Anbefalinger

Anbefalinger for planlegging og utforming av arealer til akuttmottak

Akuttmottak skal ivareta pasientsikkerhet, kvalitet og god flyt i forhold til mottak, diagnostisering og initial behandling av den akutte pasienten.

• Planlegg akuttmottaket ut fra sykehusets størrelse og funksjon, med tilpasning til pasientvolum og geografiske forhold.
• Planlegg for fleksibilitet og mulighet for fremtidige endringer i areal, funksjoner og teknologisk utvikling.
• Sikre areal for effektiv og trygg hastegradsvurdering (triage) og separate pasientløp for ulik hastegrad.
• Sørg for nærhet og rask tilgang til diagnostiske tjenester som bildediagnostikk og laboratorier.
• Vurder pressreduserende tiltak som observasjons- og utredningsenheter
• Planlegg hensiktsmessig driftsmodell med vurdering av om det er behov for akutt- og skadepoliklinikk.
• Prioriter arealplanlegging som gir god oversikt for ansatte, med strategisk plassering av arbeidsstasjoner og pasientrom.
• Fremtidens helsetjeneste vil ha ressursutfordringer – sørg for nok arbeidsplasser og gode ansattfasiliteter slik at ansatte har gode arbeidsbetingelser.
• Vurder dobbelkorridor for å unngå kryssende pasient- og varetrafikk med bedre logistikk samt bedre muligheter for kohortisolering
• Vurder bruk av sal både for triagering og for overvåking, for mer effektiv ressursutnyttelse
• Vurder behovet for både isolat og ev. luftsmitteisolat for bedre smittevern, samt hvordan kohortisolering kan ivaretas ved behov.
• Planlegg skjermede arealer som kan ivareta eldre med sammensatte diagnoser og pasienter med ulik grad av kognitiv svikt.
• Sikkerhet for pasienter, ansatte og generelt for sykehuset må integreres i alle ledd av planleggingsprosessene.
• Planlegg for beredskap ved store hendelser som masseskade, gjengrelatert vold, terror og krig
• Sikre gode integrasjoner for teknologi, utstyr og IKT.

Disse anbefalingene reflekterer hovedmomentene i dokumentet, men det anbefales at hele dokumentet gjennomgås for å oppnå tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som støtte for planlegging og utforming.

Sentrale anbefalinger for smittevern i akuttmottak

Akuttmottakets plassering

• Planlegg akuttmottakets plassering i forhold til hovedinngang, heiser, trapper og øvrige funksjoner.

Akuttmottakets størrelse og kapasitet

• Vurder driftsenhetens størrelse og kapasitet ut fra smittevernhensyn.

Korridorløsning

• Vurder dobbelkorridor for å skille ren og uren trafikk.

Trafikklinjer

• Sørg for at trafikklinjer for rent og urent personell og utstyr i størst mulig grad ikke krysser hverandre.

Gangavstander

• Plassere desinfeksjonsrom og avfallsrom sentral i akuttmottaket, slik at avstanden mellom disse og pasientrom er kortest mulig.

Vente- og oppholdssoner

• Utform vente- og oppholdssoner med lav tetthet

Pasienter med smitte eller nedsatt immunforsvar

• Etabler særskilt inngang og venteareal for pasienter med smitte eller nedsatt immunforsvar.

Isolat og luftsmitteisolat

• Sørg for tilstrekkelig og hensiktsmessig kapasitet på kontakt- og luftsmitteisolat.

Tilgang på toaletter

• Plasser toaletter strategisk og gi god tilgang i hele mottaket.

Håndvask og hånddesinfeksjon

• Sikre enkel tilgang til håndvasker, hånddesinfeksjonspunkter og at håndvaskene er berøringsfrie og uten overløp.

Materialer og utstyr

• Bruk materialer og overflater som tåler desinfeksjonsmidler og er enkle å holde rene.
• Rådgivere på Smittevern ønsker minst mulig bruk av berøringsfrie håndvasker, på grunn av fare for etablering av biofilm87
• Reduser berøringspunkter gjennom berøringsfrie døråpnere, dispensere og annet utstyr.
• Unngå smussfeller og utform skap til himling eller med skrå topp.
• Fendre vegger og inventar der slitasje og kontakt kan oppstå. Eventuelt også benytte hulkil, i overgang gulv til vegg

Adferdsregulerende utforming

• Legg til rette for adferdsregulerende utforming og innredning som bidrar til å redusere risiko for smittespredning ved å styre adferden til pasienter, pårørende og ansatte.

