I Nevrosenteret, byggefase 1 ved St. Olavs hospital, må pasienten gå ut av sengerommet for å komme til badet, og flere pasienter deler bad. I byggefase 2 i AHL er det direkte tilgang fra sengerom til bad, men to og to pasienter deler ett bad i store deler sykehuset, og det er kun to ensengsrom med eget bad per åtte sengerom. Ett bad mellom eller ved siden av to sengerom kan være arealbesparende og dermed redusere gangavstander og byggekostnader. Ansatte har fortalt at det er en utfordring når to pasienter deler bad, spesielt ved smitte. Ved smitteutbrudd må den ene pasienten benytte et annet bad i sengetunet som har inngang fra korridor.
Som tidligere nevnt i kapittelet om ensengsrom, anbefaler Byggveileder for smittevern (Sykehusbygg 2025) ensengsrom med eget bad.
Tre hovedplasseringer
De tre vanligste plasseringene av integrert bad i ensengsrom er:
Utvendig plassering, dvs. bad mot fasade («outboard»).
Innvendig plassering, dvs. bad mot korridorveggen («inboard»), med eller uten skrå vegg og siktlinje fra dør til pasient.
Mellomliggende plassering, der baderommene legges «rygg mot rygg» mellom to nabosengerom («nested» eller «mid-board»).
Valg av plassering av bad innebærer alltid en avveiing mellom fem kvaliteter: siktlinjer og overvåkning fra korridor, pasientens tilgang til dagslys og utsyn, pårørendesone og opplevd privatliv, sikker forflytning mellom seng og bad, samt standardiserings- og kostnadshensyn (Pati et al. 2008Relationships between exterior views and nurse stress: An exploratory examination. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 1(2), 27–38https://doi.org/10.1177/193758670800100204).
Bad mot fasade#
Bad plassert mot fasade gir god visuell kontakt og oversikt mellom personalet og pasient, og bidrar til korte gangavstander. Siden badet ligger mot yttervegg, er det fri siktlinje fra korridordøren til pasienten i sengen – uten at personalet trenger å gå inn i rommet.
Dette er en sentral grunn til at løsningen ofte anbefales i intensiv-, intermediær- og slagenheter der visuell overvåkning og rask tilgang prioriteres høyt (Pati et al. 2008). Bad mot fasade legger også til rette for bruk av brede skyvedører og glass mellom korridor og rom, og frigjør gulvplass mot korridorsiden for medisinsk utstyr.

Joseph et al (2025)Patient room design: Engaging clinical teams through iterative simulation-based evaluation. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 19(1), 72–93https://doi.org/10.1177/19375867251365881 fant i en simuleringsbasert studie ved Clemson University at personalet konsekvent foretrakk bad mot fasade plassert ved foten av sengen, fordi dette ga bedre siktlinjer, mer funksjonelt gulvareal og bedre sikt til pasienter fra korridoren. Studien konkluderte med at bad mot fasade gir bedre tilknytning til korridor, mer funksjonelt areal i rommet og bedre utstyrshåndtering. Ulempene er imidlertid at baderommet okkuperer deler av yttervegg, slik at pasientens og pårørendes tilgang til dagslys og utsyn reduseres. Den dokumenterte terapeutiske effekten av dagslys, utsyn og natur svekkes da (Ulrich et al. 2008)The Role of the Physical Environment in the Hospital of the 21st Century. *Journal of Environmental Psychology* 28, no. 3 (2008): 175–184.
Ulempene avhenger imidlertid av fasadens form. Løsningen kan gi større klimaavtrykk dersom dagslysutfordringen løses med karnapp (NLSH Vesterålen), men det finnes eksempler der dette er løst uten karnapp.
Royal Papworth Hospital i Cambridge (åpnet 2019, arkitekt HOK/Skanska) er et internasjonalt referansebygg med bad mot fasade. Byggets elliptiske form eliminerer skarpe hjørner, forbedrer intern sikt og gjør at 70 prosent av kritisk syke pasienter kan observeres fra arbeidsstasjonene til enhver tid.
