En litteraturgjennomgang av korridorløsninger og personalets adferd konkluderte med at de to viktigste designprinsippene for effektiv sykepleie er korte gangavstander og utforming som maksimerer visuell kontakt mellom personalet og pasientene – og at disse to prinsippene sjelden lar seg optimere fullt ut i samme løsning uten nøye avveining (Bobrow og Thomas 2000).Building type basics for healthcare facilities. kapittel 3: Inpatient care facilities, (s. 131–191). John Wiley & Sons. ISBN 9780471356721. I dette delkapittelet utdypes fordeler og utfordringer med ulike korridorløsninger.
Korridorløsningen i sengeområder påvirker både gangavstander, oversikt og fleksibilitet i drift. I internasjonal litteratur skilles det vanligvis mellom tre hovedtyper korridorer: enkeltkorridor med ensidig romplassering (sengerom kun på én side), enkeltkorridor med tosidig romplassering og dobbeltkorridor der sengerom legges langs ytterfasaden og to korridorer omslutter en sentral kjerne med støtte- og servicefunksjoner, Cai, Lu, og Sheward (2019)A historical study of Chinese nursing unit design evolution since 1989. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 12(4), 53–66https://doi.org/10.1177/1937586718820682; Trzpuc og Martin 2010Application of space syntax theory in the study of medical-surgical nursing units in urban hospitals. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 4(1), 34–55https://doi.org/10.1177/193758671000400104; Ulrich et al. (2008)A review of the research literature on evidence-based healthcare design. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 1(3), 61–125https://doi.org/10.1177/193758670800100306. I praksis finnes også hybridvarianter, slik som kombinasjoner av enkelt- og dobbeltkorridor (for eksempel Nye Aker, Nye Rikshospitalet, Hammerfest sykehus) og kvartalstrukturer med enkeltkorridor (Nye Stavanger universitetssjukehus).
Begrepet «racetrack» brukes nokså synonymt med «double-loaded»/dobbeltkorridor i nyere litteratur, men presiserer ofte en lukket sløyfe der korridoren går rundt en sentral kjerne (Cai, Lu, og Sheward 2019)A historical study of Chinese nursing unit design evolution since 1989. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 12(4), 53–66https://doi.org/10.1177/1937586718820682. Varianter av dette er løsninger som har åpen tilgang i en eller begge ender, samt tverrforbindeler mellom korridorene. Dette påvirker i stor grad virksomheten. Dobbeltkorridor- og enkeltkorridorløsninger presenteres nærmere nedenfor.
Dobbeltkorridor#
En skisse av dobbeltkorridor med tverrforbindelser er vist nedenfor. Sengerom er plassert langs fasade, desentrale arbeidsstasjoner og støtterom er i midtkjernen. Arbeidsstasjon/arbeidsrom kan også plasseres ved fasade. Støtterommene ved fasade gir indirekte dagslys til midtkjernen.
Internasjonalt er dobbeltkorridor den mest utbredte typologien i moderne sengeområder og har vært gjenstand for omfattende empirisk evaluering (Cai, Lu, og Sheward 2019A historical study of Chinese nursing unit design evolution since 1989. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 12(4), 53–66https://doi.org/10.1177/1937586718820682; Ulrich et al. 2008A review of the research literature on evidence-based healthcare design. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 1(3), 61–125https://doi.org/10.1177/193758670800100306). Typologien gir mulighet for å plassere alle pasientrom mot fasaden, slik at dagslys og utsyn opprettholdes for sengerommene, samtidig som medisinrom, ulike typer lager, desinfeksjonsrom og eventuelt arbeidsstasjoner kan samles i en midtkjerne med tilgang fra begge korridorer.
En ny studie av sykehus i Kina dokumenterte en forskjell på 35,7 % i effektiviteten av sykepleiernes gangtid mellom dobbeltkorridor og enkeltkorridor ved 60 senger, samt lavere energiforbruk per seng i dobbeltkorridor-bygg (Deng et al. 2023)A study on the layout of hospital ward buildings in cold regions of China based on the efficiency of nurse rounds.. Buildings, 13(6), Artikkel 1399https://doi.org/10.3390/buildings13061399.
