Sammendrag

Bakgrunn

NLSH Bodø og Sykehusbygg HF avtalte å gjennomføre en evaluering av utvalgte poliklinikk-, dag- og sengeområder i september 2022. Bakgrunnen for evalueringen er at sykehuset har driftsmodeller og løsningskonsept (bygg) som det er interessant for Sykehusbygg HF å undersøke nærmere. Resultatene fra evalueringen benyttes i utvikling av kunnskapsgrunnlagene for poliklinikk-, dag- og sengeområder, og vil derfor være til nytte for sykehusplanlegging og bygging i Norge.

Evalueringen belyser erfaringer med det nye sykehuset etter innflytting og vurderer spesielt bygningsmessig nærhet mellom poliklinikk-, dag- og sengeområder innen samme fagområde. I tillegg er nærhet mellom to poliklinikker fra ulike fagområder inkludert i evalueringen. Evalueringen retter oppmerksomheten mot hvordan utforming og lokalisering legger til rette for arbeidsprosesser og pasientbehandling.

Data og metode

Enhetene som er inkludert i evalueringen av NLSH Bodø er:

Poliklinikk området i fløy K, 1. etasje (K1): Kirurgisk poliklinikk og øre-nese-hals-kjeve poliklinikk (ØNHK).
Poliklinikk, dag- og sengeområde i 3. og 4. etasje. Disse er Dialyse i fløy H, 3. etasje (H3), poliklinikk og dagbehandling i fløy K, 3. etasje (K3), poliklinikk i fløy K og sengeområde i fløy A, 4. etasje (K4 og A4).
Barnepoliklinikken (inkl. dagbehandling), Barnehabilitering i fløy K, 5. etasje (K5) og Barnemedisin i fløy B, 5. etasje (B5).

Evalueringen benytter i hovedsak kvalitative metoder. Data og informasjon er hentet fra befaring, samtaler og intervju. Det er også benyttet tegninger, bilder, dokumenter og litteratur. Videre er data fra Norsk pasientregister og NLSH Bodø brukt for å beregne kapasitetsbehov for noen enheter i sykehuset.

Resultater og konklusjoner

NLSH Bodø har en kombinasjon av to driftsmodeller og løsningskonsept. Den første driftsmodellen er klinisk sentermodell som vektlegger fagområdets samlede behandlingstilbud for poliklinikk-, dag og døgnbehandling. Behandlingstilbudet understøttes av et løsningskonsept som går ut på at poliklinikk-, dagområder for fagområdet fortrinnsvis er lokalisert i samme etasje og med nærhet til sengeområder. Den andre driftsmodellen og tilhørende løsningskonsept er generelle poliklinikk- og dagområder samlet og lokalisert på bakkeplan nær hovedinngang.

Det er korte avstander (korridorer) mellom døgn- og dagbehandling/poliklinikk i alle enheter fra 3. til 5. etasje, mens 1. etasje har nærhet mellom to poliklinikker.

I 1. etasje har sykehuset valgt nærhet mellom poliklinikkene for kirurgi (inkl. ortopedi) og øre-nese-hals-kjeve (ØNHK), mens det er større avstand til sengeområdene i 7. og 9. etasje. Disse sengeområdene er plassert med nærhet til operasjonsområde i 8. etasje.

Dialyseenheten er plassert i fløy H i 3. etasje (H3), mens senger for pasienter med nyresykdommer finnes i fløy A i 4. etasje. Tilsvarende er poliklinikk og dagplasser for fagområdet lungemedisin lokalisert i fløy K i 3. etasje, mens sengeområde er i fløy B i 4. etasje. Transporten mellom etasjene går via trapp eller heis.

Behandlingstilbudet til barn er samlet i 5. etasje med horisontal nærhet mellom poliklinikk, dagområde, habilitering i fløy K og senger i fløy B. Det samme gjelder for fagområdene sykdommer i fordøyelsessystemet, hud og infeksjonsmedisin i 4. etasje.

1. Nærhet og samarbeid

I evalueringen kommer det fram at behovet og ønsket om samarbeid varierer. Noen fagområder har behov for korte avstander for å legge til rette for samarbeid mellom funksjonsområdene. Andre fagområder prioriterer samlokalisering av poliklinikker og nærhet til hovedinngang. Sistnevnte understøtter sambruk av rom og kort avstand fra inngang til behandlingsområdet for en stor gruppe pasienter.

Videre vil områder med en samling generelle poliklinikker legge til rette for framtidig vekst og reduksjon av fagområdene og være fleksibel for framtidige endringsbehov.

