I sykehusenes akuttmottak foregår mottak, triagering, diagnostikk, behandling og observasjon av akuttpasienter. I Norge finnes et bredt spekter av akuttmottak, fra store regionsykehus med traumesentre, til mindre lokalsykehus tilpasset lokal geografi og pasientgrunnlag. Denne variasjonen stiller krav til differensiert planlegging og dimensjonering.
Dette kunnskapsgrunnlaget gir en helhetlig presentasjon av funksjonen, organiseringen, utfordringene og utviklingstrekk for akuttmottak i Norge, med særlig fokus på planlegging, utforming og drift. Dokumentet bygger på nasjonale lovverk, faglige retningslinjer og omfattende erfaringer fra tidligere evalueringer av nasjonale og internasjonale sykehusprosjekter. Dokumentet skal være et praktisk verktøy for beslutningstakere og planleggere som arbeider med nybygg, ombygging eller interne omorganiseringer av akuttmottak.
Kunnskapsgrunnlaget er delt inn i tre hoveddeler:
- Del I Hensikt (Bakgrunn)
- Del II Kunnskapsgrunnlag
- Del III Planlegging av akuttmottak
I del I beskrives hensikt med dokumentet, en beskrivelse av organisering av akuttkjeden, samt akuttmottak i Norge, med organisering, drift og utfordringer.
Del II viser en kunnskapsoppsummering som viser en oppsummering av nasjonal og internasjonal forskningslitteratur, erfaring fra gjennomførte evalueringer og erfaringsinnhentinger fra et utvalg eksisterende akuttmottak i Norge.
Del III inneholder oversikt over planlegging av akuttmottak med beslutninger i de ulike fasene.
Planlegging og utforming av akuttmottak må ivareta prinsipper som sikrer effektiv flyt, høy pasientsikkerhet og gode arbeidsforhold for helsepersonell. Viktige elementer inkluderer tilstrekkelig areal, funksjonell soneinndeling, god logistikk og nærhet til støttefunksjoner som blant annet bildediagnostikk og laboratorietjenester. Videre er smittevern, sikkerhet, beredskap og fleksibilitet viktige faktorer, særlig i lys av erfaringer fra COVID-19-pandemien.
Organisatorisk krever akuttmottak klare ledelsesstrukturer med medisinskfaglig ansvar og et kompetent tverrfaglig team. Samhandling både internt i sykehuset og med prehospitale tjenester, kommunal legevakt og andre helseaktører er essensielt for helhetlige og koordinerte akuttjenester.
Dokumentet fremhever også viktigheten av tilknyttede funksjoner som akuttpoliklinikk, skadepoliklinikk, observasjons- og utredningsenheter samt en eventuell samlokalisering med kommunal legevakt. Disse fungerer som viktige virkemidler for å håndtere pasientstrømmen, redusere unødvendige innleggelser og øke kapasiteten i akuttmottaket, samtidig som de bidrar til økt kvalitet på diagnostikk og behandling for pasienter med komplekse tilstander.
Litteraturen og evalueringer peker på sentrale utfordringer som opphopning av pasienter (crowding), logistikk, bemanning og kompetansebehov. Teknologisk utvikling og digitale løsninger, i tillegg til fast-track konsepter, har bidratt til å styrke pasientflyt og kapasitet i akuttmottak. I tillegg utforskes sikkerhetstiltak for å skape trygge arbeidsforhold, samtidig som godt pasient- og pårørendemiljø ivaretas. Planleggingen må være forankret i nasjonale standarder, kunnskapsbaserte anbefalinger og tilpasses lokale behov og endrede krav i helsevesenet, for å sikre en robust, effektiv og kvalitetssikret akuttmottaksfunksjon i framtiden.
Anbefalinger for planlegging og utforming av arealer til akuttmottak
Akuttmottak skal ivareta pasientsikkerhet, kvalitet og god flyt i forhold til mottak, diagnostisering og initial behandling av den akutte pasienten.
- Planlegg akuttmottaket ut fra sykehusets størrelse og funksjon, med tilpasning til pasientvolum og geografiske forhold.
- Planlegg for fleksibilitet og mulighet for fremtidige endringer i areal, funksjoner og teknologisk utvikling.
- Sikre areal for effektiv og trygg hastegradsvurdering (triage) og separate pasientløp for ulik hastegrad.
- Sørg for nærhet og rask tilgang til diagnostiske tjenester som bildediagnostikk og laboratorier.
- Vurder pressreduserende tiltak som observasjons- og utredningsenheter
- Planlegg hensiktsmessig driftsmodell med vurdering av om det er behov for akutt- og skadepoliklinikk.
- Prioriter arealplanlegging som gir god oversikt for ansatte, med strategisk plassering av arbeidsstasjoner og pasientrom.
- Fremtidens helsetjeneste vil ha ressursutfordringer – sørg for nok arbeidsplasser og gode ansattfasiliteter slik at ansatte har gode arbeidsbetingelser.
- Vurder dobbelkorridor for å unngå kryssende pasient- og varetrafikk med bedre logistikk samt bedre muligheter for kohortisolering
- Vurder bruk av sal både for triagering og for overvåking, for mer effektiv ressursutnyttelse
- Vurder behovet for både isolat og ev. luftsmitteisolat for bedre smittevern, samt hvordan kohortisolering kan ivaretas ved behov.
- Planlegg skjermede arealer som kan ivareta eldre med sammensatte diagnoser og pasienter med ulik grad av kognitiv svikt.
- Sikkerhet for pasienter, ansatte og generelt for sykehuset må integreres i alle ledd av planleggingsprosessene.
- Planlegg for beredskap ved store hendelser som masseskade, gjengrelatert vold, terror og krig
- Sikre gode integrasjoner for teknologi, utstyr og IKT.
Disse anbefalingene reflekterer hovedmomentene i dokumentet, men det anbefales at hele dokumentet gjennomgås for å oppnå tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som støtte for planlegging og utforming.
Her finner du Kunnskapsgrunnlaget i sin helhet som én pdf-fil.