Den sentrale kjernen gjør det mulig å desentralisere arbeidsstasjoner og duplisere forsyningspunkter rundt enheten, slik at ressurser plasseres nært hver gruppe av sengerom. Dette gir kort responstid og lav fysisk belastning på personalet (Cai, Lu, og Sheward 2019).
Dobbeltkorridor støtter en robust soneinndeling for rene og urene flytlinjer og fleksibel plassering av spesialrom (isolat, bariatriske rom, intermediærsenger) mellom korridorene i sengeområdet (FGI 2022; NHS Estates 2002). Fordi midtkjernen kan deles i flere støtteområder, kan nøkkelfunksjoner samlokaliseres nær ulike kliniske «nabolag» av sengerom, mens enkeltkorridorer ofte konsentrerer disse i én ende eller én sentral klynge (Cai, Lu, og Sheward 2019; Verderber 2010). Dette er en viktig grunn til at dobbeltkorridor ofte velges når sykehus ønsker å gå over til 100 prosent enkeltrom uten å øke bemanningen.
Forutsetninger for å realisere fordeler med dobbeltkorridor#
Litteraturen peker på flere forhold som må håndteres for at fordelene skal realiseres.
- Orienterbarhet. For pasienter med demens eller kognitivt belastede pasientgrupper, kan komplekse sløyfer redusere orienteringen. Dette kan kompenseres med tydelige siktlinjer mot fasade, fargekoding og fysisk inndeling i sengetun, samtidig som man beholder muligheten for sammenhengende bevegelse i sløyfen. Marquardt et al (2009), Ulrich et al. (2008).
- Dobbeltkorridor gir mulighet for å utforme avgrensede områder for vandresirkler for pasienter med kognitiv svikt. Sammen med visuell plassering av desentral arbeidsstasjon og oppholdsområder for pasienter, kan dette gi gode forhold for pasienter med demens. (Kirch et al. 2019)
- Plassering av midtkjernen. Dersom støttefunksjoner ikke fordeles balansert rundt sløyfen, kan fordelen forsvinne. Forskningen anbefaler bevisst plassering av medisinrom, lager og rene/urene rom i flere noder rundt kjernen, slik at gangavstanden fra hvert rom til nærmeste forsyningspunkt holdes kort (Cai, Lu, og Sheward 2019).
- Tilgang til dagslys er viktig for både pasienter og ansatte. Ved etablering av sengeområder med dobbeltkorridor har sengerommene god tilgang til dagslys. For å unngå at midtsonen blir mørk, er det viktig med åpne ender i korridorene samt rom/soner som gir direkte og indirekte lysinnslipp til korridorene fra fasaden, samt gode løsninger for belysning.
Når litteraturen anbefaler dobbeltkorridor#
Dobbeltkorridor anbefales sterkest i mellomstore til store sengeområder, typisk 24–32 senger, der gangavstander og driftsmessig effektivitet er kritiske designfaktorer (Cai, Lu, og Sheward 2019; Deng et al. 2023; FGI 2022). Løsningen er særlig egnet når sykehuset ønsker å gå over til 100 prosent ensengsrom, når man planlegger med høy andel ensengsrom og høyere alvorlighetsgrad/komplekse pasienttilstander uten å øke bemanningen, og når støttefunksjoner kan samles i en midtkjerne uten å forringe dagslys eller utsyn for pasientene. Også der hvor pandemiberedskap, isolering og smittevern krever fleksibel soneinndeling, peker WHO og nasjonale designveiledere mot kompakte planer med fleksibel inndeling av sengeområdet (WHO Europe 2023).
