Forsyningskonsepter

I dette kapittelet beskrives vareforsyning, lagring og varehåndtering i sengeområde.

Et sengeområde har behov for vareforsyning, lagring og varehåndtering av følgende varetyper:

• Legemiddelforsyning
• Forsyning av forbruksvarer
• Matforsyning
• Tøyforsyning
• Større utstyr og medisinteknisk utstyr
• Avfallshåndtering
• Sengehåndtering
• Interne transportløsninger

De ulike varetypene leveres/mottas av ulike forsyningsfunksjoner og andre funksjoner. I tidligfasen planlegges driftsmodeller for forsyningsfunksjonene og forsyningskjedene, herunder forsyningsteknologier (jfr. kunnskapsbankens tema varelogistikk).  Driftsmodellene for forsyningsfunksjonene og forsyningskjedene, med forsyningsteknologier, gir forutsetninger og avhengigheter for planlegging av støtterom og logistikkløsninger for ulike varetyper i sengeområdene.

Legemiddelforsyning#

Forsyningsfunksjonen for legemidler er Sykehusapotek som leverer legemidler i pakninger, endoser, produksjon/tilberedning av legemidler (cytostatika, TPN, antibiotika eller forskjellige typer smerteblandinger).

Legemidler til den enkelte pasient i et sengeområde blir klargjort på et medisinrom eller i et farmasitun. Oppbevaring av de klargjorte legemidlene kan skje på medisinrommet eller ved arbeidsstasjon i sengetunet. Det er viktig at slik oppbevaring er sikker, slik at ikke uvedkommende kan få tak i legemidlene. Farmasitun er et nytt samlebegrep for ulike tjenester som sykehusapotekene kan levere til klinisk virksomhet. Fra et farmasitun foreslås det å levere farmasøytiske tjenester og service til nærliggende sykehusenheter.

Alle helseregionene har en målsetning om lukket legemiddelsløyfe. Dette for å sikre at pasienter i sykehus får rett legemiddel, i rett dose, til rett tid og på rett måte, og at antall legemiddelfeil reduseres. Når alle trinnene i håndtering av legemidler støttes av elektroniske løsninger og henger godt sammen, kalles dette lukket legemiddelsløyfe. De enkelte trinnene i legemiddelforsyningen kan trenge utstyr som PC, nettbrett, skanner o.l.

Konseptene og løsningene for sykehuset/sykehusapoteket må legges til grunn, både knyttet til leveranser av endoser, produksjoner (for eksempel antibiotika, cytostatika, Total Parenteral Næring (TPN)) og industripakkede legemidler. Omfanget av eventuelle pasientspesifikke endose-leveranser fra sykehusapotekene til avdelingene vil ha påvirkning på medisinrom, ev. farmasitun med tilhørende utstyr.

Forsyning av forbruksvarer#

I hovedsak blir sengeområdene forsynt med forbruksvarer fra sykehusets eller regionens sentrallager. Det kan være at enkelte sterile forbruksvarer blir levert fra sykehusenes sterilsentraler/sterilforsyning. Mange sykehus har organisert forsyning av forbruksvarer med «Aktiv forsyning», hvor sykehusets forsyningsavdeling i samarbeid med sengeavdelingene setter opp et definert basissortiment av forbruksvarer som skal lagres i sengeområdet. Forsyningsavdelingen er da ansvarlige for å ta opp bestilling, motta leveransene, og legge forbruksvarene på riktig plass. Forsyningsavdelingen dekker også avdelingenes behov for skaffevarer, varer som ikke inngår i definert basissortiment. Disse bestilles ved behov.

Lagerstyring av avdelingslager basert på 2-kammer løsning (tom-full)#

2-kammer løsning (tom-full) er en metodikk som kan benyttes for lagerstyring av avdelingslager, f.eks. i sengeavdelinger. Metodikken legger til rette for effektiv bestilling og oversikt over varelager, og kan benyttes som del av aktiv forsyning hvor forsyningspersonell ivaretar bestillinger og forsyninger.

