Avdelingskjøkken og spise- og oppholdsrom

Avdelingskjøkkenets hovedfunksjon er matservering til inneliggende pasienter i sengeområdet. I avdelingskjøkkenet vil det være enkel tilberedning og servering av mat (inkludert ønskekost), samt oppvaskfunksjon. I tilknytning til kjøkkenet er det et spise- og oppholdsrom for pasientene.

Antall pasienter som avdelingskjøkkenet skal betjene, vil påvirke størrelsen til spise-/oppholdsrommet. Oppholdsrommet vil også kunne brukes av pårørende når de er på besøk.

Utformingen påvirkes av om maten skal være tilgjengelig for pasienter for selvbetjening, eller om den kun skal serveres av ansatte/postverter. Eksempelvis ved kok-kjøl porsjon kan porsjonspakkene være tilgjengelig for selvbetjening, eller kun for ansatte som serverer til pasient. Uavhengig av matkonsept må avdelingskjøkken tilfredsstille krav/retningslinjer til næringsmiddelhygiene. (næringsmiddelhygieneforskriften og veileder fra mattilsynet)

Tema som bør diskuteres og avklares, er omtalt i logistikk-artikkelen:

Valg av matkonsept og hvilke funksjoner avdelingskjøkkenet skal ha, påvirker størrelse og utforming, spesielt med tanke på utstyr. Det er særlig konsept for varmmat som påvirker utstyr i avdelingskjøkkenet.

Dersom pasienter i stor grad spiser på sengerommet, vil avstanden til avdelingskjøkken kunne være lang for personalet. Mattraller for brettservering og/eller matvogner vil da være et alternativ. Dette var et kompenserende tiltak som ble satt i verk ved Kalnes. Arealbehovet til traller/vogner må ivaretas tidlig i planleggingen.

Spise- og oppholdsrom for pasienter

Spise- og oppholdsrom planlegges ofte samlet, med en sone med spisebord og stoler, og en sofasone. Erfaring viser at majoriteten av pasientene spiser på rommet, og det bør vurderes om redusert gangavstand til spiserom vil øke bruken, alternativt redusere størrelse på spisesonen.

Mange pasienter vil ha nytte av å gå til spise-/oppholdsrom som en del av behandling/trening. Avstand fra sengerom til spise-/oppholdsrom vil påvirke hvor stor andel av pasientene som går til felles spiserom. Avstand kan også utnyttes aktivt til mobilisering.

Erfaringer fra Kalnes viser at mer enn halvparten av pasientene spiser på sengerom, bl.a. fordi spiserommet ligger langt unna. Trenden viser at det i framtiden vil være de sykeste pasientene som er på sykehuset, og det antas at antallet som spiser på sengerom vil øke.

Anbefalinger etter COVID-19 er at man bør unngå sentrale spiserom for mange pasienter, men heller ha flere spiseområder med færre plasser.

Sosial oppholdssone

Med ensengsrom har pasienten tilgang på privat oppholdssone i rommet og mulighet for å ta imot besøk. For å stimulere til mobilisering og mulighet for sosial kontakt, bør det planlegges med oppholdssoner utenfor pasientrommet. Erfaringer fra de sykehusene som er evaluert og studert, viser at både pasienter og pårørende etterlyser mulighet for opphold utenfor sengerommet.

En slik sone kan ha flere funksjoner. Den kan være et sted å gå til for avveksling fra sengerommet, for å møte andre pasienter, for å se på TV (hvis den står der), for å sette seg ned og få impulser fra aktiviteten i avdelingene.

En sosial sone kan også bestå av noen få stoler som innbyr til ro og den gode samtalen.

På formiddagen kan en slik sone benyttes som venteområde for pasienter som skal innlegges eller skrives ut i påvente av utskrivingssamtale og dokumentasjon. Da kan pasientrommet klargjøres for mottak av neste pasient uten forsinkelse.

For mindre oppholdsplasser kan det planlegges med sittenisjer langs korridor, f.eks. i enden av en korridor med utsikt. Denne løsningen må avklares med brannrådgiver da korridorer er rømningsvei, og man ønsker minst mulig brennbare materialer i en rømningskorridor.