Anbefalinger

I evalueringen av NLSH Bodø er det identifisert løsninger som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusprosjekter, og løsninger som kan forbedres. Resultatene fra evalueringen er bakgrunnen for læringspunkt for nye prosjekter som presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må likevel gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra eksisterende kunnskap, mål og rammer.

Nærhet og samarbeid

NLSH Bodø har både en horisontal og vertikal nærhet mellom funksjonsområdene poliklinikk-, dag- og sengeområder. I tillegg har sykehuset en generell poliklinikk på bakkeplan.

Horisontal og vertikal nærhet mellom funksjonsområder

Bygningsmessig nærhet mellom poliklinikk-, dag- og sengeområder legger til rette for samordning av behandlingstilbudene innen et fagområde, og for samarbeid i og mellom enheter.

Horisontal nærhet mellom funksjoner (alt på ett plan) legger til rette for samarbeid på tvers (fleksibilitet). I NLSH Bodø understøttes den kliniske sentermodellen (driftsmodellen) ved at det er horisontal nærhet mellom poliklinikk-, dag- og sengeområder i bygget. Dette bidrar til å samordne fagområdenes behandlingstilbud.
Samarbeid oppnås ikke av bygget alene, men må understøttes drift/organisering av virksomheten (driftsmodell). Dette kommer fram i behandlingstilbudet til barn der sykehuset har valgt horisontal nærhet mellom funksjoner, felles ledelse, arbeid på tvers av døgnbehandling og poliklinikk-/dagbehandling, samt fleksibel bruk av rom og utstyr.
Når fagområder skal plasseres i bygget for å oppnå horisontalt nærhet, kan konsekvensen bli vertikal nærhet for andre fagområder. Vertikal nærhet mellom funksjoner, legger også til rette for samarbeid mellom poliklinikk-, dag- og døgnbehandling, men resultatene fra evalueringen kan forstås slik at én etasje mellom poliklinikk og sengeområde skaper en viss barriere.
Horisontal og vertikal nærhet mellom poliklinikk-, dag- og sengeområder i flere etasjer fører til at pasienter må lenger inn i sykehuset sammenlignet med en større generell poliklinikk plassert nær hovedinngang.
Horisontal og vertikal nærhet mellom funksjonsområder, som poliklinikk- og sengeområde i flere etasjer, krever større heiskapasitet i sykehus.

Generelle poliklinikk- og dagområder på bakkeplan

Behov og ønske om samarbeid varierer mellom fagområder. Noen fagområder har behov for korte avstander og samarbeid mellom de tilhørende funksjonsområdene. Andre fagområder kan prioritere samlokalisering av flere poliklinikker og nærhet til hovedinngang, dvs. generelle poliklinikk- og dagområder samlet på bakkeplan.

Generelle poliklinikk- og dagområder samlet på bakkeplan legger til rette for sambruk av UB-rom, støtterom og utstyr, fleksibel bruk av ressurser og kort avstand fra inngang til behandlingsområdet for en stor gruppe pasienter. Evaluering av Nordlandssykehuset Bodø. Poliklinikk-, dag- og sengeområder versjon 1.0 Side 81 av 90
Som ved horisontal nærhet, er samarbeid mellom personell fra ulike fagområder og fleksibel bruk av rom avhengig av organisering av poliklinikkene.

Fleksibilitet - ressurser og rom

Evalueringen viser at arbeid på tvers av fagområder i generelle poliklinikkområder synes å være en utfordring, til tross for at bygget legger til rette for samarbeid. Det kommer også fram at det er utfordrende for sykepleiere/pleiepersonell å jobbe både i poliklinikk- og sengeområde innenfor det samme fagområde selv om man har horisontal eller vertikal nærhet i sykehusbygget.

Med unntak av tilbudet til barn, er personalet vanligvis knyttet til én poliklinikk og ett fagområde. Dette begrunnes med at fagområdenes spesialisering gjør det vanskelig å kombinere flere fag. Videre er det utfordrende for sykepleiere/pleiepersonell å jobbe på tvers av funksjonsområder innenfor samme fagområde (både i poliklinikk og døgnområde). I denne evalueringen kommer det likevel fram at Barnemedisinsk sengepost og poliklinikk har en felles ressursutnyttelse av personell. Innen fagområdet sykdommer i fordøyelsessystemet er det et samarbeid mellom poliklinikk og døgnbehandling, men sykepleiere/pleiepersonell jobber ikke på tvers av funksjonsområdene.

I NOU «Tid for handling» står det at «Demografiutviklingen øker etterspørselen etter helsepersonell og stopper samtidig personellveksten» (NOU 2023:4 s 12). Det vises til at det vil bli færre ansatte per pasient i framtida. Videre fastslår framskrivinger at det blir en betydelig økning i behov for helse- og omsorgstjenester. Andelen av befolkningen i aldersgruppene over 75 år vil øke. Ifølge Folkehelseinstituttet vil høy alder medføre at kreft, demens, fallulykker, ernæringssykdommer og infeksjoner blir viktigere årsaker til dødelighet og sykelighet (Framtidens utfordringer for folkehelsen. Folkehelserapportens temautgave 2022. Folkehelseinstituttet).

