Sikkerhet

Publisert 19.10.2023. Endret 08.09.2026

Helsesektoren er en utsatt sektor og flere typer uønskede handlinger kan ramme sykehus. Innbrudd, tyveri, trusler og vold har økende oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt med hendelser som innbrudd, tyveri, trusler, grov vold m.m. I utgangspunktet er norske sykehus åpne og tilgjengelige for alle. I de senere årene har denne bevegelsesfriheten blitt noe innskrenket, men fremdeles er det stor grad av fri ferdsel.

Helsepersonell møter personer som kan være truende og voldelige. En fagartikkel basert på avviksmeldnger fra somatiske avdelinger ved et norsk sykehus i en periode på 18 måneder, uttrykker at «Vold på arbeidsplassen i helsesektoren er en økende global utfordring (Østbye Roos et al. 2026Østby Roos, B., Løkkeberg, S. E. T., Grøndahl, V. A., Helgesen. A. K. (2026)Vold og trusler preger hverdagen til helsepersonell. Sykepleienhttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/pdf-export-107157.pdf).

En forskingsstudie blant norske sykepleiere i kommune- og spesialisthelsetjenesten undersøkte erfaringer med vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen. I løpet av 12 måneder hadde 17 prosent vært utsatt for fysisk vold, 32,5 prosent for trusler om vold, 12,6 prosent for seksuell trakassering og 10,5 prosent for mobbing. Totalt hadde 42,6 prosent av sykepleierne opplevd minst en av disse formene i løpet av de siste 12 månedene. De fleste tilfellene av fysisk vold og seksuell trakassering ble utført av pasienter, mens mobbing som regel ble utøvd av kollegaer. Det ble også funnet en sterk statistisk sammenheng mellom eksponering for alle former for aggresjon på arbeidsplassen og sykepleiernes intensjon om å slutte i jobben. Forfatterne konkluderer med at det er behov for å forbedre arbeidet knyttet til forebygging, risikoreduserende tiltak og beredskap (Ose et al. 2023Ose, S.O., Lohmann-Lafrenz, S., Kaspersen, S.L. et al (2023)Registered nurses’ exposure to workplace aggression in Norway: 12-month prevalence rates, perpetrators, and current turnover intention. . BMC Health Serv Res 23, 1272https://doi.org/10.1186/s12913-023-10306-z) .

Disse resultatene indikerer at sengeområder bør planlegges slik at lokalene blir mest mulig oversiktlige og med gode siktelinjer mellom ansatte slik at ansatte lett kan se hverandre, alarmere og raskt bistå hverandre dersom det oppstår truende situasjoner. Det bør også vurderes innføring av adgangskontroll til visse områder. Helseforetak må ha en bevisst holdning til balansen mellom synlige og skjulte sikringstiltak, og hvilke signal dette eventuelt gir til publikum. Dette er nærmere omtalt i veilederen «Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter».

Når det gjelder selve sengerommet har en studie av Lavendel et al. (2015) Lavender SA, Sommerich CM, Patterson ES, et al. (2015)Hospital Patient Room Design: The Issues Facing 23 Occupational Groups Who Work in Medical/Surgical Patient Rooms. HERD. Summer 2015;8(4):98-114.https://doi.org/10.1177/1937586715586391vist at utforming av pasientrom som kan påvirke personalets ergonomi og sikkerhet negativt. Dette var: Utforming som hindret øyekontakt med pasienten når personalet kommer inn i rommet, utilstrekkelig plass rundt sengen for det utstyret som brukes av pasient og personell, for liten plass til å flytte på møbler i rommet, utilstrekkelig tilgang på utstyret og mangel på gulvplass.

Referanser