Et ensengsrom er utformet og innredet for én pasient. I nyere norske sykehus har pasienten vanligvis eget bad med WC og dusj. I noen sykehus deler en eller flere pasienter WC/dusj som er plassert mellom to sengerom (St. Olavs hospital, Kvinne-barn-senteret, ibruktatt 2009) eller WC/dusj med adkomst fra korridor (St. Olavs hospital, Nevrosenteret, ibrukttatt 2006). Et flersengsrom kan ha to til fire (sjelden flere) pasienter i ett rom. Det innebærer at disse pasientene deler WC og dusj.
Internasjonalt foreligger det relativt omfattende forskning om utforming av sengeområder. Videre danner evalueringer av nyere sykehus viktig kunnskap om norske forhold (NLSH Vesterålen, Sykehuset Østfold Kalnes, UNN Tromsø ny A-fløy, Kirkenes sykehus og NLSH Bodø (rehabilitert)). I tillegg har «Evaluering på tvers; 6 sengeområder første driftsår» gitt verdifull kunnskap og innsikt. I mange av studiene vurderes fordeler og ulemper ved ensengsrom sammenlignet med flersengsrom.
Centrum for vårdens arkitektur (CVA), Chalmers tekniska høgskola i Gøteborg, har utgitt kunnskapsoppsummeringer om evidensbasert design (EBDEvidensbaserad Design. Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljönhttps://www.chalmers.se/api/media/?url=https://cms.www.chalmers.se/media/nrwo4zlt/centrum-for-vardens-arkitektur_publikation_ebd-2020-evidensbaserad-design.pdf) . Dette er en omfattende og tematisk oppsummering av hvordan fysisk utforming av sykehusbygninger påvirker pasienter, pårørende og ansatte. Mange faktorer og forhold er vurdert, og flere av disse presenteres nedenfor. Funnene er supplert med ytterligere forskning, samt evalueringer som er gjennomført i norske sykehus. Samlet sett gir ensengsrom mange fordeler, spesielt for smittevern, konfidensialitet, ro, pasientenes privatliv, kommunikasjon mellom personell og pasient, og ensengsrom reduserer behov for forflytninger mellom sengerom.
Smittevern#
Resultatene fremhever at ensengsrom gir generell infeksjonskontroll. Personalets håndhygiene og få kontaktpunkter er likevel vesentlige faktorer for å redusere spredning (håndvask og sprit ved inngang og utgang til sengerommet). I Byggveileder for smittevern er ensengsrom en klar anbefaling, og det anbefales ikke at pasienter deler WC. Videre påpeker veilederen at ensengsrom reduserer risikoen for kryssmitte for ikke-luftbårne sykdommer, som kontakt- og dråpesmitte, og spredning av resistente mikrober, i tillegg til at ensengsrom har stor betydning for håndtering av smitteutbrudd.
Risiko for fall#
EBD 2020Evidensbaserad Design. Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljönhttps://www.chalmers.se/api/media/?url=https://cms.www.chalmers.se/media/nrwo4zlt/centrum-for-vardens-arkitektur_publikation_ebd-2020-evidensbaserad-design.pdf viser til ulike resultater. Årsakene til fallskader er sammensatte og bør ikke kun knyttes til fenomenet «ensengsrom». Andre faktorer som er av betydning for fallinsidens, er utforming av pasientrom og pasientbad, plassering av vask i forhold til WC og baderomsdør, samt utforming av arealer rundt pasientsengen (for eksempel plassering av stol ved seng, plassering av håndtak). Kartlegging og kommunikasjon med pasient om fallrisiko er en viktig faktor for å begrense fall. De fleste fallskader skjer ubevoktet og om natten, og i forbindelse med forflytning til/fra seng og stol, korridor og toalettbesøk. Utforming av rommet med støttepunkter for forflytning, god belysning og hensiktsmessige overflater virker forebyggende.
En pre-post-studie av sykepleierens arbeidsforhold etter flytting fra sentraliserte til desentrale arbeidsstasjoner viste signifikant reduksjon i gangtid og en parallell reduksjon i pasientfall, noe som indikerer at romlig nærhet mellom personell og pasient har direkte effekt på pasientsikkerhet, Pati et al (2016).
Det er behov for å jobbe videre med ulike perspektiver for å forebygge fallskader, forbedre oversikt og muligheter for observasjon.