På grunn av at det forventes økt sykdomsbyrde, bruk av helsetjenester og utfordringer med å rekruttere, beholde og utvikle personell, anbefales det å vektlegge organisering og kompetanseutvikling som bidrar til fleksibel utnyttelse av ressurser. Dette gjelder både arbeid på tvers av fagområder og mellom funksjonsområder. Dette er i samsvar med anbefalingene i NOU «Tid for handling» der et av tiltakene er å legge mer til rette for kombinerte stillinger mellom enheter i sykehus og mellom sykehus og kommune.
Det anbefales å ha gode beskrivelser av arbeidsoppgaver (prosedyrer) for å understøtte arbeid på tvers av fag- og funksjonsområder.
Det anbefales å utnytte teknologi som kan understøtte helsetjenesten på en fornuftig måte.
Nye sykehusbygninger og rehabilitering av sykehus (løsningsmodeller) må understøtte driftsmodeller. Det anbefales derfor at sykehusbygningene understøtter samarbeid mellom fag, funksjonsområder og nivå. I tillegg bør bygget legge til rette for undervisning, kompetanseutvikling og læring.

De siste årene har det blitt stadig flere pasienter i sykehusene og samtidig er antallet sykehussenger redusert. Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) viser at mindre døgnbehandling og mer poliklinisk behandling er en ønsket utvikling. Blant annet er finansieringsordningene utformet for å gi helseforetakene insentiver til å øke andelen dagkirurgi, fremfor døgnbehandling («Flere pasienter og færre senger» SSB 2020). Utviklingen framover vil kunne føre til at enkelte fagområder vil øke dagbehandling, poliklinikkonsultasjoner og/eller antall innlagte, mens andre antas å redusere aktiviteten. For de fagområdene som kommer til å øke mest, kan tilstrekkelig fleksibilitet for å øke kapasiteten over tid bli den største utfordringen.

Sykehus som i hovedsak planlegges og bygges med generelle sengerom, dagplasser og UB-rom, legger til rette for at fagområder kan flytte mellom etasjer og fløyer etter behov.
Større og sammenhengende poliklinikk- og dagområder vil sannsynligvis kunne gi mulighet for vekst og reduksjon i aktivitet i fagområdene uten store ombygginger.
Poliklinikker som har kontor med håndvask, gir fleksibilitet for endring fra kontor til UB-rom.
Dersom behovet for behandlingsrom i poliklinikk øker over tid, kan UB-rom som benyttes til kontorplasser, tas i bruk. Eventuelt kan åpningstiden økes eller sengerom endres til poliklinikkrom, forutsatt at det er ledig sengeromskapasitet.
Det anbefales at sykehus har et bookingsystem for UB-rom. • Rehabilitering av bygg legger begrensinger for utforming av rom og områder.

Orientering og tilgjengelighet

Orientering og veifinning understøttes av en åpen resepsjon som er godt synlig fra hovedinngangen, fargekoding i resepsjon og ekspedisjoner. I tillegg er figurer og tegninger ved innganger til enheter for barn godt egnet.
Informasjonsskjermer, skilting og ledelinjer bidrar til å vise vei inn i sykehus til heis og trapper, poliklinikker, sengeområder osv.
Det er hensiktsmessig med tilgjengelig innsjekkingsautomat(er) og venteplasser i resepsjons- og ekspedisjonsområdet.
Tilgjengelige venteplasser nær poliklinikkene er hensiktsmessig for store poliklinikker.

Oversikt og observasjon

Det er viktig at utformingen av poliklinikker og sengeområder legger til rette for god visuell oversikt og kontakt mellom helsepersonell. God oversikt tilrettelegger for kommunikasjon og bidrar til mulighet for rask bistand og faglig trygghet.

Det er hensiktsmessig med en åpen og en lukket del i ekspedisjoner. Ekspedisjoner med åpen skranke legger til rette for oversikt og er tilgjengelige for pasienter og besøkende. Lukket arbeidsplass gir mulighet for konsentrasjonsarbeid og å arbeide skjermet.
Åpen del av ekspedisjon/skranke bør plasseres slik at ansatte unngår trekk og støy fra inngangsdør. • Det anbefales arbeidsstasjoner med åpen og lukket del. Dette legger til rette både for oversikt og tilgjengelighet, konsentrasjonsarbeid og konfidensielle samtaler.
Dobbeltkorridor gir begrenset oversikt over avdelingen/enheten. I poliklinikker kan dette ha mindre betydning dersom fagområder lokaliseres i områder (grupperes). I sengeområder er det nødvendig å ha siktlinjer for å ha oversikt over pasienter og kollegaer. Arbeidsstasjon(er) med åpen del mot begge korridorer kan gi god oversikt.
Innsyn fra korridor/rom via glass eller vindu til sengerom og overvåkningssystemer legger til rette for observasjon av pasienter.
Pasientnære arbeidsplasser (arbeidsbaser) med glass og/eller vindu inn til dagbehandlingsrom legger til rette for observasjon og oversikt.
Det kan være behov for observasjonsplass knyttet til endoskopiske prosedyrer, spesielt dersom pasienter får beroligende medikamenter.

