Lover og forskrifter

Virksomheter som loven omfatter skal kunne fortsette og om nødvendig legge om å utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven.

Alle virksomheter i helse- og omsorgssektoren skal ha kunnskap om hvilke verdier de forvalter og skaffe seg oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for dem.

Loven innfører en rekke sivile tiltak for å beskytte liv, miljø, infrastruktur og andre verdier overfor krig, naturkatastrofer og andre uønskede hendelser. Dette omfatter både forberedende tiltak og tiltak som skal iverksettes dersom en slik hendelse inntreffe.

Sikre grunnleggende krav til digital sikkerhet i virksomheter med særlig betydning for samfunnet ved å forebygge, avdekke og motvirke uønskede hendelser i nettverk og informasjonssystemer som brukes for å levere samfunnsviktige tjenester og digitale tjenester.

Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon, og gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger (§ 1-1). Regelverket krever at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (§ 4-3).

Kap. 3 stiller krav til miljørettet helsevern mot CBRN hendelser, som også kan inkludere tilsiktede handlinger.

Stiller krav til beskyttelse av skjermingsverdige verdier iht. Sikkerhetsloven inkluder vurdering og håndtering av risiko, samt etablering av grunnsikeringstiltak, påbyggingstiltak og tiltak for skadebegrensning og gjenoppretting.

Stiller krav til at virksomhetens beredskapsplan skal bygge på en ROS-analyse som inkluderer ekstraordinære hendelser. Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler.

Krav til risikovurdering og systematisk gjennomføring av tiltak for å bl.a. forebygge uønskede tilsiktede hendelser.

(Kap. 23A Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold)
Arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold. Ved planlegging, utforming og utførelse av arbeidet skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av forhold som kan innebære fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.

Understreker at Norge står overfor et mer uforutsigbart og risikofylt sikkerhetsbilde, der sammensatte trusler, klimaendringer og geopolitisk uro krever en betydelig styrking av samfunnssikkerhet og beredskap. Kommisjonen anbefaler en helhetlig tilnærming med tydelig ansvar, bedre samordning mellom aktører, økt egenberedskap og robusthet i kritiske funksjoner for å sikre at landet er rustet for en usikker fremtid.

Rapporten understreker behovet for raskere energiomstilling for å sikre nok kraft og stabil forsyning. Dette har direkte betydning for helsesektoren, som er avhengig av sikker energitilgang for drift av sykehus, medisinsk utstyr og digitale løsninger. Økt kraftproduksjon og robust infrastruktur reduserer risikoen for strømbrudd og sikrer kontinuitet i kritiske helsetjenester, særlig i en tid med økende krav til teknologi og beredskap.

Utredningen viser et økende gap mellom befolkningens forventninger og tjenestenes kapasitet, drevet av demografiske endringer, medisinsk utvikling og økonomiske begrensninger. Belyser behov for robusthet i tjenestene og evne til å håndtere kriser.

Meldingen gir den første helhetlige strategien for norsk helseberedskap. Den bygger på et skjerpet trusselbilde med krig i Europa, digitale sårbarheter og forsyningsutfordringer. Forebygging og beredskap skal prioriteres, og planlegging skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser. Seks risikoområder fremheves: sammensatte trusler og krig, digitale trusler, forsyningssikkerhet, pandemier, trygg vannforsyning og atomberedskap.

Meldingen setter retningen for å styrke den sivile delen av totalforsvaret og bygge motstandskraft i samfunnet. Den vektlegger forsyningssikkerhet, kritisk infrastruktur, digital robusthet, helseberedskap, og egenberedskap i befolkningen.

Meldingen tar utgangspunkt i et utfordringsbilde preget av pandemier, klimaendringer, digital sårbarhet, sammensatte trusler og en forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Meldingen understreker behovet for kunnskapsbasert forebygging, bedre samordning og avveininger mellom risikoer for å styrke samfunnets motstandsdyktighet.

Meldingen legger grunnlaget for å styrke Norges digitale sikkerhet og nasjonale kontroll over kritisk infrastruktur. Den tar utgangspunkt i økende digitale trusler, geopolitisk uro og behovet for robusthet i samfunnets digitale tjenester. Regjeringen vil redusere sårbarheter, sikre forsyningskjeder, styrke beredskap mot cyberangrep og bygge motstandskraft i både offentlig og privat sektor.

Revisjonen avdekket alvorlige sårbarheter ved helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer. Riksrevisjonen fikk kontroll over store mengder pasientopplysninger og peker på behov for styrket informasjonssikkerhet og bedre risikostyring i helsesektoren.

PST, NSM og Etterretningstjenesten publiserer hvert år sine vurderinger av trussel- og risikobildet for Norge. Disse rapportene gir en analyse av sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, digitale trusler, spionasje, sabotasje, terror og andre risikofaktorer som kan påvirke nasjonal sikkerhet og kritisk infrastruktur. Formålet er å gi myndigheter, virksomheter og befolkningen et kunnskapsgrunnlag for forebygging og beredskap.

En samfunnsfunksjon anses som kritisk dersom et avbrudd i sju døgn eller mindre vil true befolkningens grunnleggende behov, og det legges til grunn at beredskapsressurser blir utfordret innenfor denne perioden.

Planen er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgssektorens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Den krever at virksomheter baserer egne beredskapsplaner på risiko- og sårbarhetsanalyser. Helseforetakene skal ha systemer og tiltak for å sikre kritiske innsatsfaktorer som personell, legemidler og medisinsk utstyr, IKT/EKOM-tjenester, mat og vann- og strømforsyning. Helseforetakene skal internt i sine sykehus ha nødvendige lager for legemidler, vaksiner, infusjonsvæsker og antidoter som dekker normalforbruket og beredskap for forsyningssvikt.

Norges helhetlige plan for nasjonal sikkerhet. Strategien legger vekt på beskyttelse av kritisk infrastruktur og tjenester, digital sikkerhet og motstandsdyktighet, totalforsvar og sivilt- militært samarbeid.

Presiserer kravene til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet.

Syv grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet. Bl.a. sikre at kritiske offentlige tjenester kan fungere, selv under krise og evnen til å håndtere masseskader.

Tar opp behovet for mer motstandsdyktig helseinfrastruktur og tjenester i krise og konflikt. Det peker på at sykehus blir mål i moderne krigføring og må beskyttes mot fysiske angrep, forsyningssvikt og IT- og strømbrudd. Dokumentet foreslår strukturelle tiltak (som sikre bygg, bruk av robuste materialer, underjordiske behandlingsområder) og ikke-strukturelle tiltak (som redundante forsyningslinjer, beskyttelse av kritiske systemer, lagerkapasitet og CBRN-dekontaminering).