Korridorløsning

Korridorbredde#

Valg av korridorbredde er en av de viktigste arealplanleggingsbeslutningene i et sengeområde, fordi bredden påvirker både logistikk, sikkerhet, dagslys og – ikke minst – byggets brutto/netto-faktor (BNF). I norske sykehus setter Arbeidstilsynet funksjonelle minimumskrav: der en seng og en rullestol skal passere hverandre, anbefales minimum 210 cm fri bredde, og der to senger skal passere hverandre er 240–245 cm nødvendig fri bredde, noe som tilsvarer anbefalingen fra internasjonale retningslinjer.

International HealthFacility Guidelines  anbefaler minimum 2450 mm klar bredde i pasientkorridorer der senger flyttes regelmessig, og dette er i samsvar med Joint Commissions standard på 8 fot (ca. 2440 mm) som «optimal» bredde for tosidig sengepassering.

Plasseringen av støtterom har direkte konsekvens for nødvendig korridorbredde og dermed bygningskroppens dybde. Løsninger der støtterom er plassert i en midtsone mellom to pasientkorridorer («to-korridorløsning») muliggjør kortere gangavstander og bedre oversikt, men øker bygningsdybden og kan redusere dagslys til midtsonen. Tiltak som bidrar til å øke mengden dagslys i området er derfor viktig. Dette kan løses ved å etablere vindu i ende av korridorer, økt omfang av indirekte dagslys eller nisjer i korridor med vindu i fasade.

Enkeltkorridorløsninger, der støtterom er plassert mot korridor, krever tilstrekkelig bredde til at sengekjøring forbi støtteromsdøren er mulig uten hindringer. Plassering av støtterom bør vurderes i lys av både oversiktlighet og arealeffektivitet, da ulike løsninger gir ulike konsekvenser for korridorbredde og BNF (jf. kap. 4).

Korridorløsning#

Korridorløsningen beskriver hvordan sengerom, støtterom og arbeidsstasjoner organiseres i forhold til hverandre og til hovedbevegelseslinjene i sengeområdet. Valg av korridorløsning har stor betydning for:

• Gangavstander og tidsbruk for personalet
• Visuell oversikt og pasientobservasjon
• Organisering av arbeidsprosesser og samarbeid
• Fleksibilitet og utnyttelse av areal

Korridorløsning må derfor vurderes som en sentral premissgiver for både drift, kvalitet og effektiv arealutnyttelse.

Sengeområdet kan utformes både som enkeltkorridor eller dobbeltkorridor. Det man imidlertid må vurdere, er lengde på korridor. Både forskning og evaluering viser at sengeområder med knekk, som L-fasong, bidrar til manglende oversikt for personalet. Store driftsenheter inklusive tilstrekkelig støtteareal kan gi svært lange korridorer om man velger enkeltkorridor.

I planlegging av sengeområder benyttes i hovedsak to korridortyper:

Enkeltkorridor#

En enkeltkorridor har ên hovedkorridor som alle rom åpner seg mot. Pasientrom, arbeidsstasjoner og støtterom ligger langs den samme korridoren.

Fordeler#

• Enkel og lett forståelig struktur
• Kan gi god orienterbarhet for pasienter
• Potensielt kompakt løsning ved små enheter
• God tilgang til dagslys i alle rom
• Nærhet og god oversikt fra arbeidsstasjon til sengerom

Ulemper#

• Lange gangavstander ved større enheter
• Færre alternative bevegelsesruter gir mindre fleksibilitet i arbeidsflyt
• Pasientflyt til kohort er utfordrende om deler av sengeområdet skal utgjøre en kohort

Dobbeltkorridor#

En dobbeltkorridor har to parallelle korridorer med støtterom og arbeidsfunksjoner plassert i midtkjerne mellom korridorene. Sengerom plasseres langs fasade og det er parallelle korridorer som kobler sammen de to korridorene.