2. Klinisk sentermodell og horisontal nærhet

I NLSH Bodø understøttes den kliniske sentermodellen (fagområdets samlede tilbud) ved horisontal nærhet mellom poliklinikk, dag- og sengeområder. For fagområdene som er inkludert i evalueringen, er horisontal nærhet realisert i 4. og 5. etasje i fløyene K og A/B. Dette samler det medisinske tilbudet for sykdommer i fordøyelsessystemet og tilbudet til barn gjennom korte avstander mellom fløy K (poliklinikk) og A/B (sengeområde).

Evalueringen viser at horisontal nærhet mellom funksjonsområder legger til rette for samarbeid på tvers innen fagområder (fleksibilitet mht. ressursbruk; både personell og rom). Når det gjelder nærhet og samarbeid, bør det understrekes at samarbeid ikke oppnås av bygget alene, men må understøttes av tilpasset drift og organisering av virksomheten (driftsmodell). Dette kommer tydelig fram i behandlingstilbudet til barn. For barn har sykehuset valgt felles ledelse, ressursbruk av personell på tvers av dag-, poliklinikk- og døgnbehandling, samt fleksibel bruk av rom.

Innen fagområdet sykdommer i fordøyelsessystemet utnyttes også den horisontale nærheten til å styrke samarbeid og kommunikasjon mellom døgnbehandling og poliklinikk. Pasienter kan enkelt flyttes mellom de to enhetene etter behov, og leger veksler mellom poliklinikk- og sengeområde. Sykepleiere/pleiepersonell jobber imidlertid ikke på tvers av poliklinikk og sengeområde.

Når utvalgte fagområder får horisontalt nærhet mellom funksjonsområder, kan konsekvensen bli vertikal nærhet for andre. Funksjonsområdene plasseres under hverandre fordi de enten er små og må plasseres der det er ledig areal, eventuelt kan områdene være så store at de trenger mer enn en etasje. Evalueringen fant at noen fagområder i sykehuset har vertikal nærhet mellom Evaluering av Nordlandssykehuset Bodø. Poliklinikk-, dag- og sengeområder versjon 1.0 Side 3 av 90 poliklinikk, dag- og sengeområder. Blant de større områdene gjelder dette for nyresykdommer som har dialyseplasser i 3. etasje (fløy H) og sengerom i 4. etasje (fløy A).

Når det gjelder vertikal nærhet mellom funksjoner, legger også denne løsningen til rette for samarbeid, men resultatene fra evalueringen kan forstås slik at én etasje mellom poliklinikk- /dag- og sengeområde skaper en viss barriere. I tillegg er det slik at dersom samarbeid mellom enhetene skal realiseres, må det være behov og ønske om dette. Som påpekt, kan ikke bygget alene skape samarbeid.

Horisontal og vertikal nærhet mellom poliklinikk, dag- og sengeområder fører til at pasienter må lenger inn i sykehuset enn ved en større generell poliklinikk nær hovedinngang. Sammenlignet med poliklinikker med nærhet til hovedinngang, vil sengeområder og poliklinikker som plasseres over flere etasjer i sykehuset, kreve større heiskapasitet. I evalueringen er det ikke framkommet problemer med heiskapasitet i NLSH Bodø.

Ut fra smittevernperspektiv, anbefales det at man unngår plassering av store poliklinikker langt inn i bygget eller opp i etasjene (Byggveileder for smittevern, Sykehusbygg HF 2018). I NLSH Bodø er det imidlertid forholdsvis kort avstand fra hovedinngang til heis i fløy K og videre opp til ekspedisjoner i poliklinikk- og dagområder.

3. Generell poliklinikk og dagområde samlet på bakkeplan

Behovet for samarbeid mellom poliklinikk, dag- og døgnbehandling varierer for de ulike fagområdene. I tilfeller der samarbeidsbehovet mellom poliklinikk, dag- og døgnbehandling ikke er sentralt, kan man plassere flere fag i et større poliklinikkområde. På den måten kan fagområdene benytte felles rom slik som desinfeksjonsrom, møterom og lager, og i tillegg utnytte generelle undersøkelses- og behandlingsrom (UB-rom). I NLSH Bodø er poliklinikk for fagområdene kirurgi (inkl. ortopedi) og øre-nese-hals-kjeve samlokalisert i 1. etasje nær hovedinngangen. Poliklinikkene er organisert i to enheter.