Redusert liggetid#
En engelsk studie fra NHS Single Bed Rooms Analysis: Impact of SBR on average LoS. NHS Fact sheet. Hospital 2.0 Design Single Room Care Benefitsviser til at ensengsrom er egnet for alle pasientgrupper. I sengeområder med ensengsrom er det ikke behov for å flytte pasienter pga. kjønn, og mindre behov for isolat for pasienter med smitte eller svekket immunforsvar. Studien fant at en gjennomsnittlig reduksjon av liggetid var knyttet til 100 prosent ensengsrom, estimert til 8-10 prosent.
Lyd#
Lyd i nærmiljø forstyrrer mer enn ekstern støy. En studie av Buxton et al. (2012) Sleep disruption due to hospital noises: A prospective evaluation.. Annals of Internal Medicine, 157(3), 170–179https://doi.org/10.7326/0003-4819-156-12-201208070-00472viste at elektroniske lyder som ringesignal, støy fra infusjonspumper og dører som åpnes og stenges oppleves som mest plagsomt. Lyd fra helikopter og trafikk opplevdes som minst forstyrrende. Flere studier viser at pasienter, pårørende og personalet opplever ensengsrom som stille og mindre støyende enn flersengsrom. Studier viser at lavt støynivå forbedrer personalets konsentrasjon og kommunikasjon i team. De viser også at høyt støynivå øker stress.
Tilsvarende kommer fram i «Evaluering på tvers; 6 sengeområder første driftsår» der personalet framhever at ensengsrom gir mer ro i sengeområdet og bedre smittevern sammenlignet med flersengsrom. Evalueringene viser også til at ensengsrom gir færre forflytninger av pasienter mellom sengerom, til UB-romUB-romUndersøkelse- og behandlingsrom, samtalerom eller lignende for å gjennomføre undersøkelser og ivareta taushetsplikt. Erfaringene er at i sengeområder med flersengsrom, må personalet hensynta pasientenes kjønn, smitte- og sykdomstilstand, noe som bidrar forflytning av pasienter, risiko for forbyttinger, mer trafikk i korridorer og økt behov for renhold. I tillegg er utnyttelsen av senger lavere enn i sengeområder med ensengsrom. Det kan også nevnes at St. Olavs hospital byggefase 1 ble bygd med noen få tosengsrom, som etter noen år ble omgjort til ensengsrom blant annet grunnet behov for ro i sengerommet.
I evalueringene av sengeområder med ensengsrom framhever helsepersonell imidlertid behov for rom som kan ivareta samtaler med pårørende utenfor pasientens sengerom.
Søvnkvalitet#
Flere studier har bekreftet at lyd påvirker pasienters søvnkvalitet. Kvalitet på søvn øker med lavere støynivå og færre forstyrrelser.
Delirium#
Forekomst av delirium er lavere i ensengsrom enn flersengsrom (intensivenheter).
Oversikt, samarbeid og privatliv#
Artikler i EDB 2020Evidensbaserad Design. Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljönhttps://www.chalmers.se/api/media/?url=https://cms.www.chalmers.se/media/nrwo4zlt/centrum-for-vardens-arkitektur_publikation_ebd-2020-evidensbaserad-design.pdf viser til at sykepleiere opplever at flersengsrom legger bedre til rette for samarbeid mellom personalet og letter overvåking av flere pasienter.
I en blandet metode-studie ved et britisk sykehus rapporterte pleiepersonalet at ensengsrom var dårligere enn flersengsrom med hensyn til siktlinjer, overvåking og muligheten til raskt å bistå pasienten i en akuttsituasjon (Maben et al. 2015)Evaluating a Major Innovation in Hospital Design: Workforce Implications and Impact on Patient and Staff Experiences of All Single-Room Hospital Accommodation. *Journal of Health Services Research & Policy* 20, supplement 1 (2015): 1–8. Disse ulempene må imidlertid vurderes opp mot tilgjengelige kompenserende tiltak som glass i dør og/eller vegger som kan bedre den visuelle tilgjengeligheten fra korridor og teknologiske løsninger som kontinuerlig telemetri og sengealarmer som kan redusere behovet for direkte siktlinje. I kritiske situasjoner som hjerte- og lungeredning (HLR) kan ensengsrommet samtidig gi en fordel ved at det gir tilstrekkelig plass til behandlingsteamet og unngår forstyrrelser for øvrige pasienter. Pasienter i et tosengsrom har som regel skjermbrett eller gardin mellom sengene, slik at pasienten som ligger lengst fra korridor ikke blir synlig.