Gangavstander

Venteplasser utenfor UB-rom legger til rette for at pasientene kan vente nært behandlingsrom. Utfordringen med plasseringen av stoler i korridor, er at samtaler kan overhøres fra nærmeste UB-rom. Det er viktig å sørge for tilstrekkelig lyddemping.
Enheter med dobbeltkorridor blir mer kompakte enn enkeltkorridorløsning. Gjennomgang i støtterom (i midtkjernen) til begge korridorer og tverrkorridorer gir kortere gangavstander sammenlignet med enkeltkorridorer.
Utfordringer med enheter som er utformet med dobbeltkorridor, er at rom i midtkjernen mangler dagslys, og det kan være vanskelig å få tilstrekkelig oversikt over enheten, spesielt i sengeområder.

Desinfeksjonsrom og endoskopirom

Når det gjelder desinfeksjonsrom, anbefaler Sykehusbygg HF og Byggveileder for smittevern en todelt løsning. Dette omfatter et desinfeksjonsrom for urent med gjennomgående dekontaminator til et lager for oppbevaring av rent utstyr (vaskevannsfat, bekken mm). Løsningen reduserer risiko for krysskontaminering (smittespredning mellom uren og ren side).
Med direkte adgang fra endoskopirom til desinfeksjonsrom unngår ansatte å gå ut i korridor med urent utstyr.
I planlegging av områder for endoskopi er det viktig å hensynta behovet for å fjerne dårlig lukt i endoskopirom og fukt i desinfeksjonsrom
Desinfeksjonsrom, endoskopirom og andre rom med mange dører kan få redusert funksjonalitet. Dørene øker arealbehov fordi man trenger større gangareal, man mister veggareal til inventar og dørene øker risiko for forstyrrelser og ikke-planlagt innsyn.

Sengerom

Sammenlignet med flersengsrom, gir ensengsrom mer ro, bedre søvn og tilrettelegger for konfidensialitet og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. I tillegg anbefales ensengsrom med eget bad på grunn av risiko for smitte mellom pasienter i flersengsrom og i felles bad.

Kapasitet

I denne evalueringen kommer det fram at personalet har behov for flere arbeidsplasser og/eller andre typer arbeidsplasser enn det som ble planlagt. En av forklaringene er at kontorplasser som er langt unna pasientbehandling i poliklinikker og sengeområder, ikke blir benyttet som planlagt. I planlegging av arbeidsplasser bør følgende hensyntas og vurderes for å legge til rette for god arbeidsflyt:

Kartlegge hvilke arbeidsplasser som bør være i eller i nærhet til enheten, og hvilke arbeidsplasser kan plasseres utenfor enheten.
Kartlegge behov for pasientnære arbeidsplasser med siktlinjer til kolleger og pasienter
Kartlegge behov for areal for konfidensielle samtaler og ro
Tilrettelegge areal som understøtter samarbeid
Tilrettelegge areal for kompetanseutvikling og undervisning

I evalueringen har flere enheter gitt informasjon om mangel på UB-rom.

I beregninger av kapasitetsbehov (framskrivinger) må det vurderes om rom utelukkende skal benyttes til pasientbehandling eller om rommene skal være kombinert arbeidsplass og undersøkelsesrom (konsultasjon/kontor), samt om generelle UB-rom skal benyttes (deles) mellom flere fagområder. Dette påvirker behovet for antall UB rom og areal for arbeidsplasser/kontor.

Det er utført kapasitetsberegning av behovet for UB-rom i kirurgisk- (inkl. ortopedi) og øre-nese-hals-kjeve poliklinikk, behandlingsplasser i Dialyseenheten og for generelle UB-rom og dagplasser, samt senger i poliklinikk og sengeområdet for barn.

Beregningene viser at kirurgisk- (inkl. ortopedi) og øre-nese-hals-kjeve poliklinikk per 2022 har tilstrekkelig kapasitet, men mer poliklinisk aktivitet i framtida kan medføre økt behov for UB-rom. Dialyseenheten har bra kapasitet i nærmeste framtid (2025), og det samme gjelder for Barnemedisinsk sengepost forutsatt samme pasientgrunnlag som i 2019. Når det gjelder Barnepoliklinikk tyder tilbakemeldinger og beregninger på at det er for lite tilgjengelige generelle UB-rom og at det kan bli knapt med dagplasser.