Kohort

• Vurder mulighet for etablering av kohorter ved epidemier og pandemier.

Anbefalinger for traume- og akuttrom

Plassering

• Traume- og akuttrom plasseres nær ambulanseinngang
• Skjermet sone med uhindret adgang til traume- og akuttrommet
• Gode siktlinjer til rommene fra koordinerende sykepleier og/eller arbeidsstasjon
• Nærhet til bildediagnostikk (røntgen og CT). CT bør ligge i umiddelbar nærhet

Størrelse og utforming

• Anbefalt størrelse på traumerom er 40 m2 for rom hvor én pasient behandles.
• Rommet må være mest mulig kvadratisk
• Kan planlegges for flere pasienter – her må det beregnes min. 30 m2 per pasient og arealet per pasient må være kvadratisk. Rommet kan inndeles med flyttbare skillevegger som muliggjør fleksibel tilpasning etter behov. Dette legger til rette for at helsepersonell kan samhandle og bistå hverandre effektivt ved håndtering av flere samtidige akutte hendelser, gjennom umiddelbar tilgang til faglig støtte og ekstra personell.
• Arealet må detaljplanlegges med gjennomtenkt plassering av alt i rommet, inkludert hvor helsepersonell skal stå og utføre sitt arbeid.

Utstyr på rommet

• Rommene skal utstyres med nødvendig medisinsk teknisk utstyr for å kunne gi livreddende behandling til alvorlig skadde/syke. Det finnes ingen fullstendig spesifisert utstyrsliste for traumerom nasjonalt. Utfyllende utstyrslister utvikles lokalt ut fra metodebøker og internprosedyrer.
• Store visningsskjermer for å sikre tilgang til nødvendig informasjon som blant annet pasientens vitale parametere, røntgenbilder, m.m. Skjermene krever hensiktsmessig plassering.
• Takhengt røntgen
• Mulighet for lokal varmeregulering for raskt å kunne øke romtemperaturen ved mottak av pasienter med hypotermi eller brannskader
• Se for øvrig anbefalinger til utstyr og fasiliteter i Nasjonal traumeplan (Metodebo.no, 2026).

Anbefalinger for triagerom/sal

Plassering

• Triagering foretas rett etter innkomst til akuttmottaket og triagerom plasseres derfor så nær inngangen som mulig.
• Gode siktlinjer til koordinerende sykepleier og/eller arbeidsstasjon
• Det anbefales pasienttoalett med direkte inngang fra triagesonen

Størrelse og utforming, ensengsrom

• Arealet utgjør 15 m² på ensengsrom

Størrelse og utforming, sal

• Totalarealet for triagesal må ta høyde for gangareal, areal for dokumentasjonsplass(er) for helsepersonell samt areal for utstyr/skap. Av smittehensyn anbefales at hver pasientplass er på minimum 10 m². Imidlertid vil 12 m² være å foretrekke.
• Skillevegger - enten fastmontert eller mobile
• For pasientsikker og effektiv drift bør det tilstrebes en arbeidsbase eller arbeidsplass med god oversikt til alle pasientene i rommet. Det kan vurderes hevet gulv for bedre oversikt.
• Plass til stol for pårørende

Konfidensialitet

• Det kan være utfordrende å få til god lyddemping for konfidensialitet i triagerommet, derfor anbefales tilhørende undersøkelsesrom inntil triagesonen. Vær særlig oppmerksom ved planlegging av soner for eldre pasienter - støydempende tiltak kan være nødvendig for å unngå forvirringstilstander.

Anbefalinger mottaksrom

Plassering

• Mottaksrom plasseres mest mulig samlet av hensyn til bemanning, oversikt og mulighet for rask bistand.
• Nærhet til arbeidsstasjon som har oversikt til mottaksrommene og legger til rette for visuell kontakt med kollegaer.
• Spredning av mottaksrom kan gi behov for flere arbeidsstasjoner.
• Avstand til støtterom som medisinrom, lager mv., må minimeres
• Det anbefales at mottaksrom er tilknyttet toalett, gjerne at to mottaksrom deler på et toalett.

