- AMK
- Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
- Akuttmedisin
- Kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, inkludert akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse (Akuttmedisinforskriften)
- Akuttmedisinsk beredskap
- Planer, utstyr og personell som skal sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske tjenester (Akuttmedisinforskriften)
- Akuttmedisinsk kjede
- Omfatter de tiltak og tjenester som er etablert utenfor og i sykehus for å gi nødvendig medisinsk hjelp ved akutt, behandlingstrengende sykdom. Dette inkluderer: Legevaktssentral/AMK-sentral, legevakt, ambulansetjeneste, akuttmottak og kliniske avdelinger i sykehusene.
- Akuttmottak
- Mottaksarealet for akutt syke/skadede i et sykehus
- Akuttpoliklinikk
- Poliklinikk for øyeblikkelig hjelp. Poliklinikken kan omfatte alle fagområder, være lokalisert i et poliklinikkområde eller være en selvstendig poliklinikk i eller ved akuttmottaket. De fleste sykehus ivaretar denne funksjonen i eller i nærheten av sitt akuttmottak. Poliklinikken kan være døgnåpen, eller stengt på kveld, natt og helg
- Avklaringspost
- Er en annen benevnelse for observasjonspost. Se dette
- CBRNE
- CBRNE står for Kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktiv stråling (C), kjernefysisk stråling (N) eller eksplosiver (e) som utgjør en helsefare. Nasjonalt kompetansesenter for CBRNE har tilhold på OUS, Ullevål
- Dagbehandling
- Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved innleggelse for dagbehandling (eks.: dialyse, kjemoterapi, infusjonsbehandling og dagkirurgi)
- Den gylne timen
- Når en hendelse oppstår, vil arbeidet som gjøres rett i etterkant prege hele utviklingen av krisen. Det er i mange tilfeller bestemmende for hvorvidt man klarer å få kontroll på situasjonen eller ei. I beredskapsspråket kalles dette tidsvinduet den gylne time. Dette begrepet benyttes også for slag, hjerteinfarkt og andre kritiske tilstander
- Døgnområde
- Tidligere benevnelse for sengeområde eller sengepost. Omfatter senger for pasienter med døgnopphold, dvs. som overnatter
- Døgnopphold
- Skillet mellom døgnopphold og dagbehandling er knyttet til om det foreligger en overnatting eller ikke, dvs. om dato for utskrivning er lik innleggelsesdato eller ikke
- Fast track
- Kan benyttes for flere behandlingsforløp i sykehus, og begrepet brukes forskjellig i de ulike sykehus. Begrepet er relatert til organisering, logistikk, effektivitet, kvalitet og pasientsikkerhet, og kan beskrives som et raskere behandlingsforløp: Kritisk skadde og syke pasienter som utløser team (traume team, medisinsk team, trombolyse, barneteam etc.) kan beskrives som fast-track forløp. I noen sykehus defineres fast-track pasienter også pasienter som går utenom akuttmottaket og direkte til diagnostisk og behandlende enhet. Eks.: Hjerteinfarktpasient som går direkte til PCI på angiografi, og deretter til hjertemedisinsk overvåking. Slagpasient som skal til trombectomi (fjerning av blodpropp). Pasienter med lårhalsbrudd som transporteres av ambulansetjenesten direkte til røntgen, og transporteres deretter til døgnområde i påvente av operasjon ved påvist brudd. Ved andre sykehus går alle akuttpasienter innom akuttmottaket, også de som er beskrevet over
- Generelle undersøkelse og behandlingsrom
- Rom der det foregår direkte pasientrettet arbeid i form av konsultasjon, undersøkelse og/eller behandling. Rommet kan ha standardisert størrelse, utforming og grunnutrustning på inventar og utstyr. Også kalt UB-rom eller mottaksrom
- Gruppe 2 rom
- Medisinske områder der det brukes elektromedisinsk utstyr i forbindelse med intrakardielle prosedyrer, eller livsviktig behandling og kirurgiske inngrep hvor avbrudd (feil) i strømforsyningen kan medføre fare for liv og helse.
- Hastegrad
- Gradering som forteller hvor mye det haster med en respons på en hendelse. Hastegrad er en samlet vurdering av alvorlighetsgrad, utvikling over tid og omstendighetene rundt. AMK benytter Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. Norsk indeks er et verktøy for beslutningsstøtte som skal sikre riktig respons på meldinger som kommer til medisinsk nødmeldetjeneste. AMK setter en av tre hastegrader på oppdraget ut til pasienten. Ambulansetjenestene og akuttmottakene benytter en fem trinns hastegrads-skala som angir hvilke pasienter som skal prioriteres først. Det finnes ulike verktøy for dette.
- KAD
- Kommunal akutt døgnenhet er et kommunalt tilbud for pasienter som har behov for observasjon, behandling og tilsyn, men som ikke behøver innleggelse i sykehus. Tilsvarer ØHD
- Kohortisolering
- Samtidig isolering av flere pasienter innenfor samme areal, se Folkehelseinstituttet (FHI). Benyttes ved smitteisolering
- Korttidspost
- I denne sammenhengen, en annen benevnelse for observasjonspost. Se dette
- Løsningskonsept
- Den fysiske løsningen som er valgt for plassering av akuttmottaket ut fra en valgt driftsmodell. Løsningskonsepter utarbeides i konseptfasen.
