Logistikk I dette kapittelet beskrives vare- og logistikkfunksjoner. Planlegging av logistikk vil også være viktig med hensyn til riktig ressursbruk, særlig bemanning.
Forsyning av nødvendige varer i rett tid og mengde til et sengeområde er essensielt for at driften skal kunne fungere. Ulike konsept for vareforsyning har forskjellige konsekvenser for øvrige arealer i sykehuset og beslutning må derfor tas tidlig. Hvis det ikke foreligger avklaringer av forsyningsprinsipp (for eksempel bruk av sentrallager eller ikke) i utviklingsplaner eller andre beslutningsdokumenter fra RHF/ HF, bør det avklares enten i prosjektinnramming eller tidlig i konseptfasen.
Et sengeområde har behov for transport og lagring av følgende varetyper:
Legemidler Forbruksvarer, herunder sterile medisinske forbruksvarer Sterilt sirkulasjonsgods, rent/urent Pasienttøy (håndklær, tøy og sengetøy) rent/urent Større utstyr (rullestoler, prekestoler mm.) Medisinsk teknisk utstyr (infusjonspumper, infusjonsstativ mm.) Mat Senger Laboratorieprøver og blod Avfall Forsyningsfunksjonen for legemidler er Sykehusapotek som leverer legemidler i pakninger, endoser, produksjon/tilberedning av legemidler (cytostatika, TPN, antibiotika eller forskjellige typer smerteblandinger).
Til den enkelte pasient på en sengepost blir legemidlene klargjorte på et medisinrom eller i et farmasitun. (se kapitel 5.5 Medisinrom) Oppbevaring av de klargjorte legemidlene kan skje på medisinrommet eller ved arbeidsstasjon i sengetunet. Det er viktig at slik oppbevaring er sikker, slik at ikke uvedkommende kan få tak i legemidlene.
De fleste helseregionene har en målsetning om lukket legemiddelsløyfe. Dette for å sikre at pasienter i sykehus får rett legemiddel, i rett dose, til rett tid og på rett måte, og at antall legemiddelfeil reduseres. Når alle trinnene i håndtering av legemidler støttes av elektroniske løsninger og henger godt sammen, kalles dette lukket legemiddelsløyfe. De enkelte trinnene i legemiddelforsyningen kan trenge utstyr som PC, nettbrett, skanner o.l. Konseptene og løsningene for helseregionen/sykehuset/sykehusapoteket må legges til grunn i planleggingen av legemiddellogistikken.
Konseptene og løsningene for sykehuset/sykehusapoteket må legges til grunn, både knyttet til leveranser av endoser, produksjoner (for eksempel antibiotika, cytostatika, Total Parenteral Næring (TPN)) og industripakkede legemidler. Omfanget av eventuelle pasientspesifikke endose-leveranser fra sykehusapotekene til avdelingene vil ha påvirkning på medisinrom, ev. farmasitun med tilhørende utstyr.
Farmasitun er et nytt samlebegrep for ulike tjenester som sykehusapotekene kan levere til klinisk virksomhet. Fra et farmasitun foreslås det å levere farmasøytiske tjenester og service til nærliggende sykehusenheter. Det pågår pilotering ved Oslo universitetssykehus HF (2021).