Størrelse og utforming

• Mottaksrom tilsvarer begrepet undersøkelses- og behandlingsrom i Standardromkatalogen. Anbefalt areal er angitt til 16 m2.
• En overordnet vurdering må gjøres om man skal benytte senger eller bårer i akuttmottaket (se kapittel Bårer eller senger i akuttmottaket)
• Det skal være tilgang for personalet på alle sider av pasientens seng eller båre, også ved hodeenden.
• Standardutstyr inkludere arbeidsplass for helsepersonell

Utstyr

• Det anbefales at mottaksrommene innredes med lik grunnutrustning så personalet raskt finner det utstyret de har behov for i en akuttsituasjon.
• Overvåkingsutstyr monteres ved pasientens hodeende, på en side av sengen som vender mot døren. Det kan innebære risiko for ansatte å måtte stå mellom vindu/vegg og pasientseng.
• Gass-, strøm- og datauttak monteres også ved hodeende. Mer om utstyr i mottaksrommet beskrives i Standardromskatalogen107.

Sikkerhet

Sikkerheten må gjennomgående ivaretas med rømningsmulighet, alarm og møblering.

• Det anbefales glassfelt i dør eller vegg fra korridor (avvik fra standardromkatalogen)
• Overvåkingsutstyr monteres ved pasientens hodeende, på en side av sengen som vender mot døren. Det kan innebære risiko for ansatte å måtte stå mellom vindu/vegg og pasientseng.
• Arbeidsbord bør plasseres nær dører som slår utover for enkel rømning ved truende situasjoner.

Dørløsning

• Sykehusbygg anbefaler slagdør som dørløsning for mottaksrom med slagretning utover.
• Skyvedør kan vurderes da de kan være plassbesparende. Tilbakemeldinger fra akuttmottak med skyvedørsløsning er at det er en del ulemper forbundet med løsningen:
• Åpningsløsningen er enten halvt eller helt åpen
• Skyvedørene er tunge og må åpnes elektronisk ogtar lengre tid å åpne. Løsningen kan gjøre det vanskeligere å rømme ved trusselsituasjon.

Anbefalinger observasjonsplass

Plassering

• Observasjonsplasser må ligge nær en arbeidsstasjon med god oversikt for helsepersonell for overvåking og tilsyn.
• Observasjonsplasser kan med fordel plasseres mest mulig samlet av hensyn til bemanning, oversikt og mulighet for rask bistand.
• Ved observasjonsplasser i sal bør det være undersøkelsesrom i nær tilknytning for å kunne ivareta personvernet.
• Det anbefales at observasjonsplasser er tilknyttet toalett
• Avstand til støtterom som medisinrom, lager mv., må minimeres
• Tekjøkken for pasientmat må ligge inntil sonen for observasjonsplasser. Likeledes oppholds-/spisesone, som er påkrevd ved løsning med observasjonsplasser i sal. Dette vil være et areal der pasienten kan ha pårørende på besøk

Størrelse og utforming

Observasjonsplasser kan utformes både som ensengsrom og i felles sal med plass til flere sittende og/eller liggende pasienter. Det bør etableres ett eller flere rom med særskilt tilrettelegging for isolering av pasienter med kontaktsmitte.

Det må vurderes om man skal benytte bårer/senger og/eller hvile-/behandlingsstoler.

Ensengsrom:

• Dimensjoneres og utstyres som et mottaksrom (16 m²)

Sal:

• Totalarealet for observasjonssal må ta høyde for gangareal, areal for dokumentasjonsplass(er) for helsepersonell samt areal for utstyr/skap. Av smittehensyn anbefales at hver pasientplass er på minimum 10 m². Imidlertid vil 12 m² være å foretrekke.
• Det bør tilstrebes bruk av hvile-/behandlingsstoler i sal, dersom målet er at pasienten skal reise i løpet av få timer. Dette er effektiv løsning ved høy pasientbelastning.
• Det kan være utfordrende å få til god lyddemping for konfidensialitet i sal. Det anbefales tilhørende undersøkelsesrom inntil observasjonssalen, samt skillevegger - enten fastmontert eller mobile
• Vær særlig oppmerksom ved planlegging av soner for eldre pasienter - støydempende tiltak kan være nødvendig for å unngå forvirringstilstander
• For pasientsikker og effektiv drift bør det tilstrebes en arbeidsbase eller arbeidsplass med god oversikt til alle pasientene i rommet. Det kan vurderes hevet gulv for bedre oversikt.
• Arealet kan inngå som en del av beredskapen for massetilstrømning.
• Det må avklares om man skal ha mulighet for telemetriovervåking på observasjonsplasser