SINTEF har analysert hvordan fire alternative planløsninger for enkelt- og dobbeltkorridor i sengeområdene påvirker gangmønster og samlet gangavstand for helsepersonell. Hver planløsning er simulert i ulike bemanningsscenarier, og resultatene er sammenlignet på tvers av disse. I tillegg er «enkelt-ruter» simulert for å identifisere hvilke ruter som i størst grad bidrar til forskjellene i gangavstand. Analysene viser tydelige relative forskjeller mellom planløsningeneStandardisering og gjenbruk: En felles tilnærming for fem byggeprosjekter i forprosjektfasen, versjon 1.1.. Planløsningen med kortest gangavstand ligger på 84–87 prosent av gangavstanden i løsningen med lengst gangavstand. De to planløsningene med dobbeltkorridor gir lavere gangbelastning sammenlignet med to alternativer med enkeltkorridor, hovedsakelig på grunn av kortere bygningsfløyer. Videre viser simuleringene at romplassering, særlig for lager- og støttefunksjoner, har stor betydning for å redusere samlet gangavstand.
Når litteraturen ikke anbefaler dobbeltkorridor – eller det kreves særlig tilpasning#
- Svært små enheter (< ca. 16 senger), der den ekstra korridoren og kjernen gir liten gevinst og kan redusere planmessig effektivitet (Cai, Lu, og Sheward 2019).
- Uegnet tomt (f.eks. lang og smal tomt)
Enkeltkorridor#
En skisse av enkeltkorridor med sengerom på begge sider er vist nedenfor. Sengerom, desentrale arbeidsstasjoner og støtterom er plassert langs fasade med god tilgang til dagslys. Støtterom plassers også i ytterkant av seneområdet. Desentrale arbeidsstasjoner er fremskutt i korridor for å gi visuell sikt imellom dem. Arbeidsstasjoner kan også plasseres på begge sider av korridoren.
Enkeltkorridor med tosidig romplassering er en kompakt og arealeffektiv typologi i små til mellomstore sengeområder, og har vært mye brukt i Norge, blant annet ved Nordlandssykehuset Vesterålen, Nevrosenteret St. Olavs hospital (enkeltkorridor med I-form). Planen har én hovedakse som er lett å forstå og bygge, og den gir korte horisontale avstander for personalet så lenge enheten ikke er for stor (Catrambone et al. 2009; Jiang og Verderber 2017).
Enkeltkorridor med rom kun på én side av korridoren er lite brukt i moderne norske sengeområder og omtales i den internasjonale litteraturen primært som en spesialtypologi. Løsningen kan være aktuell i særlige tilfeller: rehabiliterings-, palliative og enkelte psykiatriske enheter der dagslys i selve korridoren, ekstra rolige omgivelser og lav romtetthet er prioritert, eller i mindre, spesialiserte sykehus der korridoren med dagslys og utsyn kan tilføre arkitektonisk og terapeutisk verdi (Jiang og Verderber 2017; Ulrich et al. 2008).
I internasjonale studier anbefales ikke løsningen med rom på kun én side som hovedtypologi for somatiske sengeområder fordi: arealeffektiviteten er lav, gangavstanden per pasient blir høyere enn både i enkeltkorridor med tosidig romplassering og i dobbeltkorridor, og fleksibiliteten for senere ombygging er begrenset (Cai, Lu, og Sheward 2019).
Enkeltkorridor med tosidig romplassering kan fungere godt der enheten er liten, der det er mulig å plassere sengetun på rad i en I-form med siktlinjer mellom arbeidsstasjonene. Evalueringer fra norske sykehus viser at en lineær I-form med tre sengetun på rad og støtterom imellom kan gi god oversikt, kollegial kontakt og kort vei til hyppig brukte støtterom og at I-form fungerer gjennomgående bedre enn et sengeområde med vinkel (L-form).
Sengeområde med I-form i enkeltkorridor#
Eksempler fra Nevrosenteret, St. Olavs hospital og NLSH Vesterålen viser at sengeområdene med I-form har mange likhetstrekk. Tre sengetun ligger på rad og støtterom er plassert nært sengerom. Arbeidsstasjonene er plassert på begge sider av korridor. Den midterste arbeidsstasjonen, eller den med mest overvåkingskrevende pasienter, kan fungere som en felles base for eksempel på nattevakt, når det er færre ansatte på vakt og viktig å ha god oversikt. Evalueringsresultatene er i samsvar med det svenske konseptprogrammet «Den goda vårdavdelningen» (2019). Konseptprogrammet beskriver at ved å plassere arbeidsstasjoner på ulike sider av korridoren, oppnår man bedre oversikt over sengeområdet, og skaper en bedre forutsetning for kommunikasjon og arbeidsfordeling mellom ansatte.