Gangavstand mellom rom er viktig, og avstand fra seng til seng er relevant for helsepersonell. Under presenteres prinsippskisser av plassering av bad mot fasade. Målinger viser at avstander mellom sengerom er 8,8 meter fra pasient til pasient. Der det er lengst avstand mellom sengeromsdører er avstanden 12,5 meter. Avstand kan justeres noe dersom dør plasseres nærmere hodeenden i senga.
Nedenfor illustreres samlet avstand for åtte sengerom fra pasient til pasient med bad plassert mot fasade. Samlet avstand er ca. 72,7 meter.
Bad mot korridor#
Plassering av bad mot korridor, med eller uten skrå vegg/siktlinje, gir pasienten full tilgang til vindusveggen og maksimal dagslyseksponering. Løsningen kan oppfattes som mer privat fordi nisjen ved døren skjermer rommet fra korridoren, og evalueringer fra Østfoldsykehuset Kalnes og NLSH Vesterålen peker på at en skrå badevegg med siktlinje til hodeenden kan kompensere for noe av det reduserte innsynet. Erfaringer fra covid-19-pandemien viste også at nisjen ble benyttet som skille mellom rent og urent område ved døren (Kalnes, bad uten skråvegg).
Bad plassert mot korridor gir ifølge litteraturen flest ulemper: Siktlinjene inn til pasientens hodeende fra korridoren blir begrenset, sykepleiere må oftere gå inn i rommet for å se til pasienten (uten skråvegg) og rommet kan oppleves trangere for klinisk arbeid på korridorsiden (Pati et al. 2009A multidimensional framework for assessing patient room configurations. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 2(2), 88–111https://doi.org/10.1177/193758670900200208). Internasjonale designretningslinjer anbefaler utforming av sengerommet slik at man kan observere pasienten fra korridor uten å gå inn i rommet (Hamilton og Watkins 2009Evidence-based design for multiple building types. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-12934-0).
Pati et al. (2009) peker på at badets plassering påvirker fallrisiko under forflytning, og at et bad mot korridor kan skape lengre og mer kompleks forflytningsbane mellom seng og bad. I en omfattende mixed-methods-evaluering av 100 prosent ensengsrom i NHS, pekte personalet eksplisitt på at bad mot korridor som «stakk ut» i korridoren reduserte oversikt og siktlinjer, og var assosiert med en midlertidig økning i fall etter innflytting (Maben et al. 2016One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% single-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. BMJ Quality & Safety, 25(4), 241–256https://doi.org/10.1136/bmjqs-2015-004265). Bad mot korridor er likevel valgt der bygningsformen gjør plassering mot fasade og mellomliggende bad vanskelig, og der observasjonsbehovet kan ivaretas gjennom siktlinje med skrå vegg, glass i dør, kameraovervåkning og hyppige strukturerte tilsyn.
I tillegg innebærer bad mot korridor økt arealbehov: bad lagt mot korridor med dør inn til rommet krever større bredde enn 3 600 mm, som følge av krav til døråpningens bredde (13M) og krav til universell utforming etter TEK17.
Nye Stavanger universitetssjukehus (Nye SUS), Nye Rikshospitalet/OUS og Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) er eksempler på norske sykehus som har valgt bad mot korridor.
I SNR er bad plassert mot korridor på en side av korridoren mens den andre siden har mellomliggende bad.
Målinger viser at avstander mellom sengerom er 17,8 m fra pasient til pasient når personalet må gå forbi bad som er plassert mot korridor. Avstanden er 11,6 m fra pasient til pasient der når personalet ikke må gå forbi badet. Vertikale sjakter for bad er lagt til og illustrert med grå farge.
Under illustreres samlet avstand for åtte sengerom fra pasient til pasient. Samlet avstand er ca.106 meter for åtte sengerom på rad fra pasient til pasient.
Mellomliggende bad#
Mellomliggende bad framstår i litteraturen som et godt alternativ der visuell kontakt fra korridor og arbeidsstasjon kombineres med god tilgang på dagslys og utsikt for pasienten. Når badene legges mellom to sengerom, frigjøres både fasaden og korridorveggen i selve sengerommet. Pasienten får siktlinje gjennom rommet og ut vinduet, og personalet får siktlinje fra korridoren til sengen Pati et al. (2009). Mellomliggende bad gir også mulighet for grunnere romdybde og dermed god rombredde for klinisk arbeid på begge sider av sengen, NHS Scotland (2020) og NHS (2002).