Omfang av unikt identifiserbare legemidler (endoser, produksjoner/tilberedninger) som leveres fra sykehusapoteket Leveranser av pasientspesifikke endoser Løsning med Farmasitun for flere sengeområder vs. medisinrom for hvert sengeområde Behov for tilberedning av for eksempel antibiotikakurer i medisinrom eller farmasitun Er det behov for sikkerhetskabinett i medisinrom? Hvor mange skal det være og hvor? Bruk av IKT-systemer i legemiddelhåndteringen i sengeavdelingene Lagerløsning i medisinrom/farmasitun, skap og hyller vs. lagerautomater (medisinkabinett) Medisintralle i arbeidsstasjon, behov for PC/scanning ved administrasjon av legemidler. Påfylling av medisintralle i arbeidsstasjon skjer i medisinrom/farmasitun, hvor står den «parkert » når den ikke er i bruk – i medisinrom/farmasitun eller i arbeidsstasjon Lagring av væsker i medisinrom/farmasitun? Samarbeid sengeavdeling og sykehusapotek – apotekstyrte lager hvor sykehusapoteket administrerer (basissortiment, bestilling, leveranse og oppfylling lager) legemiddellageret på sengeavdeling. Hvem har ansvar for medisinrommet? Farmasøyt? Sykepleiere på avdelingen? Medisinrom – hvor mange per antall senger? Hvor mange skal jobbe i rommet i samtidighet? I hovedsak blir sengeområdene forsynt med forbruksvarer fra sykehusets eller regionens sentrallager. Det kan være at enkelte sterile forbruksvarer blir levert fra sykehusenes sterilsentraler/sterilforsyning. Mange sykehus har organisert forsyning av forbruksvarer med «Aktiv forsyning», hvor sykehusets forsyningsavdeling i samarbeid med sengeavdelingene setter opp et definert basissortiment av forbruksvarer som skal lagres i sengeområdet. Forsyningsavdelingen er da ansvarlige for å ta opp bestilling, motta leveransene, og legge forbruksvarene på riktig plass. Forsyningsavdelingen dekker også avdelingenes behov for skaffevarer, varer som ikke inngår i definert basissortiment. Disse bestilles ved behov.
Når det gjelder lagring av forbruksvarer i sengeområder er anbefalingene fra Byggveileder Smittevern at sterile medisinske forbruksvarer lagres i lukkede skap (med hyller/trådkurver), mens andre typer forbruksvarer kan lagres i småvarereoler eller skap uten dører i avdelingslageret
Er forsyning organisert som «Aktiv forsyning» med frekvente leveranser (en til flere ganger pr uke) fra sykehusets eller regionens sentrallager? Lagring av forbruksvarer i sengeområde:På avdelingslager i rent lager sammen med tøy for hele sengeområdet? Avdelingslager i hvert enkelte sengetun (St. Olavs hospital har slik løsning)? Nisjer ved arbeidsstasjonene med skap? Sterile medisinske forbruksvarer i skap med dører, øvrige forbruksvarer i skap uten dører. Løsning med nisje krever dører pga. brannvern. Nisjer/skap ved desentrale arbeidsstasjoner gir kort gangavstand for forbruksvarer og tøy som benyttes ofte. Kombinasjon av avdelingslager for sengeområdet og nærlager i hvert enkelt sengetun for de mest brukte forbruksvarene (Sykehuset Østfold Kalnes har slik løsning, hvor etterfylling fra avdelingslager til nærlager er en del av tjenesten forsyningsavdelingen utfører – aktiv forsyning). Hvem fyller på? De fleste sykehus har egne produksjonskjøkken/sentralkjøkken som tilbereder måltider, med daglige leveranser til de ulike funksjonsområdene. Noen sykehus samarbeider med for eksempel kommunehelsetjenesten om felles produksjonskjøkken/sentralkjøkken. Andre har en modell med flere produksjonskjøkken som er lokalisert i tilknytning til sengeområder, og hvor hele tilberedningen av måltider skjer nært sengeområdene.
Valg av modell må avklares tidlig i planleggingen.
Sykehusets valgte serveringsform har betydning for utforming av, og utstyrsbehov på avdelingskjøkken på sengeområde. I hovedsak er det følgende serveringsformer innen varmmat:
Kok/kjøl porsjonSentralkjøkkenet leverer retter (middag, supper, desserter etc.) i kjølte porsjonspakninger. Flere ulike retter lagres i kjøleskap i avdelingskjøkken, og varmes opp i mikrobølgeovn, som gir en fleksibilitet i spisetidspunkt for pasientene. Kok/kjøl «bulk»Sentralkjøkkenet leverer retter (middag, supper, desserter etc.) i kjølt i bulk, dvs. i vakuumpakket eller i bakker/gastronorm container. Måltidene varmes opp i for eksempel kombidampere og serveres til pasient fra buffet. Serveres og spises enten i spis/opphold eller på pasientrommet. Kok/server porsjonAvdelingene bestiller daglig varmmåltider fra sentralkjøkken, som tilbereder varme måltider til den enkelte pasient. Løsningen krever at transport av mat fra sentralkjøkken til sengeavdelingene skjer på bestemte tidspunkt. Kok/server «bulk»Avdelingene bestiller daglig varmmåltider til sentralkjøkken, som tilbereder varme måltider og leverer disse i bakker/gastronorm container som settes i buffeen på avdelingskjøkkenet. Serveres og spises enten i spis/opphold eller på pasientrommet. For alle serveringsformene serveres og spises måltidene enten i spise/oppholdsrom eller på pasientrommet. I tillegg til varmmat får sengeavdelingene daglige leveranser av tørrmat og kolonialvarer.