Evalueringen viser at arbeid på tvers av fagområder i større poliklinikkområder framstår som en utfordring. Personalet er vanligvis knyttet til én poliklinikk og ett fagområde. Dette begrunnes med at fagområdenes spesialisering gjør det utfordrende å kombinere flere fag. Poliklinikkene har imidlertid felles støtterom, som desinfeksjonsrom og kan bruke generelle UB-rom og/eller operasjonsstuer på tvers ved behov. I daglig drift kan det likevel være utfordrende å bruke UBrom på tvers på grunn av ulikt utstyrsbehov. For eksempel benytter ØNH en ØNH-unit (enhet), mens fagområdet kirurgi har behov for benk.

4. Fleksibilitet: Ressurser og rom

Utviklingen framover vil sannsynligvis føre til at enkelte fagområder vil øke dagbehandling, poliklinikk-konsultasjoner og/eller antall innlagte, mens andre antas å redusere aktiviteten. For de fagområdene som kommer til å øke mest, kan tilstrekkelig fleksibilitet for å øke kapasiteten over tid, bli den største utfordringen. Større og sammenhengende poliklinikk- og dagområder vil sannsynligvis gi mulighet for vekst og reduksjon i poliklinisk aktivitet i fagområdene uten store ombygginger.

NLSH Bodø framstår som et fleksibelt bygg for vekst og reduksjon av fagområder. NLSH Bodø har flere løsningsmodeller. Sykehuset har et poliklinikkbygg (fløy K) som er en samling av poliklinikkområder i flere etasjer. En generell poliklinikk er plassert i 1. etasje (bakkeplan). I tillegg har fløy K nærhet til et sengebygg (fløy A/B) med sengeområder i flere etasjer. Nærhet mellom poliklinikkbygg og sengebygg gir muligheter for horisontal og/eller vertikal nærhet mellom funksjonsområder. Fløy K gir også mulighet for å samle poliklinikker i et bygg uavhengig av plasseringen av sengeområder. Videre har både poliklinikkene og sengeområdene mange generelle rom. Dette er vesentlig for å tilrettelegge for at fagområder kan flytte mellom poliklinikk- og sengeområder etter behov.

Behovet for UB-rom i sykehus har økt, mens behovet for sengerom er blitt redusert. Mindre døgnbehandling og mer poliklinisk behandling er en ønsket helsepolitisk utvikling. Dersom behovet for UB-rom i poliklinikk i NLSH Bodø øker over tid, kan UB-rom som benyttes til kontorplasser, tas i bruk. Dette vil imidlertid skape behov for å etablere nye arbeidsplasser i sykehuset. En annen mulighet er å øke åpningstiden eller endre sengerom til UB-rom. Sistnevnte forutsetter at det er ledig sengeromskapasitet.

Evalueringen viser at noen kontor benyttes om UB-rom. Kontor som ikke har håndvask, er ikke egnet for pasientbehandling. Kontor med håndvask, og som er plassert i poliklinikkområder, gir større fleksibilitet for endring til UB-rom.

Evalueringen viser også at rehabilitering av bygg, som fløy A/B i NLSH Bodø, begrenser fleksibilitet for endringer, dvs. mulighet for utforming i takt med ny kunnskap og trender.

5. Orientering og tilgjengelighet

Evalueringen viser at den åpne resepsjon, som er godt synlig fra hovedinngangen, fargekoding i resepsjon og i ekspedisjoner i poliklinikker understøtter orientering og veifinning. I tillegg er figurer og tegninger ved innganger til behandlingsområder godt egnet for barn.

Tilgjengelige innsjekkingsautomater, informasjonsskjermer, skilting, ledelinjer (fargekodet), samt venteplasser i resepsjonsområdet, som i NLSH Bodø, bidrar til å vise vei inn i sykehuset, til heis og trapper, poliklinikker, sengeområder osv.

Det er tilgjengelige venteplasser i poliklinikkene i fløy K i 1. etasje, samt i 3., 4. og 5. etasje. Det er både ytre og indre venteplasser for pasienter og besøkende.

6. Oversikt

Ekspedisjonene i poliklinikkene i fløy K i 1. samt i 3. og 4. etasje har åpen skranke mot indre ventesone og behandlingsområde. Dette legger godt til rette for tilgjengelighet og oversikt. Ekspedisjonene har også lukkede arbeidsplasser som gir mulighet for konsentrasjonsarbeid og skjerming. Den åpne delen av ekspedisjonene er imidlertid plassert for nær inngangsdør til poliklinikken. Plasseringen er uhensiktsmessig fordi den gir kald trekk og støy fra inngangsdør.