Sikkerhet

Sikkerheten må gjennomgående ivaretas med rømningsmulighet, alarm og møblering.

• Det anbefales glassfelt i dør eller vegg fra korridor (avvik fra standardromkatalogen)
• Overvåkingsutstyr monteres ved pasientens hodeende, på en side av sengen som vender mot døren. Det kan innebære risiko for ansatte å måtte stå mellom vindu/vegg og pasientseng.

Arbeidsbord bør plasseres nær dører som slår utover for enkel rømning ved truende situasjoner.

Anbefalinger smitterom

Adkomst

Egen inngang fra fasade til kontaktsmitterom eller isolat er mest effektivt for å hindre smittespredning. Om det ikke er egen inngang må adkomsten være nær ambulanse, akuttinngang eller heis. Inngang fra korridor til pasientrom skal gå gjennom forrom eller sluse.

Størrelse og utforming

• Anbefalt størrelse på isolat sengerom er 16 m²
• Sengerom skal ha tilhørende forrom/sluse og bad med dekontaminator
• Det skal være tilgang for personalet på alle sider av pasientens seng eller båre, også ved hodeenden
• Det enkelte sykehus må vurdere om man ønsker at det skal være mulig å ha team-mottak i smitterommet. Dette vil ha konsekvenser for størrelse på arealene

Ambulanse - rengjøring

Det må være tilgang for rengjøring, evt. sanering av båre, utstyr og ambulanse, samt ambulansepersonell slik at ambulansen kommer i beredskap raskt, og risiko for smitteoverføring reduseres.

Sikkerhet

Se anbefalinger for Mottaksrom

Anbefalinger robustrom

Plassering

Robustrom må plasseres nært personalbase for oversikt og mulighet for rask bistand.

Adkomst

Egen inngang fra fasade til robustrommet skjermer pasienten mot innsyn og bidrar til å ivareta pasientens integritet. Om det ikke er egen inngang må adkomsten være nær ambulanseinngang eller oppstillingsplass for politibil.

Størrelse og utforming

• Anbefalt størrelse på standardrom undersøkelses- og behandlingsrom (mottaksrom) er 16 m². Robustrom bør være 16-20 m².
• Det skal være tilgang for personalet på alle sider av pasientens seng eller båre, også ved hodeenden.

Sikkerhet

• Rommet må ha to dører, der det må være mulig å låse dør inn mot korridor fra utsiden.
• Pasienten skal kunne forlate rommet via dør direkte ut av bygningen, uten å måtte benytte innvendige korridorer.
• Man bør vurdere ytterligere forsterkning av vegger og innredning samt skjulte tekniske installasjoner. Rommet må så langt det er mulig være skadeforebyggende. Det må være begrenset med løse gjenstander i rommet, som kan brukes til å kaste, true og slå med
• Alarminstallasjoner

Anbefalinger for rom til virtuell kommunikasjon

Plassering av inventar

Plassering av inventar, utstyr og helsepersonell i rommet kan påvirke kvaliteten på den virtuelle opplevelsen

Kamera

Kameraets plassering må gi en best mulig oversikt.

• I møterom må kameraet kunne fange opp alle tilstedeværende
• I kontorer eller mottaksrom hvor det skal være virtuell kommunikasjon med pasient eller behandler skal kameraet plasseres slik at man ser rett på hverandre (Taylor, E., 2020). Det øker opplevelsen av å være tilgjengelig, trygg og interessert.

Lyd

Lydkvalitet må være tilfredsstillende slik at man unngår misforståelser og feil.

Lys

Lyset i rommet må være justerbart slik at det ikke forringer kvaliteten på bildet til mottakeren.

