Dimensjonering

Framskriving av antall liggedøgn og beregning av antall senger#

For å dimensjonere et normalsengeområde for somatikk, benyttes blant annet framskriving av antall liggedøgn og beregning av antall senger, som ett av flere verktøy til å identifisere et samlet arealbehov. For å framskrive antall liggedøgn, benyttes den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Videre beregnes antall senger basert på de framskrevne liggedøgnene, med 85% utnyttelsesgrad for normalsenger. Deretter benyttes beregning av antall senger sammen med anbefalte arealnormer, for å identifisere et samlet netto arealbehov for funksjonen.

En utfyllende beskrivelse av framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for somatisk sektor finnes i temasiden «Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet» i Kunnskapsbanken.

Størrelse på sengeområder#

Det er mange faktorer som har innvirkning på hva som er en gunstig driftsøkonomisk størrelse for et sengeområde. Følgende faktorer bør vurderes:

• Type og størrelse på sykehus, geografisk plassering og funksjonsfordeling
• Driftsøkonomi
• Håndterbar størrelse mht. daglig koordinering
• Kategori pasienter, herunder hvor overvåkingskrevende eller pleietrengende pasientene er
• Organisering
• Smittevern, herunder vurdering av tilgang på støtterom (størrelse på en selvforsynt kohort)

Små fagområder med lavt kapasitetsbehov og som ikke kan dele fellesareal med andre (for eksempel føde/barsel, barn og rehabilitering), kan ha utfordringer med anbefalt arealramme.

Utjevning av størrelse, dvs. bruk av like moduler med et definert antall senger, vil gi positiv effekt på byggbarhet. Som eksempel vil ulike størrelser på sengerom og bad være mer utfordrende for byggbarhet og fleksibilitet. Med byggbarhet menes her at løsningen er enkel å prosjektere og bygge på en kostnads- og tidseffektiv måte, med høy grad av standardisering og gode forutsetninger for senere tilpasninger. Forståelsen av byggbarhet bygger på nasjonale føringer for effektive og kostnadseffektive plan- og byggeprosesser i Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, samt på anbefalinger om økt standardisering av løsninger og tilpasningsdyktige, fleksible bygg med høy generalitet og elastisitet.

Du kan lese mer om størrelser på sengeområder i kunnskapsoversikten.

Smittevern og størrelse på sengeområde#

Størrelsen på et sengeområde kan ha konsekvenser for evnen til å håndtere og begrense smittespredning. Et sentralt smittevernprinsipp er kohortisolering – det vil si å samle pasienter med samme smittestoff i en avgrenset geografisk enhet – og størrelsen på sengeområdet setter rammer for hvor mange pasienter som eksponeres for hverandre i korridorer, fellesrom og støtterom (Helse Bergen 2023; Sykehusbygg HF 2018). Et sengeområde bør kunne deles inn kohorter. Begrunnelsen er at en geografisk avgrenset kohort med tilgang på støtterom (selvforsynt kohort) – med desinfeksjonsrom, toaletter og arbeidsstasjon – gjør det mulig å holde smitte innenfor en definert enhet og hindre overføring til tilstøtende sengeområder. I planlegging av kohorter (smittevernberedskap) vil man vurdere hvor mange sengetun som skal danne en kohort. Dette vil utløse behov for flere desinfeksjonsrom, lager, sluser og ev. medisinrom slik at hver kohort er selvforsynt. Foreslått romprogram hensyntar mulighet for å dele inn sengeområdet i 2 kohorter.

Arealnorm og arealramme for sengeområder#

I vurdering av om et prosjekt kan realiseres innenfor gitte investeringsrammer, vil en etablere en arealramme (netto m²) i prosjektinnrammingsfasen, som utvikles og konkretiseres videre i konseptfasen. Arealrammen for prosjektet er summen av beregnet arealbehov for alle funksjonene.

Som et utgangspunkt for planlegging av et sengeområde, brukes en gjennomsnittlig arealnorm tidlig i planleggingsfasen. Areal for et sengeområde beregnes ved å sette arealnorm (= netto m²) x antall senger. Det betyr at arealnormen vil variere med antall senger i et sengeområde. Arealnormen settes ut fra erfaring, evalueringer og ev. særskilte lokale forhold, men det er prosjekteier, HF eller RHF, som beslutter arealnormen.

Arealnormen for sengeområder somatikk har økt de senere år, fra St. Olavs hospital og nytt Østfoldsykehus som hadde hhv. 24 m² og 25,5 m² som grunnlag for planleggingen av normalsengeområder, til dagens prosjekter under bygging som har hatt rundt 30-35 m² som planforutsetning. De siste evalueringene viser at også 30 m² som arealnorm for normalsengeområder viser seg å være for små.