Chalmers og Program for teknisk standard (PTS) i Sverige ga ut rapporten «Enpatientrum i SverigeEnpatientrum i Sverige: Förstudie om vårdavdelningar med fokus på nuläge. Centrum för vårdens arkitektur, Chalmers tekniska högskolahttps://www.ptsforum.se/media/1098/rapport-enpatientrum-i-sverige-aar-2017.pdf» i 2017. Det framgår av rapporten at det ansatte framhever som fordeler med ensengsrom tilsvarer mye av det øvrig forskning og evaluering har funnet: Stille og rolig miljø, personalet har det fysisk bedre og det er lettere å jobbe, færre infeksjoner og redusert smittespredning, nærhet til pasientene, bedre teamarbeid.
Ifølge EBD 2020 er utfordringene med ensengsrom: Dårligere oversikt og teamarbeid.
I evalueringer av norske sykehus fra 2018 til 2026 kommer det fram at de aller fleste er fornøyd med ensengsrom. I fokusgruppeintervju framheves fordeler knyttet til privatliv, ro, konfidensialitet, i tillegg til at enkle undersøkelser og opplæring kan foregå på sengerommet, og pasienten kan motta besøk uten å forstyrre medpasienter. Ensengsrom gir pasienten mulighet til selv å styre døgnrytme, belysning og temperatur, og gir muligheter for å starte mobilisering på rommet og etter hvert komme ut i fellesarealer sammen med andre.
Evalueringene viser at oversikt over pasienter og kollegaer må ivaretas i sengeområder. Utfordringene, som også kommer fram i EBD 2020, kan løses ved innsyn fra korridor til pasientseng via vindu/glass i sengeromsdør eller vegg. Ifølge evalueringer, kan plassering av bad mot korridor hindre innsyn. Videre kan vindu mellom arbeidsstasjon og sengerom gi mulighet til å observere pasienter. Glass, vindu og eventuelt skyvedør mellom noen sengerom kan etableres for å understøtte samarbeid og observasjon av flere pasienter. Løsninger for innsyn til og mellom ensengsrom er vist i «Updated guideline for hospital evaluation in Norway with focus on pre-occupational evaluation».
I noen norske sykehus er det planlagt og bygd store ensengsrom for pasienter som trenger ekstra plass, har mye utstyr eller behov for ledsager. Disse rommene vil også kunne ha plass til to pasienter ved aktivitetstopper (f.eks. Hammerfest sykehus). Under Covid-19 pandemien kom det fram at pasienter med samme smitte med fordel kan samles. Dette kan løses ved å legge til rette for å åpne mellom flere ensengsrom for å etablere en kohort.
Integritet#
Pasienter opplever at ensengsrom gir økt integritet, Bertuzzi et al. (2023)Clinical, humanistic and economic outcomes, including experiencing of patient safety events, associated with admitting patients to single rooms compared with shared accommodation for acute hospital admissions: A systematic review and narrative synthesis. BMJ Open, 13(5), Artikkel e068932https://doi.org/10.1136/bmjopen-2022-068932, Cusack et al (2023)Comparison of experiences of nursing staff and patients before and after move to 100% single-bed room hospital in Australia: Mixed methods.. BMC Health Services Research, 23, Artikkel 100https://doi.org/10.1186/s12913-023-09073-8, Pruijsten et al (2025)Patients’ experiences of the transition to a 100% single-occupancy patient room hospital in the Netherlands. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 19(1), 184–198https://doi.org/10.1177/19375867251381253, Persson et al (2015)A room of one’s own – Being cared for in a hospital with a single-bed room design.. . Scandinavian Journal of Caring Sciences, 29(2), 340–346https://doi.org/10.1111/scs.12168, bedre kontroll over nærmiljø, mulighet til å ha besøk uten å forstyrre andre pasienter og ofte bedre komfort sammenlignet med flersengsrom. Evaluering av norske sengeområder viser tilsvarende resultat.