• Kliniske enheter og Logistikk & Forsyning spesifiserer varesortimentet som skal leveres fra forsyningsfunksjonen (sentrallageret for forbruksvarer) og lagres på avdelingslageret (f.eks. lager rent i sengeavdelinger). Varesortimentet revideres ved behov. For hver vare (artikkelnummer) defineres et bestillingspunkt og bestillingsmengde, og hver lagerlokasjon i avdelingslageret merkes med strekkodebrikker. Avdelingslageret, lagerført varesortiment med bestillingsmengder registreres i sykehuset ERP-system.
• Hver vare (artikkelnummer) er lagret i 2 kammer (lagerlokasjoner), og begge kammer er merket med strekkodebrikker som inneholder informasjon som artikkelnummer og bestillingsmengde.

• På lagrene er det montert skinner på vegg for plassering av strekkodebrikker. Når ett kammer (lagerlokasjon) er tomt, settes strekkodebrikken for varen på rød skinne (rød i dette eksemplet). Fra ett kammer er tomt, til det er oppfylt igjen plukkes varer fra det andre kammeret.

• Forsyningspersonell registrerer bestillinger ved å skanne strekkodeetiketter. Løsningen legger til rette for effektiv tidsbruk for å ta opp bestillinger. Alternativet er at forsyningspersonell går gjennom alle lagerlokasjoner i skap og hyller for å registrere bestillinger. Det tar mere tid, samtidig som det krever at forsyningspersonell har mer kunnskap om varebehov og vareforbruk i avdelingen. Mer automatiske løsninger kan også være mulig med bruk av RFID-brikker og teknologi for å registrere bestillinger automatisk (krever integrasjon mot ERP-systemet). Metodikken kan også benyttes for bestilling og lagerstyring av «skaffevarer» (andre varer ut over varesortimentet som leveres fra sentrallager). For disse varene kan annen farge på strekkodeetikettene være hensiktsmessig, da det enkelt og visuelt viser at det er forskjell mellom varesortiment som leveres fra sentrallager og skaffevarer.
• Når forsyningspersonell har registrert bestillingen settes strekkodebrikken på grå skinne (grå i dette eksemplet). Det er da syning for avdelingen at varen er bestilt.
• Når forsyningspersonell leverer varen, flyttes strekkodebrikken fra grå skinne tilbake på kammeret som er fylt opp.

Sterilt utstyr lagres i lukkede skap, øvrige forbruksvarer kan lagres i åpne hyller/skap. Løsning med nisje krever branndører eller branngardin pga. brannvern. Nisjer/skap ved desentrale arbeidsstasjoner gir kort gangavstand for forbruksvarer og tøy som benyttes ofte.

Vertikale lagerheisautomater, med uttak av varer i etasjene hvor sengeområdene er plassert, kan være en del av lagerløsningen i driftsmodellen.

Matforsyning#

De fleste sykehus har egne sentralkjøkken som tilbereder måltider, med daglige leveranser til de ulike funksjonsområdene. Noen sykehus samarbeider med for eksempel kommunehelsetjenesten om felles sentralkjøkken. Andre sykehus har en modell med flere avdelingskjøkken med produksjonsaktivitet som er lokalisert i tilknytning til sengeområder, og hvor hele tilberedningen av måltider skjer nært sengeområdene.

Valg av driftsmodell og serveringsform må avklares tidlig i planleggingen. Valgt serveringsform har betydning for utforming av, og utstyrsbehov på både avdelingskjøkken på sengeområde og i sentralkjøkkenet. Mer om driftsmodeller og serveringsformer er beskrevet i kunnskapsbanken her: Sentralkjøkken - Kunnskapsgrunnlag - 4.10 Sentralkjøkken

For alle driftsmodellene og serveringsformene serveres og spises måltidene enten i spise-/oppholdsrom eller på pasientrommet. I tillegg til varmmat får sengeavdelingene vanligvis daglige leveranser av tørrmat og kolonialvarer.

Pandemien førte til spørsmål om antall spiserom. Flere og mindre spiserom for færre pasienter lokalisert nært/i sengeområdet gir mindre risiko for smittespredning og bedre muligheter for tidlig mobilisering.

Tøyforsyning#

I sengeområder er det behov forsyning og lagring av tøy og tekstiler. De fleste sykehusene får leveranser av tøy og tekstiler fra eksterne vaskeri. Enkelte sykehus har egne tøysentraler som mottar leveranser fra vaskeriet, hvor tøysentralen lagrer og plukker tøy og tekstiler til avdelingene, se kunnskapsbanken for ytterligere informasjon.