Temperatur og ventilasjon

Det tekniske utstyret generer en del varme. Innredning av rom som skal brukes til virtuell kommunikasjon må ventilasjonen dimensjoneres for å sikre behagelig temperatur.

Konfidensialitet

Ved virtuell kommunikasjon må mottakeren være trygg på at andre personer ikke lytter med eller ser hvem man snakker med. Her bør man unngå at andre personer kan gå inn i rommet eller at passere forbi kameraet via et vindu/glass inn mot rommet.

Opplæring

Det bør gis opplæring eller være tilgjengelig instruksjon for de ansatte slik at den virtuelle kommunikasjon oppleves trygg både for pasienten og helsepersonellet.

Anbefalinger pårørende-/samtalerom

Plassering

Rommet bør ligge i nær tilknytning til akuttmottaket, være lett tilgjengelig og tydelig merket. Rommets beliggenhet bør være slik at det ikke utsettes for gjennomgangstrafikk, og at det gir den nødvendige roen for vanskelige samtaler.

Størrelse

Det må ha tilstrekkelig størrelse og utforming til å møte ulike behov: enten man ønsker å trekke seg tilbake og være i fred, samle nærmeste familie, få samtale med helsepersonell, eller kontakte andre for støtte.

Innredning

Estetisk og funksjonell innredning for trygghet. Evt. mulighet for enkel bevertning og tilgang på telefon eller annen kommunikasjon er viktige kvaliteter.

Anbefalinger eldre pasienter i akuttmottaket

Plassering

• Nærhet til arbeidsstasjon for god oversikt

Størrelse og utforming

• Tilrettelegge for ensengsrom med plass til pårørende
• Innfall av naturlig dagslys reduserer risiko for akutt forvirring og understøtter naturlig søvnmønster
• Innredning og utstyr med mykere madrass i stol og seng, større skrift og rom med plass til pårørende

Annet

• Tverrfaglig samhandling og god informasjonsflyt som sikrer «ongoing care». Eldre pasienter tåler dårlig å vente lenge uten mat og nødvendige medisiner.
• Tilrettelegging for observasjon og kontinuerlig overvåking
• Mulighet for å kunne bevege seg i avdelingen

Anbefalinger visningsrom

Plassering

Rommet bør ligge nær akuttmottaket, eller annen skjermet plassering som gir en naturlig og diskret adkomst for pårørende. Ofte benyttes kapell på sykehus til dette.

Størrelse og utforming

Rommet må være tilstrekkelig stort til at både nære pårørende og eventuelt ledsagende helsepersonell kan oppholde seg der, med sitteplasser og mulighet for å sitte i stillhet eller ha samtaler. Det skal være mulig for pårørende å tilbringe tid med den avdøde i fred og ro, uten forstyrrelser.

Innredning

Estetisk utforming er viktig: Rommet bør ha rolige farger, dempet belysning og enkel, verdig innredning. Det bør gis anledning til å tilpasse rommet etter ulike religiøse og kulturelle behov, for eksempel med mulighet for plassering av symboler eller bruk av lys. Adkomst til toalett og mulighet for å trekke seg tilbake til et samtalerom etterpå bør være tilgjengelig.

Anbefalinger for ekspedisjon i akuttmottak

Plassering

Ekspedisjon skal ligge sentralt for adkomsten til akuttmottaket med god oversikt over innganger og venteareal.

Tilgjengelighet

Ekspedisjon må oppleves tilgjengelig for pasientene samtidig som informasjon og konfidensialitet ivaretas.

Personalet skal kunne kommunisere med sittende og stående pasienter.

Funksjonalitet

Det kan være en fordel å planlegge for en åpen og en lukket del, eller ev. en luke med åpne-/lukkefunksjon, alternativt eget samtalerom til konfidensielle samtaler i tilknytning til resepsjonen.

Utformingen må legge til rette for både å kunne ta mot henvendelser som det å kunne jobbe konsentrert. Personalet i ekspedisjonen har oppgaver som kommunikasjon i nødnett, koordinering, flyt og logistikk. Avsett nok plass til IKT-verktøy og flytskjermer. Resepsjonen kan gjerne ha en personalbase i bakkant.