I NLSH Bodø er det både åpne og lukkede arbeidsstasjoner. En skranke eller åpen del av arbeidsstasjonen som er trukket fram mot korridor, legger til rette for mottak av pasienter og besøkende, og gir oversikt over korridor. En lukket del av arbeidsstasjonen gir mulighet for konsentrasjonsarbeid og hindrer at samtaler mellom helsepersonell overhøres av andre. En kombinasjon av lukket og åpen arbeidsstasjon finnes i flere sykehus.

I sengeområder med dobbeltkorridor gir en åpen arbeidsstasjon i midtkjernen, mulighet for oversikt over området. Arbeidsstasjonen i fløy A i 4. etasje har en slik utforming. Det er imidlertid utfordrende for pleiepersonell å få oversikt fordi pasientene i A4 ikke plasseres i grupper med nærhet til en arbeidsstasjon. Pasientene plasseres der det er ledig seng/rom. Det betyr at en sykepleier kan ha ansvar for en gruppe pasienter som har sengeplassene spredt i enheten. Dersom man isteden velger en sengetunmodell med tilhørende organisering, som opprinnelig planlagt, vil dette sannsynligvis legge til rette for bedre oversikt over kollegaer og pasienter.

Overvåkningssystem i Barnemedisinsk sengepost (B5) og innsyn via vindu mellom arbeidsstasjon og to intermediærrom gir god oversikt.

De fleste dagområdene i NLSH Bodø har flere behandlingsplasser per rom. Arbeidsplasser i behandlingsrom og/eller i tilgrensende rom med vindu eller glass i dør og vegger tilrettelegger for oversikt over pasienter og kollegaer.

7. Gangavstander

De fleste pasienter i NSLH Bodø har akseptable avstander fra hovedinngang til behandlingsområder i 1. til 5. etasje. Heis og trappeområde er plassert nær resepsjon i 1. etasje og nær ekspedisjoner og ventesoner i etasjene.

Stoler utenfor UB-rom gir pasienter mulighet til å vente nært behandlingsrom, noe som er viktig for pasienter som har problemer med å gå lange avstander. Utfordringen med plasseringen av stoler i korridor, er å unngå at samtaler overhøres fra nærmeste UB-rom.

Det er også akseptable avstander for ansatte til rom og områder som brukes hyppig, samt til samarbeidende funksjoner og enheter. Det er dobbeltkorridor i alle enhetene som er inkludert i evalueringen, unntatt i H3 (dialyse) og K5 (Barnepoliklinikk).

Enheter med dobbeltkorridor som har gjennomgang i støtterom (i midtkjernen) til begge korridorer, samt tverrkorridorer, er mer kompakte og har kortere gangavstander sammenlignet med enheter med enkeltkorridor. Utfordringer med dobbeltkorridorløsninger, er at rom i midtkjernen mangler dagslys, og det kan være vanskelig å få tilstrekkelig oversikt.

8. Sentrale rom i poliklinikk-, dag- og sengeområder

UB-rom

NLSH Bodø har mange generelle UB-rom. Generelle rom tilrettelegger for fleksibel bruk mellom fagområder. Standardromkatalogen (Sykehusbygg HF 2021) anbefaler at UB-rommene bør være minst 16 m2. I praksis kan mindre rom også fungere for enkle konsultasjoner som krever arbeidsplass, besøksplass, benk og vask. Utfordringen knyttet til de minste rommene i sykehuset på rundt 12 m2, er fleksibel bruk dersom andre fagområder trenger større plass og en annen utforming.

En annen utfordring oppstår dersom UB-rom også benyttes som kontorplass. Dette medfører redusert kapasitet til å gjennomføre konsultasjoner.

Dagplasser

Dialyseenheten har saler med 4 – 6 behandlingsplasser. To av salene har ca. 8 m2 per plass, mens Standardromkatalogen anbefaler 10 m2. I tillegg har enheten et enerom og et isolat, som tilrettelegger for skjerming og smittevern. Pasienter som har behov for dialyse kan ikke utsette behandlingen dersom de har smitte, og derfor anbefaler ansatte i dialyseenheten to enerom og to isolat.

I fløy K i 3. etasje er det fire behandlingsrom planlagt med 3 plasser/senger i hvert rom. Arealet som er på ca. 8 m2 per dagbehandlingsplass, er noe mindre enn anbefalingene (12 m2). Det er også verdt å merke seg at rommenes utforming har betydning for egnethet, og at i dagens sykehus varierer arealet per plass fra 8 til 16 m2.

