Arbeidsstasjon

Hovedintensjon med innføring av arbeidsstasjoner i sengetun er reduksjon av gangavstand for ansatte til sengerom, nærhet til sengerom og bedre tilgjengelighet til ansatte for pasienter og pårørende. I tillegg gir det nærhet tøy og forbruksvarer (desentral forsyning), samt ev. rørpost.

Arbeidsstasjonen er i dag primært knyttet til dokumentasjon og kommunikasjon. Det kan være overvåkingssentral her (overvåking av vitale parametere av pasienter tilkoblet overvåkingsmonitor). Det er også et henvendelses- og kommunikasjonspunkt for ansatte, pasient og pårørende. Kommunikasjon er ett av elementene som har betydning for gode arbeidsprosesser i sengeområder. God oversikt over kollegaer og pasienter er viktig for kommunikasjon, og det er derfor vesentlig hva sykepleierne ser fra arbeidsstasjonen.

Utforming og størrelse

Arbeidsstasjonen er sengetunets hjerte og kommunikasjonspunkt. Størrelse avhenger av hvilke andre støtterom som er tilgjengelig i nærheten.I Standardromkatalogen er arealet i arbeidsstasjon økt på bakgrunn av evalueringer og kravet til flere dokumentasjonsplasser.

Arbeidsstasjon i nye sykehus består ofte av en åpen og skjermet del, med ikke-faste arbeidsplasser. Størrelse på ytre og indre del varierer, og må tilpasses resultatet av kartlegging av de oppgaver som skal utføres.

Arbeidstilsynet stiller krav til 6m² per arbeidsplass uavhengig om det er en fast eller ikke-fast arbeidsplass.

Eksempler på utforming av arbeidsstasjon

Nedenfor presenteres løsninger fra sykehus i drift. Deretter følger eksempler på utforming av arbeidsstasjoner under bygging (Stavanger, Nye Drammen, Nye Hammerfest). Alle arbeidsstasjonene har en åpen ytre del og en skjermet bakre del. Størrelse og utforming varierer. I tillegg kommer andre tilgjengelige arbeidsplasser i sengeområdet, men disse er ikke beskrevet i dette kapitlet.

Arbeidsstasjon, indre og ytre sone (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Arbeidsstasjon, indre og ytre sone (2015)

Sykehuset Østfold HF - Kalnes

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Evaluert 2023-12-26

Arbeidsstasjon (2014)

Nordlandssykehuset HF - Stokmarknes i Vesterålen

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Evaluert 2018-06-29

Arbeidsstasjon Ringerike sykehus, Vestre Viken HF (2005)

Vestre Viken HF - Ringerike sykehus

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Arbeidsstasjon Akershus universitetssykehus (2008)

Akershus universitetssykehus HF - Nordbyhagen

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Arbeidsstasjon somatikk, Sykehuset i Tønsberg (2021)

Sykehuset i Vestfold HF - Tønsberg

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Arbeidsstasjon somatikk (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Arbeidsstasjon somatikk (2024)

Finnmarksykehuset HF - Hammerfest

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Arbeidsstasjon somatikk (2025)

Vestre Viken HF - Drammen sykehus

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Drøfting av arbeidsstasjoner

Det er etablert arbeidsstasjoner i de fleste nye sykehus og pågående prosjekt. Det er forskjellige erfaringer med arbeidsstasjoner der de er etablert i nyere norske sykehus. Størrelse, utforming og plassering i forhold til andre rom har betydning for hvordan kvaliteten oppleves. Alle sykehus vist som eksempler i dette kapittel har en åpen og en lukket del i arbeidsstasjon.

Et forskningsmiljø ved Chalmers har oppsummert forskningsresultater om sentraliserte vs. desentraliserte (pasientnære) arbeidsstasjoner. Studiene viser et blandet resultat. Den sentraliserte plasseringen ble vurdert betydelig høyere i sin evne til å støtte teamarbeid og effektiv pasientbehandling med reduserte avstander mellom personalet. På den annen side økte den desentraliserte lokaliseringen nærhet til pasientene og bidro til økt antall besøk og tidsbruk med pasienter.