I et ekspertpanel basert på elleve designkriterier rangerte Pati et al. (2009) plassering mot fasade som teoretisk høyest, deretter mellomliggende, så mot korridor, og fant samtidig at bad mot fotenden generelt er mer egnet enn bad mot hodeenden. En tilsvarende avveiing er gjort i den irske nasjonale standarden, der mellomliggende bad oppnådde høyest samlet skår på siktlinjer fra korridor, siktlinjer fra pasient til personale, utsikt, privatliv, dagslys i midtkjerne og tilrettelegging for prefabrikkering (HSE Ireland 2024). NHS Scotland anbefaler en tilsvarende «nested en-suite»-løsning (mellomliggende bad med direkte tilgang fra sengerommet) i sin veileder for «repeatable rooms», med begrunnelse i maksimert rombredde, observasjon, fri sikt mellom seng og korridor, optimalisert dagslys og siktlinje til toalettet fra sengegavlen (NHS Scotland 2020).
Mellomliggende bad er også arealmessig effektivt i selve rommet, fordi rørvegger kan deles mellom to bad. Dette gir potensielt lavere installasjonskostnader sammenlignet med ikke-speilvendte ensidige løsninger (Pati et al. 2009; Taylor et al. 2021). Samtidig forutsetter mellomliggende bad at sengeområdet i sum får en noe lengre korridor, fordi hvert rompar krever litt mer plass. I praksis blir totaleffekten på gangtid imidlertid ofte gunstig, fordi avstanden mellom to naborom blir kortere når baderommet ikke ligger mellom dem og korridoren (Wagenaar et al. 2018).
Mellomliggende bad er godt representert i nyere norske og internasjonale sykehus. Nye Drammen sykehus Vestre Viken HF, som åpnet i 2025, har kun ensengsrom med eget bad, og badene er plassert mellom sengerom. Dette gir god sikt inn til sengerom fra korridor.
To prinsippskisser av mellomliggende bad presenteres nedenfor. Skissene tar utgangspunkt i løsning som er valgt i Drammen sykehus. Målinger viser at det er 11,9 meter fra pasient til pasient når personalet må gå «forbi bad». Det er 10,2 meter fra pasient til pasient i sengerom der bad ikke er plassert mellom rommene.
Samlet er avstanden fra pasient til pasient for åtte sengerom på rad ca. 78,2 meter.
Eksempler på andre sykehus med mellomliggende bad er Nya Karolinska Solna (SE) og Queen Elizabeth University Hospital/Glasgow (UK), Nye Hillerød sykehus, Nord-Sjælland og Nye Malmø sykehus, Region Skåne.
Målingene viser at plassering av bad mot korridor, med vertikale sjakter i korridor, gir større gangavstand enn bad plassert mot fasade eller mellom sengerommene. Videre øker gangavstanden når vertikale sjakter for bad plasseres i korridor.
Oppsummert kan man si at ingen plassering av bad optimaliserer alle de nevnte fem kvalitetene samtidig (siktlinjer og overvåkning fra korridor, pasientens tilgang til dagslys og utsyn, pårørendesone og opplevd privatliv, sikker forflytning mellom seng og bad, og standardiserings- og kostnadshensyn). Det er denne avveiingen som forklarer hvorfor mellomliggende baderom fremstår som et balansert standardvalg.
Forbehold ved mellomliggende plassering#
- Rommene blir nødvendigvis speilvendte i par, noe som hindrer full romstandardisering og kompliserer prefabrikkerte modulløsninger (NHS Scotland 2020, Taylor et al. 2021). Dette håndteres ved bevisst design av speilvendte rompar som standardenheter.
- Korridorlengden øker noe ved samme antall senger sammenlignet med ren plassering mot fasade eller mot korridor, fordi hver «pakke» av to rom og mellom liggende bad blir noe bredere mot fasaden (HSE Ireland 2024Design Guidance for 24 Bed Acute Care Standard Inpatient Ward Block. Standardisation of Healthcare Accomodation, July 2025 ).