Behandlingsrom der flere pasienter er samlet, kan utfordre overholdelse av taushetsplikten, men både Dialyseenheten (H3) og medisinsk poliklinikk (K4) har tilgengelige rom for samtaler med pasient eller pårørende i enerom. I Barnepoliklinikkens dagbehandlingsrom (K5) for to pasienter er ofte pårørende til stede sammen med barn. Ansatte har arbeidsplass i rommet og opplever at det er utfordrende å ivareta taushetsplikten når flere er til stede. I praksis benyttes derfor rommet vanligvis for én pasient.

Desinfeksjonsrom

Arealbehovet i desinfeksjonsrom varierer mellom fagområdene. I poliklinikkene i fløy K i 3. og 4. etasje er desinfeksjonsrom 12 m2, i 1. etasje er desinfeksjonsrommet 13 m2, mens i de øvrige enhetene i evalueringen er rommene noe mindre. Standardromkatalogen anbefaler at desinfeksjonsrom bør være 12 m2 og ha en bredde på minst 2,4 m2 for å kunne atskille ren og uren sone. Ifølge Standardromkatalogen krever desinfeksjonsrom for endoskop noe større areal enn vanlige desinfeksjonsrom.

Videre anbefaler Sykehusbygg HF og Byggveileder for smittevern en todelt løsning. Dette omfatter et desinfeksjonsrom for urent med gjennomgående dekontaminator til et lager for oppbevaring av rent utstyr (vaskevannsfat, bekken mm). Denne løsningen reduserer risiko for krysskontaminering (smittespredning mellom uren og ren side). NLSH Bodø har ikke denne løsningen.

Evalueringen viser at i fløy K i 1. etasje er det lang avstand mellom endoskopirom og desinfeksjonsrom. Fløy K i 4. etasje har en bedre løsning. Der er to desinfeksjonsrom plassert imellom fire endoskopirom slik at det blir direkte tilgang fra hvert endoskopirom til desinfeksjonsrom. På denne måten unngår ansatte å gå ut i korridor med urent utstyr.

Hvert desinfeksjonsrom i K4 har tre dører. Det bør bemerkes at rom med mange dører mister funksjonalitet. Dører øker arealbehov fordi man trenger større gangareal, mister veggareal til inventar og vil øke risiko for forstyrrelser og ikke-planlagt innsyn.

Endoskopirom

Standardromkatalogen anbefaler at arealet i endoskopirom er 25-30 m2. I poliklinikkene som er inkludert, varierer størrelsen, og de fleste rommene er mindre enn anbefalt. Som for andre rom, har rommets form betydning for egnethet, og samtidig vil type endoskopi påvirke arealbehovet. Det kan være behov for observasjonsplass knyttet til endoskopiske prosedyrer, spesielt dersom pasienter får beroligende medikamenter. I fløy K i 4. etasje etterlyses en observasjonsplass knyttet til fagområdet for fordøyelsessykdommer.

Sengerom

Sengeområdet for barn (B5) har ensengsrom med eget bad, mens det i hovedsak er tosengsrom for voksne i sengeområdet A4. Evalueringsresultatene er i samsvar med forskningsstudier som viser at sammenlignet med flersengsrom, gir ensengsrom mer ro, bedre søvn og tilrettelegger for konfidensialitet og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. I tillegg anbefales ensengsrom med eget bad på grunn av risiko for smitte mellom pasienter i flersengsrom og i felles bad.

9. Kapasitet

I denne evalueringen er det flere enheter som gir tilbakemelding om at fagområdet mangler UB-rom og kontor og/eller arbeidsplasser i enhetene.

Det er gjort en kapasitetsberegning av behovet for UB-rom i kirurgisk (inkl. ortopedi) og øre-nese-hals-kjeve poliklinikk (K1), behandlingsplasser i Dialyseenheten (H3) og for generelle UB-om og dagplasser, samt senger i henholdsvis poliklinikk (K5) og sengeområdet for barn (B5).

Beregningene tyder på at K1 har tilstrekkelig kapasitet i 2022, men mer poliklinisk aktivitet kan medføre økt behov for UB-rom. Videre viser beregningene at Dialyseenheten (H3) har bra kapasitet i nærmeste framtid (2025), og det samme gjelder for Barnemedisinsk sengepost (B5) forutsatt samme pasientgrunnlag som i 2019. Når det gjelder Barnepoliklinikk (K5), tyder tilbakemeldinger og beregninger på at det er for lite tilgjengelige generelle UB-rom, og det kan bli mangel på dagplasser. På evalueringstidpunktet var det ikke ledig areal i poliklinikken.