Tilpasningsdyktighet og brukskvalitet

Helsetjenesten er i kontinuerlig utvikling og forandring som følge av nye behandlingsmetoder og ny teknologi. Dette stiller krav til at bygget er funksjonelt til dagens behov og samtidig tilpasningsdyktig for å imøtekomme endringsbehovene i framtiden. For å fremme kvalitet og effektivitet av helsetjenester i sykehus, må det planlegges med dynamiske, funksjonelle og tilpasningsdyktige sykehus. Dette er også konklusjonen i Forskningsprosjektet «Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester» (2006–2010).

Multiconsult benytter følgende definisjoner:

Som eksempel vil det være ønskelig å programmere og bygge rom som gir mulighet til å kunne benyttes til flere formål ved behov (for eksempel sengerom, poliklinikkrom, intensiv, overvåking mm.). Disse arealene må ha en generell romstørrelse som ivaretar flere funksjoner, arealet må ivareta krav til brann/nyttelast for flere funksjoner og lett kunne tilpasses dette ved enkle grep. Erfaringene fra Koronapandemien peker nettopp på behovet for generelle romtyper som lett kan transformeres til ulike funksjoner.

Alle de tre begrepene gir konsekvenser for investeringskostnadene og må defineres i forkant av eier.

Fleksibiliteten for kapasitet på senger kan løses som større ensengsrom med mulighet for å doble kapasiteten ved kriser og pandemier34. Dette er det lagt til rette for i flere prosjekter, eks. Nye UNN Narvik og Nye SUS. Sammen med muligheter for kohortisolering (se kapittel 4.9), vil dette gi bedre kapasitet ved pandemier.

Sengeområdene bør henge sammen dynamisk og samtidig kunne endres organisatorisk når kapasitetsbehovet for hver enkelt pasientenhet eller fagområde endres. Sengeområdene bør planlegges med tanke på at hele eller deler av sengeområder kan endre funksjon til en overvåkingsenhet, et dagområde eller en poliklinikk uten større ombygging.

Eksempel på tilpasningsdyktighet St. Olavs hospital HF (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.9 Normalsengeområde

Eksempel på tilpasningsdyktighet, Stavanger Universitetssykehus Nye SUS (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

1A.9 Normalsengeområde

Brukskvalitet

I norsk standard NS-EN ISO 9241-11 defineres brukskvaliteten som i hvilken utstrekning et produkt kan bli brukt av spesifiserte brukere til å oppnå spesifikke mål med effekt, effektivitet og tilfredshet i en spesifisert brukskontekst. Med andre ord fokuserer brukskvalitet på hvordan bygninger er egnet for brukerne, både for ansatte og pasienter.

For sengeområder vil dette dreie seg om driftsenheten er bygget opp på en slik måte at ansatte kan ivareta sin hovedoppgave, observasjon, pleie og behandling av pasienter med minst mulig hindringer.

Eksempel på tilpasningsdyktighet St. Olavs hospital HF (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.9 Normalsengeområde

Erfaring fra St. Olavs hospital viser at sengeområdet med sengetun kan tilpasses både til poliklinisk virksomhet og dagbehandling. Med mindre tekniske endringer og utskifting av møbler og utstyr kan arealene endre funksjon.
St. Olavs hospital er bygd opp etter generell sentermodell. Som illustrasjonen til venstre viser, er de øverste etasjene forbeholdt sengeområder med nødvendig støtteareal.

Arealplan St. Olavs hospital 2021

Ved for eksempel redusert sengetall eller økt poliklinikk kan de øverste etasjene også benyttes til poliklinikk. Det er da en fordel om poliklinikk plasseres nær heis og trappekjerner, slik at man slipper trafikk gjennom sengeområder.

Figuren under viser hvordan man ser for seg at et sengetun kan endres til poliklinikk eller kontorområde. Ulempen er at man kan risikere å få fragmenterte og små poliklinikkområder, og sengeområder med få senger som er lite driftsøkonomiske.