Pandemien førte til spørsmål om antall spiserom. Flere og mindre spiserom for færre pasienter lokalisert nært/i sengeområdet gir mindre risiko for smittespredning og bedre muligheter for tidlig mobilisering.
Serveringsform innen varmmat Struktur på sentralkjøkken/produksjonskjøkken, ett eller flere, samarbeid med andre Evt. sentralt mottaksrom for mat. Transportmåte til sentralkjøkken/produksjonskjøkken eller avdelingskjøkken Valg av serveringsform for varmmat har betydning for utstyrsbehov på avdelingskjøkken, for eksempel behov for kombidamper og oppvaskmaskin (vaskes tallerkener på avdelingskjøkken eller i sentralkjøkken), størrelse på buffet. Serveringsløsning, buffet eller ikke. Hensyn til smittevern må ivaretas mht. om pasientene forsyner seg selv eller om ansatte (for eksempel postverter) legger opp mat til pasientene. Ved utforming av avdelingskjøkken må hensynet til ren og uren sone ivaretas. Tilberedning av spesialkost til (for eksempel pga. allergier), tilberedes og leveres fra sentralkjøkken/produksjonskjøkken Oppstilling og lossing av vogner med mat fra sentralkjøkken Oppstilling av serveringsvogner (ved servering på pasientrom) og ryddevogner (serveringsbrett) når måltider spises på spis/opphold.
De fleste sykehus har avtaler med eksternt vaskeri for leveranser av tøy. I avtalene med eksternt vaskeri er det regulert om vaskeriet leverer til en tøysentral i sykehuset, som leverer tøy til sengeavdelingene, eller om vaskeriet pakker og leverer tøy til den enkelte avdeling på sykehuset.
Leveranser til sengeområder fra intern tøysentral eller fra eksternt vaskeri Lagring av tøy i sengeområde:På avdelingslager i lager rent sammen med forbruksvarer for hele sengeområdet, alternativt i nærlager i hvert sengetun I nisjer (hvor tøyvogna brukes som lager) eller skap med hyller i hvert enkelt sengetun. Løsning med nisje krever dører pga. brannvern. Det kan også vurderes om tøy kan lagres i en lagerautomat (f.eks. felles med forbruksvarer) Oppsamling og retur av skittent tøy som er pakket i tøysekker:Tøysug hvor tøysekker kastes ned, og transporteres til et sentralt sted i sykehuset (varemottak eller avfallssentral) for videre transport til eksternt vaskeri for vask. Tøysjakt hvor tøysekker kastes ned til nederste plan for oppsamling i vogner for videre transport til varemottak eller avfallssentral for videre transport til eksternt vaskeri for vask. Oppsamling av tøysekker i tøyvogn på sengeområdets avfallsrom. Det er da en fordel at leveranser av rent tøy losses og legges på lager i hyller slik at tøyvogna frigjøres til retur av skittent tøy. Frekvent (f.eks. daglig) retur av vogn med skittentøy til varemottak eller avfallssentral for videre transport til eksternt vaskeri for vask Dersom konseptet for sengehåndtering legger opp til vask av senger på sengerom må det planlegges med lagerkapasitet for sengetøy, dyner og puter Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler følgende krav til lagring av tekstiler:
«Avdelingene må ha tilstrekkelig lagerkapasitet for tekstiler og fasiliteter for mottak av rene tekstiler. Ferdigbehandlede rene tekstiler lagres tørt, slik at støv og annen forurensning ikke påvirker tekstilenes kvalitet. Tekstiler lagres i lukkede skap eller rom med lukket dør.» I avfallsplanen og miljøregnskapene til sykehusene framgår antall fraksjoner avfallet skal sorteres i. I et sykehus er det mange avfallsfraksjoner, for eksempel restavfall, plast, papp, papir, EE-avfall, smittefarlig avfall (flere delfraksjoner), matavfall m.fl. Oppsamling av de ulike fraksjonene skjer i utgangspunktet i sengeområdets avfallsrom hvor avfallet hentes for transport til avfallssentralen for videre behandling og henting/forsendelse til den/de leverandørene sykehuset har avtale med. Interntransport av avfall kan for noen fraksjoner løses med avfallssug.