En studie fra Australia (Gum et al (2012)) viser at mangel på kommunikasjon mellom ansatte kan knyttes til utforming av arbeidsstasjon. Studien har analysert tre arbeidsstasjoner i ulike sengeområder, der en var åpen, den andre var delvis åpnet med glass og åpen sone og den tredje var lukket med glassvegger. Åpen løsning ble oppfattet av ansatte som «alt for åpent» i denne studien. Videre viser funn at samtaler i alle tre arbeidsstasjonene ofte ble avbrutt av personer som ventet ved arbeidsstasjon, telefoner som ringer eller ansatte som kommer inn. I tillegg var det ikke tilstrekkelig rom for samtaler mellom sykepleierne og leger i noen av de tre arbeidsstasjonene.

På lik linje med evalueringsprosjekter fra Norge har arbeidsstasjonene i denne studien også flere bruksområder og er arbeids base for flere yrkesgrupper.

Evalueringsresultater fra Norge viser at ansattes erfaring er at det er krevende eller ikke mulig å opprettholde taushetsplikt i de fleste arbeidsstasjoner.

En studie fra Trzpuc og Martin (2010) beskriver at utforming av sengeområder og siktelinjer påvirker kommunikasjon mellom ansatte og arbeidsstasjon har en sentral rolle i kommunikasjonen mellom ansatte. Gode siktelinjer mellom arbeidsstasjoner forbedrer kommunikasjon mellom sykepleiere.

Størrelse og tilgang på arbeidsplasser

Arbeidsstasjonen har fått mange bruksområder og er arbeidsbase for flere yrkesgrupper. Resultatet er at det er for få arbeidsplasser, spesielt for sykepleiere, og for lite plass i arbeidsstasjonene. Størrelsen på arbeidsstasjonene i sykehusene som ble studert, varierer fra 7,6 m² til 20,5 m² (sum av ytre og indre del av arbeidsstasjon). Funksjonalitet og bruk av arbeidsstasjonene avhenger av hvilke andre støtterom ansatte har å spille på og hvordan disse rommene brukes. Dersom det er stor avstand til alternative arbeidsplasser for leger, vil de erfaringsmessig utføre en del av sitt pasientrettede arbeid i arbeidsstasjonen.

Arbeidsstasjonene kan ikke planlegges isolert, men må ses i sammenheng med andre støtterom som møterom, tverrfaglig arbeidsrom, kontor og lignende.

Arbeidsstasjon, indre og ytre sone (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone

Figuren nedenfor viser en arbeidsstasjon fra AHL fase 2 St. Olavs hospital. Den er 7,6 m² og inkluderer en åpen skranke med to arbeidsplasser og en lukket del med en arbeidsplass for konfidensielle samtaler. Denne delen fungerer ikke etter intensjonen, da den ikke er lydtett. Det er to små vinduer i bakkant av arbeidsstasjonen som gir innsyn til to pasientrom.I tillegg er det rørpost og medisintralle tilknyttet arbeidsstasjon.

Figuren nedenfor viser en arbeidsstasjon på Nevrosenteret, fase 1 St. Olavs hospital. Arbeidsstasjon er på 13,9 m², inkludert en åpen skranke med en høy del og en lavere del for rullestolbrukere. Den har tre arbeidsplasser, hvorav to i front, og en «telefonboks» for konfidensielle samtaler. Pga. dårlig lydisolering brukes ikke den lukkede delen som planlagt hverken i fase 1 eller 2. Lukket del av arbeidsstasjonen er på motsatt side av korridor eller mellom sengetunene. I tillegg er det håndvask, rørpost og medisintralle som er integrert i skranken.

Det er 2 vinduer med innvendig persienne fra arbeidsstasjonen inn til 2 sengerom, hvor pasienter med et høyere omsorgsbehov kan observeres.