Sengeområder#
Det finnes ingen entydig vitenskapelig dokumentasjon på hva som er en optimal driftsøkonomisk størrelse for et sengeområde. Riksrevisjonen (2015) viste i sin undersøkelse av 77 sengeområdeer ved 29 sykehus at to av tre sengeområder med høy arbeidsproduktivitet hadde 25 senger eller flere, noe som indikerer at et visst sengetall er gunstig for ressursutnyttelsen – men uten at dette er en statistisk signifikant.
Evalueringer av St. Olavs hospital og Sykehuset Østfold Kalnes peker i retning av at 24–28 ensengsrom, organisert som tre sengetun à 8–9 rom i en rett korridor, oppleves som en driftsmessig gunstig størrelse, med god oversikt, håndterbar koordinering og tilstrekkelig personellgrunnlag per vakt.
Eksempelvis har Bevegelsessenteret i St. Olavs hospital sengeområder i 4, 5. og 6. etasje der hvert sengeområde har to fløyer som danner en vinkel. Det er to sengetun i hver fløy (2+2 tun). Hvert tun har åtte ensengsrom. Erfaringene er at to tun ved siden av hverandre er kompakte og samarbeider godt og deler støtterom, men ifølge intervju med ledelsen gir ikke to tun, 16 senger, tilstrekkelig driftseffektivitet. I intervju kom det fram at det ville vært mer hensiktsmessig med tre tun på rad, dvs. om lag 24 senger. De ble uttalt at den største utfordringen for bemanning og driftsøkonomi, er bemanning på natt og at bemanning både helg og natt er kostbart. Videre kom det fram også i denne undersøkelsen, at vinkel mellom to og to tun gir avstand, hindrer oversikt og samarbeid, gir lange gangavstander og bidrar til fragmentering. Avstanden gjør at ansatte verken ser eller hører hverandre. I tillegg bidrar kontorområder som er plassert ved vinkel, til å skape enda større avstand mellom tunene i hver fløy. Tilsvarende kom fram i evalueringen av Østfoldssykehuset Kalnes som har både 2+2 tun 36 senger) og 2+1 (27 senger). Som i St. Det ble uttalt at 2+2 tun samarbeidet bedre enn 2+1 fordi det er vanskelig å samarbeide med tunet bak vinkelen. I denne evalueringen ble det også framhevet at det er kostbart å drifte to sengetun (18 senger) og at det ville vært bedre å drifte 3 sengetun med 27 senger på rad i en rett korridor.
Disse erfaringene er imidlertid erfaringsbaserte tilbakemeldinger fra driftspersonell og ledelse, ikke resultater av kontrollerte studier. I NLSH Vesterålen er sengeområde med 25 sengerom. I to av de nyeste sykehusene, Stavanger universitetssjukehus (SUS), består et sengeområde av 29-32 senger og i Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) er antallet 28-30 senger. I dokumentet «Den goda vårdavdelningen» (Chalmers, 2019) utgår man fra en størrelse på 16 til 32 sengeplasser.
Det er fortsatt behov for mer forskning og evaluering knyttet til hva som er en hensiktsmessig størrelse på sengeområder og tilhørende bemanning. Når det gjelder bemanning, anbefales spesielt studier fra norske sykehus.
Ensengsrom#
Forskning på driftsøkonomi rundt ensengsrom peker i forskjellige retninger. Det er mange forhold som påvirker driftsøkonomien, og det er vanskelig å isolere og beregne driftsøkonomi for et sengeområde kun relatert til ensengsrommet. Sengeområdets utforming og oversiktlighet, avstander, støtterommenes tilgjengelighet, samt organisering av personalet og arbeidsflyt, har betydning for effektiv drift. Likeledes er pasientkategori, pleietyngde og liggetid med høy omløpshastighet viktige faktorer som påvirker bemanning.
Som tidligere beskrevet, kan sengeområder med 100 prosent ensengsrom kan redusere liggetid (NHP, 2023Single Bed Rooms Analysis: Impact of SBR on average LoS. NHS Fact sheet. Hospital 2.0 Design Single Room Care Benefits). Økt bruk av flersengsrom i sengeområdet kan føre til kostnader og økt tidsbruk på grunn av forflytning av pasienter mellom rom for å ha like pasienter plassert sammen, i tillegg til behov for mer renhold. Pasienter som ligger på samme rom, gir økt medisinbruk på grunn av opplevd støy, redusert nattesøvn, forstyrrelser og ubehag ved å ligge i samme rom med andre (Maben et al.2015)Evaluating a Major Innovation in Hospital Design: Workforce Implications and Impact on Patient and Staff Experiences of All Single-Room Hospital Accommodation. *Journal of Health Services Research & Policy* 20, supplement 1 (2015): 1–8. Pårørende, som kan være en viktig ressurs for pasienten, vil kunne oppleve at de er mer i veien når det er andre pasienter og besøkende i rommet, enn om de har rommet for seg selv (Cusack et al. 2023Comparison of experiences of nursing staff and patients before and after move to 100% single-bed room hospital in Australia: Mixed methods.. BMC Health Services Research, 23, Artikkel 100https://doi.org/10.1186/s12913-023-09073-8).
Med bakgrunn i behov for økt overvåking i sengeområder, er visuell kontakt fra korridor til pasientseng viktig. Videre framheves visuell kontakt mellom pasient og personalet. Vindu i dør eller korridorvegg – som kan skjermes ved behov – og dør som kan stå åpen eller på gløtt, gir pasientene ulike valgmuligheter. Plassering av WC/bad mellom sengerommene eller ut mot fasade. Korte avstander og enkel tilgang til støtterom og arbeidsstasjoner. Det kan også være hensiktsmessig å samle noen sengerom og etablere tilkomst mellom rommene. Videre kan en felles arbeidsplass overvåke flere pasienter i eller utenfor rommene. Disse tiltakene vil ha betydning for bemanning og personalets opplevelse av oversikt og trygghet.
Referanser
- Cusack, L., Munt, R., Verdonk, N., Schultz, T., & Maben, J. (2023). Comparison of experiences of nursing staff and patients before and after move to 100% single-bed room hospital in Australia: Mixed methods.. BMC Health Services Research, 23, Artikkel 100. https://doi.org/10.1186/s12913-023-09073-8
- Maben, Jill, et al. (2015). Evaluating a Major Innovation in Hospital Design: Workforce Implications and Impact on Patient and Staff Experiences of All Single-Room Hospital Accommodation. *Journal of Health Services Research & Policy* 20, supplement 1 (2015): 1–8.
- New Hospital Programme, NHP (2023). Single Bed Rooms Analysis: Impact of SBR on average LoS. NHS Fact sheet. Hospital 2.0 Design Single Room Care Benefits.