Organisering av sengerom i et sengeområde

Sengerom kan organiseres langs begge sider av en enkeltkorridor, eller langs fasader i bygg med dobbeltkorridor uten noen form for gruppering av rommene.

Alternativet er at de grupperes i sengetun (se kapittel 4.1.1) som er et arkitektonisk uttrykk for gruppesykepleie. Tanken er å legge bedre til rette for nærhet mellom pasient og ansatte, slik at det gir bedre mulighet for observasjon av pasienter, økt pasientsikkerhet og trygghet for pasientene, samt frigjøre tid til direkte pasientrelatert arbeid. Typiske trekk i utformingen av sengetun er:

• Gruppering av støtterom
• Arbeidsstasjon i tunet, dvs. én arbeidsstasjon per 7 til 10 senger
• Nærlager ved arbeidsstasjonen
• 3 (kan være fra 2-4) sengetun utgjør en driftsenhet
• Felles støtterom (unntak arbeidsstasjon og nærlager) for hele driftsenheten

Evaluering av sengetun fra NLSH Vesterålen, Kirkenes sykehus, St. Olavs hospital og Østfoldsykehuset, Kalnes, samt en studie gjennomført av DesignIT, forteller at det fungerer godt med sengeområder organisert i sengetun, der arbeidsstasjon og nærlager ligger i nærheten av de pasientrommene de skal betjene.

Erfaringer fra intervjuer og observasjoner viser at sengetun er fleksible og kan tilpasses ulike fagområder og pasientgrupper (inkl. lett overvåking). Sengetunet kan tilpasses ulike funksjoner som poliklinikk og dagbehandling, preoperativ poliklinikk, dagkirurgisk mottak, intensiv med flere, og kan brukes til ulike pasientgrupper.

I en rapport fra Chalmers (2019) er det nevnt flere aspekter med tanke på utforming av framtidig tun (funksjonsenheter i svensk litteratur) for sengeområder: (1) lokalene for sengeområder skal være fleksible slik at det er mulig å jobbe med ulike arbeidsmetoder og bemanning; (2) utforming skal bidra til kontinuitet i pasientbehandlingen/omsorg; (3) utforming av sengetun skal bidra til mobilisering av pasienter i sengeområde. Erfaring fra evaluerte sykehus tyder på at disse tre aspektene er ivaretatt i dagens sengetunkonsept. Et læringspunkt presisert i svenske studier er oppholdssone for pasientene nært sengerommet for å øke mulighetene for mobilisering.

Ifølge SINTEF rapport ««Sengetun», et brukbart konsept? En evaluering av planlegging og implementering av sengetunkonseptet» har gruppering av sengerom på 7-9 rom med arbeidsstasjon til hver gruppe vært positiv. Hensiktsmessig størrelse på sengetun, større nærhet til pasientene og korte gangavstander har bidratt til økt mulighet for observasjon av pasientene, tidlig intervensjon for å hindre uønskede hendelser og mer tid til pasientrelatert arbeid. Erfaringer hittil tilsier at størrelsen på sengetun med 7-10 sengerom rundt en arbeidsstasjon er en løsning som fungerer i praksis.