Sikkerhet

Personell i ekspedisjonen må ha god oversikt over innganger og venteareal – enten visuelt eller med kamera.

Ekspedisjonsarealet skal være sikret mot truende og utagerende personer med rømningsveier, overfallsalarm og evt. sikkerhetsglass/sikringsglass. Det må være mulig å kunne lukke hele resepsjonen. Elektronisk åpne-/lukkefunksjon på inngangsdør, dørtelefon og slusefunksjon ved hovedinngang anbefales. Resepsjoner og ekspedisjoner bør ha høye skranker eller sikringsglass for å hindre fysisk angrep.

Anbefalinger venteareal i akuttmottak

Plassering

Ventearealet må være sentralt plassert med enkel tilgang for pasientene. Plassering nært ekspedisjon med god oversikt til ventende for å ivareta pasientsikkerheten. Eventuelt kan det være kameraovervåking til annen arbeidsstasjon.

Konfidensialitet

Plasseres venteområdet nært ekspedisjon er det viktig å være oppmerksom på at samtaler ikke skal kunne overhøres av andre pasienter.

Kapasitet og størrelse

Utformingen må være planlagt for tilstrekkelig kapasitet med sitteplasser til forventet variasjon i antall i samtidighet og ventetid, også i travle perioder. Venteareal må også være dimensjonert for at pasienter har med ledsagere.

Funksjonalitet

• Ventearealet utformes for universell utforming med møbler som er tilpasset ulike pasientbehov som falltendens og overvekt.
• Pasienter kan ha en del ventetid så tilgang på drikke og mat er viktig i arealet.
• Det skal være tilgang til pasienttoaletter og stellerom.
• Minst ett toalett skal være tilrettelagt for funksjonshemmende.
• Det må finnes oppstillingsplass til rullestoler.
• Akustikkdempende tiltak kan være relevant.

Skjerming og sikkerhet

Fra evalueringer av ulike sykehus er det erfart at pasienter ønsker noe skjerming av venteområdet fra innsyn utenfra – fra gate/bussholdeplass ol.

Designe venterom som minsker friksjon:

• Utsikt til natur og bruk av naturmaterialer gir en opplevelse av trygghet og varme.
• Mindre venterom og lenestoler fremfor benker skjermer pasienten i en sårbar situasjon.
• Sittemøbler som tillater ventende å sitte med noe avstand til andre ventende, kan dempe stress hos den enkelte.

Ved en eventuell samlokalisering av somatikk og psykisk helse, må det vurderes skjermede eller adskilte venteareal/soner. For utagerende pasienter eller pasienter med følge av politi eller kriminalomsorg som trenger skjerming, må det være annen adkomst for å ivare pasientsikkerheten til andre ventende (se robust-/skjermingsrom).

Det må vurderes om det er behov for å kunne legge til rette for å holde pasienter fra rivaliserende miljøer, eller deres pårørende atskilt fra hverandre for å unngå konflikter.

Barnesone

Det må legges til rette for barn, også for barn som pårørende. Dette kan løses gjennom inndeling i soner, med skjermet område for barn, eller at barn får eget lekerom.

Anbefalinger arbeidsstasjoner i akuttmottak

Plassering

Arbeidsstasjonene bør være strategisk plassert midt i eller nær de kliniske sonene slik at personell raskt kan bevege seg mellom overvåking, undersøkelsesrom og pasientareal og legge til rette for kontakt med kollegaer.

Sentrale plasser for arbeidsstasjoner er:

• nær pasientinnkomst
• nær båreinngang for kommunikasjon med ambulansepersonell
• nær triagerom og mottaksrom
• ved observasjonsplasser

I større akuttmottak må det vurderes arbeidsstasjoner flere steder.

Utforming og funksjonalitet

Utformingen av arbeidsstasjoner i akuttmottaket skal sikre en hensiktsmessig balanse mellom tilgjengelighet og fokusert arbeid. Utformingen kan være åpen og tilgjengelig og tilrettelegge for umiddelbar kommunikasjon og rask respons, til mer avskjermede og lukkede soner som sikrer nødvendig konfidensialitet og fokusert arbeidsutførelse. Valg av åpningsgrad må vurderes nøye i forhold til krav til personvern, informasjonssikkerhet og optimal arbeidsflyt.