Opplevelse av ensomhet#
Noen studier har vist at ensengsrom kan skape en opplevelse av ensomhet, Anåker et al (2019),"It’s lonely": Patients’ experiences of the physical environment at a newly built stroke unit.. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 12(3), 141–152https://doi.org/10.1177/1937586718806696 Pruijsten et al (2025)Patients’ experiences of the transition to a 100% single-occupancy patient room hospital in the Netherlands. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 19(1), 184–198https://doi.org/10.1177/19375867251381253. Det er i første rekke behov for å bli sett av personalet, og ikke nødvendigvis andre pasienter. Andre studier viser at majoriteten av pasientene ikke opplever ensomhet, Reid et al (2015), og at de foretrekker ensengsrom, Maben et al. (2016)One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% single-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. BMJ Quality & Safety, 25(4), 241–256https://doi.org/10.1136/bmjqs-2015-004265.
Et sentralt kompenserende designgrep som er nevnt over, er glassfelt i dør eller tilstøtende korridorvegg, slik at personalet kan se inn til pasienten, og pasienten kan se ut uten at sengeromsdøren åpnes; dette reduserer unødvendige rominntreden, men opprettholder visuell kontakt. Glass/vindu bidrar videre til at pasienten opplever seg sett og ikke glemt, noe som er vist å redusere opplevelsen av isolasjon og ensomhet, Anåker et al. (2019)"It’s lonely": Patients’ experiences of the physical environment at a newly built stroke unit.. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 12(3), 141–152https://doi.org/10.1177/1937586718806696.Om lag 23 prosent av pasienter i en studie med 100 prosent ensengsrom ved det nye Erasmus sykehuset i Rotterdam rapporterer at de savner selskap av medpasienter. Det viser at sosiale behov ikke ivaretas av romdesign alene, men krever aktiv innsats fra pleiepersonalet, Pruijsten et al. (2025)Patients’ experiences of the transition to a 100% single-occupancy patient room hospital in the Netherlands. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 19(1), 184–198https://doi.org/10.1177/19375867251381253. En systematisk oversikt over pasienters erfaringer med opphold i ensengsrom bekrefter dette spenningsforholdet mellom privatliv og ensomhet, og fremhever at ansattes hyppige, korte besøk er det viktigste tiltaket for å oppveie manglende spontan sosial kontakt med medpasienter, Fregonese et al. (2023)Hospital patient experiences of contact isolation for antimicrobial-resistant organisms: A systematic review. American Journal of Infection Control, 51(11), 1263–1271https://doi.org/10.1016/j.ajic.2023.04.011.
Evalueringer viser også at noen pasienter savner mulighet for sosial kontakt. Når det gjelder sosial kontakt mellom pasienter, viser flere evalueringer av norske sykehus at helsepersonell ser behov for sosiale soner for pasienter i sengeområdet. I tillegg legger flere sykehus til rette for at pasienten selv kan styre innsyn via vindu i dør eller vegg mot korridor. På denne måten gir ensengsrom pasienten en mulighet for selv å velge å ta kontakt i fellesarealer og styre sosiale relasjoner.
I evalueringen av sengeområder i NLHS Vesterålen kommer det fram at vindu i sengeromsdør er en fleksibel løsning som imøtekommer ulike behov og preferanser. Persienne i vindu kan reguleres fra innsiden. Intervju med pasienter viste at noen ville ha persiennen litt åpen slik at personalet kunne følge med dem, og at det bidro til trygghet. Andre lukket persiennen for å skjerme lyset fra korridoren om natta. Videre ønsket noen pasienter å ha sengeromdør åpen slik at de kunne høre personalet i arbeidsstasjonen, mens andre foretrakk å lukke døra for å få mer ro og privatliv.
Det diskuteres om ensengsrom kan kreve mer personell enn flersengsrom. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at bemanningsbehov har økt på grunn av økt aktivitet, dårligere pasienter med større behov for overvåking, samt at i noen sengeområder gjør sykepleiere og annet pleiepersonell flere oppgaver som ikke er direkte pasientrelaterte (bl.a. transportoppgaver og renhold av senger og rom).
Bruk av ensengsrom bør ikke sees isolert fra andre faktorer. Det betyr at utforming av et sengeområde har betydning for hvordan ensengsrom oppleves og påvirker både personell og pasienter.