Forskjellen mellom Vesterålen og Nevrosenteret er plasseringen av badene. I Vesterålen ligger halvparten av badene mot fasade, mens den andre halvparten er plassert mot korridor. Alle sengerom har eget bad. Badene i Nevrosenteret (byggefase 1, 2006) er plassert mot korridor og 7 pasientrom deler på 3 bad. Isolatet har eget bad.
Sengeområder i Nevrosenteret har medisinrom, desinfeksjonsrom, spiserom for pasienter, kontor og pauserom i nær tilknytting til sengetunene. Noen støtterom er plassert mellom tun og noen ved inngangspartiet til sengeområdet.
Vesterålen har en tverrgående korridor mellom fire sengeområder (H-form) hvor støtterom som kontor og felles kjøkken ligger i umiddelbar nærhet (figuren viser én av fløyene).
Felles for disse to eksemplene er at sengeområdene har tre sengetun (24 sengerom) på rad i en enkeltkorridorløsning og 100 prosent ensengsrom.
Støtterom plassert nær sengerommene kan føre til lengre bygningskropp. Når enheten vokser ut over 24–30 senger, blir enkeltkorridoren lang, og personalets gangtid mellom sengerommene som ligger lengst fra arbeidsstasjon og støtterom, øker. Sammenligninger har vist at dobbeltkorridor med samme antall senger gir kortere gangavstander per pasient, bedre fordeling av støttefunksjoner og mer kompakt fotavtrykk, Deng et al. (2023), Xuan et al. (2025).
Sengeområde med vinkel (L-form) i enkeltkorridor#
Eksempler på enkeltkorridor med vinkel (L-form) er Østfoldsykehuset Kalnes, Kirkenes sykehus og Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Sengeområder med L-form er karakterisert ved en kort og en lang fløy med vinkel imellom.
Områder med L-form har mange likhetstrekk, blant annet to tun på rad og ett eller to tun bak en vinkel. I Sykehuset Østfold Kalnes (figur nedenfor) er arbeidsstasjonene plassert på samme side av korridor. Evaluering av sykehuset viser at vinkelen hindrer oversikt over hele sengeområdet og gir utfordringer for bemanning.
Sengeområder som består av 2 tun i hver fløy (2+2 tun) tilrettelegger bedre for samarbeid, oversikt og bemanning enn sengeområder med 2 tun i en fløy og 1 tun i den andre fløyen (2+1 tun). I vinkelen mellom fløyene er det ofte støtterom, teknisk rom og heis/trapperom. Både St. Olavs hospital byggefase 2, Kalnes og Kirkenes sykehus har 2+1 tun, mens St. Olavs hospital og Kalnes også har 2+2 tun.
Vinkelen i sengeområdet kan i praksis føre til at sengeområdet blir delt i to mindre driftsenheter. L-formen blir spesielt utfordrende for drift når kontorområder, støtterom eller trapp- og heisområder plasseres i en vinkel mellom sengetun. Sengerom og hyppig brukte støtterom i vinkelen kan redusere barrieren.
Figuren under viser Akutten og Hjerte-lungesenteret (AHL), St. Olavs hospital som også har en L-form med plassering av støtterom imellom sengetun og i vinkelen.AHL har 2+1 sengetun (3 tun totalt), der hvert tun har 8 ensengsrom, til sammen 24 senger per sengeområde. I tillegg til støtterom mellom sengetunene, er noen felles støtterom lagt i ytterkant av sengeområdet. L-formen innebærer at støtterommene bak vinkelen kan oppleves som lite tilgjengelige.
