Enkel- versus dobbeltkorridorløsning
Sykehus bygget i perioden 1960 til 1990 har ofte dobbeltkorridorløsning. Sengerom er plassert på hver sin side ut mot fasade med støtterom i midtkjernen. Eksempler er Sykehuset i Lillehammer, Hamar og Elverum, UNN Tromsø, Nordlandssykehuset Bodø. Eksempler på nye prosjekter som planlegges/er bygget med denne løsningen, er Nye UNN Narvik, Nye Hammerfest, Nye Radiumhospitalet, Skien Sykehuset i Telemark. For Nordlandssykehuset, Bodø er sengebygget modernisert og dobbelkorridor beholdt.
Noen nye prosjekter har valgt enkeltkorridor løsning. Det har vært vanskelig å få fram begrunnelsen for valg, men tomt, dagslys og gangavstander er faktorer av betydning. En annen faktor er kravet om lav brutto-/netto-faktor. Areal kan reduseres for eksempel ved at antall og bredde på korridorer (bruttoareal) reduseres.
| Fordeler | Ulemper | |
|---|---|---|
| Dobbeltkorridor | Kort gangavstand mellom sengerom og støtterom. Støtterom tilgjengelig fra begge korridorer. | Mindre oversikt til sengerom i begge korridorer fra arbeidsstasjon. Dersom arbeidsstasjonene ligger rygg mot rygg i midtkjernen, kan det gi god oversikt. Rom i midtkjernen får kun indirekte dagslys. |
| Enkeltkorridor | God tilgang til dagslys. Nærhet og god oversikt fra arbeidsstasjon til sengerom. | Avstand til enkelte støtterom. Lengre gangavstand mellom sengerom og mellom sengerom og støtterom. |
For både enkelt- og dobbeltkorridorløsning har plassering av arbeidsstasjoner, lager og øvrige forsyningsløsninger stor betydning.
Nye prosjekter har oftest ensengsrom med eget bad. Plassering av bad påvirker lengde på fløyer og dermed gangavstander.
Det er mange faktorer som har innvirkning på hvilken løsning som er funksjonell, og det har ikke vært mulig å gi en entydig anbefaling. Denne problemstillingen krever mer analyse og forskning.
Enkeltkorridorløsning, eksempler
Det er mange varianter for utforming av sengeområder. Det finnes enkeltkorridor og dobbeltkorridor med støtterom mellom sengerommene. Alle rom kan ligge langs en korridor; I-form, rom kan ligge rundt hjørner; L-form eller L-form med like lange «ben». Det finnes også varianter som kan beskrives som T-form eller kors-form, avhengig av om det er 3 eller 4 «ben».
Sykehusbygg HF har studert noen av de ulike formene på et utvalg av nyere norske sykehus med en-korridorløsning.
Sengeområder med I-form
Eksempler fra St. Olavs hospital (Nevrosenteret) og NLSH, Vesterålen viser at sengeområdene med I – form har mange likhetstrekk. Alle sengetunene ligger på rekke og rad og støtterom er plassert nært sengerom, se figur 3.17. Arbeidsstasjonene er plassert på begge sider av korridor. Forskjellen mellom eksemplene vist i figurene, ligger i plasseringen av badene. I Vesterålen ligger halvparten av badene mot ytre fasade, mens den andre halvparten er plassert mot korridor. Alle sengerom har eget bad. Badene på Nevrosenteret ved St. Olavs hospital (byggefase 1) er plassert mot korridor og 7 pasientrom deler på 3 bad. Isolatet har eget bad.
I-form av sengeområde, St. Olavs hospital byggefase 1 og NLHS, Vesterålen
Sengeområder for St. Olav har støtterom som medisinrom, desinfeksjonsrom, kjøkken/spis for pasienter, kontor og pauserom i nær tilknytting til tunene. Noen støtterom er plassert mellom tunene og noen ved inngangspartiet til sengeområdet.
Vesterålen har en tverrgående korridor mellom fire sengeområder (H-form) hvor støtterom som kontor og felles kjøkken ligger i umiddelbar nærhet.
Felles for disse to eksemplene er at de har tre sengetun (= 24 sengerom) på rad i en enkeltkorridorløsning og 100% ensengsrom.