Arbeidsstasjoner som skal ha oppsyn med flere pasienter eller rom samtidig, kan vurderes hevet opp fra gulvet for bedre oversikt og pasientsikkerhet.

Kapasitet og størrelse

Antall arbeidsstasjoner og oppgaver i disse vil ha sammenheng med akuttmottakets størrelse.

Utstyr

Tilgang til nødvendig IKT-utstyr, telefoner og eventuelt videokommunikasjon, samt whiteboard eller digitale tavler for ressursstyring og pasientoversikt.

Anbefalinger arbeidsrom i akuttmottak

Plassering

Arbeidsrom plasseres i akuttmottaket, evt. nært inntil.

Utforming og funksjonalitet

Arbeidsrommene benyttes til dokumentasjon av pasientdata, tverrfaglig samarbeid og koordinering av arbeidet.

Kapasitet og størrelse

Det er avgjørende at planleggingen sikrer et tilstrekkelig antall arbeidsplasser som dekker oppgavene og den tilhørende dokumentasjonen som ulike faggrupper i akuttmottaket skal utføre. Videre skal det legges til rette for at studenter og helsepersonell under opplæring har tilgang til egnede arbeidsplasser.

Arbeidsrommene erstatter ikke behovet for kontorarbeidsplasser til personell som har behov for det.

Anbefalinger medisinrom i akuttmottak

Plassering

Plasseres sentralt i akuttmottaket. Nærhetsbehov er særlig knyttet til traume- og akuttstue samt til mottaksrom. Eventuelt vurderes eget låsbart medisinskap på traumerom/akuttrom

Romfunksjon, utforming og funksjonalitet

Standardrommet har en størrelse på 12 m². Størrelsen avhenger av rommets utforming. Det er viktig med god arbeidsplass og enkel rengjøring med tanke på mye IKT-utstyr med monitor, etikettskrivere og strekkodelesere.

Sikkerhet

Rommet skal være låst med adgangskontroll, men man skal kunne se inn enten ved vindu i vegg eller dør, se bildet under.

Anbefalinger desinfeksjonsrom akuttmottak

Plassering

Plasseres sentralt i akuttmottaket.

I store akuttmottak må det vurderes om det er behov for mer enn ett desinfeksjonsrom. Dette har også betydning for planlegging av kohortinndeling

Anbefaling utforming av lager rent

Plassering

• Se beskrivelse om nærhetsprinsipper ovenfor
• Med en dobbeltkorridorløsning anbefales det å plassere lager rent i midt-kjernen sammen med andre støtterom, med tilgang fra begge sider.

Anbefaling utforming av lager tøy

Plassering

Se beskrivelse om nærhetsprinsipper ovenfor

Anbefaling utforming av lager utstyr

Plassering

Se beskrivelse om nærhetsprinsipper ovenfor

Anbefaling utforming av avfallsrom

Plassering

Rommet bør ligge lett tilgjengelig for som henter avfall

Kapasitet og størrelse

Vurderes ut ifra antall avfallsfraksjoner det skal sorteres i, type avfallsbeholdere og bokser det skal samles opp i, eventuelt innkastluker for avfalllsug/avfallssjakt, plass til tøyvogn, eventuelt innkastluke til tøysug/tøysjakt, og at det er plass til å kjøre vogn inn i rommet.

Anbefalinger kjøkken pasientmat

Plassering

Rommet bør ligge i samme område som Observasjonspost

Anbefalinger administrative kontorer akuttmottak

Plassering

Kontorarbeidsplassene plasseres i akuttmottaket, evt. nært inntil.

Utforming og funksjonalitet

I arbeidstilsynet § 2-1118 er det angitt at arbeidsplassen skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyr og den enkelte arbeidstaker. Gulvarealet skal være så stort at det blir tilstrekkelig fri plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser.

Kapasitet og størrelse

Arbeidstilsynet 119 arealkrav til kontorarbeidsplasser er på minst 6 m2. Dersom hver arbeidsplass har et gulvareal tilsvarende arealkravet, vil Arbeidstilsynet som hovedregel vurdere løsningen som fullt forsvarlig. Arealnormen er ikke et absolutt ytelseskrav (løsningskrav).