- Medisinsk avstandsoppfølging
- En betegnelse for ulike former for digital pasientoppfølging. Medisinsk avstandsoppfølging muliggjør oversendelse av pasientdata i sanntid, evaluering av data og tilpasset oppfølging. Med denne typen oppfølging kan helsepersonell overvåke helsetilstanden til pasienter med kroniske lidelser og justere behandlingen raskere, uten å møte pasienten ansikt til ansikt.
- Mottaksrom
- Benevnelsen på et generelt undersøkelses- og behandlingsrom i akuttmottaket
- Observasjonspost
- Defineres ofte som en enhet for pasienter med forventet kort liggetid (under 24 timer) før hjemreise. Den nasjonale framskrivingsmodellen som benyttes ved planlegging av sykehusbygg, beregner en andel av døgnoppholdene som kan omstilles til innleggelse i observasjonspost. Antallet plasser som legges til en observasjonspost vil være avhengig av hvordan et helseforetak/ sykehus under planlegging vil organisere sin drift. Annen benevnelse kan være «avklaringsenhet» eller «korttidspost»
- Oppgaveglidning
- Oppgaver som delegeres fra en profesjon eller faggruppe til en annen.
- Opptaksområde
- Opptaksområdet er det geografiske området (samling av kommuner) som helseforetaket og sykehusene har et ansvar for å sørge for å betjene.
- Poliklinikk
- Et område i sykehus som tar mot pasienter til utredning og behandling, hovedsakelig med timeavtale. Det tas varierende grad av øyeblikkelig-hjelp konsultasjoner.
- Polikliniske konsultasjoner
- Konsultasjoner som ikke overskrider døgnskillet, og som ikke er definert som rehabilitering, kjemoterapi, stråleterapi eller dialyse.
- Programmering
- Utrede og dokumentere funksjonskrav og behov for areal ved planleggingen av et nybygg/påbygg/tilbygg. Programmering legger grunnlaget for prosjektering av bygget.
- Prosjektering
- Planlegge, utforme, detaljtegne og beskrive et bygg.
- Pårørende
- Er en samlet betegnelse for følgeperson til en pasient. Det kan være til et barn, en person med funksjonsnedsettelse og/eller en eldre person. Ledsager kan også være tolk.
- Romprogram
- Beskrivelse av alle typer rom og antall rom, med areal, som utgjør funksjonsområdet, f.eks. poliklinikk. Til hver romnavn (type rom) skal det knyttes et areal. Romprogrammet legger grunnlaget for prosjektering (tegning) av bygget.
- Skadepoliklinikk
- Benyttes ofte om en poliklinikk som ivaretar diagnostikk og behandling av mindre kirurgiske og ortopediske skader og tilstander. Pasienten er normalt henvist fra legevakt eller fastlege. Ivaretar øyeblikkelig hjelp og/eller kontroller av pasienter. Eksempel på plassering er i tilknytning til ortopedisk poliklinikk eller i relasjon til et akuttmottak.
- Støtterom
- Betegnelse for alle rom i en poliklinikk eller et dagområde som er nødvendige i tillegg til poliklinikkrom og dagplasser som desinfeksjonsrom, avfallsrom, medisinrom, lager, avdelingskjøkken, oppholdsrom m.m.
- Sykepleiedrevne poliklinikker
- Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere delegert fra lege.
- Traumesenter
- Et traumesenter skal kunne utføre alle typer kirurgisk behandling. De fire regionsykehusene er definert som regionenes traumesenter. Det forutsetter bl.a. døgnkontinuerlig røntgentjeneste med angiografi. Nasjonal traumeplan beskriver kriterier for når pasienten skal transporteres direkte til traumesenter og når pasienten skal transporteres til akuttsykehus med traumefunksjon.
- Triage
- Ordet Triage er fransk og betyr sortering. Triagering er et verktøy som brukes for å gi pasienten riktig hastegrad og riktig prioritet videre i forløpet, samt at det skal sikre at alle pasienter i den akuttmedisinske kjeden får den samme systematiske initiale vurderingen. Se for øvrig «hastegrad»
- UB-rom
- Undersøkelse- og behandlingsrom. I akuttmottak kalles dette mottaksrom
- Undersøkelse- og behandlingsrom med spesielle funksjonskrav
- Rom i en poliklinikk med spesielle krav til utforming, areal, teknikk, ventilasjon, overflater og utstyr, som gjør at rommet ikke kan benyttes fleksibelt. Eksempel på et slikt rom i akuttmottak, er f.eks. gipsestue
- Utredningsenhet
- Pasientene har en forventet ligget på flere døgn (inntil 3 døgn), og har ved innleggelse uklar medisinsk diagnose og ofte sammensatte problemstillinger. Gjennom tverrfaglig utredning får pasienten en arbeidsdiagnose, og skrives ut til hjemmet eller kommunalt opphold, eller flyttes til spesialavdeling som kan håndtere pasientens problem. Eksempel: Haukeland.
- Virtuell konsultasjon
- Videobasert konferanse med kommunehelsetjenesten, prehospitale tjenester, andre sykehus m.m. Omhandler det rommet hvor digital konsultasjon foretas.
- ØHD
- Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er et kommunalt tilbud for pasienter som har behov for observasjon, behandling og tilsyn, men som ikke behøver innleggelse i sykehus. Tilsvarer ØHD