Arbeidsstasjon
Hovedintensjon med innføring av arbeidsstasjoner i sengetun er reduksjon av gangavstand for ansatte til sengerom, nærhet til sengerom og bedre tilgjengelighet til ansatte for pasienter og pårørende. I tillegg gir det nærhet tøy og forbruksvarer (desentral forsyning), samt ev. rørpost.
Arbeidsstasjonen er i dag primært knyttet til dokumentasjon og kommunikasjon. Det kan være overvåkingssentral her (overvåking av vitale parametere av pasienter tilkoblet overvåkingsmonitor). Det er også et henvendelses- og kommunikasjonspunkt for ansatte, pasient og pårørende. Kommunikasjon er ett av elementene som har betydning for gode arbeidsprosesser i sengeområder. God oversikt over kollegaer og pasienter er viktig for kommunikasjon, og det er derfor vesentlig hva sykepleierne ser fra arbeidsstasjonen.
Tema som bør drøftes
- Hva skal foregå i arbeidsstasjonen?
- Hvor mange arbeidsplasser skal være utadrettet – åpne, og hvor mange skal være i et skjermet, lukket rom?
- Skal åpen og lukket arbeidsstasjon ligge samlet på en side, eller på hver side av korridor?
- Er det tilstrekkelig med andre arbeidsplasser til at dokumentasjon, koordinering, telefonisk kommunikasjon og andre oppgaver kan utføres uten å bryte taushetsplikt?
- Er det programmert tilstrekkelig plass til ulike skrivere, telefoner, PC, pasientsignal, skjermer etc.?
- Skal det være mulig å overvåke pasient parametere (overvåkingssentral) i arbeidsstasjon?
- Skal det være vindu fra arbeidsstasjon til noen sengerom med tanke på overvåking?
- Hvor skal «tavle-møte» foregå?
- Hvor plasseres skjermen som viser informasjon om pasientene, ulike markører for pleie som risiko for fall, liggesår og annet? I arbeidsstasjon eller annet rom?
- Skal medisintralle plasseres her?
- Skal det være rørpost her?
- Er det annet utstyr som skal være knyttet til arbeidsstasjonen (areal, ev. uttak)?
- Hvor nær skal skap/traller med tøy og forbruksvarer plasseres?
- Er ergonomi ivaretatt i utformingen – både for ansatte og pasient/besøkende?
- Henvendelsespunkt for pasienter/ pårørende/besøkende i rullestol
Utforming og størrelse
Arbeidsstasjonen er sengetunets hjerte og kommunikasjonspunkt. Størrelse avhenger av hvilke andre støtterom som er tilgjengelig i nærheten.I Standardromkatalogen er arealet i arbeidsstasjon økt på bakgrunn av evalueringer og kravet til flere dokumentasjonsplasser.
Arbeidsstasjon i nye sykehus består ofte av en åpen og skjermet del, med ikke-faste arbeidsplasser. Størrelse på ytre og indre del varierer, og må tilpasses resultatet av kartlegging av de oppgaver som skal utføres.
Arbeidstilsynet stiller krav til 6m2 per arbeidsplass uavhengig om det er en fast eller ikke-fast arbeidsplass.
Eksempler på utforming av arbeidsstasjon
Nedenfor presenteres løsninger fra sykehus i drift. Deretter følger eksempler på utforming av arbeidsstasjoner under bygging (Stavanger, Nye Drammen, Nye Hammerfest). Alle arbeidsstasjonene har en åpen ytre del og en skjermet bakre del. Størrelse og utforming varierer. I tillegg kommer andre tilgjengelige arbeidsplasser i sengeområdet, men disse er ikke beskrevet i dette kapitlet.
Arbeidsstasjon, indre og ytre sone (2009)
St. Olavs Hospital HF - Øya
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Arbeidsstasjon, indre og ytre sone (2015)
Sykehuset Østfold HF - Kalnes
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Evaluert 2023-12-26
Arbeidsstasjon (2014)
Nordlandssykehuset HF - Stokmarknes i Vesterålen
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Evaluert 2018-06-29
Arbeidsstasjon Ringerike sykehus, Vestre Viken HF (2005)
Vestre Viken HF - Ringerike sykehus
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Arbeidsstasjon Akershus universitetssykehus (2008)
Akershus universitetssykehus HF - Nordbyhagen
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Arbeidsstasjon somatikk, Sykehuset i Tønsberg (2021)
Sykehuset i Vestfold HF - Tønsberg
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Arbeidsstasjon somatikk (2025)
Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Arbeidsstasjon somatikk (2024)
Finnmarksykehuset HF - Hammerfest
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Arbeidsstasjon somatikk (2025)
Vestre Viken HF - Drammen sykehus
1A.9 NormalsengeområdeSR.005.00 Arbeidsstasjon, indre soneSR.005.01 Arbeidsstasjon, ytre sone
Drøfting av arbeidsstasjoner
Det er etablert arbeidsstasjoner i de fleste nye sykehus og pågående prosjekt. Det er forskjellige erfaringer med arbeidsstasjoner der de er etablert i nyere norske sykehus. Størrelse, utforming og plassering i forhold til andre rom har betydning for hvordan kvaliteten oppleves. Alle sykehus vist som eksempler i dette kapittel har en åpen og en lukket del i arbeidsstasjon.
