Forsknings- og erfaringsgrunnlag

Publisert 12.10.2023. Endret 09.09.2026

Metoder og kilder#

Sykehusbygg HF innhenter, analyserer og deler kunnskap som er basert på:

  • Forskningsbasert kunnskap
  • Kunnskapsbasert praksis
  • Evidensbasert design (EBD)

Hvordan vi jobber med dette i praksis kan du lese mer om på “Funksjoner”.

Det er et stort og voksende tilfang av publisert kunnskap som omhandler behandlingsmiljøer fra ulike fagområder. Utvalg og framstilling av dette materialet er blant annet basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra Centrum för vårdens arkitektur, Chalmers publisert i hhv. 2012 (EBD 1.0Chalmers (2016)Lokaler för öppenvård – kunskapsunderlag vid planering av vårdcentraler och mottagningarhttps://www.chalmers.se/api/media/?url=https%3A%2F%2Fcms.www.chalmers.se%2FMedia%2Fd14lapom%2Frapport-lokaler-for-oppenvard-ar-2016.pdf%3F) og 2021 (EBD 2020Chalmers tekniska högskola (2020)Evidensbaserad Design. Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljönhttps://www.chalmers.se/api/media/?url=https://cms.www.chalmers.se/media/nrwo4zlt/centrum-for-vardens-arkitektur_publikation_ebd-2020-evidensbaserad-design.pdf). Disse er underlagt en protokoll fra SBU (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering) med retningslinjer for systematiske litteraturstudier.

Tilsvarende har Sykehusbygg HF gjennomført litteratursøk rettet mot sengeområder i sykehus (2023). Totalt er det oppsummert forskning fra 54 kilder, herav 49 er forskningsartikler i vitenskapelige databaser og 5 er rapporter og andre kilder. Litteraturen omfatter tema om ensengsrom og flersengsrom, arbeidsstasjoner, plassering av støtterom, oversiktlighet, kommunikasjon og samarbeid, gangavstander, konfidensialitet og smittevern mm.

I tillegg er det gjennomført et supplerende, KI-støttet litteratursøk i 2026 for å fange opp nyere forskning og den internasjonale forskningsfronten om sengeområder i sykehus. I dette arbeidet er det benyttet et avansert språkmodellverktøy (Perplexity Pro og Max) til å systematisere søk på tvers av databaser, identifisere sentrale oversiktsartikler og forskningsmiljøer, og avdekke nyere studier som ikke nødvendigvis fremkommer i tradisjonelle søkestrategier. Det KI-støttede litteratursøket er gjennomført som et supplement til ordinære metodiske søk, resultatene kvalitetssikret, og bidrar til å sikre at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og inkluderer nyere internasjonale studier og erfaringer.

Forskningen om sengeområder i sykehus er ofte rettet mot enkeltkomponenter, som ensengsrom versus flersengsrom, pasientsikkerhet, oversiktlighet, plassering av arbeidsstasjoner og støtterom, korridorløsninger, kommunikasjon og samarbeid, gangavstander, konfidensialitet og smittevern. De senere årene er det imidlertid publisert flere studier og kunnskapsoppsummeringer som ser mer helhetlig på sengeområder, blant annet med vekt på hvordan romløsning, korridorstruktur og arbeidsprosesser påvirker hverandre. Fortsatt foreligger det begrenset kunnskap om studiekontekst, og det er ofte mangelfulle beskrivelser av hvordan ulike designvalg påvirker driftsøkonomi, bemanning, driftsmodeller for forsyningsfunksjonene og organisering av arbeidsprosesser. Videre må forskningsresultater og erfaringer fra andre land tolkes og overføres med varsomhet til norske forhold, med særskilt oppmerksomhet på ulikheter i organisering, bemanning og bygningsmessige rammer. I denne sammenhengen er evalueringene av norske sykehus et viktig bidrag for å vurdere overførbarhet.

Det er benyttet læringspunkter og funn fra følgende evalueringer:

  • Evaluering av Nordlandssykehuset Vesterålen. Sykehusbygg HF 2018
  • Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes «Hovedrapport Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes. Sykehusbygg HF 2020»
  • Evaluering Nye Kirkenes sykehus. Sykehusbygg HF 2021
  • Evaluering av Nordlandssykehuset Bodø. Poliklinikk-, dag- og sengeområder. Sykehusbygg HF 2023
  • Sengeområder St. Olavs hospital. Dokumentasjon av erfaringer. Sykehusbygg HF 2023 (ikke publisert).
  • Evaluering på tvers; 6 sengeområder første driftsår. Sykehusbygg HF 2026 (ikke publisert)
    - Evaluering av nytt sengebygg Radiumhospitalet 2026
    - Evaluering av nye Drammen sykehus (Vestre Viken HF) 2026
    - Evaluering av nye Narvik sykehus 2026
    - Evaluering av nye Hammerfest sykehus 2026
    - Evaluering av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal HF 2026
    - Evaluering av nye Stavanger Universitetssjukehus 2026

I tillegg til forskning og evalueringer viser Kunnskapsgrunnlaget til relevante veiledere, referanseprosjekter, konsept- og designdokumenter som omhandler planlegging av sengeområder i sykehus.

Forskning- og erfaringsgrunnlaget vil bli oppdatert jevnlig og være tilgjengelig i Kunnskapsbanken.

Tematisk oppsummering av forskning og evaluering#

Oppsummering av forskning og evaluering i dette kapittelet danner grunnlag for Sykehusbygg HF sine anbefalinger beskrevet i kapittel 5 og 6. I dette kapittelet presenteres sentrale temaer knyttet til utforming av normalsengeområder. Dette er vurderinger av ensengsrom vs. flersengsrom, sengetun, gangavstander, arbeidsstasjon og dokumentasjonsplasser. I tillegg gjennomgås resultater fra studier som er gjort av ulike korridorløsninger og hvilke konsekvenser plassering av bad har for sengeområdets funksjonalitet. Avslutningsvis i kapittelet belyses drift av sengeområder, litt om kapasiteter, tilpasningsdyktighet, samt sikkerhet og smittevern.

Utforming av sengeområder#

Det er en økt bevissthet om at det fysiske miljøet har betydning for behandlingskvalitet og flere viktige utfallsmål i helsetjenesten. Dette har skapt et bredt tilfang av forskningsstudier fra flere fagmiljøer.

Sengeområdet er rammen om størstedelen av pasientens opphold og en betydelig del av personalets daglige arbeid. Utformingen av sengeområdet påvirker derfor ikke bare pasienter og pårørendes opplevelse, men også arbeidsprosesser, kommunikasjon mellom kollegaer, arbeidsmiljø, driftseffektivitet og pasientsikkerhet. To avgjørende påvirkninger er valg av sengetun og korridorløsning. Sengerom, plassering av bad, utforming og plassering av arbeidsstasjon og støtterom har også stor betydning.

Referanser