Planlegges det med avfallssug, og hvor mange fraksjoner planlegges avfallssuget for. Det har betydning for behov for omfanget av fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet. Avfallssjakt hvor f.eks. restavfall kastes i sjakt for oppsamling i beholdere på nederste plan for videre transport til avfallssentralen Antall fraksjoner i hvert rom der det skal være kildesortering Antall fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet, og løsning (beholdere) for oppsamling. «Avfallsbøtter»/beholdere i ulike rom i sengeområdet hvor det produseres avfall. Hvor mange sengetun/senger deler på avfallsrom Areal i rom hvor avfall produseres, og utforming av avfallsrommet vil avhenge av antall avfallsfraksjoner og bruk av søppelsug for en eller flere fraksjoner.
Mer informasjon om krav og anbefalinger til avfallshåndtering finner du på FHI sine sider, Avfallshåndtering - FHI
Seng, sengetøy og madrass blir kontaminert under bruk og kan være utgangspunkt for smitteoverføring. Pasientsenger skal rengjøres på en slik måte at de ikke utgjør smitterisiko for nye pasienter. Renhold/desinfeksjon av seng mellom pasienter kan løses på 3 prinsipielt forskjellige måter:
Sentral sengevasksentral og lager av rene senger Lokal rengjøring/desinfeksjon av seng på rommet + mulighet for vask av ekstra tilsølte senger i servicearealer Lokalt rom tilrettelagt for rengjøring/desinfeksjon av seng i enheten eller på etasjen Smittevern vurderer alternativ 1) som den metoden som sikrer renhold av senger mellom pasienter.
Alternativ 3) med ett rom for vaske av seng på avdeling/ etasjeplan frarådes ut fra erfaring av at det er en utfordring å få det til å fungere godt i praksis – lett for å bli kaos utenfor rommet fordi det ikke er satt av tilstrekkelig areal til å unngå «kødannelse».
Alt. 1) Rengjøring i sengevasksentral
Areal legges til ikke-medisinsk service. Arealet må romme utstyr for senge- og madrassvask, fortrinnsvis også kunne vaske annet stort utstyr (prekestoler, rullestoler etc.) Oppstillingsplass for skitne senger, og for rene senger må programmeres. Det er behov for større areal til rene senger.
Lagerautomat kan erstatte areal til oppstilling, ref. Stavanger Nye SUS. Det forutsetter høye hus eller mange sjakter i bygget for å kunne gi kapasitet nok.
Alt. 2) Rengjøring på sengerom
Sengerom iht. Standardromskatalogen.
Areal til ekstraordinært renhold («vaskestasjon») i tilknytning til ikke-medisinsk service i underetasje eller tilsvarende. Mindre arealbehov til oppstilling av skitne/ rene senger i tilknytning til «vaskestasjon».
Alt. 3) Rengjøring på etasje/ avdelingsnivå
Det programmeres ett rom for lokalt renhold av senger, med hjelpemidler som forenkler tilgang til understell (vending, heving eller lignende) Må settes av areal til oppstilling av senger til vask utenfor/ i nærheten av rommet. Erfaringsmessig er det en utfordring å få dette alternativet til å fungere godt.
