Målgruppen for kapittelet er hele prosjektgruppen.
Det forventes at prosjekteringsgruppen har fagkompetanse og erfaring med sikringsarbeid.
Kapittelet beskriver hva som er minimum grunnsikringsprinsipper ved sikring av sykehus. Som basis for grunnsikringsprinsippene er det benyttet erfaringer og utførte sikringsrisikoanalyser fra sykehusprosjekter i perioden 2012-2025. Innspill fra flere helseforetak via Sykehusenes sikkerhetsnettverk (NSS) ble utført ved første utgivelse av veilederen.
Standard for grunnsikring skal benyttes som utgangspunkt for kostnadsberegninger og gjennomføring av sikringsrisikovurderinger, og erstatter ikke behovet for å gjennomføre analyser. Grunnsikringen tar ikke høyde for lokale forskjeller på sykehusene eller det lokale trusselnivået (se eksempler under).
Kritiske funksjoner og spesialfunksjoner#
Funksjoner som må opprettholdes i krise og krig. Kritiske helsetjenester omtales som (DSB, 2016)
- Akuttmedisinske tjenester i og utenfor sykehus
- Utredning og behandling som av hensyn til pasienten ikke kan utsettes
- Psykisk helsevern / psykiatrisk helsehjelp
- Barselomsorg
- Tilgang til og formidling av legemidler og medisinsk forbruksmateriell
Grunnsikringsnivået kan påvirkes av:#
- Nødstrøm og UPS-krav
- Varighet og redundans i kritiske tekniske systemer og kritiske innsatsfaktorer
AMK og koordinerende AMK-funksjon (regional/ koordinerende AMK)#
AMK håndterer den lokale dialogen med nødetater, og koordinerende AMK har en særskilt koordinerende rolle i nasjonal beredskap og må opprettholdes i krise og krig. Begge funksjonene er viktige for å håndtere hendelser.
Grunnsikringsnivået kan påvirkes av:#
- Sikringskrav til rom, inkludert plassering
- Redundante kommunikasjonslinjer
Plassering og strategisk betydning#
Sykehus med nasjonale funksjoner, er strategiske mål eller har kritisk geografisk plassering (eks. i nærhet til flyplass/militære mål).
Grunnsikringsnivået kan påvirkes av:#
- Transport- og forsyningslinjer
- NATO-konsepter (Casualty move, rearward hub)
Pasientmengde og dekning#
Volum og dekningsområde påvirker sikringsbehov. Eksempel: storbysykehus, lokalsykehus, store legevakter ved sykehus.
Grunnsikringsnivået kan påvirkes av:#
- Dimensjonering av resepsjoner
- Besøkskontroll
- Kapasitet ved krise og masseskade
Politiske forhold#
- Politisk betente funksjoner.
Grunnsikringsnivået kan påvirkes av:#
- Sikring av politisk sensitive funksjoner
Grunnsikringsnivået er beskrevet som en blanding av konkrete spesifikasjoner, overordnede krav til fysiske og elektroniske tiltak og prinsipper for utforming av bygg. For å utforme bygget må sikringsrisikovurderingen brukes, gitt de grunnsikringstiltak som ligger til grunn.
Allerede etablerte organisatoriske tiltak, som forutsettes videreført i ny løsning, må meldes inn fra helseforetaket. Eventuelle nye organisatoriske tiltak kommer som et resultat av sikringsrisikovurderingen.
Grunnsikringen er for enkelte områder utformet for å understøtte en forhøyning av sikkerhetsnivå ved en beredskapssituasjon, men her må helseforetaket selv komme med innspill for å sikre at de riktige sikkerhetstiltakene prosjekteres for å understøtte beredskapsplanen.