Et forskningsmiljø ved Chalmers har oppsummert forskningsresultater om sentraliserte vs. desentraliserte (pasientnære) arbeidsstasjoner. Studiene viser et blandet resultat. Den sentraliserte plasseringen ble vurdert betydelig høyere i sin evne til å støtte teamarbeid og effektiv pasientbehandling med reduserte avstander mellom personalet. På den annen side økte den desentraliserte lokaliseringen nærhet til pasientene og bidro til økt antall besøk og tidsbruk med pasienter.
En studie fra Australia (Gum et al (2012)) viser at mangel på kommunikasjon mellom ansatte kan knyttes til utforming av arbeidsstasjon. Studien har analysert tre arbeidsstasjoner i ulike sengeområder, der en var åpen, den andre var delvis åpnet med glass og åpen sone og den tredje var lukket med glassvegger. Åpen løsning ble oppfattet av ansatte som «alt for åpent» i denne studien. Videre viser funn at samtaler i alle tre arbeidsstasjonene ofte ble avbrutt av personer som ventet ved arbeidsstasjon, telefoner som ringer eller ansatte som kommer inn. I tillegg var det ikke tilstrekkelig rom for samtaler mellom sykepleierne og leger i noen av de tre arbeidsstasjonene.
På lik linje med evalueringsprosjekter fra Norge har arbeidsstasjonene i denne studien også flere bruksområder og er arbeids base for flere yrkesgrupper.
Evalueringsresultater fra Norge viser at ansattes erfaring er at det er krevende eller ikke mulig å opprettholde taushetsplikt i de fleste arbeidsstasjoner.
En studie fra Trzpuc og Martin (2010) beskriver at utforming av sengeområder og siktelinjer påvirker kommunikasjon mellom ansatte og arbeidsstasjon har en sentral rolle i kommunikasjonen mellom ansatte. Gode siktelinjer mellom arbeidsstasjoner forbedrer kommunikasjon mellom sykepleiere.
Størrelse og tilgang på arbeidsplasser
Arbeidsstasjonen har fått mange bruksområder og er arbeidsbase for flere yrkesgrupper. Resultatet er at det er for få arbeidsplasser, spesielt for sykepleiere, og for lite plass i arbeidsstasjonene. Størrelsen på arbeidsstasjonene i sykehusene som ble studert, varierer fra 7,6 m2 til 20,5 m2 (sum av ytre og indre del av arbeidsstasjon). Funksjonalitet og bruk av arbeidsstasjonene avhenger av hvilke andre støtterom ansatte har å spille på og hvordan disse rommene brukes. Dersom det er stor avstand til alternative arbeidsplasser for leger, vil de erfaringsmessig utføre en del av sitt pasientrettede arbeid i arbeidsstasjonen.
Arbeidsstasjonene kan ikke planlegges isolert, men må ses i sammenheng med andre støtterom som møterom, tverrfaglig arbeidsrom, kontor og lignende.
Anbefaling for arbeidsstasjoner
- Arbeidsstasjon skal plasseres slik at det er god oversikt over sengeområdet for personalet også på ubekvem arbeidstid, samt bidra til kollegakontakt mellom arbeidsstasjoner.
- Arbeidsstasjonen må planlegges i samsvar med hva som skal foregå på andre rom, som tverrfaglig arbeidsrom, møterom, kontor og personalrom.
- Det er viktig å tenke funksjoner framfor rom. Funksjoner, arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver må gjennomgås før form (layout) og størrelse på arbeidsstasjonens med plassering av utstyr og møblering, besluttes. En tilnærming er å lage en enkel prototype av arbeidsstasjon og teste den ut i praksis. Dette har f.eks. nye SUS gjort.
- Det må kartlegges hvilke oppgaver ansatte trenger å gjøre bak lukkede dører.
- Den totale løsningen med åpen og lukket del skal sørge for at personvern og arbeidsro kan opprettholdes. Det kan også være aktuelt å dele indre sone (lukket del) i 2 deler, hvor en av delene er stillesone. Andre løsninger, som f.eks. et arbeidsrom ved siden av arbeidsstasjon, kan også vurderes.
- Plassering av IKT-utstyr som skriver, etiketteskriver og skjermer er ofte en utfordring i mindre arbeidsstasjoner. Plassering og arealbehov bør planlegges tidlig som del av utformingen av arbeidsstasjoner.