Smittevern#
Byggveileder for smittevern (2025) er utarbeidet av Sykehusbygg HF i samarbeid med representanter fra smittevern fra alle regioner. For å ivareta smittevern i sengeområder anbefales det:
- Pasientrom utformes som ensengsrom med eget bad, eventuelt kun toalett. Behov for ensengsrom og muligheter for isolering vil også øke med økende antibiotikaresistens, utbrudd og nye epidemier. Beslutning om en- eller flersengsrom for et sykehus er en overordnet beslutning i HF eller RHF som bør foreligge senest i prosjektinnramming.
- Dispensere for hånddesinfeksjon bør være lett tilgjengelige og plassert mest mulig likt i samme type rom.
- Antall tappepunkter bør reduseres for å redusere smitte via vann og avløp. Servanter plasseres med hensyn til smittevernfaglige vurderinger med minst en meter avstand til fastmontert inventar. I sengerom meg eget bad, kan man smittevernfaglig ta stilling til om det er behov for servant på sengerom. Det er imidlertid behov for mer kunnskap (forskning og evaluering) når det gjelder behov for og bruk av håndvask/servant i sengerom.
- Det kan tas stilling til om sengerom kun utformes med eget WC og ikke bad, knyttet til pasientpopulasjon. Et ev. dusjrom etableres for unntaksvis behov for dusj. Hensyn til generalitet og fleksibilitet i drift må vurderes. (Besluttes i konseptfase steg 1.) Det må bemerkes at når det gjelder behov for dusj, er det nødvendig å gjøre grundige undersøkelser av pasientenes behov for dusj før kunnskapsgrunnlaget ev. kan gi en anbefaling om å planlegge bad uten dusj.
- Antall kontaktsmitteisolat og luftsmitteisolat besluttes og programmeres i konseptfase steg 1.
- I tilfeller hvor det vurderes flersengsrom, anbefales det å gjennomføre en ROS-analyse for å sikre godt smittevern. Risikoen for kryssmitte mellom to pasienter reduseres med økende avstand. Ved en blanding av flersengsrom og ensengsrom, er det behov for flere kontaktsmitteisolat.
- Ensengsrom tilrettelegger bedre for bedre etterlevelse av smitteverntiltak, og reduserer forflytninger av pasienter mellom rom.
- Plassering av kontaktsmitteisolat, avfallsrom og avfallshåndtering vurderes med tanke på best mulig ivaretakelse av smittevern. Blant annet må det vurderes i forhold til plassering av adkomst fra trapp/ heis, nærhet til desinfeksjonsrom, avfallsrom og arbeidsstasjoner.
- Det bør tas stilling til om utformingen skal legge til rette for etablering av kohorter i flere rom i en avskjermet del av et sengeområde, i et helt område/avdeling eller i egne bygninger. Med tanke på mulighet for å kunne etablere kohort, bør plassering av støtterom, spesielt desinfeksjonsrom særlig vurderes.
- Detaljprosjektering må legge til rette for at sengeområdene utformes med tanke på å forebygge kryssmitte i sengeområder som omfatter blant annet at alle overflater og utstyr/inventar må kunne rengjøres og desinfiseres. Utforming og plassering av servanter og hånddesinfeksjonsdispensere, plassering av dispensere for usterile hansker og ev. for annet verneutstyr bør understøtte arbeidsflyten i de aktuelle rommene.
- Det skal minst være ett desinfeksjonsrom i hvert sengeområde. Større sengeområder kan ha flere desinfeksjonsrom. Ut fra et smittevernsperspektiv anbefales to-roms løsning for desinfeksjonsrom, for enklere å skille mellom rent og urent.
- Behovet for kontaktsmitteisolat er lavere i sengeområder som er bygd med ensengsrom med eget bad enn ved flersengsrom og inngang til bad via korridor.
- Antall luftsmitteisolat, og i hvilke enheter de skal ligge, beskrives i steg 2 i konseptfasen. Der skal det også framgå om de skal samles i en egen infeksjonsenhet, eller ligge i andre sengeenheter, som intensiv, indremedisin, lunge, kirurgi, barneavdeling med flere. Behov for direkte inngang fra bakkenivå vurderes.
- Luftsmitteisolat skal planlegges som et stort sengerom med sluse med forrigling på dør. I pasientrommet må det være plass til utstyr for pasientbehandling (for eksempel respirator, dialyse med mer) og opptrening, og man må generelt ta høyde for langvarige pasientopphold.
- Luftsmitteisolatene bør ligge uten gjennomgangstrafikk.
- Luftsmitteisolat skal ha eget ventilasjonsanlegg, og tilhørende tekniske føringsveier til tekniske rom vil kunne påvirke plassering av luftsmitteisolat.