Årsaken er blant annet:

• erfaringer fra pandemien krever flere støtterom og fleksible muligheter for kohortisolering
• økt fokus på effektiv drift gjennom pasientnære arbeidsplasser og teamrom
• økt lagerbehov forbruksmateriell (lagerstruktur for å redusere gangavstander, varesortiment og leveransefrekvens)
• økt lagerbehov for MTU og hjelpemidler
• behov for noen større pasientrom og flere isolater
• desinfeksjonsrom med todelt løsning, rent og urent rom på sengeområder med spesialfunksjoner (for eksempel barn og rehabilitering)

Arealnormen skal dekke alle rom (både sengerommet og alle støtterom) som er nødvendig for å drifte et sengeområde. Det finnes ulike typer sengeområder, beskrevet i klassifikasjonssystemet:

Normalsengeområde, sengeområde for barn, føde/barsel, habilitering/rehabilitering, intensiv, nyfødtintensiv, overvåking (ofte kalt intermediær), observasjon og pasienthotell. Arealnormen for disse sengeområdene varierer på grunn av særskilte behov som for eksempel behov for større sengerom, mer plass til pårørende og flere støtterom.

Se kapittel Romprogram for nærmere beskrivelse av grunnlag.

Nærhetsbehov til andre funksjonsområder#

Når virksomheten er beskrevet og kapasitetsberegninger gjennomført, er det nødvendig å etablere et helhetlig bilde av hvilke funksjoner som skal lokaliseres i sykehuset. Dette er avgjørende for å sikre gode behandlingslinjer og pasientflyt, effektiv arbeidsflyt og hensiktsmessig vareflyt.

Sykehus omfatter et bredt spekter av fagområder og organisatoriske enheter, som må sees i sammenheng. Funksjonene har ofte ulike og til dels konkurrerende behov for nærhet – både til hverandre og til andre sentrale funksjonsområder.

Sengeområders behov for nærhet til akuttmottak må vurderes i lys av pasientvolum, transportbehov og ressursbruk knyttet til følgetjeneste. Selv om medisinske pasienter ofte utgjør hovedandelen, men løsningen ivareta effektiv og trygg pasientflyt for alle pasientgrupper.

Behovet for nærhet til andre kliniske funksjoner varierer mellom fagområder:

• Kirurgiske sengeområder har behov for nærhet til operasjon og oppvåkning
• Indremedisinske sengeområder har behov for nærhet til overvåkingsenheter
• Fødeavdelinger krever nærhet og rask tilgang til operasjon, særlig med hensyn til hastekeisersnitt
• Fagområder med høy bruk av bildediagnostikk vil ha nytte av nærhet til slike tjenester

I enkelte prosjekter vektlegges også horisontal eller vertikal nærhet mellom sengeområder og poliklinikk innen samme eller beslektede fagområder.

Plassering av pasienthotell bør vurderes i denne sammenhengen. For fødeavdelinger kan nærhet til pasienthotell redusere behovet for barselsenger. Pasienthotell kan også fungere som en buffer ved kapasitetsutfordringer eller ved framtidig behov for økning i sengekapasitet.

Sengeområder har også behov for nærhet til arbeidsplasser, møte-/undervisningsrom. Det bør derfor avklares hvilke funksjoner som må være klinikknære, og hvilke som kan lokaliseres mer perifert. Evalueringer viser at helsepersonell etterspør tverrfaglige, klinikknære arbeidsplasser som understøtter samarbeid i sengeområdene.

Eksempler på løsningskonsept #

1. Separate sengebygg og behandlingsbygg#

Her er sengebygg og behandlingsbygg fysisk adskilte, men forbundet med tverrforbindelser eller glassgater. Akershus universitetssykehus (Ahus) Sykehusbygg HF (2008)Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg – Akershus universitetssykehus (Ahus), 2008. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-separate-sengebygg-og-behandlingsbygg-akershus-universitetssykehuser et typisk eksempel: sengebygg og behandlingsbygg er bundet sammen med en sentral glassgate, og fagspesifikke poliklinikker er plassert vertikalt under tilhørende sengeområde. Modellen gir kort avstand mellom sengeområde og tilhørende poliklinikk, men kan gi lange horisontalavstander mellom funksjonsområder. Nye SUS (Stavanger universitetssykehus)Sykhusbygg HF (2025)Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg – Nye SUS, Stavanger Universitetssykehus HF, 2025. Sykheusbygg HF, 28. mai 2026https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-separate-sengebygg-og-behandlingsbygg-nye-sus-stavanger-universitetssykehus og St. Olavs hospital er andre eksempler på samme prinsipp, med frittstående bygg forbundet med bruforbindelser og kulverter.