Et annet eksempel på I-form med sengetun på rekke, er Akershus universitetssykehus (Ahus). Her er de fleste støtterom plassert i tverrkorridor mellom sengeområdene.
Oppholdsrom for pasienter er sentralt plassert i sengeområdet, mens alle andre støtterom er plassert i tverrforbindelsen mellom sengeområdene. Sengerommene er en blanding av en- og tosengsrom.
Sengeområder med vinkel, L-form
L-formen er karakterisert ved en kort og en lang fløy. Sengeområdene med L-form har mange likhetstrekk, for eksempel er det to tun på rad og ett tun rundt hjørnet, se Figur 3.19. Arbeidsstasjonene er plassert på samme side av korridor. I området hvor korridorene krysser hverandre (se tegning) er det lager for utstyr, medisinrom, teknisk rom og heis/trapperom. Ved inngangspartiet til sengeområdene med L – form er det plassert ekspedisjon og noen andre støtterom.
På Kalnes ligger desinfeksjonsrom, arbeidsstasjon og nærlager i nær tilknytting til tunene. Øvrige støtterom som medisinrom, utstyrslager, spise/buffe, personalrom og tverrfaglig møterom ligger nærmere inngangspartiet i sengeområdet. På St. Olavs hospital fase 2 er avdelingskjøkken og spise-/ oppholdsrom plassert mellom tunene, mens andre støtterom er plassert ved området hvor korridorene krysses.
L-form av sengeområde, St. Olavs hospital byggefase 2 og Kalnes.
Utforming og plassering av arbeidsstasjon ved Kalnes fra skissen i figuren over viser at den gir oversikt i to retninger langs en rett korridor, og kan ha tilsvarende egenskaper som en modell med T-form for de enkelte arbeidsstasjonene i et sengeområde. Vinkelen mellom tun 1 og tun 2 og 3 gir imidlertid dårlig oversikt og kontakt.
Vinkel i sengeområder kan være en barriere for oversikt, men vinkelen kan utnyttes ved f.eks. å legge arbeidsstasjonen her. Som eksempel nevnes sengeområder i Nye SUS hvor arbeidsstasjon er plassert i vinkel, med siktlinjer i to korridorer. I tillegg kan glassing av innervegg bidra til oversikt over en større del av sengeområdet.
På St. Olavs hospital og Vesterålen utgjør støtterommene en felles ressurs for 24 sengerom, mens på Kalnes er støtterommene felles for 36 sengerom. Ved nye SUS deles flere støtterom på ca. 32 senger.
Sykehus under bygging
Sykehusprosjekter under planlegging og bygging har valgt ulik form på sengeområder. Ingen av disse prosjektene er i drift eller evaluert, men kan sammenlignes med sykehus i drift som er evaluert.
Figuren nedenfor viser skisse av foreløpig utforming av sengeområder Nye Aker Sykehus basert på godkjent forprosjekt. Sykehuset har primært enkelt-korridor løsning, men noen sengerom (isolat) er plassert i to-korridorløsning med støtterom i kjernen.
Dobbelt-korridorløsning, eksempler
Eksempler på nye prosjekter med dobbelt-korridorløsning, er Nye UNN Narvik, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og nytt sengebygg Skien, Telemark. Valget skyldes dels begrensninger for byggets bredde og lengde på tomtene. Nye Hammerfest bygges med både enkelt- og dobbelt-korridorløsning. Nye Aker og nye Rikshospitalet har også en blanding. Lamellene hvor majoriteten av sengerom er plassert, har enkelt-korridorløsning, mens isolatene plassert imellom lamellene, kan betraktes som dobbelt-korridorløsning.
Sengeområde Nye UNN Narvik og sengeområde Nye Hammerfest
Nye Hammerfest sykehus har både enkelt- og dobbeltkorridorløsning. Bakgrunnen for valget av denne to-delte løsningen var å utnytte areal mellom kubene. Man ønsket å komprimere arealene, redusere gangavstander til støtterom og lange korridorer.
Royal Papworth hospital, Cambridge, England, har en sirkulær form. Pasientrommene ligger både mot fasade og mot atrium. Bad er lagt mot ytre fasade. Det er god visuell kontakt fra korridor til sengerom og omvendt. Dørene kan åpnes slik at hele døråpningen blir fri for inntransport av tungt utstyr, seng med mye utstyr o.l.
