personalet på dag og natt. Løsningen bidrar til god kommunikasjon, oversikt og kollegial støtte.

Ringerike sykehus ble planlagt etter denne modellen. Nye Drammen sykehus har en tilsvarende fysisk løsning, men midtkjernen kan ikke benyttes til base.

En arbeidsbase i hvert av de tre sengeområdene på dagtid. En samlet arbeidsbase i kjernen mellom de tre sengeområdene på natt.
Eksempel på plassering av arbeidsbase for personalet på dagtid og nattKilde: Vårdpersonalens reflektioner av att arbeta i strukturer med enpatientrum, Chalmers (2018). Bearbeidet av Sykehusbygg HF.

Sykehus i drift som er evaluert

Sengeområde i Ringerike sykehus, Vestre Viken HF (2005)

Vestre Viken HF - Ringerike sykehus

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområde (2014)

Nordlandssykehuset HF - Stokmarknes i Vesterålen

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2018-06-29

Sengeområde i Kalnes, Sykehuset Østfold HF (2015)

Sykehuset Østfold HF - Moss

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområde i St. Olavs hospital I Trondheim, St. Olavs hospital HF (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområde, løsningskonsept (2018)

Finnmarkssykehuset HF - Kirkenes

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2021-12-17

Sykehus i drift som ikke er evaluert

Sengeområder, Akershus universitetssykehus, Ahus HF (2008)

Akershus universitetssykehus HF - Nordbyhagen

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Bodø sykehus (2020)

Nordlandssykehuset HF - Bodø

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2023-09-07

Sykehus under planlegging

Sengeområder, Nye Hammerfest sykehus (2024)

Finnmarksykehuset HF - Hammerfest

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye UNN Narvik (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Drammen sykehus (NDS), Vestre VIken HF (2025)

Vestre Viken HF - Drammen sykehus

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) (2025)

Helse Møre og Romsdal HF - Hjelset

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Stavanger universitetssjukehus (Nye SUS), Stavanger universitetssykehus HF (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Aker, Oslo Universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Aker

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Rikshospitalet

1A.9 Normalsengeområde

Sykehus utenfor Norge

Sengeområder, Royal Papworth Hospital, Cambridge, England (2019)

Royal Papworth Hospital, Cambridge, England - Cambridge, England

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Herlev hospital, København (2022)

Herlev Hospital, Danmark - Danmark

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nyt Hospital Nord-Sjælland, Hillerød, Danmark (2026)

Nyt Hospital Nord-Sjælland, Hillerød, Danmark - Hillerød, Danmark

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Visby Lasarett, Gotland, Sverige (1995)

Visby Lasarett, Gotland, Sverige - Gotland, Sverige

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Bodø sykehus (2020)

Nordlandssykehuset HF - Bodø

1A.9 Normalsengeområde

Bodø sykehus har bygget ut og rehabilitert eksisterende etappevis over mange år. Siste innflytting i sengebygg var i 2018 (fløy A) og 2020 (fløy B). Sykehuset består av en ny og gammel bygningsmasse. Rehabilitering av eksisterende bygg har sine begrensninger ifht. utforming av rom og områder (se evalueringsrapport Bodø 2023).

Sykehusets sengeområder har en båtform hvor sengerom ligger ut mot fasade og arbeidsstasjon og støtterom ligger i midtkjernen. Sengeområdet har en kompakt form og det er ca. 30 - 35 m fra inngang til ytterpunkt. Det er tilgang til støtterom fra begge korridorer.

De fleste sengerom er planlagt og brukt som tosengsrom. Noen få sengerom er planlagt som ensengsrom, og tilrettelagt for to pasienter. Tosengsrommene er på ca. 22 m2 og oppleves av ansatte som for trange. Det er ca. 1,2 meter fra fotenden av sengen til vegg, og ca. 1,05 meter mellom senger. Ensengsrommene er på ca. 13 m2.
Evalueringen forteller at ansatte utrykker behov for flere ensengsrom.

Det er åpen arbeidsstasjon mot begge korridorer og i spissen av midtkjernen, som gir oversikt. Det er glass mellom ytre og indre del av arbeidsstasjon. Medisinrommet (7,4 m2) vurderes som lite for 23 medisinske pasienter.

Prinsippskisse av sengeområde i A-B med nærhet til poliklinikk i fløy KKilde: Ratio arkitekter AS. Skisse bearbeidet av Sykehusbygg HF.

Sengeområdene ligger over 5 etasjer, med operasjon på plan 8 med horisontal forbindelse til oppvåkning/intensiv. Poliklinikkene ligger i nærliggende bygg med forbindelse til sengeområdene.

Sengerom er generelt utformet og brukes på tvers av fagområder.

Evalueringsrapporten finner at nærhet mellom sengeområder og poliklinikk legger til rette for god kommunikasjon og samarbeid.

Evaluering

2023-09-07

Se fullstendig evaluering (PDF)