Fordeler#

• Flere alternative bevegelsesruter innenfor sengeområdet
• Kortere gangavstander og mer effektiv arbeidsflyt gjennom flere ruter
• God tilgang til støtterom fra flere retninger gir høy driftsfleksibilitet
• Arbeidsstasjoner kan plasseres i midtkjerne med gode siktlinjer til begge korridorer
• Godt grunnlag for fleksibilitet innen løsning for logistikk, soneinndeling og smittevern
• Høy arealeffektivitet ved at støttefunksjoner kan deles og samles i kjerne
• Godt tilrettelagt for urolige pasienter (vandresirkel) innad i sengeområdet
• Lavere energiforbruk sammenlignet med enkeltkorridor
• Økt fleksibilitet ved funksjonsendring – bedre tilpasset bygningstypografi til intensiv- og overvåkingsareal

Ulemper#

• Dersom man ikke prioriterer tilgang til dagslys, veifinningstiltak og riktig plassering av rom, kan dobbelkorridor gi en kompleks romstruktur og orientering
• Krever bevisst plassering av støtterom og vertikale sjakter for å oppnå ønsket effekt

Hvordan korridorløsning bør utformes#

Valg og utforming av korridorløsning bør baseres på følgende prinsipper:

1. Kortest mulig gangavstand
   • Støtterom og arbeidsstasjoner bør plasseres slik at avstand til sengerom minimeres
   • Flere tilgjengelige ruter (sløyfer) gir høyere effektivitet enn èn lineær akse
2. Gode siktlinjer og oversikt
   • Korridorer og arbeidsstasjoner må utformes slik at personalet har visuell kontakt med pasienter og kollegaer, det vil si siktlinjer mellom arbeidsstasjoner og fra arbeidsstasjon til sengerom
   • Unngå løsninger der støtterom eller bygningsgeometri bryter siktlinjene
   • Vindu i ende av korridor for å gi lettere mulighet for orientering og bidra til mer dagslys
3. Balansert plassering av støtterom
   • Støtterom bør fordeles i flere soner i stedet for å samles ett sted
   • Ubalansert plassering vil redusere effekten av valgt korridorløsning
4. Understøtte samarbeid og kommunikasjon
   • Fysisk avstand mellom arbeidsstasjoner bør ikke bli så stor at den reduserer samarbeid
   • Løsningen bør kombinere:
     1. Desentral nærhet til pasient
     2. Og felles møte-/arbeidspunkter
5. Tilpasses pasientgruppe og -funksjon
   • For pasientgrupper med behov for enkel orientering må kompleksitet vurderes nøye
   • For større, generelle sengeområder vil fleksibilitet og effektiv drift være styrende

En viktig forutsetning for å lykkes med løsningen er at dobbeltkorridor utformes med:

• Sengeområdet inndeles i sengetun (8–10 senger) for å gi orienterbarhet, kollegial nærhet og fleksibel skjerming i pandemi- og isolasjonsscenarioer.
• Bevisst plassering av støtterom i midtkjerne med tilrettelegging for inngang fra begge korridorer
• Tilstrekkelig med tverrforbindelser tilpasset tunorganisering
• Gode siktlinjer mellom arbeidsstasjon og sengerom
• Tydelig struktur og veimerking som ivaretar orienterbarhet
• Kombinasjon av desentrale arbeidsstasjoner og felles arbeidsplasser i sengeområdet
• Akustikk, siktlinjer og glassflater dimensjoneres bevisst, slik at synlighet ikke kommer i konflikt med privatliv og hvile.
• Vindu i ende av korridorer for mest mulig tilgang til dagslys og lettere orienterbarhet
• Vareflyt og besøksflyt vurderes separat fra klinisk arbeidsflyt for å unngå unødig trafikk i sløyfen.
• Vertikale forbindelser plasseres utenfor sengeområdets hovedstruktur
• Støtterom som skal være felles for hele sengeområdet plasseres sentralt i sengeområdet

Når enkeltkorridor kan vurderes#

Enkeltkorridor med tosidig romplassering kan vurderes i spesielle tilfeller:

• små sengeområder
• der tomt eller bygningsstruktur setter klare begrensninger

Enkeltkorridorløsning med rom på begge sider forutsetter at det er gode tiltak for å understøtte:

• korte gangavstander
• nærhet og tilgang til støtterom
• samarbeid mellom personell

Enkeltkorridor med ensidig romplassering vurderes prosjektvis og er ikke en standardløsning.