Viktig faktorer er spesielt:
- Siktlinjer
- Oversikt over pasienter og kollegaer
- Gangavstander
- Plass til å utføre arbeidsoppgaver, dokumentasjon og tverrfaglig kommunikasjon
- Korridorløsning
- Plassering av bad
I tillegg viser forskning at dagslys er helsefremmende og har stor betydning for pasientenes opplevelser av sykehusopphold. Faktorene utdypes nærmere nedenfor.
Referanser
- Anåker, A., von Koch, L., Heylighen, A., & Elf, M. (2019). "It’s lonely": Patients’ experiences of the physical environment at a newly built stroke unit.. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 12(3), 141–152. https://doi.org/10.1177/1937586718806696
- Bertuzzi, A., Martin, A., Clarke, N., Springate, C., Ashton, R., Smith, W., Orlowski, A., & McPherson, D. (2023). Clinical, humanistic and economic outcomes, including experiencing of patient safety events, associated with admitting patients to single rooms compared with shared accommodation for acute hospital admissions: A systematic review and narrative synthesis. BMJ Open, 13(5), Artikkel e068932. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2022-068932
- Buxton, O. M., Ellenbogen, J. M., Wang, W., Carballeira, A., O’Connor, S., Cooper, D., Gordhandas, A. J., McKinney, S. M., & Solet, J. M. (2012). Sleep disruption due to hospital noises: A prospective evaluation.. Annals of Internal Medicine, 157(3), 170–179. https://doi.org/10.7326/0003-4819-156-12-201208070-00472
- Chalmers tekniska högskola (2020). Evidensbaserad Design. Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljön. https://www.chalmers.se/api/media/?url=https://cms.www.chalmers.se/media/nrwo4zlt/centrum-for-vardens-arkitektur_publikation_ebd-2020-evidensbaserad-design.pdf
- Cusack, L., Munt, R., Verdonk, N., Schultz, T., & Maben, J. (2023). Comparison of experiences of nursing staff and patients before and after move to 100% single-bed room hospital in Australia: Mixed methods.. BMC Health Services Research, 23, Artikkel 100. https://doi.org/10.1186/s12913-023-09073-8
- Fregonese, L., Currie, K., & Elliott, L. (2023). Hospital patient experiences of contact isolation for antimicrobial-resistant organisms: A systematic review. American Journal of Infection Control, 51(11), 1263–1271. https://doi.org/10.1016/j.ajic.2023.04.011
- Maben, J., Griffiths, P., Penfold, C., Simon, M., Anderson, J. E., Robert, G., Pizzo, E., Hughes, J., Murrells, T., & Barlow, J. (2016). One size fits all? Mixed methods evaluation of the impact of 100% single-room accommodation on staff and patient experience, safety and costs. BMJ Quality & Safety, 25(4), 241–256. https://doi.org/10.1136/bmjqs-2015-004265
- Maben, Jill, et al. (2015). Evaluating a Major Innovation in Hospital Design: Workforce Implications and Impact on Patient and Staff Experiences of All Single-Room Hospital Accommodation. *Journal of Health Services Research & Policy* 20, supplement 1 (2015): 1–8.
- New Hospital Programme, NHP (2023). Single Bed Rooms Analysis: Impact of SBR on average LoS. NHS Fact sheet. Hospital 2.0 Design Single Room Care Benefits.
- Persson, E., Anderberg, P., & Kristensson Ekwall, A. (2015). A room of one’s own – Being cared for in a hospital with a single-bed room design.. . Scandinavian Journal of Caring Sciences, 29(2), 340–346. https://doi.org/10.1111/scs.12168
- Pruijsten, R., de Groot-de Schepper, E., de Vos, A. J. B. M., Ista, E., van Heel, L., van der Heijden, M. J. E., & van Dijk, M. (2025). Patients’ experiences of the transition to a 100% single-occupancy patient room hospital in the Netherlands. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 19(1), 184–198. https://doi.org/10.1177/19375867251381253
- Strid, M., & Schmitt, K. (2017). Enpatientrum i Sverige: Förstudie om vårdavdelningar med fokus på nuläge. Centrum för vårdens arkitektur, Chalmers tekniska högskola. https://www.ptsforum.se/media/1098/rapport-enpatientrum-i-sverige-aar-2017.pdf