Eksempler på utforming av sengeområder

I eksemplene nedenfor presenteres løsninger for hvordan ulike sykehus har løst sengeområder med plassering av sengerom med bad og støtterom. Det presenteres sykehus som er evaluert i første del, sykehus i drift som ikke er evaluert i andre del, sykehus under planlegging i tredje del, og eksempler fra andre land i del fire.

Bemanning er en svært viktig faktor i utforming av sengeområder, dvs. hvordan legge til rette for riktig utnyttelse av personalet med effektive arbeidsprosesser, også kveld og natt.

Figuren under viser et eksempel på hvordan utforming kan legge til rette for forskjellig plassering av base for personalet på dag og natt. Løsningen bidrar til god kommunikasjon, oversikt og kollegial støtte.

Ringerike sykehus ble planlagt etter denne modellen. Nye Drammen sykehus har en tilsvarende fysisk løsning, men midtkjernen kan ikke benyttes til base.

En arbeidsbase i hvert av de tre sengeområdene på dagtid. En samlet arbeidsbase i kjernen mellom de tre sengeområdene på natt.
Eksempel på plassering av arbeidsbase for personalet på dagtid og nattKilde: Vårdpersonalens reflektioner av att arbeta i strukturer med enpatientrum, Chalmers (2018). Bearbeidet av Sykehusbygg HF.

Sykehus i drift som er evaluert

Sengeområde i Ringerike sykehus, Vestre Viken HF (2005)

Vestre Viken HF - Ringerike sykehus

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområde (2014)

Nordlandssykehuset HF - Stokmarknes i Vesterålen

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2018-06-29

Sengeområde i Kalnes, Sykehuset Østfold HF (2015)

Sykehuset Østfold HF - Moss

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområde i St. Olavs hospital I Trondheim, St. Olavs hospital HF (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområde, løsningskonsept (2018)

Finnmarkssykehuset HF - Kirkenes

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2021-12-17

Sykehus i drift som ikke er evaluert

Sengeområder, Akershus universitetssykehus, Ahus HF (2008)

Akershus universitetssykehus HF - Nordbyhagen

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Bodø sykehus (2020)

Nordlandssykehuset HF - Bodø

1A.9 Normalsengeområde

Evaluert 2023-09-07

Sykehus under planlegging

Sengeområder, Nye Hammerfest sykehus (2024)

Finnmarksykehuset HF - Hammerfest

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye UNN Narvik (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Drammen sykehus (NDS), Vestre VIken HF (2025)

Vestre Viken HF - Drammen sykehus

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) (2025)

Helse Møre og Romsdal HF - Hjelset

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Stavanger universitetssjukehus (Nye SUS), Stavanger universitetssykehus HF (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Aker, Oslo Universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Aker

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Rikshospitalet

1A.9 Normalsengeområde

Sykehus utenfor Norge

Sengeområder, Royal Papworth Hospital, Cambridge, England (2019)

Royal Papworth Hospital, Cambridge, England - Cambridge, England

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Herlev hospital, København (2022)

Herlev Hospital, Danmark - Danmark

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nyt Hospital Nord-Sjælland, Hillerød, Danmark (2026)

Nyt Hospital Nord-Sjælland, Hillerød, Danmark - Hillerød, Danmark

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Visby Lasarett, Gotland, Sverige (1995)

Visby Lasarett, Gotland, Sverige - Gotland, Sverige

1A.9 Normalsengeområde

Sengeområder, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF (2031)

Oslo universitetssykehus HF - Rikshospitalet

1A.9 Normalsengeområde

Nye Rikshospitalet fikk godkjent forprosjekt desember 2022, men eksemplet vist i figuren under kan fortsatt endres i videre prosess. Planlagt ferdigstillelse 2031 med somatisk senger plassert på plan 8, 9 og10. Det er vertikal forbindelse til behandlingsarealer og poliklinikk i etasjene under.

Døgnområdet somatikk voksen er plassert i bygg J i lamellbygget i tre plan fra og med plan 08 til og med plan 10. Dette er et standardisert område hvor alle sengerom er én-sengs pasientrom med eget bad. Sengerommene er plassert ved siden av hverandre som en slange mot vest som går fra lamell J1 i nord og gjennom alle lameller sørover til lamell J4. Dette er en videreføring av konseptet fra eksisterende Rikshospitalet. Dette konseptet gjør det mulig at pasientaktiviteten ligger skjermet for gjennomgangstrafikk. Det planlegges for to hovedadkomster på hvert plan fra hvert sitt heisbatteri med kort vei til arbeidsstasjon.

Det ligger 4 arbeidsstasjoner per plan fra hvor det er god oversikt over hoved korridoren som binder de fire lamellene sammen. I bakkant av den ytre delen av arbeidsstasjonene er det en indre arbeidsstasjon med skjermede arbeidsplasser. I tillegg til disse arbeidsområdene ligger det arbeidsplasser ute i de fire lamellene.

Hvert plan er organisert slik at døgnområdet kan deles i tre sengeområder som hver har 23-30 sengerom. Disse kan fungere som selvstendige driftsenheter. De tre sengeområdene bindes sammen med felles støtterom som lager, desinfeksjonsrom og pauserom i tillegg til oppholdsrom med postkjøkken og oppholdsrom for pårørende.

Hvert sengeområde kan deles i 2 team som hver ivaretar 7-12 sengerom. Hvert team er organisert rundt en arbeidsstasjon.

Foreløpig utforming av sengeområder Nye Rikshospitalet, i forprosjekt mai 2022Kilde: Prosjekteringsgruppen for Nye Rikshospitalet, Team Rikshospitalet. Bearbeidet av Sykehusbygg HF.

De fleste kontaktsmitte- og luftsmitte isolatene ligger mellom lamellene med kort vei til heis og sikrer fleksibel bruk i døgnområdene.
Intermediærplasser er integrert i det standardiserte sengeområdet ved at sengerom er plassert i enden av to av lamellene. Disse intermediærplassene er samlet med 3 sengerom med tilkomst mellom rommene og en felles arbeidsstasjon som kan overvåke 3 pasienter samtidig.

Hvert plan har et farmasitun med medisin-nisjer fordelt ut i sengetunene.