I AHL er det gjennomgangstrafikk i sengetunet (tun 1) som «ligger alene». Personalet opplever trafikken som et problem, da mangel på arbeidsplasser gjør at mye av kommunikasjonene skjer i arbeidsstasjon, noe som er en utfordring for taushetsplikten.
Evalueringene viser at ansatte erfarer at L-form med store arealer til heis/trapp og støtterom i vinkelen gir større avstander mellom sengetun og fører til mye «alenejobbing» sammenlignet med I-form. Personell rapporterer at de opplever et stort ansvar og at de kan føle seg ensomme i arbeidshverdagen. I praksis kan L-formen bidra til at sengeområdet deles i to driftsenheter. Tilsvarende påpekes i rapporten fra SINTEF «Sengetun», et brukbart konsept?» Lauvsnes (2012)"Sengetun", et brukbart konsept? En evaluering av planlegging og implementering av sengetunkonseptet. SINTEF-rapport A22564, SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helsehttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/Rapport%20A22564%20Sengetun.pdf: Byggets barrierer mellom tun kan bidra til at hvert sengetun "blir seg selv nok".
En gjennomgang av sengeområder i St. Olavs hospital (2023) viste blant annet at det har vært en stor utvikling fra døgn- til dag/poliklinisk behandling. Eksempelvis besto et sengeområde i 5. etasje i AHL av 1 ½ sengetun (i tillegg til dagbehandling i et annet bygg). Tun 1 (8 senger) var i samme driftsenhet som halvparten av tun 2 (4 senger), dvs. sengeområdet inneholdt totalt 12 senger med en vinkel imellom tunene. I tillegg er støtterom, teknikk og heis lokalisert i vinkleområdet. De øvrige sengene i tun 2 og sengetun 3 tilhørte et annet sengeområde. Personellbemanningen på hverdager for 12 senger i 2023 var: seks på dagvakt, fem på kveld og to på natt. På helgedager var bemanningen henholdsvis fem, fire og to. I intervju ble det fortalt at dersom sengetun 1 og 2 hadde vært plassert i samme korridor (uten vinkel), ville sannsynligvis sengeområdet spart personell både på helg og dagvakt på hverdager.
Både i enkelt korridor og i dobbeltkorridor har plasseringen av bad konsekvenser for siktlinjer, gangavstander, daglys og utsyn, samt soneinndeling i sengerommet. Dette gjennomgås i “Plassering og utforming av bad”.
Referanser
- Cai, H., Lu, Y., & Sheward, H. (2019). A historical study of Chinese nursing unit design evolution since 1989. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 12(4), 53–66. https://doi.org/10.1177/1937586718820682
- Deng, Q., Jiao, C., Wang, G., Song, X., & Zang, J. (2023). A study on the layout of hospital ward buildings in cold regions of China based on the efficiency of nurse rounds.. Buildings, 13(6), Artikkel 1399. https://doi.org/10.3390/buildings13061399
- Helse Sør-Øst RHF (2026). Standardisering og gjenbruk: En felles tilnærming for fem byggeprosjekter i forprosjektfasen, versjon 1.1..
- I R. L. Kobus, R. L. Skaggs, M. Bobrow, J. Thomas & T. M. Payette (Red.) (2000). Building type basics for healthcare facilities. kapittel 3: Inpatient care facilities, (s. 131–191). John Wiley & Sons. ISBN 9780471356721..
- Lauvsnes, M. (2012). "Sengetun", et brukbart konsept? En evaluering av planlegging og implementering av sengetunkonseptet. SINTEF-rapport A22564, SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helse. https://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/Rapport%20A22564%20Sengetun.pdf
- Trzpuc, S. J., & Martin, C. S. (2010). Application of space syntax theory in the study of medical-surgical nursing units in urban hospitals. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 4(1), 34–55. https://doi.org/10.1177/193758671000400104
- Ulrich, R. S., Zimring, C., Zhu, X., DuBose, J., Seo, H.-B., Choi, Y.-S., Quan, X., & Joseph, A. (2008). A review of the research literature on evidence-based healthcare design. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 1(3), 61–125. https://doi.org/10.1177/193758670800100306