Sentral vs. desentral (sengerom eller etasje/avdelingsnivå/byggnivå) sengevask Både sentral og desentral sengevask. Hvor stor andel skal rengjøres på sengerom, og hvor stor andel skal rengjøres i sengevaskemaskin? Sentral sengevask gir mange sengetransporter, skitten seng ned, ren seng opp. Påvirker heiskapasitet og behov for personell til transport. Ca. 50% av sengene rengjøres daglig. Muntlig formidling fra innlegg om sengevask på Sykehusbyggkonferansen 2017, fra sykehus med sengevask på rommet (Kalnes) og sykehus med sentral sengevask (Diakonhjemmet) Ved vask på sengerom må avdelingslager for tøy ha større kapasitet til sengetøy, dyner og puter. Spesielt skitne senger må kunne transporteres til en sentral sengevaskfunksjon. Tilsvarende dersom alle senger ved bestemte frekvenser skal vaskes maskinelt i en sentral sengevaskfunksjon. Ved vask på etasje/avdelingsnivå må vaskefunksjonen ivareta behov for oppstilling av urene senger, rene senger og lager av sengetøy/dyner/puter Ved sentral sengevask kan lagerautomat, ref. Nye SUS, erstatte behov for oppstillingsarealer for rene og skitne senger. Hvem rengjør senger på rommet? Kommer pasienten på båre fra akuttmottaket? Det største omfanget av vareleveranser til sengeområder vil som regel bli levert i ulike typer vogner . Dette gjelder varetyper som forbruksvarer, medisinske forbruksvarer, tøy, mat og legemidler. Interntransport av vogner kan skje manuelt, eller automatisert med for eksempel AGV (automatisk gående vogner). Ved planlegging av sengeområder må behovet for oppstillingsplasser for vogner hensyntas, for ryddighet og at de ikke sperrer for person- og pasienttransport. En automatisert vogntransport krever dedikerte oppstillingsplasser (hente- og leveringsstasjoner).
Nye SUS har valgt en løsning med vareheis :
I vareterminalen bekreftes leveransene (antall kolli), varene sorteres og pakkes i vogner eller annen transportmodul for videre interntransport til varelagerheisene i hvert bygg, eller direkte til avdelinger for varer som ikke lagres i varelagerheisene.
Varelagerheisene er sykehusets sentrallager , hvor de store mengdene av forbruksvarer som brukes i pasient-behandling lagres. Varelagerheis i bygg A og B betjener sengeavdelinger og poliklinikker. Varelagerheis i øvrige bygg betjener spesialavdelinger.
Vareheis Effimat plukkstasjon i forrom på etasjeplanKilde: Stian Henriksen, Nye SUS Rørpost o.l.: Det kan også være aktuelt å benytte rørpost (eller lignende) for intern transport av for eksempel leveranser av legemidler fra sykehusapotek til sengeområdene. Det er også aktuelt å benytte rørpost (eller lignende) for transport av prøver fra sengeområdene til laboratoriene, og for transport av blodposer fra «blodbank» til sengeområdene. Hvem som tar prøvene, f.eks. om det utføres av bioingeniører på prøverunder, kan ha betydning for behovet for intern transportløsning som rørpost (eller lignende). Omfanget av antall rørpoststasjoner, og plassering av disse i sengeområdene må vurderes i forhold til behovet.
For retur av avfall fra sengeområdene finnes ulike løsninger. Det kan være avfallssug for en eller flere avfallsfraksjoner, avfallssjakt, eller oppsamling av avfallsfraksjoner i avfallsrom for vogntransport til avfallssentral. Vogntransporten kan være manuell eller automatisert.
Vurdering av automatiserte interne transportløsninger som AGV, rørpost og avfallssug må gjøres ut ifra et samlet behov for prosjektet/sykehuset, og ikke særskilt for sengeområdene.
Heiskapasitet og plassering av heiser har stor betydning for vareforsyning og for pasient- og personallogistikk. Antall heiskjerner, skille mellom person-, senge- og akuttheis må vurderes. Mulighet for å kunne ha en heiskjerne tilgjengelig for smittetransport i perioder med større utbrudd av smittsomme sykdommer må hensyntas i vurderingen.
Logistikk i sykehus handler i stor grad om å tilrettelegge for hensiktsmessige og effektive transportmønstre, redusere gangavstander og lette tilgjengelighet og veifinning.
Hvilke bevegelser /flyt av ansatte og pasienter har betydning for utforming av sengeområder? Hvor skal utveksling av informasjon om pasient foregå Plassering av trafikkarealer/-knutepunkt som trapper og heis Kryssende trafikklinjer Flyt fra garderobe til sengeområde Avstand til kantine Avstand til kontor for de som har lederfunksjoner Avstand til møte- og undervisningsrom Avstand til andre funksjoner (eks oppvåkning, operasjon, andre sengeområder, intensiv) som man samarbeider med. 
