Fra et sikringsperspektiv er målet med fasen at driftsorganisasjonen opplever gevinster ved tilfredsstillende sikringsnivå og effektiv drift. En riktig grunnsikring kan eksempelvis redusere vaktbehov.Basert på etablerte kvalitets- og risikostyringsprinsipper må iverksatte tiltak evalueres og måles med jevne mellomrom. Prosjekteringsgruppen og sikringsrådgivere må få tilbakemelding på hvor hensiktsmessige tiltakene er i daglig drift, og skal være en del av evalueringsprosessen for prosjekter.
Restrisikoen fra foregående utbyggingsprosjekt skal følges opp i driftsfasen gjennom periodiske evalueringer og oppdateringer av beredskapsplanverket, slik at eventuelle endringer i trusselbildet eller rammebetingelser kan håndteres. For eksisterende bygg er veilederen særlig relevant i driftsfasen i følgende situasjoner, som omtales nærmere nedenfor:
- Tilstandskartlegging
- Situasjoner med hevet risikonivå i driften
- Særskilte sikringsprosjekter
Behov for å vurdere sikringsmessige konsekvenser kan komme som et resultat av risikostyringsprosessen, helhetlig beredskapsarbeid i helseforetaket, eller som følge av behov for endringer i bygningsmassen, organisering mv. Et minstekrav er at det utføres en sikringsrisikovurdering som er tilpasset endringen som ønskes gjennomført. Ved større endringer må det tas hensyn til at trusselbilde og verdier endres. En helhetlig sikringsrisikovurdering må gjennomføres. Ved utførte endringer må «som bygget»-leveranser som f.eks. soneplaner oppdateres. Ved avhending av bygningsmasse, tekniske systemer og utstyr, må det finnes en oversikt over sensitive installasjoner og informasjon, og etableres en plan for sanering av disse.
Tilstandskartlegging og funksjonell egnethetsvurdering sikkerhet#
Sikkerhetstilstanden for sykehus skal vurderes og beskrives jevnlig. Metoden for sikringsrisikovurdering benyttes til å kartlegge og prioritere trusselscenarioer og mulige tiltak for å redusere risiko. Beskrivelsen av minimum grunnsikringsnivå benyttes til å vurdere avvik på egne sykehusbygninger. Avviksvurdering utføres f.eks. gjennom en generell GAP-analyseGAP-analyseMetode for å kartlegge forskjellen mellom nåværende situasjon og ønsket situasjon, for å identifisere hva som må gjøres for å tette gapet og nå målene..
Situasjoner med hevet risikonivå i driften#
I alle virksomheter vil risikonivået variere med tiden. Sykehusets sikringskonsept, som er summen av fysiske, elektroniske og organisatoriske tiltak, skal være så robust at det håndterer risikonivået som følger av normale driftsvariasjoner. I tillegg til normale driftsvariasjoner vil det oppstå situasjoner med særlig hevet risikonivå. Dette er situasjoner som krever særskilte risikoreduserende tiltak, tiltak som beskrives som påbyggingstiltak i det ordinære sikringskonseptet og vanlig drift.
Hva som regnes som en situasjon med særlig hevet risiko er avhengig av hva sykehuset har planlagt og organisert seg for i utgangspunktet. Dette skal være definert i HFets beredskapsplan.
Særskilte sikringsprosjekter#
Av ulike årsaker vil det være aktuelt for sykehus å gjennomføre særskilte sikringsprosjekter. Dette kan være at en regelverksendring fører til nye krav til bygningsmassen, ønsker om risikoreduksjon knyttet til erfarte uønskede handlinger, utvikling av god praksis i sektoren, resultat av egne risikovurderinger (jf. pkt om tilstandskartlegging ovenfor) m.m. I denne situasjonen er gjerne risikoproblemet kjent, og det foreligger en sikringsrisikovurdering. Målet med prosjektet er å finne riktige risikoreduserende tiltak, altså risikohåndtering.
Sikringskonseptet for sykehuset er summen av bygningsmessige, elektroniske og organisatoriske tiltak. I denne typen situasjoner er det viktig å finne en riktig balanse mellom ulike tiltaksstrategier. Kan risiko reduseres ved å gjøre endringer/forsterkninger i organisatoriske tiltak, kreves bygningsmessige endringer, eller begge deler?
Dersom det allerede er utført en sikringsrisikovurdering, vil det være hensiktsmessig å starte med å evaluere relevante forslag til risikoreduserende tiltak fra denne. Løser de foreslåtte tiltakene problemet? Hvis ikke, må det gjennomføres en kartlegging av andre mulige risikoreduserende tiltak. Forslag til risikoreduserende tiltak evalueres etter prinsippene beskrevet her.
Ved evaluering av foreslåtte risikoreduserende tiltak, må disse sees i sammenheng med risikobildet som er beskrevet i forkant av prosjektet. I etterkant av prosjektet må sikringsrisikovurderingen, og risikobildet for sykehuset, oppdateres der de nye tiltakene hensyntas.