Anbefalingen bygger på kunnskapsoversikten i forrige kapitler av kunnskapsgrunnlaget, og er også i tråd med internasjonale designveiledere (FGI 2022; NHS England 2021; WHO Europe 2023).

Korridorløsning, eksempler#

Sykehus bygget i perioden 1960–1990 har ofte dobbeltkorridorløsning, der sengerom er plassert på begge sider ut mot fasade med støtterom i midtkjernen. Eksempler er sykehusene i Lillehammer, Hamar og Elverum, som alle har dobbeltkorridor, men uten sengetun med desentraliserte arbeidsstasjoner og støtterom.

Flere nye prosjekter planlegges eller er bygget med dobbeltkorridorløsning. Eksempler er nytt somatikkbygg på Ahus, UNN Narvik, nytt sengebygg på Radiumhospitalet, nytt sengebygg i Skien (Sykehuset i Telemark) og nytt sengebygg på Sunnaas sykehus. For Nordlandssykehuset i Bodø er sengebygget modernisert med dobbeltkorridor beholdt. Nye Hammerfest er bygget med en kombinasjon av enkelt- og dobbeltkorridorløsning, der bakgrunnen for den todelte løsningen var å utnytte arealet mellom kubene og komprimere arealer.

Medisinsk og kirurgisk sengeområde ved Hammerfest er utformet med en T-form, der en lang enkeltkorridor møter en kortere dobbeltkorridor. De sentrale arbeidsstasjonene er plassert i overgangen mellom korridorene, noe som sammen med en kompakt organisering av sengerom og støtterom gir korte avstander og legger til rette for god drift. Plasseringen av arbeidsstasjonene gir god oversikt over de nærmeste rommene i enkeltkorridoren, men vinkelen mellom enkelt- og dobbeltkorridor bryter siktlinjene og begrenser oversikten til hele sengetunet/sengeposten. De minste arbeidsstasjonene som er plassert i enkeltkorridor har ikke nærhet til lager for tøy og forbruksvarer. Dette skaper lange gangavstander for personalet. Evaluering viser at siktlinjer likevel vurderes som akseptabel, men erfaringer understreker betydningen av å plassere arbeidsstasjoner strategisk for å opprettholde siktlinjer og nærhet mellom personalet, særlig i løsninger som kombinerer de to korridorløsningene. I Hammerfest reduseres utfordringene riktignok ved at sengerom og personalrom, og ikke heis-/trappekjerner, er plassert i vinkelen. Det må også bemerkes at plassering av sengerom inn mot atrie har gitt utfordringer med innsyn i pasientrom.

Noen nye prosjekter har valgt enkeltkorridorløsning. Nye Aker og nye Rikshospitalet har en blanding: lamellene der majoriteten av sengerommene er plassert har enkelkorridorløsning, mens isolater plassert mellom lamellene kan betraktes som dobbeltkorridorløsning. Sykehuset i Drammen har også en kombinasjonsløsning.

Det nye planlagte sengebygget ved Kalnes har på grunn av tomt valgt en løsning med Y-fasong som kompenserer for L-fasong ved å plassere arb.stasjon ytterdel

Nye UNN Narvik har dobbeltkorridorløsning, se illustrasjon nedenfor. Arbeidsstasjonene innerst i sengeområdene vurderes som mest optimal, da de har gode siktlinjer til flere av sengerommene. Siktlinjene fra arbeidsstasjonene i begynnelsen av sengeområdene har mer begrenset siktlinje – til om lag to sengerom. Dessverre er store deler av arbeidsstasjonene foliert som følge av behov for å unngå innsyn til skjermer i rommene. I tillegg er plassering av søyler og selve arbeidsstasjonene også medvirkende til at noen av dem har mistet gode siktlinjer. Nedenfor illustreres hvordan siktlinjene kunne ha vært dersom vindu i arbeidsstasjoner ikke hadde hatt folie.

Royal Papworth hospital, Cambridge, England, har en sirkulær form. Pasientrommene ligger både mot fasade og mot atrium. Bad er lagt mot ytre fasade. Det er god visuell kontakt fra korridor til sengerom og omvendt. Dørene kan åpnes slik at hele døråpningen blir fri for inntransport av tungt utstyr, seng med mye utstyr o.l.