Kombinasjonsmodell#
Det finnes eksempler på kombinasjonsmodeller der man har både mellomliggende bad og bad mot korridor. Dette gir mulighet for både overvåking/visuell kontakt og skjerming, avhengig av klinisk behov. Forskning underbygger verdien av å kombinere ulike løsninger: Pati et al. (2009) anbefaler at rammeverket benyttes kontekstuelt for å identifisere den løsningen som passer best for hvert enkelt prosjekt, fremfor å lete etter en universell løsning.
Eksempler på kombinasjonsmodell i Norge er Nye Narvik sykehus, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og Østfoldsykehuset Kalnes.
Siktlinjer#
Figuren illustrerer ulike plasseringer av bad og konsekvenser for siktlinjer mellom korridor og hodeenden av sengen. Bad mot fasade eller bad mellom sengerom gir muligheter til glass i vegg og bedre visuell kontakt enn ved bad mot korridor.
Badets plassering viser hvordan badets plassering og utforming har konsekvenser for siktlinjen fra korridor til pasient, og pasientens mulighet til å se ansatte. Å kunne observere pasienten uten å måtte gå inn på pasientrommet er viktig for å redusere gangavstander, og gir mindre risiko for å forstyrre pasienten.
Siktlinje fra personalet til pasient og fra pasient til personalet er avhengig av flere forutsetninger. Vindu i dør til sengerommet er en grunnleggende forutsetning for visuell kontakt, og må planlegges i sammenheng med krav til personvern og skjerming. Ved bad mot korridor: Et skråstilt bad – det vil si et bad som er rotert i forhold til sengerommets hovedakser – kan i noen tilfeller gi bedre siktlinje fra korridor til hodeenden av sengen, forutsatt at badets dybde er tilstrekkelig til at vinklingen ikke begrenser adkomst eller tilgjengelighet. Dette forutsetter imidlertid at planløsningen gir tilstrekkelig rom til å ivareta krav til universell utforming (TEK17) og at de tekniske føringene lar seg løse innenfor den aktuelle dybden.
I Irland er det utviklet en veileder (guidance) for sengeområder i nye sykehusprosjekter. I dette arbeidet er det gjennomført en analyse av konsekvenser og scoring for lokalisering av bad. Her blir bad mellom sengerom prioritert høyest, spesielt på grunn av visuell kontakt fra personalet til pasient og fra pasient til personalet.

Fall og forflytning mellom seng og bad#
Plassering av bad bør vurderes opp mot fallforebygging. Studier viser at en betydelig andel av fall i sengeområder skjer på strekningen mellom seng og bad eller inne på badet, særlig hos eldre pasienter, og at fallene på bad ofte gir mer alvorlige skader fordi flatene er harde og fikserte, Mikos et al. (2021)Hospital inpatient falls across clinical departments. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(15), Artikkel 8167https://doi.org/10.3390/ijerph18158167, Morris et al. (2017)Prevention of falls in hospital. Clinical Medicine, 17(4), 360–362https://doi.org/10.7861/clinmedicine.17-4-360. I overgangen til 100 prosent ensengsrom har flere studier observert en relativ økning i andelen fall i bad sammenlignet med tidligere flersengsrom, mens den totale fallraten ikke nødvendigvis endres signifikant, Maben et al. (2016)One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% single-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. BMJ Quality & Safety, 25(4), 241–256https://doi.org/10.1136/bmjqs-2015-004265; Hussain et al. (2022)Falls incidence compared between a multibedded ward hospital and a 100% single-occupancy room hospital: An uncontrolled before-after study. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 16(1), 131–141https://doi.org/10.1177/19375867221123607. Det bør derfor gjøres flere studier der fall i ensengsrom med bad sammenlignes med flersengsrom der bad deles mellom flere pasienter. Det er viktig at både utforming og plassering av sengerom, bad og toalett beskrives, og det er nødvendig at det gjøres en registrering av hvor fall og skader skjer (bl.a. i sengerom, bad, korridor eller spiserom).