Mer om smittevern, se Byggveileder for smittevern. Se også anbefalinger knyttet til sengerom og bad i kapittel “Rom og funksjoner med anbefalinger”, sengerom og bad.
Kohortisolering#
Kohortisolering er ett av mulige tiltak ved større utbrudd av smittsomme sykdommer. Kohortisolering innebærer samtidig isolering av flere pasienter med samme infeksjonssykdom på samme areal. Sykehus kan etablere plasser i kohortsoner:
- i samme rom
- i flere rom i en avskjermet del av et sengeområde
- i et helt sengeområde definert som isolatpost
- i egne bygg
Generell utforming av sengeområder skal ikke være hinder for kohortisolering av pasienter med smittsomme sykdommer. Sengeområder bør planlegges slik at omdisponering av hele eller deler av sengeområder kan øke behandlingskapasiteten for pasienter med smittsomme sykdommer, samtidig som forsvarlig smittevern ivaretas. Det kan for eksempel bli nødvendig å legge influensapasienter sammen på flersengsrom, i egne sengeområder eller i bygg som normalt ikke benyttes til smittsomme pasienter. Det bør vurderes om en overvåkingsenhet, observasjonsenhet, poliklinikk eller dagområde skal kunne endre funksjon til å utgjøre et kohortområde, dersom de nødvendige støtterommene er til stede. En kohortisolering forutsetter at det er tilgang på støtterom som er nødvendig for daglig drift. Erfaringer fra koronapandemien viser at dette kan løses på flere måter. Erfaringene fra pandemien har vært at utvidelse av eksisterende sengeområder er det mest effektive, også for utnyttelse av personellressursen. Erfaringer fra Nord-Irland sier at det var betydelig forskjell i smitte mellom sykehus med ensengs- og flersengsrom, der sykehus med 100% ensengsrom hadde betydelig mindre smittespredning under pandemien. Det forutsettes at det finnes desinfeksjonsrom og en god logistikk for blant annet forbruksmateriell, utstyr og tøy ut og inn av kohortisolatet. Kun utstyr som er strengt nødvendig i behandlingen, oppbevares innenfor kohortisolatet. Lagerbeholdning av rent/sterilt gods, medikamenter og tekstiler bør ikke lagres i samme areal som isolerte pasienter ligger, men fortrinnsvis i lukkede skap i tilstøtende rom.
Følgende må vurderes ved kohortisolering av pasienter#
Innenfor kohort:#
- Hvor mange sengetun skal fungere som en kohort? Skal ett sengetun kunne fungere som en kohort eller kan to tun fungere som en kohort og dele på desinfeksjonsrom?
- Antall pasienter det er mulig å behandle i kohortisolatet (ett rom, eller deler av et sengeområde)
- Kapasitet og mulighet for dekontaminering innenfor kohorten
- Flyt og tilgang på dekontaminator og instrumentvaskemaskiner
- Ventileringskapasitet av rommet
- Mulighet for å etablere adkomst med adskilt forrom
Utenfor/nært til kohort:#
- Risikofaktorer hos omkringliggende pasienter utenfor kohortisolatet
- Logistikk og transport av smittet pasient fra mottak, og til og fra operasjon eller bildediagnostikk
- Sikre leveranser av rent og uttransport av urent gods
Isolering ved store smitteutbrudd#
Tiltak for å møte framtidige epidemier og pandemier er i stor grad preget av fleksibilitet i bygget. Sengeområder planlegges i utgangspunktet for normalberedskap og ikke for epidemier/pandemier. Ved større utbrudd av smittsomme sykdommer kan det være aktuelt med tilpasning av sengeområder. Sengeområder bør kunne tilpasses en epidemisituasjon ved å ekspandere, endre funksjon eller behandlingsnivå.
Ventilasjon#
Sykehusets mulighet til å separere bygg/etasjer/sengeområder mht. ventilasjonssystemet vil være vesentlig i planlegging av kohorter. Det anbefales soneinndelt ventilasjonssystem med eget ventilasjonsaggregat per kohort for å etablere undertrykk. Det bør vurderes å tilrettelegge for installasjon av HEPA filter for å redusere risiko for smittespredning via ventilasjonsanlegget. Det utvikles nye metoder for separering av ventilasjon som også må vurderes.
Kohortdrift påvirker pasient- og personellflyt, arealbruk, logistikk og behovet for støttefunksjoner. Økt bruk av medisinskteknisk utstyr, pasientnært utstyr, prosedyrerom (aerosoldannende prosedyrer) og desinfeksjonsutstyr kan gi høyere belastning på strømforsyning, nødstrøm, medisinske gasser, vann og avløp. Beslutning om hvordan kohortisolering skal foregå må derfor foretas i tidligfasen da det er en viktig programforutsetning for prosjekteringen.