2. Sengeområder plassert over behandlingsbase#

Sengeområdene legges i etasjene over en felles behandlings- og poliklinikkbase. Modellen gir kort vertikal avstand mellom senge- og behandlingsfunksjoner, god tilgang til dagslys og utsikt for pasientrom, og naturlig seksjonering av ren og uren sone. Konseptet gir god generalitet og fleksibilitet dersom det er tilstrekkelig areal per etasje.

3. En hybrid av løsningskonsept 1 og 2#

De fleste norske sykehusprosjekter har i praksis valgt en hybrid av de to modellene. Nye Drammen sykehus Sykehusbygg HF (2025)Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg – Nye Drammen sykehus, 2025. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-separate-sengebygg-og-behandlingsbygg-nye-drammen-sykehushar sengebygget plassert som en H-form over behandlingsbygget, med kort vertikal forbindelse til behandlingsarealene og varm forbindelse til separate psykiatribygg. Nye UNN NarvikSykehusbygg HF (2024)Løsningskonsept ved Nye UNN Narvik sykehus, UNN HF, 2024. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-ved-nye-unn-narvik-sykehus-unn-hf er et annet eksempel: somatiske senger på plan 3, poliklinikk på plan 1 og psykisk helsevern på plan 2, i et kompakt bygg med felles funksjoner delt med tilstøtende helsehus. Nye RikshospitaletSykehusbygg HF (2026)Løsningskonsept, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-nye-rikshospitalet-oslo-universitetssykehus-hf planlegges med sengeområder for voksne i lameller over en felles base, mens sengeområder for barn og unge plasseres i eget nybygg.

Felles for alle modellene er at sengeområdene fortrinnsvis plasseres høyt i bygget for å sikre gode dagslysforhold og utsikt. Sykehusets størrelse og tomtens beskaffenhet vil ha avgjørende betydning for valg av konsept, og behov for framtidig vekst og utvidelse må vurderes allerede i konseptfasen.

Det er i hovedsak to hovedmodeller som benyttes i sykehusprosjektene. Det planlegges med samling av senger over behandlingsareal og poliklinikker, eller egne sengebygg koblet til behandlingsbygg. De fleste legger sengeområdene høyt i bygget for å oppnå gode forhold for dagslys og utsikt. Samling av like funksjoner gir fleksibilitet for senere endringer/ utvidelse. Begge modellene gir mulighet for fleksibilitet dersom det er tilstrekkelig areal på hvert plan. Både horisontal og vertikal forflytning vil fungere godt. Sykehusets størrelse og byggets utstrekning vil ha betydning for avstander og nærhetsbehov mellom sengeområder og øvrige funksjonsarealer. Behov for framtidig vekst og utvidelse må vurderes og vektes. For den siste faktoren vil tomten være av betydning.

Organisering og logistikk for pasient og ansatte#

Logistikk i sykehus handler i stor grad om å tilrettelegge for hensiktsmessige og effektive transportmønstre, redusere gangavstander og lette tilgjengelighet og veifinning.

Referanser

• Sykehusbygg HF (2008). Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg – Akershus universitetssykehus (Ahus), 2008. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026. https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-separate-sengebygg-og-behandlingsbygg-akershus-universitetssykehus
• Sykehusbygg HF (2025). Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg – Nye Drammen sykehus, 2025. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026. https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-separate-sengebygg-og-behandlingsbygg-nye-drammen-sykehus
• Sykehusbygg HF (2024). Løsningskonsept ved Nye UNN Narvik sykehus, UNN HF, 2024. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026. https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-ved-nye-unn-narvik-sykehus-unn-hf
• Sykehusbygg HF (2026). Løsningskonsept, Nye Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF. Kunnskapsbanken, 28. mai 2026. https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-nye-rikshospitalet-oslo-universitetssykehus-hf
• Sykhusbygg HF (2025). Løsningskonsept, separate sengebygg og behandlingsbygg – Nye SUS, Stavanger Universitetssykehus HF, 2025. Sykheusbygg HF, 28. mai 2026. https://kunnskapsbanken.sykehusbygg.no/eksempler/losningskonsept-separate-sengebygg-og-behandlingsbygg-nye-sus-stavanger-universitetssykehus