Litteraturen anbefaler at kort gangavstand fra seng til bad prioriteres, kombinert med god håndlistedekning, gripevennlig utforming og dører som kan åpnes utad slik at en pasient som har falt ikke barrikaderer seg inne. (Piątkowski et al. 2021, Taylor et al. 2021, The Center for Health Design 2012). Mellomliggende bad og mot korridor gir typisk kortest gangavstand fra seng til toalett, mens bad mot fasade gir ofte noe lengre gangvei fordi pasienten må passere pårørendesonen (Pati et al. 2008). Samtidig understreker forskningen at det ikke finnes én plassering som alene reduserer fall; rom-design må kombineres med systematisk fallforebygging, mobiliseringsprogrammer og teknologi, Morris og O'Riordan (2017)Prevention of falls in hospital. Clinical Medicine, 17(4), 360–362https://doi.org/10.7861/clinmedicine.17-4-360.
Plassering av toalett og vask#
Toalett og vask plassert rygg mot rygg (på hver side av en vegg) gir enklere løsning for føring av vann og avløp, og lik vertikal plassering av like bad over etasjene gir reduserte kostnader for røropplegg.
Internasjonale smittevernfaglige anbefalinger og fagmiljøet for smittevern i Norge anbefaler en minimumsavstand på 1,5 meter mellom vask og toalett, for å hindre kontaminering fra vannsprut eller aerosoler (Anbefalinger - Byggveileder for smittevern - Smittevern).
Disse kravene er sammenfallende med internasjonale føringer. NHS Englands Health Building Note 00-09 (oppdatert 2024) anbefaler tilsvarende smittevernmessig avstand mellom servant og toalett (NHS England 2024). Smittevernkravene stiller konkrete krav til badets innvendige planløsning og må ivaretas uavhengig av om badet plasseres mot fasade, mellom sengerom eller mot korridor. Det bør sikres at kravene er innarbeidet i arealprogrammet og romfunksjonsbeskrivelsene allerede i tidlig konseptfase.
Referanser
- Hamilton, D. K., & Watkins, D. H. (2009). Evidence-based design for multiple building types. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-12934-0.
- HSE Ireland (2024). Design Guidance for 24 Bed Acute Care Standard Inpatient Ward Block. Standardisation of Healthcare Accomodation, July 2025 .
- Hussain, F., van Dijk, M., Oudshoorn, C., & Ista, E. (2023). Falls incidence compared between a multibedded ward hospital and a 100% single-occupancy room hospital: An uncontrolled before-after study. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 16(1), 131–141. https://doi.org/10.1177/19375867221123607
- Joseph, A., Mihandoust, S., Gripko, M., Allison, D., Cornelius, C. R., & Gibbs, T. K. (2025). Patient room design: Engaging clinical teams through iterative simulation-based evaluation. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 19(1), 72–93. https://doi.org/10.1177/19375867251365881
- Maben, J., Griffiths, P., Penfold, C., Simon, M., Anderson, J. E., Robert, G., Pizzo, E., Hughes, J., Murrells, T., & Barlow, J. (2016). One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% single-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. BMJ Quality & Safety, 25(4), 241–256. https://doi.org/10.1136/bmjqs-2015-004265
- Mikos, M., Banas, T., Czerw, A., Banas, B., Strzępek, Ł., & Curyło, M. (2021). Hospital inpatient falls across clinical departments. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(15), Artikkel 8167. https://doi.org/10.3390/ijerph18158167
- Morris, R., & O’Riordan, S. (2017). Prevention of falls in hospital. Clinical Medicine, 17(4), 360–362. https://doi.org/10.7861/clinmedicine.17-4-360
- Pati, D., Harvey, T. E., & Barach, P. (2008). Relationships between exterior views and nurse stress: An exploratory examination. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 1(2), 27–38. https://doi.org/10.1177/193758670800100204
- Pati, D., Harvey, T. E., Jr., Reyers, E., Evans, J., Waggener, L., Serrano, M., Saucier, R., & Nagle, T. (2009). A multidimensional framework for assessing patient room configurations. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 2(2), 88–111. https://doi.org/10.1177/193758670900200208
- Ulrich, Roger S., et al. (2008). The Role of the Physical Environment in the Hospital of the 21st Century. *Journal of Environmental Psychology* 28, no. 3 (2008): 175–184.