Mange sykehus har organisert forsyning av tøy og tekstiler med «Aktiv forsyning», hvor sykehusets forsyningsavdeling i samarbeid med sengeavdelingene setter opp et definert basissortiment av tøy og tekstiler som skal lagres i sengeområdet. Sykehusets løsning for sengevask, sentral sengevasksentral eller desentral vask av senger på sengerom har betydning for lagerbehov av sengetøy, dyner og puter i normalsengeområde, se også kunnskapsbanken for å lese mer om sengehåndtering.

Større utstyr og medisinteknisk utstyr#

Med større utstyr menes løst utstyr som benyttes i sengeområdene, som for eksempel rullestoler, prekestoler, infusjonsstativ mv. Det er viktig at det defineres i tidligfase hvor dette utstyret skal oppbevares mtp hensyn til driftseffektivitet. Det samme gjelder for medisinsk teknisk utstyr (infusjonspumper, infusjonsstativ mm.). Noe av dette utstyret er i behov at tilgang til strøm/nettverk. Det er følgelig behov for å definere plassering før oppstart prosjektering.

Avfallshåndtering#

Avfallshåndtering i sengeområdet må ses i sammenheng med sykehusets samlede avfallskonsept, se kunnskapsbanken kunnskapsgrunnlag om avfallshåndtering og avfallssug og tøysug.

Avfallsrommets størrelse og utforming må tilpasses valgt oppsamlingsløsning, antall avfallsfraksjoner, plass til beholdere/vogner og eventuell plassering av innkast.

Sengehåndtering#

Konsept for sengehåndtering avklares på sykehusnivå, se kunnskapsbanken: Innledning - Kunnskapsgrunnlag - 4.9 Sengehåndtering.
Vertikal sengelagerheis kan være en del av konseptet, se kunnskapsbanken:

For normalsengeområdet må valgt konsept omsettes til lokale areal- og flytbehov. Sentral sengevask gir behov for gode transportveier, heiskapasitet og hensiktsmessig hente-/leveringspunkt for senger. Rengjøring på sengerom forutsetter at sengerommet og nærliggende lagerfunksjoner understøtter arbeidsprosessen, inkludert tilgang til sengetøy, dyner og puter.

Interne transportløsninger#

Interne transportløsninger planlegges som en del av sykehusets samlede logistikkonsept, se kunnskapsbanken om vare- og distribusjonssentral:

samt om transportløsninger i

Det største omfanget av vareleveranser til/fra sengeområder vil som regel bli levert i ulike typer vogner. Dette gjelder varetyper som forbruksvarer, medisinske forbruksvarer, tøy, mat, legemidler, sterilt flergangsutstyr. Interntransport av vogner kan skje manuelt, eller automatisert med for eksempel AGV/AMR (roboter som transporterer vogner). Uavhengig av manuell eller automatisert transport må behovet for leverings- og oppstillingsplasser for vogner hensyntas, også for ryddighet og at de ikke sperrer for person- og pasienttransport. En automatisert vogntransport krever dedikerte oppstillingsplasser (hente- og leveringsstasjoner). Det er viktig at plassering av hente- og leveringsplasser med tilkomst til heis, og bredde på korridor er godt tilrettelagt for å sikre god flyt i området, og der det er minimalt med krysning mellom vare- og pasientflyt. Plassering av hente- leveringsplasser og oppstillingsplasser er vanligvis ikke i selve sengeområdet, men i tilknytning til sengeområdet og heis.

For mindre leveranser til sengeområdet av blodposer og legemidler, samt sending av prøver til prøvemottak/laboratoriene er rørpost en vanlig brukt transportløsning. Hvem som tar prøvene, f.eks. om det utføres av bioingeniører på prøverunder, kan ha betydning for behovet for intern transportløsning som rørpost eller enkeltrørsystem, se kunnskapsbanken:

Vurdering av automatiserte interne transportløsninger som AGV/AMR, rørpost, tøysug og avfallssug må gjøres ut ifra et samlet behov for prosjektet/sykehuset, og ikke særskilt for sengeområdene.

Heiskapasitet og plassering av heiser har stor betydning for vareforsyning og for pasient- og personallogistikk. Antall heiskjerner, og skille mellom person-, senge- og akuttheis må vurderes. Mulighet for å kunne ha en heiskjerne tilgjengelig for smittetransport i perioder med større utbrudd av smittsomme sykdommer må hensyntas i vurderingen.